For gammel for flere barn?

[annelis]

Hei alle sammen!

I det siste fikk jeg et sterkt ønske om ett barn til. Jeg er 39 og har et barn på 13 fra tidligere forhold. Han jeg dater nå er 30 og barnløs. Han var veldig klar på at han ønsker seg barn i fremtiden, mens jeg var klar på at jeg er ganske ferdig med barn. Jeg var i utgangspunktet skeptisk til å date han siden våre ønsker for fremtiden var så forskjellige. Men ting endret seg og nå sier han at han vet ikke lenger, og at det er fint med ett barn også. Men saken er at jeg fikk lyst på ett barn til! Jeg går og tenker på dette dag og natt, men tanken skremmer meg.

Jeg er altså ikke 20 lenger, og har mange ting med helsa som kan gjøre graviditeten komplisert: har astma, og flere prolaps i ryggen, refluks og går på faste medisiner for refluks og astma, samt smertestillende for ryggen, noe som er ikke heldig om man er gravid da. Men verste av alt er at jeg har helseangst, noe som betyr at jeg kan klikke totalt om jeg går gravid og får helseplager. Merker også at det blir tøft å ikke sove om nettene i forhold til hva det var da jeg var 26. 

Her sitter jeg og plages med meg selv. Forholdet må jo naturlig utvikle seg og vi flytter ikke sammen idag. Da vil det ta flere år før jeg prøver å bli gravid evt. Det ironiske er at jeg er helt frisk gynekologisk, ser mye yngre ut og gynekologen var klar på at eggstokkene mine fungerer som hos mye yngre kvinne. Altså jeg kan lett bli gravid. Så dette er ikke et problem. 

Vil gjerne høre deres meninger. Kanskje dere kan "snakke meg til fornuft". Hodet er bare kaos nå. Vil jeg angre i etterkant? Kanskje det er lurt å få attpåklatt mens jeg enda kan, eller vil jeg angre for at jeg ikke nøt tiden for meg selv da jeg tross alt har en tenåring og det er litt krevende også. 

[AnonymBruker]

Du skriver det vil ta flere år før en eventuell graviditet, men tiden er ikke akkurat på din side. Det blir vanskeligere med tiden og eggene dine er begynt å bli gamle. Så må du tenke på at ved barn i 40 års alder vil du ha ansvar for barn nesten frem til du blir pensjonist. Du har en tenåring som også trenger oppfølging helt "frem". Du må nesten spørre deg selv om du orker våken netter med baby. tann felling, barnesykdommer, barnehage barn. Jeg selv hadde en 14 åring når jeg fikk 2 barn til, men var 33. Mange rundt meg ble veldig overrasket over valget mitt når de synes jeg snart var fri til å gjøre hva jeg ville. Har aldri angret. Nå er jeg i førtiårene og kan fortsatt få lyst til å få en baby når jeg ser en.. Men det får holde med de 3 jeg har. Lykke til! 

Anonymkode: 7dad1...d55

[AnonymBruker]

40 minutter siden, annelis skrev:

Hei alle sammen!

I det siste fikk jeg et sterkt ønske om ett barn til. Jeg er 39 og har et barn på 13 fra tidligere forhold. Han jeg dater nå er 30 og barnløs. Han var veldig klar på at han ønsker seg barn i fremtiden, mens jeg var klar på at jeg er ganske ferdig med barn. Jeg var i utgangspunktet skeptisk til å date han siden våre ønsker for fremtiden var så forskjellige. Men ting endret seg og nå sier han at han vet ikke lenger, og at det er fint med ett barn også. Men saken er at jeg fikk lyst på ett barn til! Jeg går og tenker på dette dag og natt, men tanken skremmer meg.

Jeg er altså ikke 20 lenger, og har mange ting med helsa som kan gjøre graviditeten komplisert: har astma, og flere prolaps i ryggen, refluks og går på faste medisiner for refluks og astma, samt smertestillende for ryggen, noe som er ikke heldig om man er gravid da. Men verste av alt er at jeg har helseangst, noe som betyr at jeg kan klikke totalt om jeg går gravid og får helseplager. Merker også at det blir tøft å ikke sove om nettene i forhold til hva det var da jeg var 26. 

Her sitter jeg og plages med meg selv. Forholdet må jo naturlig utvikle seg og vi flytter ikke sammen idag. Da vil det ta flere år før jeg prøver å bli gravid evt. Det ironiske er at jeg er helt frisk gynekologisk, ser mye yngre ut og gynekologen var klar på at eggstokkene mine fungerer som hos mye yngre kvinne. Altså jeg kan lett bli gravid. Så dette er ikke et problem. 

Vil gjerne høre deres meninger. Kanskje dere kan "snakke meg til fornuft". Hodet er bare kaos nå. Vil jeg angre i etterkant? Kanskje det er lurt å få attpåklatt mens jeg enda kan, eller vil jeg angre for at jeg ikke nøt tiden for meg selv da jeg tross alt har en tenåring og det er litt krevende også. 

Det ironiske er at absolutt alle kvinner med likt spm skriver det samme 🙄

Anonymkode: 1582c...31d

[Misanthropis]

Man vil aldri angre på et barn man får.

men dette forholdet hadde jeg villet se utvikle seg litt først før jeg hadde satt et barn til verden ihverfall. 

Men ser du for Deg at du vil og kan leve godt med 50/50 så er det jo bare å kjøre på, for det er jo «det værste som kan skje»...

[AnonymBruker]

Man angrer ikke på de barna man får. 

Om graviditet blir vanskelig for helsa di og gjennomføre, kanskje dere kan adoptere? 

Anonymkode: 4962d...d2b

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort det, ellers vil du bare andre senere. Selv fikk jeg mitt første barn da jeg var 39. Ble gravid på første forsøk og hadde et ukomplisert svangerskap. 
lykke til!

Anonymkode: 8f702...a50

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det ironiske er at absolutt alle kvinner med likt spm skriver det samme 🙄

Anonymkode: 1582c...31d

Jepp, og som oftest mister de flere ganger fordi kvaliteten på eggene begynner å bli dårlig. 

Anonymkode: 2e6e8...12a

[AnonymBruker]

1 time siden, annelis skrev:

Hei alle sammen!

I det siste fikk jeg et sterkt ønske om ett barn til. Jeg er 39 og har et barn på 13 fra tidligere forhold. Han jeg dater nå er 30 og barnløs. Han var veldig klar på at han ønsker seg barn i fremtiden, mens jeg var klar på at jeg er ganske ferdig med barn. Jeg var i utgangspunktet skeptisk til å date han siden våre ønsker for fremtiden var så forskjellige. Men ting endret seg og nå sier han at han vet ikke lenger, og at det er fint med ett barn også. Men saken er at jeg fikk lyst på ett barn til! Jeg går og tenker på dette dag og natt, men tanken skremmer meg.

Jeg er altså ikke 20 lenger, og har mange ting med helsa som kan gjøre graviditeten komplisert: har astma, og flere prolaps i ryggen, refluks og går på faste medisiner for refluks og astma, samt smertestillende for ryggen, noe som er ikke heldig om man er gravid da. Men verste av alt er at jeg har helseangst, noe som betyr at jeg kan klikke totalt om jeg går gravid og får helseplager. Merker også at det blir tøft å ikke sove om nettene i forhold til hva det var da jeg var 26. 

Her sitter jeg og plages med meg selv. Forholdet må jo naturlig utvikle seg og vi flytter ikke sammen idag. Da vil det ta flere år før jeg prøver å bli gravid evt. Det ironiske er at jeg er helt frisk gynekologisk, ser mye yngre ut og gynekologen var klar på at eggstokkene mine fungerer som hos mye yngre kvinne. Altså jeg kan lett bli gravid. Så dette er ikke et problem. 

Vil gjerne høre deres meninger. Kanskje dere kan "snakke meg til fornuft". Hodet er bare kaos nå. Vil jeg angre i etterkant? Kanskje det er lurt å få attpåklatt mens jeg enda kan, eller vil jeg angre for at jeg ikke nøt tiden for meg selv da jeg tross alt har en tenåring og det er litt krevende også. 

For å si det sånn skal du ha flere får det bli nå eller aldri og i disse dager kan man dele barselpermisjonen som man vil Det er 3uker før fødsel så er det 15uker mor, 15uker far og 16 til eget valg. Hvis han har mer overskudd og det enn deg så kan jo han ta alt utenom det du må ta ;P Uansett har de lagt inn ammetid som lovfestet i arbeidsmiljøloven § 12-8. Ammefri. Så pupp kan nå barnet få likevel

Anonymkode: 04bb8...809

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jepp, og som oftest mister de flere ganger fordi kvaliteten på eggene begynner å bli dårlig. 

Anonymkode: 2e6e8...12a

Ikke alle, jeg har født 3barn nå midtveis i 30åra (33-36,5). Men for mange går kvaliteten ned men langt i fra alle.

Anonymkode: 04bb8...809

[AnonymBruker]

Vanskelig den der. Det er fordeler og ulemper med alt. Det største minuset slik jeg ser det er helseutfordringene dine og det at du har heldeangst som du kaller det. Ikke alderen din i seg selv. Har selv fått 3 barn som 22 åring, 38 og siste da jeg var 41 men formen var fin og hadde ingen spesielle utfordringer å ta hensyn til. Ville hørt med fastlegen om hvilke alternativer du har iforhold til medisinering og behandling hvis du skulle bli gravid. Hvis du skulle velge å kjøre på så legg tidlig en plan med lege/jordmor. 

Anonymkode: 210ce...02b

[annelis]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Det ironiske er at absolutt alle kvinner med likt spm skriver det samme 🙄

Anonymkode: 1582c...31d

Hva mener du nå?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke alle, jeg har født 3barn nå midtveis i 30åra (33-36,5). Men for mange går kvaliteten ned men langt i fra alle.

Anonymkode: 04bb8...809

Det er stor forskjell på 33 - 36 og 40 i denne sammenhengen. Jeg ble lett gravid nå som 35-åring, men jeg hadde ikke tort å vente. Det er selvsagt noen som blir lett gravide når de er 40+ og ikke mister også, jeg har ei venninne det gjelder for. Men i siste halvdel av 30-åra synker fruktbarheten, og etter 40 vil flertallet begynne å få større eller mindre problemer. Høye eggreserver og regelmessig eggløsning hjelper ikke nødvendigvis, da det ikke sier noe om kvaliteten på eggene. 

Til TS, det er veldig vanskelig dette. Det er bare du og mannen som kan finne ut av det. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg hadde gjort selv. Men snakk mye sammen om det, tenker jeg. 

Anonymkode: 67031...5f8

[annelis]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Jepp, og som oftest mister de flere ganger fordi kvaliteten på eggene begynner å bli dårlig. 

Anonymkode: 2e6e8...12a

Har sjekket både eggreserve og kvalitet. Alt er bra

[annelis]

Jeg er veldig åpen for å adoptere fordi at det er mange barn i verden som trenger ei mamma. Hvorfor lage flere da, også med høy risiko for kromosomfeil.  Men jeg har biologisk barn også. Det har ikke han

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det ironiske er at absolutt alle kvinner med likt spm skriver det samme 🙄

Anonymkode: 1582c...31d

Var til gynekologen for celleprøve, hun tok også ul og fortalte uoppfordret at egg og eggstokker så bra ut. 
 

Prevansjonen sviktet og ett par år senere (40+) fikk vi en attpåklatt. Så her stemte det.

Anonymkode: 7ed52...3be

[annelis]

Just now, AnonymBruker said:

Var til gynekologen for celleprøve, hun tok også ul og fortalte uoppfordret at egg og eggstokker så bra ut. 
 

Prevansjonen sviktet og ett par år senere (40+) fikk vi en attpåklatt. Så her stemte det.

Anonymkode: 7ed52...3be

Samme her. Min mor kom i overgangsalder som 60+

[AnonymBruker]

2 minutter siden, annelis skrev:

Jeg er veldig åpen for å adoptere fordi at det er mange barn i verden som trenger ei mamma. Hvorfor lage flere da, også med høy risiko for kromosomfeil.  Men jeg har biologisk barn også. Det har ikke han

kanskje dere kan bli fosterforeldre?

Anonymkode: 04bb8...809

[ntrane]

Men ts, du skriver at din kjæreste (30), som du ikke en gang bor med, ikke er så keen på barn lenger? Eller misforstår jeg?

Tenk litt at kanskje dere passer svært bra som samboere, eller kanskje han vil gå deg på nervene?

Hvor mange tråder er det ikke som lages her på kvinneguiden hvor kvinnen plutselig finner ut at mannen i deres liv er en lat drittsekk? Vasker ikke, steller ikke, rydder ikke, dårlig økonomi, hissig .... 

Men hvis han har sagt kjør på med å bli gravid så synes jeg du skal kjøre på. Da får jenta di et søsken, og du har jo barn fra før, du vet hva du går til 

[kaleidoskop]

9 minutter siden, annelis said:

Jeg er veldig åpen for å adoptere fordi at det er mange barn i verden som trenger ei mamma. Hvorfor lage flere da, også med høy risiko for kromosomfeil.  Men jeg har biologisk barn også. Det har ikke han

Dette er dessverre en misforståelse. Det er mange barn som trenger et hjem, men det er færre en før, og adopsjon er en krevende prosess. Dette fant jeg ut av da jeg satte meg inn i adopsjonsprossessen. Du er på grensen til litt gammel for adopsjon, men pga, av kjærestens lavere alder hjelper det godt på. Er dere gift? Man må ikke være gift da de i Norge godkjenner samboere. Problemet er landet man adopterer fra, da mange krever at man må være gift. 

Som jeg også begynte med er det ikke like mange barn å adoptere som før. Det kommer faktisk færre og færre adoptivbarn til Norge. Mye av grunnen til dette er at verden blir bedre på prevensjon. Og levestandarden blir bede, så flere klarer å ta vare på egne barn. 

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke alle, jeg har født 3barn nå midtveis i 30åra (33-36,5). Men for mange går kvaliteten ned men langt i fra alle.

Anonymkode: 04bb8...809

Nå snakket jeg om de over 40. I midten av 30 årene er det jo ikke noe problem. 

Anonymkode: 2e6e8...12a