Perfeksjonistisk tenåring

[AnonymBruker]

Jeg er litt bekymret for 13-åringen min. Hun er veldig perfeksjonistisk, planlegger ( skriver ned) alt i minste detalj, veldig( altfor) ryddig. Hun virker urolig, som at hun ikke klarer å slappe av. Hvis jeg prøver å stoppe henne blir hun sint. Har noen opplevd lignende med sine tenåringer, og hvor fikk dere hjelp? Helsesøster el annet sted?

Anonymkode: 39404...35c

[AnonymBruker]

Jeg har ikke en 13 åring selv, men er lærer på ungdomsskolen og har hatt noen sånne elever. Jeg ser jo ikke alt de timene jeg har elevene i uken, men ser tendenser, så har jeg tatt det opp på elevsamtaler og utviklingssamtaler. Jeg har også ofte satt eleven i kontakt med helsesykepleier på skolen. Der det er nødvendig har jeg også tatt en titt på leksene og fritatt eleven fra de leksene som ikke "må" gjøres (alle lekser bør jo gjøres, men når man står i fare for at en jobber seg i hel, så mener jeg det er greit å slippe litt) og så har jeg gått gjennom arbeidsplanen med eleven for å hjelpe og fordele arbeidsmengden utover uken. Har fått tilbakemeldinger på at dette har hjulpet. Disse elevene er også ofte ganske rigide hjemme, med lister, veldig ryddige rom og er generelt pliktoppfyllende. Så helsesøster /helsesykepleier er å anbefale. Dersom du ser at hun også jobber veldig med skolen kan du ta det opp med lærer😊

Anonymkode: d66c2...ea0

[AnonymBruker]

Takk for svar. Ja, hun insisterer på å gjøre alle leksene om mandagen, og vil ikke høre på meg når jeg sier at det kan være lurt å fordele dem mer. Kanskje lurt at noen «utenfra» sier det samme. Ellers er hun pliktoppfyllende på skolen og ryddig begge steder, men mye sint på oss hjemme. Virker som at hun tar ting ut når hun kommer hjem og hun føler seg trygg. 

TS

Anonymkode: 39404...35c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Ja, hun insisterer på å gjøre alle leksene om mandagen, og vil ikke høre på meg når jeg sier at det kan være lurt å fordele dem mer. Kanskje lurt at noen «utenfra» sier det samme. Ellers er hun pliktoppfyllende på skolen og ryddig begge steder, men mye sint på oss hjemme. Virker som at hun tar ting ut når hun kommer hjem og hun føler seg trygg. 

TS

Anonymkode: 39404...35c

Da ville jeg tatt kontakt med lærer og. Jeg får innimellom henvendelser fra foreldre der de helst ikke vil at det skal være opplagt at bekymringen kommer fra de og så har jeg tatt en prat med eleven ut fra det jeg har sett på skolen. Virker som om mange av de elevene går med på å fordele lekser og kanskje droppe noen når det er læreren som sier det er greit. 

Anonymkode: d66c2...ea0

[AnonymBruker]

Har ei niese som er slik, hun fikk diagnosen asperger. Har ikke snakket med dem på en stund, men tror det hjalp dem mye å forstå og tilrettelegge for at hun ikke skulle jobbe seg ihjel. 

Anonymkode: 73fe0...39f

[Gjest Familytree]

.Spurte du datteren din om dette? Hva bekymrer henne? Hvis hun trenger hjelp med noe eller siden når føler hun det på denne måten?

Endret 11. november 2019 av Familytree

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Familytree skrev:

Jeg led dette i ungdommen med å tenke at jeg måtte ha alt klart fordi det er det beste. En liten overraskelse var det ikke i tankene mine eller i planene mine, jeg forstår at datteren din er i en alder hvor tankene hennes har mange ideer og genererer mer sammensatte tanker. Tenk på studiet, vennene dine, fremtiden, ditt fysiske utseende og andre ting. Spør henne om hun føler seg utslitt, inviter henne til å dra eller lete etter korte aktiviteter. 

Hvis du merker at hennes impulsivitet øker eller yrkesmønsteret hennes, snakk med fastlegen din eller helsesøster.

Hæ?

Anonymkode: eff87...546

[Gjest Familytree]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hæ?

Anonymkode: eff87...546

 

10 minutter siden, Familytree skrev:

.Spurte du datteren din om dette? Hva bekymrer henne? Hvis hun trenger hjelp med noe eller siden når føler hun det på denne måten?

Dette.

[AnonymBruker]

Du burde kanskje ikke prøve stoppe henne, og heller sette deg rolig ned på rommet hennes eller når dere sitter sammen i stua og spørre litt løst om hvordan det går på skolen, du ser at hun jobber veldig hardt og mye om dagene, om det er for overveldende med mye lekser og prøver om dagen.. enklere er det faktisk ikke. Jeg var selv sånn som 13 åring og hvis mine foreldrene maste og jeg følte de blandet seg så ble jeg sur og ville i hvert fall ikke svare.

Synes du drar det litt langt å skal kontakte helsesøster. Som 13 åring var jeg selv en perfeksjonist og satt med leksene helt ut mot kl 12-1 om natten fordi jeg ville være best, få skryt av lærer og vise ovenfor både foreldre og venner at jeg var kjempeflink og fikk 5 og 6 i alle fag. Det er ganske vanlig flink-pike-syndrom, og at datteren din er sur er normalt for en 13 åring. Du har da vært 13 år og hormonell selv? Å begynne på ungdomsskolen med masse forventninger, karakterer, intern konkurranse i klassen om hvem som får best karakter og hvem som ser best ut, hvilken gutt som er søtest, foreldre er det verste i verden osv er jo helt standard. 

Det verste du kan gjøre tror jeg er å skal mase på henne og hvis du eventuelt skal fortelle at du kanskje vil kontakte helsesøster eller kontaktlærer, det vil nok bare gjøre at hun blir mer sint og enda mer stille om hva som faktisk foregår i hodet hennes. 

I verste fall, ta en telefon til kontaktlærer og hør litt om hvordan hun oppleves i klasserom og andre fag. 

Generasjon prestasjon - les og lær litt på google så kanskje foreldre der ute forstår presset om dagen. 

Anonymkode: 6ed4a...8f0

[AnonymBruker]

Jeg var slik.

I dag er jeg 17 år. Hele ungdomsskolen satt med lekser og skolearbeid, ofte i smug, til langt ut på nettene. Enkelte netter sov jeg ikke i det hele tatt, bare jobbet. La så ekstremt mye energi i alle oppgaver og innleveringer. Alt for annerkjennelse av lærere og foreldre. Jeg tok juleferie i 9. klasse med kun 6ere på halvårsvurderinga. Det tror jeg har vært den eneste gangen i løpet av hele ungdomsskolen jeg var fornøyd med meg selv. Verste følelsen i verden var om venninnene mine gjorde det bedre enn meg i noe, da kom det mye selvhat inn i bildet. Jeg ble aldri bra nok for meg selv, noe som resulterte i både utbrenthet og depresjoner. 

Jeg tror du burde oppsøke lege eller helsesykepleier som hun kan snakke med, før det går for langt. Og snakk med lærer så hun kan få mindre å jobbe med (og om det er mulig: gjør det uten at hun vet om det selv. Det siste hun vil er å være annerledes.) Det du beskriver høres ut som en jente på vei inn i det psykiske-helvete. 

Anonymkode: 26391...c0a

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre er å møte henne med forståelse på at det for henne føles viktig å få gode karakterer. Selv ble jeg ofte møtt med «du trenger ikke... få så gode karakterer/jobbe så mye», og hadde egentlig bare ønsket å få anerkjent det behovet jeg hadde for å gjøre det bra. 
Så fremfor å snakke ned behovet, så er det viktig å anerkjenne det og evt prøve å finne ut hvorfor dette er så viktig for henne.
Hos meg var årsaken at jeg slet med selvhat, skam og følelse av å være mislykket, annerledes og en ‘feil’. Skolen var noe jeg fikk til og den mestringen jeg fikk av å oppnå gode resultater på skolen ble jeg avhengig av for å kompensere for den manglende selvfølelsen jeg hadde emosjonelt og sosialt.

Karakterer ble det eneste som ga meg mestringsfølelse. Det var det eneste jeg følte jeg fikk til. Og å da skulle gi slipp på dette var ikke et alternativ. Jeg trengte å mestre noe for å beholde det lille som var igjen av selvtillit.

Anonymkode: 3e386...cfc