hmm

[AnonymBruker]

15 timer siden, Lilla1 skrev:

Har mottatt PMTO veiledning,barnet mitt fikk økende skolevegring og angst.Nå mener bv at tiltak i hjemmet ikke er nok og vil plassere midlertidig frivillig hos familie eller fosterhjem.De bruker også at jeg har angst selv,og at jeg ikke greier å hjelpe barnet.Det er en mulighet hos far,men han tror ikke han er en stabil omsorgsperson.Eller mine foreldre.Jeg er livredd og ønsker ikke dette.Redd for å miste omsorg og fars reaksjon. Har hatt besøkshjem før i helger som ikke har fungert.Barnet er 9 år og ikke utredet hos Bup.De ville ikke ta h-n inn før.jeg ønsker kun utredning av h-n hos bup.Bør jeg kontante advokat?

Et barn får desverre ikke skolevegring av seg selv. Synes du skal tenke på barnets fremtid, og heller jobbe intensivt med deg selv når barnet er borte. 

Forstår at det er vanskelig, men barnet skal og må på skolen. Ellers så er det jo dømt til et liv i fattigdom, i arbeidsledighet og i utenforskap. Det vil du vel ikke?

her gjør faktisk bv en veldig god jobb med å sikre barnet ditt sin framtid. Derfor må du legge bort dine egne følelser og sette barnet først. Skolegang ER viktigst, og desverre går det ikke hos deg!

Anonymkode: 76076...084

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må virkelig få utredning hos BUP. Dette må du kreve, få time til fastlegen med en gang, han kan sende henvisning til BUP. Og får du avslag, så klag og send kopi av klagen til fylkesmannen. Og si til barnevernet at utredning på BUP må skje før noe mer skjer.

Har selv barn med skolevegring, som fikk asperger diagnose hos BUP. Da har vi fått mye bedre tilrettelegging på skolen.

Er det privatskoler der dere bor? For der er det ofte få elever, flere lærere og de jobber mer med det sosiale. Her skal sønnen min starte på privatskole til høsten, da han starter på ungdomsskolen da. 

Anonymkode: 6a888...05a

Bup eller skolebytte er IKKE svaret.

når problemet er mor, vil slike tiltak bare dra ut problematikken, og øke sannsynlighet for at barnet ikke kommer tilbake i det hele tatt. 

Det er mors oppgave. Det nytter ikke å behandle et barn og så sette det inn i samme setting som det var i før behandlingen. Om noe, er det mor som må ha hjelp. Men med all tilretteleggingen som har vært, tror jegneppe barnet har tid til å vente.

mange foreldre tror feilaktig at barnet må ha hjelp, men det er foreldreparten som må endre seg, ikke barnet.

helt slutt på hyggelige aktiviteter i løpet av dagen, vekking til fast Skoletid, skolearbeid i hele skoletiden med unntak av pauser , og en mor som går til intensiv behandling.  

Barnet trenger ikke bup, men noen å snakke med (feks mors psykolog) som kan ta fra barnet ansvar, forklare mors sykdom, jobbe med skyld, skam og det at barnet har tatt på seg voksenrolle (passe på mor).

dette er klassisk for barn av psykisk syke. Mønsteret må brytes NÅ.

ansatt i bv

Anonymkode: 76076...084

[AnonymBruker]

Ps. Her er det allerede masse tilrettelegging. Det er altså ikke der behovet ligget

Anonymkode: 76076...084

[Biloba]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror de planlegger omsorgsovertakelse og mener det er bedre for barnet om det skjer frivilig. Om du sier nei så skjer det med tvang.

Å flykte fra Norge som enkelte gjør vil nok ikke være spesielt lurt i ditt tilfelle. Skolevergingsproblemet kan utvikle seg til enda verre problemer om du skaper for mye ustabilitet. Hvis jeg var deg så ville jeg tatt kontakt med advokat og sjekket om det finnes noen alternativer.

Hvis du ikke ønsker det, så får du bare akseptere frivilig fosterhjemsplassering. Det vil gi deg best mulighet til å beholde kontakten med ditt barn

Anonymkode: 8764c...b33

Om så barnevernet ser for seg en permanent omsorgsovertagelse, så skal man ikke bare legge seg på rygg og logre om man er helt uenig i at det er beste løsning for barnet. Barnevernet bestemmer ikke, Fylkesnemnda gjør. 

Barnet har utfordringer på flere områder og flere trekk som peker mot mulig autisme. Skolevegring er en helt naturlig konsekvens av å ha det vondt på skolen, løsningen er da ikke å ta barnet fra moren, men å sjekke om barnet har diagnoser som har behov for spesielle tiltak,  hjelpe barnet i skolehverdagen og gi støttetiltak til familien.

Barnevernet har gjort veldig mye feil ifht familier med udiagnostiserte audiagnostisert, fordi disse barna kan ha mange likheter med barn som utsettes for omsorgssvikt.

[AnonymBruker]

Advokat nå. Anbefaler Tina Karlsen i Oslo Advokatene.

Det med avslag i BUP er din fordel bare spør adv. 

Anonymkode: 6d4e6...852

[elisa1819]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bup eller skolebytte er IKKE svaret.

når problemet er mor, vil slike tiltak bare dra ut problematikken, og øke sannsynlighet for at barnet ikke kommer tilbake i det hele tatt. 

Det er mors oppgave. Det nytter ikke å behandle et barn og så sette det inn i samme setting som det var i før behandlingen. Om noe, er det mor som må ha hjelp. Men med all tilretteleggingen som har vært, tror jegneppe barnet har tid til å vente.

mange foreldre tror feilaktig at barnet må ha hjelp, men det er foreldreparten som må endre seg, ikke barnet.

helt slutt på hyggelige aktiviteter i løpet av dagen, vekking til fast Skoletid, skolearbeid i hele skoletiden med unntak av pauser , og en mor som går til intensiv behandling.  

Barnet trenger ikke bup, men noen å snakke med (feks mors psykolog) som kan ta fra barnet ansvar, forklare mors sykdom, jobbe med skyld, skam og det at barnet har tatt på seg voksenrolle (passe på mor).

dette er klassisk for barn av psykisk syke. Mønsteret må brytes NÅ.

ansatt i bv

Anonymkode: 76076...084

Problemet er at samfunnet har tatt fra foreldrene mye av muligheten for å sette ned foten ved f.eks. å inndra goder når barn nekter å gå på skole. Og nei, jeg snakker  ikke om vold, men om tydelige rammer og konsekvenser. Det kan bli bråk av de grensene, men da må man få støtte til å stå i det, ikke bli mistenkeliggjort. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest alle innleggene, men om det er en indikasjon på Asperger eller noe  innen autisme, så er det Habiliteringstjenesten som er riktig instans.

Man får henvisning dit via fastlegen.

Anonymkode: 5506b...c66

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet som ambulant terapeut i et lignende tilfelle. Barnet var litt eldre og diagnostisert med AS. Jeg fikk barnet til skolen i starten, men etterhvert ble det vanskeligere og vanskeligere for meg også. Det var tett oppfølging av barnevern i denne saken, og enden på visa ble at barnet flyttet i et forsterket fosterhjem. Både barn og foreldre uttrykker at det var en endring til det bedre. Jeg tenker at når en sak har gått så langt at det vurderes omsorgsovertakelse, så handler ikke det kun om skolevegring. Da lyser det en rekke røde lamper, og det er noe du ikke forteller her.

Anonymkode: f3fe0...fcc

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bup eller skolebytte er IKKE svaret.

når problemet er mor, vil slike tiltak bare dra ut problematikken, og øke sannsynlighet for at barnet ikke kommer tilbake i det hele tatt. 

Det er mors oppgave. Det nytter ikke å behandle et barn og så sette det inn i samme setting som det var i før behandlingen. Om noe, er det mor som må ha hjelp. Men med all tilretteleggingen som har vært, tror jegneppe barnet har tid til å vente.

mange foreldre tror feilaktig at barnet må ha hjelp, men det er foreldreparten som må endre seg, ikke barnet.

helt slutt på hyggelige aktiviteter i løpet av dagen, vekking til fast Skoletid, skolearbeid i hele skoletiden med unntak av pauser , og en mor som går til intensiv behandling.  

Barnet trenger ikke bup, men noen å snakke med (feks mors psykolog) som kan ta fra barnet ansvar, forklare mors sykdom, jobbe med skyld, skam og det at barnet har tatt på seg voksenrolle (passe på mor).

dette er klassisk for barn av psykisk syke. Mønsteret må brytes NÅ.

ansatt i bv

Anonymkode: 76076...084

Fascinerende at du har en så bastant mening om at det er mor alene som er problemet.

Det formelig oser fordommer av innlegget ditt. Du vet ingen ting om hvordan angsten til mor arter seg. Det finnes trolig mange psykisk syke som du møter på uten at du har den fjerneste anelse om at det feiler dem noe. Hva vet du om hva slags behandling ts får?

Gikk du fullstendig glipp av at det mistenkes at barnet kan ha Asperger? Eller synes du kanskje at den eventuelle diagnosen er fullstendig irrelevant for problemstillingen? Hvordan i all verden kan du påstå at barnet ikke trenger utredning hos BUP?

Anonymkode: ccb51...f5b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bup eller skolebytte er IKKE svaret.

når problemet er mor, vil slike tiltak bare dra ut problematikken, og øke sannsynlighet for at barnet ikke kommer tilbake i det hele tatt. 

Det er mors oppgave. Det nytter ikke å behandle et barn og så sette det inn i samme setting som det var i før behandlingen. Om noe, er det mor som må ha hjelp. Men med all tilretteleggingen som har vært, tror jegneppe barnet har tid til å vente.

mange foreldre tror feilaktig at barnet må ha hjelp, men det er foreldreparten som må endre seg, ikke barnet.

helt slutt på hyggelige aktiviteter i løpet av dagen, vekking til fast Skoletid, skolearbeid i hele skoletiden med unntak av pauser , og en mor som går til intensiv behandling.  

Barnet trenger ikke bup, men noen å snakke med (feks mors psykolog) som kan ta fra barnet ansvar, forklare mors sykdom, jobbe med skyld, skam og det at barnet har tatt på seg voksenrolle (passe på mor).

dette er klassisk for barn av psykisk syke. Mønsteret må brytes NÅ.

ansatt i bv

Anonymkode: 76076...084

Herregud. Du fikk ikke med deg det om Asperger? Er du virkelig ansatt i bv... 

Anonymkode: 1c283...b2d

[AnonymBruker]

TS, ville uansett ha kontaktet advokat. Den vil hjelpe deg med det praktiske overfor BV - frivillig kan fort bli til tvang. Lykke til

Anonymkode: 58770...c27

[AnonymBruker]

2 hours ago, Biloba said:

Om så barnevernet ser for seg en permanent omsorgsovertagelse, så skal man ikke bare legge seg på rygg og logre om man er helt uenig i at det er beste løsning for barnet. Barnevernet bestemmer ikke, Fylkesnemnda gjør. 

Barnet har utfordringer på flere områder og flere trekk som peker mot mulig autisme. Skolevegring er en helt naturlig konsekvens av å ha det vondt på skolen, løsningen er da ikke å ta barnet fra moren, men å sjekke om barnet har diagnoser som har behov for spesielle tiltak,  hjelpe barnet i skolehverdagen og gi støttetiltak til familien.

Barnevernet har gjort veldig mye feil ifht familier med udiagnostiserte audiagnostisert, fordi disse barna kan ha mange likheter med barn som utsettes for omsorgssvikt.

Jeg sa ikke at hun må legge seg på rygg. Hvis hun vil kjempe imot så kontakt advokat. De har erfaring med tidligere saker og vil anbefale det som er best for å unngå omsorgovertakelse.

Det jeg ikke anbefaler er å ta saken i sine egne hender. Det kan fort gjøre vondt verre.

Anonymkode: 8764c...b33

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Herregud. Du fikk ikke med deg det om Asperger? Er du virkelig ansatt i bv... 

Anonymkode: 1c283...b2d

Det er likevel foreldrenes ansvar å få barna på skolen. Asberger er ikke noe hvilepute desverre. 

 

Anonymkode: 76076...084

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fascinerende at du har en så bastant mening om at det er mor alene som er problemet.

Det formelig oser fordommer av innlegget ditt. Du vet ingen ting om hvordan angsten til mor arter seg. Det finnes trolig mange psykisk syke som du møter på uten at du har den fjerneste anelse om at det feiler dem noe. Hva vet du om hva slags behandling ts får?

Gikk du fullstendig glipp av at det mistenkes at barnet kan ha Asperger? Eller synes du kanskje at den eventuelle diagnosen er fullstendig irrelevant for problemstillingen? Hvordan i all verden kan du påstå at barnet ikke trenger utredning hos BUP?

Anonymkode: ccb51...f5b

Barnets behov går foran mors desverre. 

Og ja, potensiell Asberger er mindre viktig i den sammenheng. Det er for øvrig dokumentert at barn av psykisk syke ofte får tilknytningsvansker som ligner på Asperger/autisme .

jeg sier ikke at barnet aldri vil trenge bup, men jeg sier at det er mye viktigere med dps for mor. Sannsynligvis kan de sympytomene barnet viser, ha sammenheng med mors sykdom. 

Forstår ikke hvorfor du argumenterer, dette finnes det MYE forskning på. 

Foreldre kan desverre ikke gi opp og vente på hjelp , men de må ta tak selv (parallellt med hjelp). Det er dette som skiller familier med barn som får bo hjemme og ikke.

Anonymkode: 76076...084

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Herregud. Du fikk ikke med deg det om Asperger? Er du virkelig ansatt i bv... 

Anonymkode: 1c283...b2d

Lurer også på hvilke grunnlag du selv har, siden du tydelig vet bedre enn meg? 

Anonymkode: 76076...084

[Kaisada]

Får du hjelp for din angst i alt dette? Må være ille å være i det du er. Synes du er god!

Endret 1. november 2019 av Kaisada

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnets behov går foran mors desverre. 

Og ja, potensiell Asberger er mindre viktig i den sammenheng. Det er for øvrig dokumentert at barn av psykisk syke ofte får tilknytningsvansker som ligner på Asperger/autisme .

jeg sier ikke at barnet aldri vil trenge bup, men jeg sier at det er mye viktigere med dps for mor. Sannsynligvis kan de sympytomene barnet viser, ha sammenheng med mors sykdom. 

Forstår ikke hvorfor du argumenterer, dette finnes det MYE forskning på. 

Foreldre kan desverre ikke gi opp og vente på hjelp , men de må ta tak selv (parallellt med hjelp). Det er dette som skiller familier med barn som får bo hjemme og ikke.

Anonymkode: 76076...084

Ærlig talt. Det skal mye til før barnet viser tegn som ligner Asperger. Bv må roe tilknytingsteoriene sine som forøvrig ikke har sååååå mye støtte i forskning som de selv tror, og heller lese seg opp på bokstavdiagnoser.

Anonymkode: 1c283...b2d

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sier du ja til fosterforeldre, kan du ikke regne med å få barnet ditt tilbake. Bv mener at tilknytning til fosterforeldre er viktigere en de virkelige foreldrene, og at barnet må ha ro og sånne ting. Jeg vil på det sterkeste fraråde å gå med på såkallt frivillig plassering.

Anonymkode: f0944...df3

Det er kvalmende at bv kan mene at tilknytningen til helt nye fremmede mennesker er viktigere enn tilknytningen barnet har til sine egne foreldre..

Anonymkode: 8e635...d2e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bup eller skolebytte er IKKE svaret.

når problemet er mor, vil slike tiltak bare dra ut problematikken, og øke sannsynlighet for at barnet ikke kommer tilbake i det hele tatt. 

Det er mors oppgave. Det nytter ikke å behandle et barn og så sette det inn i samme setting som det var i før behandlingen. Om noe, er det mor som må ha hjelp. Men med all tilretteleggingen som har vært, tror jegneppe barnet har tid til å vente.

mange foreldre tror feilaktig at barnet må ha hjelp, men det er foreldreparten som må endre seg, ikke barnet.

helt slutt på hyggelige aktiviteter i løpet av dagen, vekking til fast Skoletid, skolearbeid i hele skoletiden med unntak av pauser , og en mor som går til intensiv behandling.  

Barnet trenger ikke bup, men noen å snakke med (feks mors psykolog) som kan ta fra barnet ansvar, forklare mors sykdom, jobbe med skyld, skam og det at barnet har tatt på seg voksenrolle (passe på mor).

dette er klassisk for barn av psykisk syke. Mønsteret må brytes NÅ.

ansatt i bv

Anonymkode: 76076...084

Hvorfor er du så sikker på at det er moren sin feil? 

Anonymkode: 8e635...d2e

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er lett å si når man ikke har opplevd hvordan slike kriser kan påvirke barnet med Asperger. Så lenge det mistenkes en slik diagnose, skal barnet behandles deretter.

Anonymkode: e60a4...aed

Har du barn med Asberger? 

Anonymkode: f9fdb...981