Bare vræling ved middagen (1,5 år)

[AnonymBruker]

Hva gjør dere med små barn (drøye 1,5) som plutselig slår seg helt vrang ved middagene? Han begynner å vræle og hive seg rundt i tripptrappen (tjoret fast med seler for egen sikkerhet..) i det fatet kommer på bordet. Han er med å lage maten, sier nam nam, er veldig opptatt av å følge med, men når han får det servert, er det ragnarok. 

Vi presser ikke, og bare oppfordrer, men det bare vræles og grines og er Verdens Undergang samma faen. Noen ganger roer han seg, smaker, og spiser ihvertfall noen av komponentene (om det så bare er pastaen..). Men andre ganger smaker han ikke engang, og roer seg ikke, bare er helt hysterisk og høylydt. Det ER så dritt og slitsomt! 

Nå prøver vi å prate rolig og trøste, som i " jeg ser du er veldig opprørt og frustrert nå" (ja, vi har gått på cos-kurs..), uten at det hjelper det spøtt. Å bare ignorere ham når han tydelig er opprørt og fortvilet, føles ikke rett.. 

Skal vi la ham gå fra bordet, bare? Da må han uansett fotfølges, for han finner bare på ugang som å klatre opp på kjøkkenbenken, klatre i gardinene, osv. Eller han ligger og hyler og dunker hodet i gulvet ved siden av bordet... 

Jeg er så lei! Det begynte mer og mer etter at han startet i bhg i august. Før det, spiste han så fint, og momset glad nedpå, og alt var fryd og gammen. Nå er han i perlehumør helt til maten faktisk blir servert. Det er da det rakner. Selv om det er mat han tidligere har elsket, selv om han er med å lage den, selv om han har sagt nan nam, selv om han ikke har spist siden fruktpausen i bhg og burde være sulten nok.

Anonymkode: 0e2d0...ddb

[Måbarefåsiat...]

Vi har sendt ungen fra bordet. Ikke som straff såklart, men fordi vi vil ha matro. Velkommen tilbake når du slutter å bråke (skrike). 

[AnonymBruker]

Ingen gode råd herfra dessverre, har en toåring som holder på på samme viset. 

Her får han gå fra bordet bare. Gjør også bare ugagn, så døra til kjøkkenet lukkes, så får han ikke mulighet til å rasere skap og skuffer. Nei, vi sitter ikke på kjøkkenet og spiser, så han er ikke utestengt. Ofte kommer han tilbake etter noen minutter, og er klar til å spise videre.

Anonymkode: 46dd2...adc

[AnonymBruker]

Tror ikke det har med selve maten eller måltidet å gjøre, men at han er sliten rett og slett. De er jo enda små og klarer ikke regulere alt, så det får bare utløp slik du beskriver. Tror også nærhet er viktigere enn prat, prøv å ta han på fanget. Ellers ville jeg prøvd å kutte ned på tiden det tar med matlaging og måltid for en periode, det kan være vanskelig for de små å være tålmodige på ettermiddagen. 

Anonymkode: 3a017...76d

[AnonymBruker]

Ta en pause med at han må sitte i egen stol ved bordet ett par uker og prøv igjen. Høres nesten ut som det har blitt en vond sirkel, han er jo bare 1,5 år. 

Anonymkode: 5f4a0...4ef

[AnonymBruker]

Har det likt med toåringen. Kan ikke huske sist det var koselig ved middagsbordet. 

Anonymkode: 82b53...46c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke det har med selve maten eller måltidet å gjøre, men at han er sliten rett og slett. De er jo enda små og klarer ikke regulere alt, så det får bare utløp slik du beskriver. Tror også nærhet er viktigere enn prat, prøv å ta han på fanget. Ellers ville jeg prøvd å kutte ned på tiden det tar med matlaging og måltid for en periode, det kan være vanskelig for de små å være tålmodige på ettermiddagen. 

Anonymkode: 3a017...76d

Han vil ikke sitte på fanget, da slår og klorer han og blir illsint... Vi bruker ikke mye tid på matlagingen, da vi prepper alt kvelden før (etter han har lagt seg). Det tar sjelden mer enn 20 min å lage ferdig middagen. 

Anonymkode: 0e2d0...ddb

[AnonymBruker]

Hvis det er det jeg kaller en "meltdown", altså at det blir for mye følelser sammen med antiklimaks etter å vente sulten på maten, så ville jeg tatt han med bort i sofaen, hatt han i fanget og ventet det ut med stryking på ryggen. Er det fordi han blir sint og sur, og skriker for å vise misnøye eller fordi han vil ha noe annet, hadde jeg fjernet han fra bordet og ignorert. 

Jeg synes generelt det er vanskelig å skille på disse to tingene selv, men de gangene det tydelig har vært en meltdown pga overstimulering av et eller annet vis, så har det fungert veldig bra å roe ned på fanget jeg og han, og så dempe lydnivået på hele familien før vi går tilbake sammen. (Min er snart halvannet år)

Anonymkode: 63f10...d57

[AnonymBruker]

Vil de ikke ha mat så får de sitte ved bordet til vi alle er ferdige. Da tar jeg vekk maten frem til de oppfører seg. Jeg kan fint sitte å overhøre maset og sutringa når jeg har forklart hva jeg forventer av dem. 

Blir de sendt vekk får de vilja si med å leke eller finne på annet tull. 

Jeg kan godsnakke en eller to ganger, men blir streng den tredje gangen. 

Anonymkode: 1798e...00e

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil de ikke ha mat så får de sitte ved bordet til vi alle er ferdige. Da tar jeg vekk maten frem til de oppfører seg. Jeg kan fint sitte å overhøre maset og sutringa når jeg har forklart hva jeg forventer av dem. 

Blir de sendt vekk får de vilja si med å leke eller finne på annet tull. 

Jeg kan godsnakke en eller to ganger, men blir streng den tredje gangen. 

Anonymkode: 1798e...00e

Forklaring funker ikke så bra når de er SÅ små... De skjønner jo ikke så mye da, og spesielt ikke når han sitter og hyler så høyt og intenst at vi knapt hører vår egen stemme.. da er han ikke i høre-etter-modus. Hadde det bare vært sutring, men vi snakker intenst høylydt vræææling... det er ikke "bare" å overhøre det, og helt umulig for oss andre å nyte middagen. 

Han har ikke lyst til å leke, når vi tar ham ut av stolen kan han legge seg ned ved bordet og sprelle og skrike der :s 

Han vet nok ikke helt hva han vil han heller, han blir bare overveldet av at Noe Føles Ikke Greit, uten at han klarer formidle dette, og vi klarer ihvertfall ikke finne ut hva. 

Hadde vært så mye enklere om han kunne snakke... 

Anonymkode: 0e2d0...ddb

[Bokdamen]

Hvordan er rutinen fra dere kommer inn døren fra barnehagen til maten står på bordet?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Bokdamen skrev:

Hvordan er rutinen fra dere kommer inn døren fra barnehagen til maten står på bordet?

ETter vi har kledd av i gangen, løper han inn og skal leke med kjøkkentingene og lage mat. Han vil ikke sitte på sofaen og kose, som jeg ser så mange råder til. Jeg prøvde det de første par ukene, men han er full av energi og helt uinteressert i å sitte på fanget/kose. Han er giret, glad og fornøyd, og full av energi. Ikke synlig sliten. Så han vil altså være med å lage mat, med en gang. 

Så da lager vi mat, som regel ferdig på max 20 min, og spiser som regel rundt kl 16. Han er med på matlagingen, og løper rundt på kjøkkenet, skal dekke bordet, ordne med oppvaskmaskinen, osv. 

Anonymkode: 0e2d0...ddb

[AnonymBruker]

Virker mer som det er noe med barnehagen som gjør at han blir sånn. 

Anonymkode: 281c2...c09

[AnonymBruker]

Er det bare ved middagsmåltidet han er slik? Eller er det ved frokost/kveldsmåltidet også? 

Anonymkode: d5de1...c36

[Bokdamen]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ETter vi har kledd av i gangen, løper han inn og skal leke med kjøkkentingene og lage mat. Han vil ikke sitte på sofaen og kose, som jeg ser så mange råder til. Jeg prøvde det de første par ukene, men han er full av energi og helt uinteressert i å sitte på fanget/kose. Han er giret, glad og fornøyd, og full av energi. Ikke synlig sliten. Så han vil altså være med å lage mat, med en gang. 

Så da lager vi mat, som regel ferdig på max 20 min, og spiser som regel rundt kl 16. Han er med på matlagingen, og løper rundt på kjøkkenet, skal dekke bordet, ordne med oppvaskmaskinen, osv. 

Anonymkode: 0e2d0...ddb

Da får han kanskje en reaksjon på en lang dag når han endelig kommer nedpå? Har du prøvd å være med i leken med ham en stund før dere begynner på middag? Hos oss funker sofa og bok, men jeg tror det er full oppmerksomhet en stund som er viktig.

[AnonymBruker]

Send ungen på COS-kurs eller hør med familievernkontoret om de har noen gode råd. 

Anonymkode: 5a3c0...176

[C8H10N4O2]

Noen barn kan finne på å oppføre seg sånn rett og slett på grunn av selen.

(jeg er ikke i mot selebruk altså, men tenkte bare å nevne det)

[Ulrikke]

Er han sånn til andre måltider? Til frokost og lunsj i helgene for eksempel?

Har dere prøvd å ikke sette ham til bordet med dere? Snakke hyggelig med ham, men ikke dekke på til ham, vente til han kommer selv?

Har dere prøvd å la ham sitte ved bordet med duplo/puslespill/bøker mot slutten av matlagingen, gjerne med noe eplebåter, banan, druer, makaroni, et eller annet han bare kan putte i munnen mens han sitter der? Og passe på at han har drikke? Sånn at han allerede sitter der når maten er klar?

Har dere mulighet til å sitte et annet sted når dere spiser? Sånn for å bryte denne sirkelen....

Aner ikke hva som funker for ham, prøver bare å tenke på ting jeg muligens ville prøvd....

 

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Virker mer som det er noe med barnehagen som gjør at han blir sånn. 

Anonymkode: 281c2...c09

Han er sånn i helgene også.

Anonymkode: 0e2d0...ddb

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det bare ved middagsmåltidet han er slik? Eller er det ved frokost/kveldsmåltidet også? 

Anonymkode: d5de1...c36

Det var plutselig sånn ved frokosten og kvelden også, men der fant vi ut at det gikk fint om han fikk brødskiver i stedet for grøt. Så kanskje han bare var lei av grøten. Når han får skiver, går det helt fint. 

Anonymkode: 0e2d0...ddb