Mor som er redd for alt

[AnonymBruker]

Hei alle sammen, hs her. Det var litt flere kommentarer enn jeg trodde når jeg sjekka nå så jeg svarer litt enkelt alle her.

Jeg gjør alt jeg kan for at det ikke skal påvirke sønnen min fordi jeg vet at angsten min ikke er realitet. Jeg vet at selv om jeg har vært uheldig trenger ikke han å være det. Men det er det som er dumt med angst, selv om jeg vet det så klarer alikavel angsten å overbevise meg om annet. Spesielt når msn ligger sliten og ikke får sove og tankene spinner, akkurat som det gjorde i går. Og jeg gjør alt jeg makter for å få slutt på det, men jeg trenger en liten veiviser for hvor jeg starter med hjelp. Jeg har snakka litt om det på helsestasjonen, og vi har avtale om å prate mer om det. Dette er noe som ofte går i perioder. 

I tillegg tar jeg også cos kurs via hs og bv, da jeg tenkte at det kunne komme godt med. 

Men vær så snill å ikke si at jeg ødelegger barnet mitt når jeg faktisk spør om råd for å få bukt på problemer. Det er ene og alene jeg som sitter med dette, min sønn lever faktisk lykkelig uvitende om at mammaen hans bekymrer seg søvnløs. 

Dere som har svart konstruktivt, tusen hjertelig takk! 

Anonymkode: c4fc8...ead

[AnonymBruker]

Med hs mener jeg såklart ts

Anonymkode: c4fc8...ead

[Gjest ana0603]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som er et problem er hvis han går fra deg eller dør, og du sitter igjen på fullstendig bar bakke fordi du ikke har jobbet og derfor ikke har rettigheter til f.eks. pensjon. Og ingen kommer til å ville ansette deg, nettopp fordi du ikke har jobbet,

Anonymkode: 1edd2...5c4

Jeg er ikke alene i livet, det finnes en stor familie som alltid kommer til å støtte meg om det verste skulle inntreffe. Forresten så er det flere steder hvor det er lett å få jobb, for eksempel i matbutikk - der spør de ikke engang om du har et vitnemål. Ja... også er det sånn at det hadde kommet en ny mann inn i bildet om ektemannen min hadde dødd - dette er noe som er grusomt å tenke på, og som heldigvis ikke er sannsynlig at skal skje.

Endret 3. november 2019 av ana0603

[Gjest ana0603]

13 minutter siden, Bokdamen skrev:

Jeg synes kanskje du fikk litt tyn, men nå må du gi deg! Dette blir bare for dumt... Barn har godt av to foreldre som er gode rollemodeller. Det er du ikke dersom du forventer å forsørges av en mann og samtidig mener han er en dårlig omsorgsperson

TS viser til gjengjeld modenhet i at hun ser at hennes angst kan påvirke barnet sitt og ønsker å gjøre grep. 

Ja, men det er subjektivt hva en god rollemodell er, vi har forskjellige tanker om dette.

Endret 3. november 2019 av ana0603

[AnonymBruker]

13 minutter siden, ana0603 skrev:

også er det sånn at det hadde kommet en ny mann inn i bildet om ektemannen min hadde dødd 

Dagens morsomste. Jeg håper for dine fremtidige barns del at du rekker å bli mer voksen før du faktisk får dem. 

Anonymkode: 1edd2...5c4

[AnonymBruker]

Vet ikke om noen allerede har sagt dette, men husk at barnet fortsatt bare er et år og det er fremdeles mye hormoner i sving hos deg, hormoner som er der fordi du er mamma og den nærmeste til å beskytte barnet mot farer som truer. Fra naturens side er vi programmert til å ikke ville gi slipp på barnet, og der du er nå føles det faktisk fysisk helt feil å "gi fra seg barnet", det er som en reell smerte. Jeg hadde også masse skrekkscenarioer i hodet da barnet mitt begynte i barnehagen da det var ett. Og jeg følte det var for tidlig. Noe jeg ser i ettertid at det også var. Er jeg så heldig å få et barn til, skal jeg gjøre det som står i min makt for å få til barnehagestart først når barnet er rundt 16-17-18 måneder eller så.

Hormonene roer seg etter hvert som barnet blir eldre. Jeg tror at når høsten kommer og barnet blir to, vil du ikke føle dette så intenst, selv om du ikke skulle mottatt noe profesjonell hjelp for det.

Anonymkode: 7d3cb...aa5

[Gjest ana0603]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dagens morsomste. Jeg håper for dine fremtidige barns del at du rekker å bli mer voksen før du faktisk får dem. 

Anonymkode: 1edd2...5c4

Hei,

Kan du forklare hvorfor du sier dette, eller er dette noe du sier for å være nedlatende?

Endret 3. november 2019 av ana0603

[AnonymBruker]

3 minutter siden, ana0603 skrev:

Hei,

Kan du forklare hvorfor du sier dette, eller er dette noe du bare sier fordi du får lyst til det?

Du tror at 4000,- er mye penger, du mener du skal gifte deg med en kar som skal forsørge deg, men ikke være typen til å «ta med barnet ut i butikken på morgen»( min erfaring, like mange fedre som mødre henter og leverer i barnehagen), du tror du skal få jobb på dagen uten et vitnemål (må ikke barnet ditt i barnehagen da? Hvor utrygt er ikke det?), men så få deg en ny mann asap, som forsørger dere. OK. Og dette er det du vil råde Ts til?  

Anonymkode: 06ad5...c83

[AnonymBruker]

2 timer siden, ana0603 skrev:

Den fremtidige ektemannen vel? Hvorfor er det så mange som er skeptiske til at dette kan fungere? Vi er i Norge 😄 det er ikke et problem

Hvorfor skal han forsorge deg? Hvorfor kan du ikke forsorge deg selv?

Anonymkode: e614f...a17

[CabinCruiser]

22 timer siden, ana0603 skrev:

Han trenger ikke å begynne i høsten 2020. Han kan være hjemme, det er helt opp til deg om du ønsker å sette barnet foran jobben. Jeg er bare nitten år gammel men har allerede bestemt meg at mitt fremtidige barn ikke skal i barnehagen så tidlig. Den kjærligheten som barnet trenger kan den aldri få fra en barnehagelærer.

Du setter dine egne behov og synsinger foran ett barns behov for både impulser fra sine foreldre, men også fra andre mennesker.

Jeg kommer aldri til å påberope meg tittelen som årets mor og eg har nok en del kontroverse tanker om morsrollen. Blant annet mener jeg at ett barn både har KRAV og BEHOV for å lære seg de sosiale kulturene som eksisterer i f.eks en barnehage og/eller i interaksjonen med andre mennesker enn sine foreldre (les: ofte sin mor).

Jeg mener også at kjærlighet kan vises på mange måter, foruten å beskytte barnet sitt fra andre mennesker. Kjærlighet er nettopp å gi disse sosiale impulsene, å gjøre barnet til ett stødig menneske som har både respekt og personlighet til å håndtere alle typer mennsker og grupper av mennesker.

[CabinCruiser]

35 minutter siden, ana0603 skrev:

Hei,

Kan du forklare hvorfor du sier dette, eller er dette noe du sier for å være nedlatende?

Fordi du har mye å lære, jenta mi.

Jeg lurer faktisk på om innleggene var på kødd.

Hvis ikke så kommer livet til å treffe deg veldig hardt.

____________

On topic: Til TS
Det er så flott at du reflekterer over det. Det viser at du har tenkt gjennom det og ønsker å ikke overføre frykten din til barnet. Vi er alle forskjellig, men det jeg syns er at du skal ta deg litt tid til å lære barnet ditt å kjenne - da vil du også forstå at frykten din ofte er grunnløs. Dessverre frykter jeg veldig lite for mine egne barn, de er sånne som takler en hver situasjon og som bare reiser seg når de har dundra i bakken. Når dagen kommer (jeg sier når, for det har skjedd og vil skje igjen) at jeg får en telefon om at de har ramla fra ett tre, knekt en fot, sykla i hundreogdæven, etc så kommer jeg sikkert til å bli litt redd, men jeg vet at jeg kommer til å tenke at det går bra, rart det ikke kom før gitt.

Det hjelper nok ikke nå, men de fleste mennesker vil ikke barna noe vondt. Mennskene i barnehagen er som regel veldig bra mennesker som har som hovedoppgave å ta vare på ungen din. Tenk at de har valgt å ta vare på barn. Det må si noe om hvor mye de liker barn og hvor godt de vil ta vare på de!

[Gjest ana0603]

55 minutter siden, CabinCruiser skrev:

Fordi du har mye å lære, jenta mi.

Jeg lurer faktisk på om innleggene var på kødd.

Hvis ikke så kommer livet til å treffe deg veldig hardt.
 

Det eneste du har lært meg er at mine synspunkt tiltrekker nedlatende kommentarer. Skal bare holde mine synspunkt til meg selv neste gang 👍 Unnskyld om du ble opprørt

Endret 3. november 2019 av ana0603

[CabinCruiser]

1 minutt siden, ana0603 skrev:

Det eneste du har lært meg er at mine synspunkt tiltrekker nedlatende kommentarer. Skal bare holde mine synspunkt til meg selv neste gang 👍 Unnskyld om du ble opprørt

Det spiller jo ingen trille for meg hva du tror eller gjør. Det er du som må oppleve livets realiteter, jeg har gått veien og har allerede lært mange av leksene jeg som tenåring mente jeg forsto enormt godt

 

 

[Gjest ana0603]

1 time siden, CabinCruiser skrev:

Du setter dine egne behov og synsinger foran ett barns behov for både impulser fra sine foreldre, men også fra andre mennesker.

Jeg kommer aldri til å påberope meg tittelen som årets mor og eg har nok en del kontroverse tanker om morsrollen. Blant annet mener jeg at ett barn både har KRAV og BEHOV for å lære seg de sosiale kulturene som eksisterer i f.eks en barnehage og/eller i interaksjonen med andre mennesker enn sine foreldre (les: ofte sin mor).

Jeg mener også at kjærlighet kan vises på mange måter, foruten å beskytte barnet sitt fra andre mennesker. Kjærlighet er nettopp å gi disse sosiale impulsene, å gjøre barnet til ett stødig menneske som har både respekt og personlighet til å håndtere alle typer mennsker og grupper av mennesker.

Ja, det du sier er bra for barnet, det er ingen spørsmål om det. Men i min mening så burde barnet få en grunnleggende opplæring før den settes i et fast sosial miljø utenfor hjemmet.

Når barnet er i barnehagen med andre barn, med ukjente voksne, så kan den bli lært hva som helst og da mister du kontroll over en stor og viktig del av barnets personlighetsutvikling.

Intensjonen min er å lære barnet mitt om hva som er rett, og hva som er galt - å lære den om grunnleggende oppførsel og disiplin, og når denne prosessen er ferdig kan barnet bli satt i barnehagen (3 årsalderen).  

 

Endret 3. november 2019 av ana0603

[Gjest ana0603]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du tror at 4000,- er mye penger, du mener du skal gifte deg med en kar som skal forsørge deg, men ikke være typen til å «ta med barnet ut i butikken på morgen»( min erfaring, like mange fedre som mødre henter og leverer i barnehagen), du tror du skal få jobb på dagen uten et vitnemål (må ikke barnet ditt i barnehagen da? Hvor utrygt er ikke det?), men så få deg en ny mann asap, som forsørger dere. OK. Og dette er det du vil råde Ts til?  

Anonymkode: 06ad5...c83

Du setter ord i munnen min, og det er ikke særlig hyggelig.

1) Jeg har aldri sagt at 4000 kroner er en stor sum, men det er en sum som er verdt å nevne i en diskusjon sånn som dette, der forskjellige faktorer blir vurdert.

2) Jeg har aldri sagt at ektemannen min ikke er typen til å ta barnet ut i butikken om morgenen. Det som jeg sa, er at de fleste som er ute med barna på den tiden er mødre, nettopp fordi det er mødre som oftest blir hjemmeværende, og ikke fedre. Ja, selv i 2019 så er dette tilfellet - overraskelse!

3) Jeg har aldri sagt at jeg skal få meg en jobb uten et vitnemål. Det som jeg sa, er at det finnes steder, for eksempel matbutikker, der standarden er så lav at de ikke engang spør om vitnemål. Det vil si at det er lett å få seg en jobb der - og dette var viktig å nevne siden det ble sagt at om mannen min dør, så kommer ingen til å akseptere meg noen steder uten jobberfaring. Det er bare usant, og det forutsetter at mannen min dør, som er lite sannsynlig.

Håper du forstår meg bedre nå 😘

Redigert: Åh, ser at du spurte hvor barnet mitt skal være om jeg absolutt må jobbe (i tilfelle mannen min dør), og da er svaret enkelt: barnet kommer til å ha to bestemødre og to bestefedre, så da kommer de til å ta seg av barnet. Barnehagen er det siste alternativet.

Endret 3. november 2019 av ana0603

[AnonymBruker]

4 timer siden, CabinCruiser skrev:

Du setter dine egne behov og synsinger foran ett barns behov for både impulser fra sine foreldre, men også fra andre mennesker.

Jeg kommer aldri til å påberope meg tittelen som årets mor og eg har nok en del kontroverse tanker om morsrollen. Blant annet mener jeg at ett barn både har KRAV og BEHOV for å lære seg de sosiale kulturene som eksisterer i f.eks en barnehage og/eller i interaksjonen med andre mennesker enn sine foreldre (les: ofte sin mor).

Jeg mener også at kjærlighet kan vises på mange måter, foruten å beskytte barnet sitt fra andre mennesker. Kjærlighet er nettopp å gi disse sosiale impulsene, å gjøre barnet til ett stødig menneske som har både respekt og personlighet til å håndtere alle typer mennsker og grupper av mennesker.

Krise at @ana0603har barnet hjemme til det er 2 år altså.. rart jeg og søsknene mine ble høflige empatiske mennesker når vi ikke startet i barnehagen før vi var 3 år. Jeg har jobbet i barnehage selv og så at flere barn startet for tidlig. Kom ned fra din høye hest. 

Anonymkode: 6b9d6...5b7

[AnonymBruker]

2 timer siden, ana0603 skrev:

Du setter ord i munnen min, og det er ikke særlig hyggelig.

1) Jeg har aldri sagt at 4000 kroner er en stor sum, men det er en sum som er verdt å nevne i en diskusjon sånn som dette, der forskjellige faktorer blir vurdert.

2) Jeg har aldri sagt at ektemannen min ikke er typen til å ta barnet ut i butikken om morgenen. Det som jeg sa, er at de fleste som er ute med barna på den tiden er mødre, nettopp fordi det er mødre som oftest blir hjemmeværende, og ikke fedre. Ja, selv i 2019 så er dette tilfellet - overraskelse!

3) Jeg har aldri sagt at jeg skal få meg en jobb uten et vitnemål. Det som jeg sa, er at det finnes steder, for eksempel matbutikker, der standarden er så lav at de ikke engang spør om vitnemål. Det vil si at det er lett å få seg en jobb der - og dette var viktig å nevne siden det ble sagt at om mannen min dør, så kommer ingen til å akseptere meg noen steder uten jobberfaring. Det er bare usant, og det forutsetter at mannen min dør, som er lite sannsynlig.

Håper du forstår meg bedre nå 😘

Redigert: Åh, ser at du spurte hvor barnet mitt skal være om jeg absolutt må jobbe (i tilfelle mannen min dør), og da er svaret enkelt: barnet kommer til å ha to bestemødre og to bestefedre, så da kommer de til å ta seg av barnet. Barnehagen er det siste alternativet.

Jada, ekstremt lett. På én stilling kan de få inn rundt 200 søknader, og hvem velger de fremfor alle andre hvis det står mellom noen med erfaring og uten? De velger de med erfaring. 

Så foreldrene dine skal ikke få leve livet sitt, jobber de ikke selv? Og foreldrene til din kommende mann, de jobber nok, kanskje er ikke engang lever? Besteforeldre har jo allerede oppdratt barn én gang, det er ikke deres jobb å oppdra barn en gang til. 

Ser du nevner at du får barnetrygd i en tidligere tråd, den er jo på under tusen kroner i måneden, det er ikke akkurat noe å leve av. Samt at i september 2018 viste det seg ifølge SSB at gjennomsnittlig lønn i Norge er på 45.600 kroner i måneden før skatt. For en familie på tre er ikke det så veldig mye penger dersom man har huslån, billån osv. Jeg ønsker deg lykke til med fantasien din. 

Anonymkode: 33883...82c