Tvangsinnleggelse

[AnonymBruker]

Kan man bli tvangsinnlagt hvis man har bulimi? Hva er i så fall kriteriene for det. 

er redd for at det skal skje, men de vil vel prøve så godt de kan å hjelpe meg poliklinisk først?  

Anonymkode: 25ccd...86e

[AnonymBruker]

Det skal veldig mye til for å kunne legge noen inn på tvang. Først skal frivillig behandling være prøvd og hvis det ikke fungerer så kan tvang bli et tema, men da skal det være fare for eget eller andres liv. 
 

Anonymkode: 64a57...79a

[AnonymBruker]

Hvis undervekten (men da er vel diagnosen teknisk sett anoreksi) er såpass alvorlig at man praktisk talt er døden nær, eller hvis episodene med oppkast er så hyppige at det har ført til alvorlige somatiske komplikasjoner at man står i fare for å dø. Man kan også bli tvangsinnlagt grunnet suicidalitet.  

Anonymkode: 1cc70...c7f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det skal veldig mye til for å kunne legge noen inn på tvang. Først skal frivillig behandling være prøvd og hvis det ikke fungerer så kan tvang bli et tema, men da skal det være fare for eget eller andres liv. 
 

Anonymkode: 64a57...79a

Takk for svar, så hvis det er fare for eget liv kan det bli aktuelt. Har undervekt på 15,8 å bulimi. Hun snakket om innleggelse å det vil jeg ikke. Hi

Anonymkode: 25ccd...86e

[The Kitten]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis undervekten (men da er vel diagnosen teknisk sett anoreksi) er såpass alvorlig at man praktisk talt er døden nær, eller hvis episodene med oppkast er så hyppige at det har ført til alvorlige somatiske komplikasjoner at man står i fare for å dø. Man kan også bli tvangsinnlagt grunnet suicidalitet.  

Anonymkode: 1cc70...c7f

Diagnosen er anoreksi hvis det er anoreksi man har. Ikke om man har bulimi og er undervektig...

[AnonymBruker]

4 minutter siden, The Kitten skrev:

Diagnosen er anoreksi hvis det er anoreksi man har. Ikke om man har bulimi og er undervektig...

Jo, har man en BMI på 17,5 eller under så er diagnosen anoreksi bulimisk subtype. 

Anonymkode: 1cc70...c7f

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis undervekten (men da er vel diagnosen teknisk sett anoreksi) er såpass alvorlig at man praktisk talt er døden nær, eller hvis episodene med oppkast er så hyppige at det har ført til alvorlige somatiske komplikasjoner at man står i fare for å dø. Man kan også bli tvangsinnlagt grunnet suicidalitet.  

Anonymkode: 1cc70...c7f

Huff ikke betryggende, har virkelig ikke lyst å være innlagt, håper de drøyer den til etter jul da i hverfall. Hi

Anonymkode: 25ccd...86e

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff ikke betryggende, har virkelig ikke lyst å være innlagt, håper de drøyer den til etter jul da i hverfall. Hi

Anonymkode: 25ccd...86e

For å unngå å bli innlagt må du ta grep om situasjonen din. Spise og la være å kaste opp. Gjør noe annet enn å kaste opp, gå en tur eller hold deg opptatt med noe. 

Anonymkode: bf2d0...ca5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jo, har man en BMI på 17,5 eller under så er diagnosen anoreksi bulimisk subtype. 

Anonymkode: 1cc70...c7f

Feil.

Anonymkode: 236d7...3e5

[AnonymBruker]

Jeg har tonnevis med erfaring på tvang for min anoreksi. Og det skal mye til. Vekt i seg selv er ikke nok. Det må være reel fare for liv før de kan bruke tvang.

Anonymkode: 236d7...3e5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tonnevis med erfaring på tvang for min anoreksi. Og det skal mye til. Vekt i seg selv er ikke nok. Det må være reel fare for liv før de kan bruke tvang.

Anonymkode: 236d7...3e5

Godt å høre, da senker jeg skuldrene litt. Hi

Anonymkode: 25ccd...86e

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For å unngå å bli innlagt må du ta grep om situasjonen din. Spise og la være å kaste opp. Gjør noe annet enn å kaste opp, gå en tur eller hold deg opptatt med noe. 

Anonymkode: bf2d0...ca5

Jeg er helt enig, men jeg klarer ikke det, å jeg trenger spiseforstyrrelsen. Jeg går masse tur hver dag, har over 50tusen skritt  daglig, jeg holder meg opptatt hele tiden, men så får jeg et anfall å klarer ikke å stoppe. Hi

Anonymkode: 25ccd...86e

[AnonymBruker]

De aller fleste som er innlagt grunnet spiseforstyrrelser er der frivillig. Hvis du er så dårlig at det anbefales innleggelse bør du vurdere det for din egen del. Det finnes et bedre liv. 

Anonymkode: 05641...547

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig, men jeg klarer ikke det, å jeg trenger spiseforstyrrelsen. Jeg går masse tur hver dag, har over 50tusen skritt  daglig, jeg holder meg opptatt hele tiden, men så får jeg et anfall å klarer ikke å stoppe. Hi

Anonymkode: 25ccd...86e

Det er bare noe du føler at du trenger. Har spiseforstyrrelse jeg også, men ganske mildt sånn sett. Er i nedre sjikte av normalvekt. 

Men jeg er også rusavhengig. Jeg slet fryktelig psykisk og begynte å ruse meg for å mestre livet. Det var livstruende bruk og jeg har vært tvangsinnlagt i rusbehandling noe som skal svært mye til for i dag, men jeg havnet utpå igjen. Dro til slutt frivillig i behandling da jeg virkelig hadde nådd bunnen og det med rusen som jeg følte jeg trengte og måtte ha for å klare å leve holdt på å ta livet av meg. Var ett år i behandling. Jeg kjenner ofte på trang til å ruse meg enda for det er så kaotisk og vanskelig i meg, men jeg kan ikke gå tilbake til der jeg var. Jeg hadde ikke levd i dag hvis jeg ikke hadde gått inn i behandling. Var visst på vei til å bli tvangsinnlagt på nytt rundt den tiden jeg la meg inn selv. 

Jeg vet hvordan det er å føle at man MÅ ha noe destruktivt og altoppslukende for å leve. Jeg vet hvor tøft det er å dra i behandling og hvor mye det krever å holde seg etter endt behandling. Sånn som denne helgen vurderer jeg å legge meg inn for å forebygge for jeg merker alle varselsignalene på at jeg holder på å sprekke. Det er vanskelig og det føles umulig å skulle ta opp kampen. Enten det er alvorlig spiseforstyrrelse eller alvorlig ruslidelse. Mange av de samme mekanismene ligger faktisk bak begge deler. Man bare går ulike veier for å mestre det. Likevel. Det ER så viktig å ta den kampen. Det er en kamp for livet ditt. Å være livredd for å miste det spiseforstyrrelsen gir deg og gjør for deg er ikke friske tanker. Det er en alvorlig sykdom du har som skader deg så mye både fysisk og psykisk. Det kan ta livet ditt til slutt og det vet du nok. 

Jeg håper du kan klare å motivere deg selv til å takke ja til innleggelse. Når din behandler mener du trenger det så gjør du det. 

Som sagt hadde ikke jeg tatt skrittet til å prøve behandling på nytt etter den første runden med tvang så hadde jeg ikke vært her. Det samme kan skje deg hvis dette får fortsette. 

Anonymkode: 3b850...d76

[AnonymBruker]

Jeg har vært frivillig innlagt for anoreksi. Jeg lover deg, du burde takke ja til innleggelse. Det hjalp meg masse!

Anonymkode: 41fd4...06b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Feil.

Anonymkode: 236d7...3e5

Det er absolutt ikke feil. Har man en spiseforstyrrelse og i tillegg er undervektig (BMI på 17,5 eller lavere), så har man anoreksi. Anoreksi innebærer å motsette seg å opprettholde en normal vekt, føle seg fet etc. Har man bulimi vil man også føle seg fet, men man er ofte normalvektig. Er man derimot undervektig i tillegg så oppfyller man kriteriene for anoreksi, til tross for at man har en bulimisk atferd. At anorektikere bare spiser lite er en myte, mange overspiser og kaster opp i tillegg. 

Anonymkode: 1cc70...c7f

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er helt enig, men jeg klarer ikke det, å jeg trenger spiseforstyrrelsen. Jeg går masse tur hver dag, har over 50tusen skritt  daglig, jeg holder meg opptatt hele tiden, men så får jeg et anfall å klarer ikke å stoppe. Hi

Anonymkode: 25ccd...86e

Får du hjelp, TS?💗

Anonymkode: e56e8...4af

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får du hjelp, TS?💗

Anonymkode: e56e8...4af

Ja jeg får hjelp, men sliter litt med motivasjonen, å går ikke opp i vekt men ned. Hi

Anonymkode: 25ccd...86e

[AnonymBruker]

Det skal enormt mykje til. For å setja det på spissen du kan eigentlig sulta deg sjølv meir eller mindre til du nesten dør før noko griper inn. Eg kollapsa totalt under ein joggetur, våkna opp på sjukehuset. Detta sa overlegen til meg

Lege: Du kjem til å døy før du blir 20 år om du forsetter sånn.
Meg: Kanskje.
Lege: Du gjer faktisk det, du kjem til å døy. Eller du overlever, blir beinskjør som ein 70 åring, mister evnen til å bæra fram barn. og blir arbeidsufør.
Meg: Ok...
Lege: Sannheten er at ingen tar vare på deg bort sett frå deg sjølv, vi kan ikkje hjelpa deg når du ikkje vil ha hjelp. Eg har møtt mange tenåringar som sliter som deg. Vil du kasta bort livet ditt, det er opp til deg.
Meg: Eg vil eigentlig bare bli sett.
Lege: Av kvem
Meg: Mamma og pappa, dei er ikkje så engasjert.
Lege: Det er synd, men det hjelper ikkje å sulta seg sjølv. Har dei ikkje annarkjent deg nå kjem dei ikkje til å gjera det nå. Er dei her nå?
Meg: Nei
Lege. Bare du kan ta vare på deg sjølv, eg skriver deg ut i kveld.

Etter den samtalen forsøkte eg å bli bedre. Det tok 3 år, og eg klarte det til slutt. Faktisk utan hjelp frå helsevesenet. Eg skreiv mykje dagbok og fokuserte meir på fitspiration, healthspiration og balansert kosthold.

 

Anonymkode: 30dd5...1db

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det skal enormt mykje til. For å setja det på spissen du kan eigentlig sulta deg sjølv meir eller mindre til du nesten dør før noko griper inn. Eg kollapsa totalt under ein joggetur, våkna opp på sjukehuset. Detta sa overlegen til meg

Lege: Du kjem til å døy før du blir 20 år om du forsetter sånn.
Meg: Kanskje.
Lege: Du gjer faktisk det, du kjem til å døy. Eller du overlever, blir beinskjør som ein 70 åring, mister evnen til å bæra fram barn. og blir arbeidsufør.
Meg: Ok...
Lege: Sannheten er at ingen tar vare på deg bort sett frå deg sjølv, vi kan ikkje hjelpa deg når du ikkje vil ha hjelp. Eg har møtt mange tenåringar som sliter som deg. Vil du kasta bort livet ditt, det er opp til deg.
Meg: Eg vil eigentlig bare bli sett.
Lege: Av kvem
Meg: Mamma og pappa, dei er ikkje så engasjert.
Lege: Det er synd, men det hjelper ikkje å sulta seg sjølv. Har dei ikkje annarkjent deg nå kjem dei ikkje til å gjera det nå. Er dei her nå?
Meg: Nei
Lege. Bare du kan ta vare på deg sjølv, eg skriver deg ut i kveld.

Etter den samtalen forsøkte eg å bli bedre. Det tok 3 år, og eg klarte det til slutt. Faktisk utan hjelp frå helsevesenet. Eg skreiv mykje dagbok og fokuserte meir på fitspiration, healthspiration og balansert kosthold.

 

Anonymkode: 30dd5...1db

Ja jeg vet alt dette, å er utdannet helsepersonell så det burde være enkelt for meg å fikse opp i dette selv. Sannheten er at jeg bryr meg ikke lengere, livet har vært grusom helt fra den dagen jeg kom til verden å er det enda, men siden det er vanskelig å tvangsinnleggelse noen så skal jeg ta sjansen på å si fra meg all hjelp fra dps. Håper det er sån som du sier at det er ingen som bryr seg å lar meg få være i fred. Hi

Anonymkode: 25ccd...86e