Sliter nordmenn med barneoppdragelse?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Kaisada skrev:

Synd at det blir oss og dere-diskusjon 

Når det er sagt bør VI jobbe for å få med alle de dvaske fedrene som ikke bidrar en døyt i oppdragelsen, uansett nasjonalitet. https://www.nrk.no/ytring/nar-skal-vi-begynne-a-snakke-om-far_-1.14649428

Det var heller ikke meningen at det skulle bli et oss og dere-diskusjon, jeg spør oppriktig fordi jeg lurer og ikke fordi jeg vil provosere. Men muligens har jeg truffet en nerve her for enkelte går jo helt av skaftene.

ts

Anonymkode: f1290...1e2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var heller ikke meningen at det skulle bli et oss og dere-diskusjon, jeg spør oppriktig fordi jeg lurer og ikke fordi jeg vil provosere. Men muligens har jeg truffet en nerve her for enkelte går jo helt av skaftene.

ts

Anonymkode: f1290...1e2

Truffet en nerve? Du dikter bra. 

Kanskje det var både rasistisk og generaliserende?

Anonymkode: f7958...266

[Kaisada]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det var heller ikke meningen at det skulle bli et oss og dere-diskusjon, jeg spør oppriktig fordi jeg lurer og ikke fordi jeg vil provosere. Men muligens har jeg truffet en nerve her for enkelte går jo helt av skaftene.

ts

Anonymkode: f1290...1e2

Ja, det er vel som å kaste rødsprit på bålet, må være forsiktig med det😉 mange blir provosert av generalisering av nordmenn og  mener nok at mange innvandrere ikke bør rette en pekefinger mot nordmenns oppdragerferdigheter når det er innvandrerungdom som ikke har rom å sove på på kveldene, og blir løpende rundt ute og dealer «hockeypulver» og annet dop. Noen blir litt irriterte over det. 

men en annen ting, hvorfor føler du deg ikke som en nordmann? 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble inspirert av et svar som ble skrevet i en annen tråd her der folk skulle fortelle om hva de synes foreldrene deres gjorde feil i oppveksten. Der kommer det frem at mangle ble utsatt for alkoholisme, forsømmelse osv.

Jeg er vokst opp i en familie av utenlands opprinnelse, vi var 6 søsken og foreldrene mine var langt fra perfekte i barndommen, selv om vi ikke hadde mye så fikk vi en flott barndom her i Norge. 
Dette gjelder for de fleste andre av mine venner av utenlandsk bakgrunn. Hvordan kan det ha seg at nordmenn ikke klarer å gi barna sine en god barndom? Dere har som oftest bedre råd og mener å vite mer om hva som er best for barna men likevel vokser det opp flere norske barn med psykiske plager enn det gjør med utenlandsk bakgrunn?

Hvorfor er det mange nordmenn som rett og slett ikke takler å gi barna sine en god oppdragelse og god barndom?

Jeg vet at jeg setter ting på spissen her, men jeg lurer oppriktig på dette da det virker som et gjentagende problem.

Anonymkode: f1290...1e2

Jeg må le.. Se på nasjonaliteten til de ungene som raner, knivstikker, setter biler i brann osv., så ser du hvem som mislykkes totalt i barneoppdragelse.

Anonymkode: b875f...7b7

[AnonymBruker]

Det at så mange er så sure her inne bekrefter jo nesten innlegget til Ts. Hvorfor er dere så sure egentlig? Hvorfor er det så mange som er ung ufør pga psykisk helse? Føler nesten alle nordmenn har en eller annen form for psykisk lidelse som enten angst eller depresjon. Hvorfor er det så mange som forteller historier om overgrep fra foreldrene sine? Hvorfor er det så mange som driver med selvskading? Hvorfor er det så mange med spiseforsyrrelser? Hvorfor er det så mange som mister barna sine pga rus/alkohol? 

Norge er ikke et perfekt land. Ingen land i verden er det! Vi er bare mennesker alle sammen. Jeg kan med 100% sikkerhet si det fins «svakheter» og mindre perfekte sider i Ts sin kultur også. 
 

 

 

Anonymkode: c8b01...522

[AnonymBruker]

Nå setter jeg ting på spissen, da. Jeg tror at mange foreldre har så lite tid til barna sine, at for å kompensere for dette, så skal de gjøre det mest mulig behagelig for barna når familien er samlet. Grensesetting blir overlatt til barnehage og skole, for foreldrene vil ikke være de kjipe som sier nei. 

Samtidig er det noen som tenker mest på seg selv i situasjoner som kan være krevende, som ved en skilsmisse. Det er ikke lett for barnet å måtte bo to steder hvor det er ulik barneoppdragelse, og hvor steforeldre fraskriver seg alt oppdrageransvar. Det er vanlig å skille seg her i landet, men det kan være meget slitsomt for et barn å oppleve noe sånt. 

Anonymkode: ad6ed...22e

[AnonymBruker]

I Norge lever vi mye etter normer og hva samfunnet forventer av en på godt og på vondt.

Den gode delen av det er at vi har strengere krav til barneoppdragelse enn mange andre land, både lovverket og hva som er akseptabelt i samfunnet. En ørefik er ulovlig i Norge, mens i andre land er det helt greit. Man reagerer på en ørefik her, men eks flere steder i Russland er det helt ok og ingen reagerer. Derfor kan vi også fremstå som mer "sytete". Generelt er vi nok heldigere her i Norge med oppvekst enn i mange andre land. 

Men som en annen sa her så er mange utenlandske familier sammensveiset og mer sosiale enn nordmenn. Et barn fra en utenlandsk familie har gjerne brødre, søstre, besteforeldre, onkler osv å snakke med, få kjærlighet av med mer. Mens et barn i Norge ikke alltid har et slikt nært nettverk og blir stående mer alene og sårbar, spesielt hvis foreldrene feiler i oppveksten. 

Den negative siden er at voksne som barn skal være så like. Dette gjenspeiler seg også i skolen. Man får ikke være seg selv 100%. Vi er eksperter på å dømme oss selv og andre etter normer. Dette skaper forvirringen, sykdom, usikkerhet med mer.  Ingen evner å være perfekt. Hadde vi klart å slappe av litt mer, akseptere barna våres som de er, også oss selv, og sluttet å leve etter samfunnet, så tror jeg det hadde blitt flere lykkelige familier. 

Dette er jo ganske generelt. Samfunnet er kompleks og jeg tror ikke man kan si at Nordmenn har dårligere oppvekst enn andre land, men noen er desverre veldig uheldige. 

 

Anonymkode: 615dc...840

[AnonymBruker]

Altså, finnes gode og dårlige foreldre i alle kulturer. Foreldrene mine er gode, men er et par ting jeg vil gjøre annerledes i enkelte situasjoner.. 

Alkohol er et problem, det er lett å føle seg utenfor samfunnet, det er ikke alltid tilstrekkelig hjelp å få, det er ikke alltid lett å være god. Prioriteringer og selvinnsikt er også viktige stikkord. 

Anonymkode: c43cb...414

[AnonymBruker]

Jeg ville heller valgt norsk oppdragelse enn den  superstrenge innvandreroppveksten jeg vokste opp med. Det er en syk kultur. Sladring, baksnakking, overdrive alt, så mye drama og irrasjonalitet. Blind adlydelse av eldre slektninger som ikke nødvendigvis fortjener respekt. Motstand mot å ta til seg ny kunnskap og informasjon. Usunn og fet mat. Sitte på ræva og se på TV døgnet rundt. Lite rutiner og struktur. Mennene bestemmer alt. Hva er så bra med det her? 

Anonymkode: e87b3...ecb

[AnonymBruker]

Jeg kommenterte ett annet innlegg, om at jeg tror utenlandske foreldre er mer opptatt av barna sine. Jeg er selv norsk, men har en del utenlandske venninner, fra asia/midt-østen. I Norge er det likestilling og kvinner jobber omtrent like mye som menn. Når man kommer hjem, må man stelle huset og lage mat, lekser og aktiviteter. Og vi nordmenn er vant til å ha mye egentid og ser frem til at barna er lagt på kvelden. Jeg ser i utenlandske familier, er de sammen som en familie hele tiden, barna er sent oppe når de har besøk av utvidet familie i helger, mødrene går hjemme og styrer huset og alt det sosiale. Vi har ulike roller rett og slett, pga kultur. Jeg tror vi nordmenn elsker å klage over situasjonen vår. Norden er jo også på topp når det gjelder å slite psykisk. Det betyr ikke at utlendinger ikke sliter, men det er ikke like vanlig å klage, fordi mange av de har opplevd større problemer. Psykisk helse smitter ofte over på barna.

Anonymkode: 29dd9...121

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var heller ikke meningen at det skulle bli et oss og dere-diskusjon, jeg spør oppriktig fordi jeg lurer og ikke fordi jeg vil provosere. Men muligens har jeg truffet en nerve her for enkelte går jo helt av skaftene.

ts

Anonymkode: f1290...1e2

Det blir jo en oss-dere diskusjon når du legger opp HI som du gjør. Du starter jo med oss-dere allerede der. Du hadde nok fått et mer fruktbart debattmiljø hvis du hadde formulert HI anderledes. Og ikke trukket inn utlendinger. 

Anonymkode: 78669...350

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommenterte ett annet innlegg, om at jeg tror utenlandske foreldre er mer opptatt av barna sine. Jeg er selv norsk, men har en del utenlandske venninner, fra asia/midt-østen. I Norge er det likestilling og kvinner jobber omtrent like mye som menn. Når man kommer hjem, må man stelle huset og lage mat, lekser og aktiviteter. Og vi nordmenn er vant til å ha mye egentid og ser frem til at barna er lagt på kvelden. Jeg ser i utenlandske familier, er de sammen som en familie hele tiden, barna er sent oppe når de har besøk av utvidet familie i helger, mødrene går hjemme og styrer huset og alt det sosiale. Vi har ulike roller rett og slett, pga kultur. Jeg tror vi nordmenn elsker å klage over situasjonen vår. Norden er jo også på topp når det gjelder å slite psykisk. Det betyr ikke at utlendinger ikke sliter, men det er ikke like vanlig å klage, fordi mange av de har opplevd større problemer. Psykisk helse smitter ofte over på barna.

Anonymkode: 29dd9...121

Man er jo ikke mye opptatt av barna når de tvinges til å være oppe sent fordi at det passer de voksne best... Her tilrettelegger vi heller sånn at barna får bli med, men samtidig får nok søvn

Anonymkode: 0f4f5...aa8

[AnonymBruker]

Innvandrere er overrepresentert på kriminal statistikken, mange av ungdommene flyr rundt i gjenger og skremmer og banker opp tilfeldige folk. Virker ikke som de har hatt en så veldig god oppvekst. Foreldrene vil nok ikke innrømme at de ikke følger opp, men gir blaffen og ungdommen banker heller opp andre enn å kritisere foreldrene sine. Så joda, det er nok mye galt med oppvekstvilkårene til innvandrerungdom, takket være manglende interesse hos foreldrene. Trådstarter i den andre tråden etterspør hva foreldre har gjort galt som man ikke vil viderebringe. Da er det naturlig at de som har opplevd vonde ting som svarer, ikke alle de som har hatt det veldig godt. Merkelig at du trekker slutninger utifra dette.

Anonymkode: 9ce0f...382

[AnonymBruker]

Er dessverre en sannhet at det kollektive samfunnsansvaret for å oppdra barn er lav i Nordiske land. Med det mener jeg at barn i andre land har mye lettere for å kunne søke støtte i sitt lokalsamfunn, i forhold til barn i feks Norge som knapt vet hvem naboen er. Ensomheten blant etnisk norske i dette landet er skyhøy og virkelig at samfunnsproblem som må tas tak i. 

Anonymkode: 7e5b1...58f

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville heller valgt norsk oppdragelse enn den  superstrenge innvandreroppveksten jeg vokste opp med. Det er en syk kultur. Sladring, baksnakking, overdrive alt, så mye drama og irrasjonalitet. Blind adlydelse av eldre slektninger som ikke nødvendigvis fortjener respekt. Motstand mot å ta til seg ny kunnskap og informasjon. Usunn og fet mat. Sitte på ræva og se på TV døgnet rundt. Lite rutiner og struktur. Mennene bestemmer alt. Hva er så bra med det her? 

Anonymkode: e87b3...ecb

Du, det er forskjell på innvandreroppvekst og kultur da😉 

Anonymkode: c8b01...522

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Innvandrere er overrepresentert på kriminal statistikken, mange av ungdommene flyr rundt i gjenger og skremmer og banker opp tilfeldige folk. Virker ikke som de har hatt en så veldig god oppvekst. Foreldrene vil nok ikke innrømme at de ikke følger opp, men gir blaffen og ungdommen banker heller opp andre enn å kritisere foreldrene sine. Så joda, det er nok mye galt med oppvekstvilkårene til innvandrerungdom, takket være manglende interesse hos foreldrene. Trådstarter i den andre tråden etterspør hva foreldre har gjort galt som man ikke vil viderebringe. Da er det naturlig at de som har opplevd vonde ting som svarer, ikke alle de som har hatt det veldig godt. Merkelig at du trekker slutninger utifra dette.

Anonymkode: 9ce0f...382

Men sånn holder jo «våre egne» på også. Bare se på russen! 

Anonymkode: c8b01...522

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Du, det er forskjell på innvandreroppvekst og kultur da😉 

Anonymkode: c8b01...522

Ja, det er det. Likevel, det jeg ramser opp er fellesnevnerne blant de fleste innvandrere uansett land. Det har noe med ukultur i lav-informasjons-land å gjøre. 

Anonymkode: e87b3...ecb

[AnonymBruker]

Er mange som er sure her, men Ts er ikke heeelt på villspor heller da.. Har ved flere anledninger hørt både 7-8 åringer og ungdommer kalle mødrene sine for alt i fra «jævla hore» til «dra til helvette» og mye mer. Dette er ting jeg har hørt på feks et kjøpesenter.

Anonymkode: c8b01...522

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er mange som er sure her, men Ts er ikke heeelt på villspor heller da.. Har ved flere anledninger hørt både 7-8 åringer og ungdommer kalle mødrene sine for alt i fra «jævla hore» til «dra til helvette» og mye mer. Dette er ting jeg har hørt på feks et kjøpesenter.

Anonymkode: c8b01...522

Feks hvilket land?:)

Anonymkode: c8b01...522

[heipådegsann]

Her tror jeg du var veldig dårlig på formuleringen din ts. Du sier du vil ha en fruktbar diskusjon, men det som står i hovedinnlegget kan egentlig leses som: "hvorfor er vi så mye bedre enn dere?". Og det kan nok fort gjøre folk litt irritable.

Jeg har egentlig selv helt fantastiske foreldre. Ser utrolig opp til, og er utrolig glad i dem. De har alltid gjort sitt beste for meg, og nå når jeg selv er mamma så er mine foreldre mitt største forbilde.

Min opplevelse er motsatt av din. Men det betyr jo ingenting egentlig, siden hva vi opplever er så tilfeldig, vi blir ikke utsatt for ett representativt utvalg av noen befolkning.

Ett problem vi har i Norge er at vi har for lite tid med barna våre, offentligheten tar ansvaret for for mye av oppdragelsen. Kjenner ihvertfall på en sorg over å ikke ha mer tid hjemme med barnet mitt selv.