Gå til innhold

Pepsi Max-drikkere


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

  • 3 uker senere...

Fortsetter under...

On 11/7/2019 at 9:17 PM, Sandum.PT said:

Jeg husker en mørk og stormfull natt for ca. 17 dager siden. Regnet formelig pisket meg i ansiktet der jeg gikk skjelvende bortover en trang bakgate. Den våte t-skjorten min føltes akkurat så tung som den tettsittende og trange lateksdrakten jeg hadde hatt på meg bare noen timer tidligere. Likevel fikk jeg ikke den samme pirrende følelsen. Kanskje var det noe med at den stramme lukten manglet? Eller var det at det ikke var noen der som kunne piske meg og kalle meg "Peppa Gris"?

Med ett ble jeg revet brutalt ut av tankene mine. Regnet hadde løyet litt nå, og jeg kunne skimte noe i det fjerne. Det var et lite lys som minnet meg på at det var håp i livet tross regn og våte klær. Etter noen minutter med tapper gange kunne jeg se hva det var. En helt herlig 7-eleven-kiosk. Den kunne ikke være mer enn 15 kvadratmeter synes jeg å kunne beregne da jeg var bare 100 meter unna.

Innenfor døren slo den kjente eimen av urin og gammel sperm mot meg. Det vekket tanker i meg som jeg ikke ville være foruten. Jeg ble påminnet hendelsene fra den saftige kvelden, og måtte ta meg i å ikke slippe ut et halvkvalt stønn.

"Nei, Tor", sa jeg til meg selv, "nå må du ha fokus på det som betyr noe".

Jeg roterte hodet rolig 90 grader mot venstre. Der var det jeg så etter. Kald, god og beskyttet i et skap laget av norrøne guder. Svart og leskende, med et herlig stikk av kullsyre. Min elskede og etterlengtede Pepsi Max. Jeg formelig løp bort til kjøleskapet. Døren gav fra seg en klagesang da jeg rev den opp med kraften av 20 fullvoksne hingster.

"Nå er du min", sa jeg før jeg tungekysset flasken villere enn nattens tidligere partner. Ingenting kunne måle seg med Pepsi Max. Ikke engang sadomasochisten jeg hadde hatt glede av å dele en halvflaske vodka med tidligere denne kvelden. Jeg betalte raskt før jeg løp krokrygget bort i et hjørne for å nyte flasken.

Lyden av overtrykket som ble utløst idet korken nådde trekvart omdreining var herligere enn alle verdens orgasmer. Jeg la flasken ømt mot leppene og lot det stå til. Følelsen av den herlige svarte væsken som smurte munnhulen og svelget mitt var ubeskrivelig.

Den kunne ikke engang sammenlignes med det utrolige synkroniserte klimakset jeg og min særdeles utforskende partner hadde hatt samme kveld. Jeg kunne kjenne kjedereaksjonen i det adrenalin, endorfiner og dopamin begynte å bre seg i kroppen min. Det var herligere enn reaksjonen på allverdens opioide stoffer.

Den skuffende følelsen av Pepsi Max som ble erstattet med luft vekket meg ut av transen idet flasken gikk tom. Jeg så trist ned i gulvet før jeg lot blikket gli over til et speil som hang på veggen foran meg.

"HVA FAEN?"

Ansiktet mitt var ikke til å kjenne igjen. Et titalls forferdelige rynker hadde begynt å bre seg utover det fjeset som en gang var godt nok for førstesiden i ethvert glamourmagasin. Ved nærmere inspeksjon kunne jeg se at tennene mine raskt ble gulere og gulere. Snart var de helt svarte. Bare sekunder senere begynte huden på hendene mine å forsvinne, som om den ble etset bort innenfra.

"O store Pepsi Max, min avhengighet har tatt knekken på meg. Hvorfor, hvorfor?"

Jeg stod på knær med det som var igjen av ansiktet og hendene mine strukket mot himmelen. Regnet stilnet sakte idet kroppen min ble om til en seigtflytende svart masse.

Den ligger der fortsatt på 7-eleven, til skrekk og advarsel for alle som vurderer å ta seg en slurk av den forferdelig farlige og avhengighetsskapende drikken Pepsi Max.


Denne historien er like seriøs som denne tråden.

Jeg elsker deg!❤😂

Anonymkode: 339a9...c30

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...