Hvordan beholde roen når det koker i hodet og barnet hyler?

[AnonymBruker]

Jeg kan veldig mye fin teori om barneoppdragelse og alt det der, og greier å gjennomføre en del. Men når jeg er sliten sliter jeg virkelig med meg selv, å holde hodet kaldt og reagere "riktig" i stedetfor å bli tverr og sur. 

I dag for eksempel. Står opp med baby kl 5. Når hun sovner for første lur våkner storebror. Han klikker snart i vinkel fordi den blå genseren ikke er ren. Hyler og hyler. Jeg starter med å håndtere det slik jeg vet fungerer, men så våkner lillesøster etter ti minutter soving. Nå har jeg to hylende barn, og jeg kjenner hodet begynner å koke. Setter fra meg storebror som blir enda sintere og fotfølger meg samtidig som han hyler og ber meg om å bære. Ja, det er ikke så viktig nøyaktig hva han gjør, men jeg blir så mektig IRRITERT, og det merker han. Jeg får til slutt nok, og svarer surt, og vips har vi forlenget hele episoden med en halvtime. Jeg VET at min sure reaksjon ikke hjelper, men der og da klarer jeg ikke å holde igjen. Jeg brøler ikke eller noe slikt, men småkjefter/er sur (nå er det nok, vask dine egne klær hvis det jeg gjør ikke er godt nok, nå er jeg lei av at du bare klager på meg - slike håpløse uttalelser som selvfølgelig ikke når frem hos en treåring!) , samtidig som jeg tenker "nå gjør du feil". Men jeg klarer ikke la være! Klarer ikke å ignorere han heller for han er i hælene på meg. 

Prøver å ta en pause for meg selv, men det går jo ikke, for jeg har som sagt han i hælene på meg og en baby som vræler, så jeg får ikke samlet meg. 

Slike opplevelser har vi mange ganger i uka. I dag endte det med at jeg la meg i senga og sa at jeg ikke står opp før han gidder å kle på seg. Altså hallo... Det funka selvfølgelig ikke, men jeg lå nå der sur en god stund mens han trampet på siden. 

Treåringen er altså normal, men jeg klarer ikke skjerpe meg. Føler alle gode råd og kurs fokuserer på hva man skal gjøre riktig, men ikke på hvordan håndtere egne følelser (som kommer når man er sliten eller sulten). 

 

Anonymkode: 3c25d...f20

[Jadzia]

Jeg prøver å puste med magen, fokusere på pusten for å roe meg ned før jeg reponderer. De gangene det er som aller verst (barn på 3 og 6) så går jeg ut i gangen, kjøkkenet eller lignende, trekker pusten i roen der og går inn igjen. Det gjør mye for reaksjonene, det å få roen i meg selv rett og slett. 

[AnonymBruker]

Synger en sang. 

Anonymkode: 42e4c...9fd

[AnonymBruker]

Legg deg tidligere. Om du må legge deg klokken 7 så gjør du det i en periode. 
 

Det du gjør er å lære barnet å være sta og ha sur/grinete oppførsel. Så tenk før du handlet og med mer søvn innabords så går det alltid bedre!

Anonymkode: 66319...5a8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Legg deg tidligere. Om du må legge deg klokken 7 så gjør du det i en periode. 
 

Det du gjør er å lære barnet å være sta og ha sur/grinete oppførsel. Så tenk før du handlet og med mer søvn innabords så går det alltid bedre!

Anonymkode: 66319...5a8

Det er godt tips hvis barna faktisk sover på kvelden eller du ikke jobber skift. Det er ikke alle som kan legge seg kl 19.00

Anonymkode: 42e4c...9fd

[Synne-Marie]

Når jeg merker at jeg har lyst til å svare noe surt, prøver jeg å puste litt, teller litt kanskje. Jeg vet jo at det er jeg som må snu skuta, det greier ikke de, men fader noen ganger er det vanskelig å finne roen. Og særlig når de omtrent klatrer på meg og sier mamma i surround. Nå er min minste på alder med din største så ting er litt lettere. Jeg han nå gi beskjed om at de spiser meg opp og at jeg må ha en liten pause, at de må vente på tur og lignende (Jeg gir de køplass, også får de min fulle oppmerksomhet etter tur, funker neppe for deg akkurat nå, men kanskje seinere).

Men ja, trekker meg ut av situasjonen mentalt, eller fysisk. Gir noen ganger beskjed om at nå koker det så nå må mamma puste litt før jeg kan hjelpe deg.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er godt tips hvis barna faktisk sover på kvelden eller du ikke jobber skift. Det er ikke alle som kan legge seg kl 19.00

Anonymkode: 42e4c...9fd

Altså det var et eksempel, det tror jeg alle skjønte 🤗

Siden baby er 5 mnd så antar jeg at hun er i permisjon, da kan hun prøve  å «legge» seg 19.00 med baby og hvis det er mulig å la far ta babyen så hun får hvilt litt i det minste. 
 

 

Anonymkode: 66319...5a8

[AnonymBruker]

Det er en treningssak, og du må nesten bare finne en teknikk som fungerer på deg. Jeg jobber med traumatiserte barn som tidvis har svært krevende atferd, så jeg har etter hvert blitt veldig bevisst egne følelser i pressede situasjoner. Det hjelper meg godt når mine egne barn har krevende perioder, men det er fortsatt ikke lett altså.

For meg hjelper det å være helt stille og puste rolig når jeg får lyst til å smelle. Det er lettere å ikke si noe enn å tenke ut det som er aller mest pedagogisk riktig å si i en vanskelig situasjon. Og det er tross alt bedre å ikke si noe enn å si noe som gjør situasjonen verre. Jeg synes også det blir lettere å håndtere sutrete barn hvis jeg sier til meg selv igjen og igjen hvorfor barnet oppfører seg som det gjør. 

Anonymkode: ca0e1...68b

[AnonymBruker]

Jeg har ikke søvnmangel, jeg er bare sliten og føler meg oppspist innimellom. Mye sykdom, far er bortreist osv. 

Takk for gode råd! Håper jeg husker dem når det trengs. tror jeg må bli flinkere til å forklare treåringen hva jeg gjør/føler, at jeg må ta en pause for å roe meg, ikke bare tenke det. 

Ts 

Anonymkode: 3c25d...f20

[AnonymBruker]

Har du prøvd cos-kurs? Der snakkes det mye om hvordan ens egne følelser kommer i veien. Se på folkom.no, der har de masse videoer om det.

Jeg bruker også mindfullness for å trene på å kjenne på følelsen uten å reagere, men heller bare la den være der og så respondere på en gjennomtenkt måte. 

Merk: trene på for duverden så ufattelig vanskelig det er å ikke bare reagere med å fyre løs, når man er sliten og lei og kvalt.. 

Utenom formelle meditasjonsseanser, trener jeg mye på å føle på hva som skjer i kropp og hode, sette ord på følelsen (å si til seg selv, nå føler jeg frustrasjon, hjelper å ta brodden av følelsen), og så bare puste meg gjennom den. Å forankre seg i kroppen, kjenne hvordan pusten kjennes i kroppen, kjenne følelsen av føttene mot gulvet, o.l., ting som får fokuset på kroppen din her og nå, og vekk fra det indre kaoset. Vekk fra tanker som faen alt suger og nå er alt krise og helvetes drittunge osv. (Ja, jeg har lyst til å brøle jævla drittunge til mine støtt og stadig..).

 

Anonymkode: f8203...428

[Gjest WhisperingWind]

Hvor er far oppi dette?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Hvor er far oppi dette?

Ts skriver at far er bortreist..

Anonymkode: f8203...428

[AnonymBruker]

Mange kjenner nok på dette. Var høygravid da min eldste var på sitt mest sjarmerende som treåring 😅 kjempefestlig når han ikke ville høre på meg og jeg måtte bære han med meg feks. "kan du ikke bare ta hensyn til at mamma er sliten for f...." 

Neida, hverken banner eller skriker, men det er klart det kan glippe og gå en kule varmt. For meg hjelper det å bare telle til 10, trekke pusten, gå i et annet rom noen min. Puuuuuuust. Man elsker disse krapylene selv om de gjør seg pokkers så vanskelig. De vet ikke bedre. 

Anonymkode: 0136b...d0a

[Måbarefåsiat...]

Eller som min mor så sursøtt sa; han fortjener ikke at du er sint på ham. (Da jeg klikket i vinkel over ettåringen som løp rundt og tisset uten bleie, han skrattlo og hadde det så digg) 

[Gjest WhisperingWind]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts skriver at far er bortreist..

Anonymkode: f8203...428

Hver dag?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, WhisperingWind said:

Hver dag?

Nei men nå har han vært borte en lang periode og jeg kjenner det er nå det er ekstra vanskelig. Men rådene er jo like nyttige når far "bare" er på kontoret, det er jeg som tar morgenene og henting i barnehagen hver dag uansett. Timen før far kommer hjem er definitivt den vanskeligste, for da er vi alle slitne og treåringen får sammenbrudd for alt og ingenting. 

Men vi har det ikke slik hver dag altså. De fleste dagene har vi faktisk ingen uenigheter, treåringen og jeg. Men det skjer gjerne et par ganger i uka at det blir en konflikt jeg håndterer skikkelig, skikkelig dårlig, og da får jeg dårlig samvittighet og blir irritert på meg selv. Jeg greier ikke være det gode eksempelet jeg burde være. 

Men mange gode råd her, takk alle! 

TS

Anonymkode: 3c25d...f20

[AnonymBruker]

Kan du ta i ørepropper mens du holder på?

Anonymkode: 1e8cc...bee

[AnonymBruker]

Den som skrev syng en sang. Det hjelper faktisk . Du distraherer deg og ungene når du plutselig bryter ut i sang. Ta den mest tåpelige sangen du kan tenke deg. Og hyl ut. 

Anonymkode: f08bb...153

[Camlon]

Noen tips. 

1. Legg babyen din en time senere sånn at du slipper å måtte våkne klokken 5.

2. Distraher ungene med nye valg. "Ja, den blå genseren er ikke tilgjengelig, men den fine buksa er det." Eller, "Er du sulten, vil du frokostblanding?"

3. Hvis de nekter alle alternativer og sier nei, så bare ignorer dem til de kommer til fornuft. 

4. Hvis han ber om å bli båret etter en skrikehendelse, så bare bær han litt. Det er en god mulighet å få opp humøret hans.

5. Unngå å bli irritert. Barn legger merke til at du er sur og blir sur selv. Ikke ta det så personlig.

6. Gi dem mat så fort som mulig om morgenen. 

Endret 5. november 2019 av Camlon

[AnonymBruker]

Avlede avlede avlede!

Anonymkode: 1998a...d43