Samboer ble forbannet ang. Bursdag til mitt barn

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så rart, fikk ny samboer i år og han sa ifra med en gang om hvordan han ville like å ha ting. Mitt barn er under 2 år, så det er lettest å begynne med vaner med en gang. 

Da må du motta penger fra far og handle en liten gave for den summen, kunnfra far. Så får du og samboer gå sammen om de store gavene.

Anonymkode: 048a6...18a

Er nok å finne en mellomting. Jeg kom ikke med noen krav til hans barn når vi flyttet sammen heller. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[|a9ta|]

Du kjøper gåvene frå han til hans barn? Det var egentlig det einaste eg klarte å henge meg opp i her, så resten får andre reagere på! Altså! Det må jo vere STEG 1 - At han tek ansvar for eigne barn først. Du store mi tid.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Neida, vi har det jo fint ellers. Jeg er fornøyd med ordningen, som jeg sier. Og selv om han er ego i prioriteringen og hva som gjøres i hverdagen så vet jeg at han bryr seg om barnet. Men at dette med å være på den store gaven og viktigheten rundt det og annonsen blir for meg for dumt, når ting er som de er ellers. 

Jeg forstår at for han er dette merkelig iom at eksen hans er helt troll, der er jeg enig med han i, og der har det aldri vært aktuelt å gi noe gave sammen, men om hun evt. En dag skulle sende SMS om å spleise på en gave til 2000,- skal samboer da måtte kjøpe enda en gave bare fordi jeg må gi en gave sammen med han?

Hvis mitt behov er så stort for å gi noe fint til barna så er det ingen problem at jeg kjøper en egen gave.. Heller det enn at jeg skal kreve at vi må kjøpe en gave på 1000+ kroner for at vi skal gi sammen i tillegg, og den kan ikke være liten for det er ikke godt nok, eller at jeg skal stå på gavelappen sammen med eksen og han. 

Mannfolk håndterer jo ting annerledes, men da må de nesten forvente en reaksjon tilbake også når det går an å ta opp ting og skape forståelse på en rolige måte i god tid. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

Nei, da skulle du også stått på samme gave selvsagt. Akkurat som at din samboer burde stått på den samme gaven som du og far gjør. Det var det jeg prøvde å forklare i det første svaret mitt. 

Anonymkode: d8a31...2f0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Meg du siterte.

Ok, jeg forstår. Det du egentlig reagerer på er situasjonen og hvordan han reagerte på den. Isteden for å ta dette opp på en ordentlig måte så fyker han opp som første reaksjon.
Det kan jeg forstå at du ikke liker.

Samtidig er nok dette noe som for mange kommer veldig fort som en selvfølge. Når ny partner kommer inn, spesielt om de er samboere så er det naturlig for mange at gaver og slike ting blir gitt sammen med den nye partneren. 
Når dette ikke er en selvfølge for den andre, så kan slike ting bygge seg opp.

Det handler nok ikke om viljen til å gi i hverdagen som du etterlyset, Du virker nesten såret over at han ikke viser initiativ til det der, men velger å lage et nummer ut av det ved bursdag.

Det handler nok ikke om det for ham, og kanskje har denne ekskluderingen ført til at han har tatt litt avstand i hverdagen også. Jeg kan kjenne litt på den følelsen selv hvis det var slik her.

Jeg forstår hva du tenker, men jeg er ikke enig med deg. Det er du og samboer som skaper et hjem for barnet. Samboeren din tilbringer over 75% av dagene med barnet ditt. Far er helgepappa. Likevel skal far få æren av å være sammen med deg om gaver og annonser. Det er jo bare et bilde utad, og gjenspeiler ikke realiteten.

At han ikke vil sette navnet sitt sammen med deg og far, synes jeg personlig er tull. Men hvis det er slik han føler det, bør du revurdere hele ordningen. Betyr det så mye for barnet? 
Jeg mener at i et samliv så må man ta hensyn til hverandre og veie for og i mot enhver følelse selv hvor dum eller merkelig den andre synes den er.
Dere bør snakke om dette, og du bør høre ham ut uten å klandre ham, da går han i forsvar. Og så får dere ta en avgjørelse ut i fra hva som er best for barnet og dere.

I min verden, hadde dette vært en ikke sak. Fra den dagen jeg traff en ny mann var det selvfølgelig han og jeg både i gaver og eventuelle annonser. 

Synes du ikke det er litt rart å bo med en mann, og skrive i avisen så alle kan se. Gratulerer så mye til ******* fra mamma og pappa. Og de som kjenner deg vet du bor sammen med en annen mann?

 

Anonymkode: 07634...bf1

Jeg er ikke såret, for som sagt så har jeg ikke problem med ordningen vår i hverdagen, men det blir provoserende for meg fordi hans reaksjon og behov samsvarer ikke. Hvis en ikke får ting slik en ønsker så er jeg helt uenig i at en har rett til å stå å skrike seg frem til den uten å ha prøvd å legge 2 pinner i kross en gang. Det er bare provoserende å bli angrepet på den måten når ting er som de er. Jeg har ikke problem med å forstå ståsteder hans, men det har vært mange muligheter til å håndtere dette annerledes enn å gå til angrep og så i offerrollen. 

Ting er som de er i dag for en grunn og det er fult mulig å endre, men at det skal løses på denne måten er latterlig og derfor klarer jeg ikke å la være å svare tilbake når samboer ikke klarer å gå såpass inn i seg selv og istede for å fokusere på seg selv. 

Jeg kan i det minste si at jeg forstår hans side for å reflektere rundt situasjonen. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, |a9ta| skrev:

Du kjøper gåvene frå han til hans barn? Det var egentlig det einaste eg klarte å henge meg opp i her, så resten får andre reagere på! Altså! Det må jo vere STEG 1 - At han tek ansvar for eigne barn først. Du store mi tid.

Ja, han er tafatt på dem fronten når det kommer til materialistiske ting og det å følge med på hva som trengs og registrere hva barna snakker om som er på mote. Samboer er god på mange andre ting.

Jeg har ingen problem med ordningen, men hvis jeg ønsker endring så hadde jeg ikke stått og skreket at han bare ga faen og ikke brydde seg om barna for å komme til en annen løsning fremover. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg. Når barnet ditt ikke har så mye kontakt med faren er det sikkert kjempestas at pappa står på gaven sammen med mamma. Du kan jo foreslå for samboeren din at dere tar ansvar for deres barn hver for dere så blir det ikke urettferdig. Men det var kanskje ikke sånn han mente for da må han gjøre noe selv? Får en følelse av at han bare vil sole seg i glansen av å være en bra stefar, men egentlig gir han litt beng og får deg til å ordne opp i alt. Synes det er synd han ikke bryr seg ellers.

Anonymkode: 76a48...21f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig med deg. Når barnet ditt ikke har så mye kontakt med faren er det sikkert kjempestas at pappa står på gaven sammen med mamma. Du kan jo foreslå for samboeren din at dere tar ansvar for deres barn hver for dere så blir det ikke urettferdig. Men det var kanskje ikke sånn han mente for da må han gjøre noe selv? Får en følelse av at han bare vil sole seg i glansen av å være en bra stefar, men egentlig gir han litt beng og får deg til å ordne opp i alt. Synes det er synd han ikke bryr seg ellers.

Anonymkode: 76a48...21f

Alle har sine sterke og svake sider, og det er helt ok. Og om en finner en balanse så er jo ting i orden, men jeg sitter ikke å tar i mot når han ikke klarer å gå inn i seg selv og se sammenhenger ect.

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

Siden barnefar bor langt unna skjønner jeg at du får penger fra han og kjøper noe for han. Og jeg skjønner at om du kjøper gave sammen med han, får sønnen din større gave. 

Men selv om jeg skjønner det, betyr det ikke at jeg synes du gjør det på riktig måte. 

Jeg kjøper gave fra meg til mine barn

min ex kjøper fra seg og sin samboer

innimellom når ungene ønsker seg noe dyrt slår vi oss sammen. 

Så lytt til samboeren din og prøv å forandre litt på hvordan du gjør det👍😊 gaven fra pappaen bestemmer jo du, så om dere gir mobil, kan pappaen gi cover+beskyttelsesglass og betale for noen spill apper som feks koster penger. Feks. Og så er gavene likevel separate. 

Anonymkode: a0aff...6e2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Siden barnefar bor langt unna skjønner jeg at du får penger fra han og kjøper noe for han. Og jeg skjønner at om du kjøper gave sammen med han, får sønnen din større gave. 

Men selv om jeg skjønner det, betyr det ikke at jeg synes du gjør det på riktig måte. 

Jeg kjøper gave fra meg til mine barn

min ex kjøper fra seg og sin samboer

innimellom når ungene ønsker seg noe dyrt slår vi oss sammen. 

Så lytt til samboeren din og prøv å forandre litt på hvordan du gjør det👍😊 gaven fra pappaen bestemmer jo du, så om dere gir mobil, kan pappaen gi cover+beskyttelsesglass og betale for noen spill apper som feks koster penger. Feks. Og så er gavene likevel separate. 

Anonymkode: a0aff...6e2

Ja, jeg har lyttet og løsningen er enkel. Er bare totalt uenig i hvordan dette startet og reaksjonen ifht utgangspunktet. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

Han kan da gå ut og kjøpe en gave og skrive "fra X til stesønn" på den? Her er det like normalt at barn får en gave per forelder (samboende som særboende) som det motsatte. Vil han gi 10-åringen en gave så får han få ut fingeren og gå på butikken og kjøpe den inn. 

Det samme gjelder hans barn. Hvorfor kjøper DU gave fra far til ungene hans? Er han ufør og klarer ikke kjøpe noe selv? Dersom ikke og fakta er at han gir blanke så bør du slutte å dekke over dette. Barna merker det uansett. 

Anonymkode: 411b8...0d6

[Gjest theTitanic]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er ikke uenig at løsningene er der, men iom at situasjonen ble som den ble nå så synes jeg samboer likevel bør gå inn i seg selv og ikke bare klikke helt. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

Gjort er gjort. Ikke vits å gnage ham mer om det. Bare finn løsning du syntes er grei, så er han nok blidere neste gang. 

[AnonymBruker]

Helt ærlig så synes jeg det er rart at du og far både kjøper gave sammen og da ekskluderer din samboer, og i tillegg setter inn annonse i avisen med gratulerer fra mamma og pappa....

Spleiser du og far på gaven står det på pakken: til Per fra Mamma og Pål, og linjen under/over Pappa og Kjærest (om han har)

Anonymkode: 61215...3b9

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen straff. Er bare at jeg forsatte etter vi flyttet sammen uten å tenke over problemet. Hadde ting vært annerledes hadde jeg kanskje følt selv på å endre rutinen. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

Vi har også hatt samme opplegg. Mannen min har aldri reagert på dette. Ikke jeg heller før jeg leste denne tråden. Alt folk skal lage problemer ut av. Er jo ett luksusproblem. Gjør det dere synes er best for barnet. 

Anonymkode: 6ff15...d1f

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt uenig. Denne situasjonen har ikke jeg ofret en tanke og bare forsatt som før etter vi flyttet sammen fordi den fungerer for meg og faren, men nå som samboer står å skriker om hvor uenig han er i den så tenker jeg jo og går igjennom hvorfor situasjonen er slik ect. Hvorfor jeg ikke har endret, hvorfor jeg ikke har tenkt. Hvorfor jeg ikke føler. 

Jeg sier jo at jeg er fornøyd med ordningen vi har, men hans reaksjon synes jeg ikke samsvarer med det daglige. Altså det store behovet, derfor synes jeg det blir ett overfladisk behov og det er vanskeligere å føle sympati når ting ikke henger sammen. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

Tror du må finne ut hva dette egentlig handler om.. Kan det være han føler seg forbigått på andre områder? 

Anonymkode: 6ff15...d1f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig så synes jeg det er rart at du og far både kjøper gave sammen og da ekskluderer din samboer, og i tillegg setter inn annonse i avisen med gratulerer fra mamma og pappa....

Spleiser du og far på gaven står det på pakken: til Per fra Mamma og Pål, og linjen under/over Pappa og Kjærest (om han har)

Anonymkode: 61215...3b9

Rart er jo forståelig at folk synes, vi tenker alle annerledes og har forskjellige situasjoner, og jeg er helt med på at dette kunne vært ett tema og en ting vi kunne endret på. Så det er ikke stress, men ei heller en automatikk.

Ta ting gjerne opp, men og la dette handle enkelt om ekskludering og minimalisering blir feil når situasjonen som har vært nå har en helhet uten negativ bakgrunn. Og det bør han kunne ta stilling til i sitt oppgjør, spesielt når han heller ikke har prøvd å gjøre noe med situasjonen tidligere. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har også hatt samme opplegg. Mannen min har aldri reagert på dette. Ikke jeg heller før jeg leste denne tråden. Alt folk skal lage problemer ut av. Er jo ett luksusproblem. Gjør det dere synes er best for barnet. 

Anonymkode: 6ff15...d1f

Godt mulig det er mer som ligger bak reaksjonen. Mulig siden han ikke viser så mye fysisk utad i hverdagen, at det er viktig for han å kunne være med når det kommer til store dager, fordi han vet selv at han kunne engasjert seg mer osv..

Jeg vet ikke, men det er tydelig at behovet er der og det er helt ok. Det er bare måten alt kom på jeg ikke klarte. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

Her ga vi gave fra meg (stemor) og far. Så ga mor en fra seg selv. Vi har spleiset alle 3 hvis det er en stor gave. Men hovedsak fra oss 2 ellers. 
 

Jeg hadde ikke følt meg inkludert om samboeren skulle ha handlet julegaver med exen sin og ikke meg. Det er mitt syn på det. 
 

Nå tror jeg ikke barna bryr seg så stort om hvem som gir, men heller innholdet 🤭😂

Anonymkode: 387af...6a3

[AnonymBruker]

39 minutter siden, theTitanic skrev:

Gjort er gjort. Ikke vits å gnage ham mer om det. Bare finn løsning du syntes er grei, så er han nok blidere neste gang. 

Løsningen er jo enkel, og endring har jeg ingen problem med, men måten. Der må ting endres også for det vil alltid være ting vi er uenig om, og slik som dette er uakseptabelt. Vi tenker forskjellig og kan ikke tenke at min selvfølge er andres selvfølge og da har de som er uenig ett eget ansvar og ta tak i det og ikke gå i lufte 4 år senere. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her ga vi gave fra meg (stemor) og far. Så ga mor en fra seg selv. Vi har spleiset alle 3 hvis det er en stor gave. Men hovedsak fra oss 2 ellers. 
 

Jeg hadde ikke følt meg inkludert om samboeren skulle ha handlet julegaver med exen sin og ikke meg. Det er mitt syn på det. 
 

Nå tror jeg ikke barna bryr seg så stort om hvem som gir, men heller innholdet 🤭😂

Anonymkode: 387af...6a3

Mitt syn hadde nok vært annerledes hadde i far ikke bodd borte og samboer og eksen hadde hatt ett vanlig forhold. Så mitt fokus har vært å sette fokus på barnet og hans far og samboer og hans barn. Derfor jeg ikke synes jeg fortjener skyllebøtten, men en vanlig samtale om en fremtidig endring. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du må finne ut hva dette egentlig handler om.. Kan det være han føler seg forbigått på andre områder? 

Anonymkode: 6ff15...d1f

Det er godt mulig. Han sitter med alle svar for sin egen del, og jeg har gjort ting ut i fra utgangspunktet mittt. Og det må være ok når en selv velger å være stille uenig. 

Det fikser seg heldigvis til slutt uansett, men likevel kunne dette vært unngått på en slik måte. 

Anonymkode: 3ef33...d0c