Bare vræling ved middagen (1,5 år)

[AnonymBruker]

3 timer siden, Bokdamen skrev:

Da får han kanskje en reaksjon på en lang dag når han endelig kommer nedpå? Har du prøvd å være med i leken med ham en stund før dere begynner på middag? Hos oss funker sofa og bok, men jeg tror det er full oppmerksomhet en stund som er viktig.

Han får full oppmerksomhet fra minst en av oss. Han vil være med der det skjer. Det er helt uaktuelt å leke i stuen, det nekter han. Han skal være på kjøkkenet, se hva vi gjør, ta på ting, være med, helst skulle han rørt i gryten også om han fikk lov. Så en av oss holder på med ham til en hver tid. Han får sitte på armen og se/holde ting, eller han står på en stol mens en av oss står bak ham mens han gjør på ting ("passe på potetene så de ikke rømmer" er populært..). Så det er ikke mangel på oppmerksomhet heller, han får 100% av det. Jeg leste jo alle disse rådene, vent med middagen og lek/kos sammen først, men det vil han altså ikke. Han elsker å være med å lage middag, og det blir hyl og skrik om vi prøver noe annet.. 

Anonymkode: 0e2d0...ddb

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Send ungen på COS-kurs eller hør med familievernkontoret om de har noen gode råd. 

Anonymkode: 5a3c0...176

Unger går ikke på COS-kurs, det er det foreldrene som gjør - og det har vi gjort, begge to sammen. OG jeg har lest boken

Anonymkode: 0e2d0...ddb

[AnonymBruker]

3 timer siden, C8H10N4O2 skrev:

Noen barn kan finne på å oppføre seg sånn rett og slett på grunn av selen.

(jeg er ikke i mot selebruk altså, men tenkte bare å nevne det)

Vi begynte med selen igjen etter at han begynte å oppføre seg sånn. Han har fått sittet uten sele en god stund, men da han nå plutselig begynte å sparke ifra fotbrettet og kaste seg bakover, holdt han på å gå med hodet først baklengs ut av tripptrappen, så da har vi måttet ta på sele igjen. Han sitter fint med sele ved de andre måltidene, så det virker litt rart om det er selen? Han har alltid brukt det (frem til september), så han er jo vant til det. 

Anonymkode: 0e2d0...ddb

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Ulrikke skrev:

Er han sånn til andre måltider? Til frokost og lunsj i helgene for eksempel?

Har dere prøvd å ikke sette ham til bordet med dere? Snakke hyggelig med ham, men ikke dekke på til ham, vente til han kommer selv?

Har dere prøvd å la ham sitte ved bordet med duplo/puslespill/bøker mot slutten av matlagingen, gjerne med noe eplebåter, banan, druer, makaroni, et eller annet han bare kan putte i munnen mens han sitter der? Og passe på at han har drikke? Sånn at han allerede sitter der når maten er klar?

Har dere mulighet til å sitte et annet sted når dere spiser? Sånn for å bryte denne sirkelen....

Aner ikke hva som funker for ham, prøver bare å tenke på ting jeg muligens ville prøvd....

 

Han var plutselig sånn til frokost og kvelds også, men det løste seg da han fikk skiver i stedet for grøt. Nå sitter han og eter skiver som en liten engel, kjempeblid og entusiastisk. Han elsker brødmat, så om vi har pitabrød e.l. til middagen er han veldig ivrig, da.. men skal da selvsagt KUN ete brødet.. 

Han nekter å gjøre noe annet enn å være med på matlagingen, da er det hyl og skrik. Han har ikke noen interesse av frukt (begynte plutselig det også, han har elsket banan før..). Han har koppen sin tilgjengelig hele tiden. 

Vi kan forsåvidt sitte et annet sted. 

Anonymkode: 0e2d0...ddb

[isbjørnungen]

Kan det hende at han er så sulten at det er vanskelig for han å håndtere det? Hvis vår jente (like gammel) er for sulten blir det i hvert fall bråk, selv om middagen står foran henne, så i perioder hun er ekstra sulten sender vi med brødmat til fruktmåltidet og passer på å ha noe tilgjengelig enten på vei hjem eller med en gang vi kommer hjem. Hva med en halv brødskive på vei hjem fra barnehagen? 

[AnonymBruker]

Ikke annet råd enn at «this too shall pass». Hvis han roer nervene med litt brød ville jeg kanskje bare gitt en halv brødskive elns som tilbehør til middagen. Resten av familien trenger også matro..

Anonymkode: fde1e...4d5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, isbjørnungen skrev:

Kan det hende at han er så sulten at det er vanskelig for han å håndtere det? Hvis vår jente (like gammel) er for sulten blir det i hvert fall bråk, selv om middagen står foran henne, så i perioder hun er ekstra sulten sender vi med brødmat til fruktmåltidet og passer på å ha noe tilgjengelig enten på vei hjem eller med en gang vi kommer hjem. Hva med en halv brødskive på vei hjem fra barnehagen? 

Nei, jeg tror ikke det. Han får med seg skive til fruktmåltidet i bhg, og det spiser de bare 2 timer før vi lager middag. Vi har tvert imot prøvd å gå fra å gi med ham en hel skive da, til bare en halv skive, siden vi er mer redd han ikke er sulten nok. Uten at det har hatt noen virkning. 

Når han ikke har spist middag, er han halvgal av sult til kvelds, og da er det ikke noe hyl og skrik. Da står han og gauler og river i døren til brødskapet og åpner kjøleskapet og prøver å lage seg skive selv, men han er bare blid og ivrig og glad når vi kommer og begynner å lage til kveldsen hans. Da er han kjempesulten, men når han ser at nå skal vi lage mat, er det ikke noe hyl. 

Synes det er vanskelig å vite når han er sulten og mett, han har aldri gitt tydelige tegn på sånt. Men akkurat nå når han har skippet middagen, er tegnene veldig tydelig, når han prøver bryte seg inn i alt av matskap 😛 

Anonymkode: 0e2d0...ddb

[Bokdamen]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han får full oppmerksomhet fra minst en av oss. Han vil være med der det skjer. Det er helt uaktuelt å leke i stuen, det nekter han. Han skal være på kjøkkenet, se hva vi gjør, ta på ting, være med, helst skulle han rørt i gryten også om han fikk lov. Så en av oss holder på med ham til en hver tid. Han får sitte på armen og se/holde ting, eller han står på en stol mens en av oss står bak ham mens han gjør på ting ("passe på potetene så de ikke rømmer" er populært..). Så det er ikke mangel på oppmerksomhet heller, han får 100% av det. Jeg leste jo alle disse rådene, vent med middagen og lek/kos sammen først, men det vil han altså ikke. Han elsker å være med å lage middag, og det blir hyl og skrik om vi prøver noe annet.. 

Anonymkode: 0e2d0...ddb

Herlighet så frustrerende 🙈 Min klikker av og til litt hvis han er «oversulten», men det vanskelig å finne balansen mellom å la ham spise litt mens vi lager mat så han ikke er skrubb og at han spiser seg mett. Hjelper det hvis han får eks en gulrot å ganske på mens dere lager mat?

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Bokdamen skrev:

Herlighet så frustrerende 🙈 Min klikker av og til litt hvis han er «oversulten», men det vanskelig å finne balansen mellom å la ham spise litt mens vi lager mat så han ikke er skrubb og at han spiser seg mett. Hjelper det hvis han får eks en gulrot å ganske på mens dere lager mat?

Ja, haha, og det hjelper jo ikke på at det er på et tidspunkt hvor vi også er trøtte og sultne 😛 

Han får tilbud om å smake på ingrediensene, og kanskje putter han en paprikabit i munnen, men han har aldri vært så begeistret for småspising av annet enn ost, pasta, og mais. Han får tilbud om "ventepasta" om maten er veldig varm, så han kan mumse en pastaskrue mens vi venter på at maten skal kjøle seg ned. Men likevel blir det da vræl når fatet settes foran ham på bordet :s 

Det er litt å gå på veggen av at man ikke bare kan spørre hva som er problemet.. Vaaaanskelig å være snille-milde-pedagogiske-korrektemamma og ikke brøle "MEN HVA FAEN ER DET DU VIL DA!!!??!?" *host*

Anonymkode: 0e2d0...ddb

[Bokdamen]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er litt å gå på veggen av at man ikke bare kan spørre hva som er problemet.. Vaaaanskelig å være snille-milde-pedagogiske-korrektemamma og ikke brøle "MEN HVA FAEN ER DET DU VIL DA!!!??!?" *host*

Anonymkode: 0e2d0...ddb

Dette hørtes egentlig ut som middag med min sønn i dag 😂

[AnonymBruker]

Vet ikke hva dette skyldes, høres ut som dere prøver veldig mye med han. Men så små barn har ikke så lett for å sitte stille ved måltider uansett da. De blir ofte urolige når de må sitte og spise, særlig hvis de er slitne og trøtte. Har ikke noen råd annet enn kanskje å prøve å bare gi han en brødskive eller to til middag, og så se om det går bedre. Mulig at han er veldig sånn brødunge. At middag er litt for tidlig enda. Han er jo tross alt veldig liten enda.

Anonymkode: c3488...980

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forklaring funker ikke så bra når de er SÅ små... De skjønner jo ikke så mye da, og spesielt ikke når han sitter og hyler så høyt og intenst at vi knapt hører vår egen stemme.. da er han ikke i høre-etter-modus. Hadde det bare vært sutring, men vi snakker intenst høylydt vræææling... det er ikke "bare" å overhøre det, og helt umulig for oss andre å nyte middagen. 

Han har ikke lyst til å leke, når vi tar ham ut av stolen kan han legge seg ned ved bordet og sprelle og skrike der :s 

Han vet nok ikke helt hva han vil han heller, han blir bare overveldet av at Noe Føles Ikke Greit, uten at han klarer formidle dette, og vi klarer ihvertfall ikke finne ut hva. 

Hadde vært så mye enklere om han kunne snakke... 

Anonymkode: 0e2d0...ddb

Jo de forstår mer enn du tror og uønsket oppførsel skal ikke belønnes, den skal overses. Du beskriver at han får 100 % oppmerksomhet osv... Han må kun overses og fjernes fra bordet når han oppfører seg slik, og gis positiv oppmerksomhet så fort han er stille og viser interesse for å sitte sammen med dere. 

Anonymkode: 92d90...264

[Hactar]

Kanskje han rett og slett blir sinna fordi det ikke er brødskive? Selv om han er med og passer på at «potetene ikke rømmer» (fantastisk kreativ oppgave, haha!), er det ikke sikkert han helt innser at det betyr at de potetene skal på tallerkenen hans etterpå. 

Endret 14. november 2019 av Hactar

[Sandie]

Min datter på snart 2 år kan også være sånn, og det ble verre etter bhg start her også. Før elsket hun å sitte i sin Tripp Trapp stol og var veldig nøye på at selen skulle festes. Nå skjer det ofte at det blir en kamp for å få henne til å sitte i den, og jeg har merket at hun sitter mer i ro når hun får sitte på vanlig stol. Tror derfor det kan ha noe med økt trang til selvstendighet å gjøre, mer enn bhg? Ikke vet jeg, men skal ta det opp med helsesøster neste gang. Det samme gjelder selve maten. Hun vil helst spise akkurat det samme som oss voksne, og med samme type bestikk, glass og tallerken. Da er hun tydelig veldig fornøyd. 

[Gjest Anonymus Notarius]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke annet råd enn at «this too shall pass». Hvis han roer nervene med litt brød ville jeg kanskje bare gitt en halv brødskive elns som tilbehør til middagen. Resten av familien trenger også matro..

Anonymkode: fde1e...4d5

Enig i dette. Hvis ungen er rolig når har får skiver, så gi ham det. Det er jo kjipt for hele familien når han holder på sånn. Det er ikke farlig for unger å spise brødskiver til middag en periode. Og han kommer garantert ikke til å grine ved middagsbordet til han er 18  Det går over! 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Hactar skrev:

Kanskje han rett og slett blir sinna fordi det ikke er brødskive? Selv om han er med og passer på at «potetene ikke rømmer» (fantastisk kreativ oppgave, haha!), er det ikke sikkert han helt innser at det betyr at de potetene skal på tallerkenen hans etterpå. 

Hm, ja, kanskje det? Vi snakker ganske mye allerede fra vi går fra barnehagen om at nå skal vi hjem og spise deilig suppe med søtpotet osv, og da sier han gjerne nam nam og er opptatt av om det er ris eller pasta. Så vet ikke helt hva vi kan gjøre for å gjøre det enda mer tydelig at nei, det er IKKE brødskive til middag (han eter jo brødskiver til alle andre måltider nå...). 

Anonymkode: 0e2d0...ddb

[Hulderen]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hm, ja, kanskje det? Vi snakker ganske mye allerede fra vi går fra barnehagen om at nå skal vi hjem og spise deilig suppe med søtpotet osv, og da sier han gjerne nam nam og er opptatt av om det er ris eller pasta. Så vet ikke helt hva vi kan gjøre for å gjøre det enda mer tydelig at nei, det er IKKE brødskive til middag (han eter jo brødskiver til alle andre måltider nå...). 

Anonymkode: 0e2d0...ddb

Han er tydeligvis veldig glad i brødskiver. Har dere prøvd å gi ham brødskiver med middagsmat som «pålegg»? Slik at han både får den elskede brødskiven og litt middag?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Hulderen skrev:

Han er tydeligvis veldig glad i brødskiver. Har dere prøvd å gi ham brødskiver med middagsmat som «pålegg»? Slik at han både får den elskede brødskiven og litt middag?

Nei, det kan vi kanskje prøve. Å gi det til kveldsmat, da, eller? Han er voldsom med å pelle av pålegg og bare ete skiven, da (noen ganger eter på han pålegget etterpå om det er noe han liker, men er det noe han ikke liker er det nogo) så litt usikker på hvordan vi kan få det til. Kanskje om han får pitabrød med fyll inni.. hm... 

Anonymkode: 0e2d0...ddb

[AnonymBruker]

Kan det være noe med hvordan dere legger maten på tallerkenen? Min kan klikke om jeg har delt opp noe som ikke skulle deles feks. (En pølse skal i biter og en skal være hel. Hvordan i huleste kan jeg vite det?!😂) Får han en ferdig fylt tallerken?

Anonymkode: 97cbc...96a

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Hva gjør dere med små barn (drøye 1,5) som plutselig slår seg helt vrang ved middagene? Han begynner å vræle og hive seg rundt i tripptrappen (tjoret fast med seler for egen sikkerhet..) i det fatet kommer på bordet. Han er med å lage maten, sier nam nam, er veldig opptatt av å følge med, men når han får det servert, er det ragnarok. 

Vi presser ikke, og bare oppfordrer, men det bare vræles og grines og er Verdens Undergang samma faen. Noen ganger roer han seg, smaker, og spiser ihvertfall noen av komponentene (om det så bare er pastaen..). Men andre ganger smaker han ikke engang, og roer seg ikke, bare er helt hysterisk og høylydt. Det ER så dritt og slitsomt! 

Nå prøver vi å prate rolig og trøste, som i " jeg ser du er veldig opprørt og frustrert nå" (ja, vi har gått på cos-kurs..), uten at det hjelper det spøtt. Å bare ignorere ham når han tydelig er opprørt og fortvilet, føles ikke rett.. 

Skal vi la ham gå fra bordet, bare? Da må han uansett fotfølges, for han finner bare på ugang som å klatre opp på kjøkkenbenken, klatre i gardinene, osv. Eller han ligger og hyler og dunker hodet i gulvet ved siden av bordet... 

Jeg er så lei! Det begynte mer og mer etter at han startet i bhg i august. Før det, spiste han så fint, og momset glad nedpå, og alt var fryd og gammen. Nå er han i perlehumør helt til maten faktisk blir servert. Det er da det rakner. Selv om det er mat han tidligere har elsket, selv om han er med å lage den, selv om han har sagt nan nam, selv om han ikke har spist siden fruktpausen i bhg og burde være sulten nok.

Anonymkode: 0e2d0...ddb

Når spiser dere da? Kanskje han faktisk ikke er sulten - har dere forsøkt å spise litt senere? 

Jeg ville kanskje bare forsøkt en periode å ikke sette frem mat til ham. La han sitte på et fang mens dere spiser, og si at mamma/pappa må spise fordi de er sultne, og at han får lov til å smake (fra deres tallerken) hvis han vil.

Anonymkode: 6ac74...36d