AnonymBruker Skrevet 4. november 2019 #1 Del Skrevet 4. november 2019 Ikke er hun død, men snart er hun likevel bort. Vi må på en måte miste hun to ganger. Og det gjør så vondt. Jeg er så uendelig glad i henne. Og lurer av og til på hvordan jeg skal leve uten henne. Jeg vet jo det vil gå på ett vis. Jeg vet vi alle skal dø en gang. Men likevel må jeg nå først se hun sakte men sikkert husker mindre og mindre. Til hun en dag vil se på meg med ett "tomt" blikk og ikke ane hvem jeg er. Så vil hun en dag ta sitt siste åndredrag og jeg må miste hun enda en gang. Smerten er allerede så utrolig vond å bære. Og jeg gruer meg til fortsettelsen..... Anonymkode: 8c80a...152 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 4. november 2019 #2 Del Skrevet 4. november 2019 Det er veldig trist, men det er så utrolig mye du kan gjøre for at dere fremdeles kan få mange fine stunder sammen. Å være dement gjør at de lever i nuet og at de ofte er lette å glede hvis du klarer å finne noe som "trigger". Spill musikk hun er glad i, syng for henne, mange har glede av ting som er gode å ta på, kosedyr, en særlig myk jakke e.l. Å skape gode, trygge øyeblikk gjør også gjerne at hun husker mange ting. Les deg opp på emnet, det vil hjelpe deg veldig. Anonymkode: 742fb...795 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 4. november 2019 #3 Del Skrevet 4. november 2019 Nå vet ikke jeg hennes prognoser og utvikling i sykdommen, men jeg jobber på en skjermet enhet hvor det i all hovedsak bor demente personer. Veldig ofte ser jeg beboere som så vidt vet hvem de selv er, lyse opp som den største sola i verden når de får besøk av Barn/barnebarn. De er så tilstede når de har besøk (i varierende grad selvfølgelig, men opplever de som mye mer "med" når de har besøk) Forstår at det er vondt å måtte miste mormor to ganger hvor den ene gangen kan du bare sitte på sidelinja og se henne visne mer og mer. Du kan lage et album til henne med bilder av deg og familien fra da du var barn og med noen nye bilder, så kan du skrive på når bildene er tatt og hvem der er bilder av. Det synes jeg er koselig, for da får jeg som pleier bli bedre kjent med denne personen og hvordan hun/han var før. Det kan også bidra til gode samtaler og trygghet. Anonymkode: de61d...676 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå