Samboer ble forbannet ang. Bursdag til mitt barn

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen straff. Er bare at jeg forsatte etter vi flyttet sammen uten å tenke over problemet. Hadde ting vært annerledes hadde jeg kanskje følt selv på å endre rutinen. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

Det er jo helt merkelig. Min samboer regner meg som min familie, og godt er det. Jeg er ikke noen hvem som helst. Elsker du egentlig samboeren din?

Anonymkode: 54340...6f0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nå kommer det jo mye mer info i senere innlegg. Kanskje du heller skal revurdere selve samboerskapet, og ikke bare gaveordningen? 

Anonymkode: d8a31...2f0

Neida, vi har det jo fint ellers. Jeg er fornøyd med ordningen, som jeg sier. Og selv om han er ego i prioriteringen og hva som gjøres i hverdagen så vet jeg at han bryr seg om barnet. Men at dette med å være på den store gaven og viktigheten rundt det og annonsen blir for meg for dumt, når ting er som de er ellers. 

Jeg forstår at for han er dette merkelig iom at eksen hans er helt troll, der er jeg enig med han i, og der har det aldri vært aktuelt å gi noe gave sammen, men om hun evt. En dag skulle sende SMS om å spleise på en gave til 2000,- skal samboer da måtte kjøpe enda en gave bare fordi jeg må gi en gave sammen med han?

Hvis mitt behov er så stort for å gi noe fint til barna så er det ingen problem at jeg kjøper en egen gave.. Heller det enn at jeg skal kreve at vi må kjøpe en gave på 1000+ kroner for at vi skal gi sammen i tillegg, og den kan ikke være liten for det er ikke godt nok, eller at jeg skal stå på gavelappen sammen med eksen og han. 

Mannfolk håndterer jo ting annerledes, men da må de nesten forvente en reaksjon tilbake også når det går an å ta opp ting og skape forståelse på en rolige måte i god tid. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

 Det virker som om du har hatt helt rett fokus i forhold til din datter. Du er opptatt av å styrke forholdet mellom far og datter og din samboer har kommet litt i annen rekke. Så flott og voksent tenker nå jeg! Veldig spesielt at din samboer ikke engasjerer seg ellers i året... Det er hverdager det er flest av. 

Anonymkode: 528cd...442

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo helt merkelig. Min samboer regner meg som min familie, og godt er det. Jeg er ikke noen hvem som helst. Elsker du egentlig samboeren din?

Anonymkode: 54340...6f0

Ja, men jeg har fokusert på barnets far når det har vært barnets jul og bursdag, på samme måte som jeg fokuserer på samboer og hans barn når de har bursdag. For meg handler det om å legge til rette for barna og fedrene sine da de begge er i forskjellig situasjon. Jeg har ikke behov for å føle meg staselig eller få anerkjennelse disse dagene. 

Mitt barn har hatt problemer med tilknyttning pga avstand og samboers barn opplever anstrengt forhold mellom foreldrene sine. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

2 timer siden, Tatja skrev:

Godt samarbeid handler om noe helt annet enn å gi gaver hvor begge står som givere på papiret.

Skjønner din samboer godt. Burde vært du og din samboer som ga gave sammen. Evt en spleis med barnefar, hvis dyr gave. Aldri hørt om en slik ordning som du har lagt opp til.

Har aldri tenkt at dette med gaver er avgjørende eller livsviktig, men andre foreldre har mulighet til å møte opp sammen i barnehagen, komme å se på kamper uavhengig hvem barnet er hos ect.. .

Så for meg har dette med gave vært en mulighet for å være oss sammen til barnet, og derfor startet jeg med det når jeg innså at faren ikke kom til å komme tilbake hit igjen. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[Gjest theTitanic]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ett barn på 10 år. 

Vi har bodd sammen siden barnet var 6 år. 

Barnet har en far som jeg aldri har vært sammen med og alltid vært helgefar pga. Avstanden. Vi er fra samme sted, men han valgte å flytte da barnet var liten. 

Jeg har alltid jobbet med forholdet til han og barnet. Oppmuntret, inkludert ect. Lagt alt til rette for at alt skal være så flott og fint som det kan være. 

Jeg har fra barnet ble 3 år fikset gaver, hvor far har betalt halvparten eller deler av jul og bursdagsgave. Også satt annonse i avisen fra oss begge sammen på bursdag.

Når det kommer til gave så har å dele på utgiften vært praktisk i det siste da barnet har ønsket seg telefon, ipad, switch, Nintendo, osv. Og barnet kan heller ikke se pengeforskjell på hvem av oss som gir mest. 

Topplokket gikk av hos samboer i dag fordi han var forbannet over ordningen vår. Hvorfor ikke jeg og han kjøpte skikkelig gave sammen og satte inn annonse. I år var første året han var med i annonsen, men dog sammen med faren, pluss meg da.

Det er ikke det at jeg ikke kan eller forstår han, men meningen hans er veldig påvirket av at han og hans eks har ett håpløst og fiendtlig samarbeid så ser jo at for han er dette helt uforståelig i mens jeg sto på mitt at vi står i hver vår situasjon når det kommer til barna og den andre forelderen.

Samboer har hele året nesten,sammen med barnet, til å kjøpe noe, hvis det er så viktig for han å kjøpe noe, men han har aldri tatt med barnet på butikken eller kommet hjem med en gave han ønsker å gi for å vise at dette betyr faktisk noe og ønsket er der. Ei heller tatt opp dette temaet før nå som ett såpass problem. Noen ganger har barnet fått to gaver til en lavere sum og da har eg skrevet fra meg samboer.... Det gjorde jeg i år.

Jeg opplever det slik at han har behov for å kun stå på papiret, bare for statusen sin del, og for å føle seg inkludert. Det skjønner jeg greit, men at det går an og reagere så mye på noe så ubetydelig i utgangspunktet, kjenner jeg at jeg ikke klarer å føle medfølelse for når han har så store muligheter i hverdagen til å kjøpe noe til barnet som trengs eller ønskes av eget initiativ. Hadde han i det hele tatt en gang tatt barnet med på kino, eller sagt at kom nå, nå går vi å ser om det har kommet inn noen nye spill... Samme hva. Bare noe som hadde en sammenheng med bursdag og julebehovet han viser nå. 

Så... Hadde dere hatt problem med dette og hvis, hadde dere i det hele tatt tatt intiativ til å kjøpt inn gave selv, evt. Kommet med en gave og sagt at denne vil jeg at vi skal gi sammen til barnet fordi jeg ønsker, fordi jeg tenker, føler.. Samme hva, bare noe. Eller er det at mannfolk ikkje klare å se muligheter?

Dette kunne vært løst for lenge siden og jeg hadde vært mottagelig for kritikken hadde det blitt tatt opp før bursdagen nå og ikke rett i trynet etter samvær hvor barnet har åpnet gaven sin. 

Samboer trodde ikke jeg og faren hadde kjøpt gave sammen i år fordi jeg ikke hadde sagt noe. Jeg og samboer ga en gave på rundt 500 sammen og jeg og faren en gave for 1300 sammen. 

Jeg forstår hans problem, men jeg er bare irritert hvordan samboer takler det på. Jeg kjøper gavene fra han til sine barn og jeg pleier ikke å stå på gavene. Det har skjedd, men som regel kjøper jeg fra meg og barnet fordi jeg ønsker at samboer skal stå i fokus og jeg har såpass godt forhold til barna og er gavmild ellers, så jul og bursdag er ikke de gangene jeg gir mest eller er opptatt av. Hverdagen er mer viktig for meg og de har en mor og en far.

Annonse har jeg vært med i de 2 siste årene da jeg ikke ønsket å bli med for tidlig så holdt igjen... 

Anonymkode: 3ef33...d0c

Annonse??  Dropp det så er det problemet ute av verden. Folk flest setter ikke inn annonser for å gi barnet sitt gave/oppmerksomhet til bursdag. Du, bf og sambo kan spleise på en gave. Da blir det likt. Ellers bør heller ikke bf ha noe problem med at pengene han sender blir brukt til en enkelt gave fremfor en sammen. Eller gi tre mindre gaver. Eller at alle tre gir like mye i pengergave så kan barnet velge om det vil kjøpe en stor eller fler små ting.  Her er det masse løsninger. 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Det virker som om du har hatt helt rett fokus i forhold til din datter. Du er opptatt av å styrke forholdet mellom far og datter og din samboer har kommet litt i annen rekke. Så flott og voksent tenker nå jeg! Veldig spesielt at din samboer ikke engasjerer seg ellers i året... Det er hverdager det er flest av. 

Anonymkode: 528cd...442

Når fokuset mitt har vært i beste mening en får plutselig en stor skyllebøtte så er det vanskeligere å ta hans følelser alvorlig i det store og hele.

Hadde han i sommer eller når som helst sagt at, jeg ønsker at vi skal kjøpe en kul gave til barnet sammen i år, siden du alltid kjøper sammen med faren, men i år har jeg lyst at vi gjør det sammen i stede og sette inn annonse fra oss og mine barn....

Eller noe i den duren. Så hadde jeg virkelig ikke sagt nei. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt naturlig at det hovedsakelig er du og din samboer som gir til barnet. Og at far eventuelt kan slenge seg med, hvis dere trenger å være flere til å spleise. Jeg skjønner samboeren din godt, for å si det sånn. Du viser ikke akkurat at det er dere to. Det er jo han som deltar i hverdagen med barnet, bor med barnet og deler både gleder og sorger. Men akkurat til bursdag og jul, så skal du plutselig ekskludere han, og heller henge deg på at du og far gjør det sammen? Det gir ikke mening. 

Vi sluttet med alle felles gaver da vi fikk nye partnere, det er jo en selvfølge. Noen ganger til store ting har vi spleiset, og da har alle fire stått på sammen. 

Anonymkode: d8a31...2f0

Det er jo litt merkelig å slutte med noe helt vanlig på den 10 bursdagen, mener nå jeg. 

Kanskje hun viser at det er de to på andre måter? 

Anonymkode: 048a6...18a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, theTitanic skrev:

Annonse??  Dropp det så er det problemet ute av verden. Folk flest setter ikke inn annonser for å gi barnet sitt gave/oppmerksomhet til bursdag. Du, bf og sambo kan spleise på en gave. Da blir det likt. Ellers bør heller ikke bf ha noe problem med at pengene han sender blir brukt til en enkelt gave fremfor en sammen. Eller gi tre mindre gaver. Eller at alle tre gir like mye i pengergave så kan barnet velge om det vil kjøpe en stor eller fler små ting.  Her er det masse løsninger. 

Ja, jeg er ikke uenig at løsningene er der, men iom at situasjonen ble som den ble nå så synes jeg samboer likevel bør gå inn i seg selv og ikke bare klikke helt. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Neida, vi har det jo fint ellers. Jeg er fornøyd med ordningen, som jeg sier. Og selv om han er ego i prioriteringen og hva som gjøres i hverdagen så vet jeg at han bryr seg om barnet. Men at dette med å være på den store gaven og viktigheten rundt det og annonsen blir for meg for dumt, når ting er som de er ellers. 

Jeg forstår at for han er dette merkelig iom at eksen hans er helt troll, der er jeg enig med han i, og der har det aldri vært aktuelt å gi noe gave sammen, men om hun evt. En dag skulle sende SMS om å spleise på en gave til 2000,- skal samboer da måtte kjøpe enda en gave bare fordi jeg må gi en gave sammen med han?

Hvis mitt behov er så stort for å gi noe fint til barna så er det ingen problem at jeg kjøper en egen gave.. Heller det enn at jeg skal kreve at vi må kjøpe en gave på 1000+ kroner for at vi skal gi sammen i tillegg, og den kan ikke være liten for det er ikke godt nok, eller at jeg skal stå på gavelappen sammen med eksen og han. 

Mannfolk håndterer jo ting annerledes, men da må de nesten forvente en reaksjon tilbake også når det går an å ta opp ting og skape forståelse på en rolige måte i god tid. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

Det er jo veldig rart for barnet fremover at det står mamma og stefar på gavene, mens det alltid har stått mamma og pappa på gavene. Hvorfor er dette et problem for samboeren din nå, men ikke for 4 år siden?

Anonymkode: 048a6...18a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo litt merkelig å slutte med noe helt vanlig på den 10 bursdagen, mener nå jeg. 

Kanskje hun viser at det er de to på andre måter? 

Anonymkode: 048a6...18a

Når barnet får noe av meg i hverdagen så er det som regel samboer som betaler i følge meg. Når barnet fikk ny sekk så sa jeg at samboer hadde vært og kjøpt, når den fikk sykkel så hadde samboer kjøpt. Ny snor til nøkkel, samboer, nye hansker, samboer ect. 

Så hvis barnet skal tenke noe som helst så er det hvor lite mamma gir, men det synes jeg betyr så lite ifht hvor mye tid vi faktisk tilbringer sammen. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo veldig rart for barnet fremover at det står mamma og stefar på gavene, mens det alltid har stått mamma og pappa på gavene. Hvorfor er dette et problem for samboeren din nå, men ikke for 4 år siden?

Anonymkode: 048a6...18a

Har nok tatt tid for å manne seg opp til å si noe, og sikkert tenkt at det endret seg ilp av tiden i forholdet. 

Men når dette ikke ble tilfelle så skjønner jeg at han reagerer, men jeg mangler sympati på fokuset og reaksjonen ut i fra situasjonen og hverdagen vår. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har nok tatt tid for å manne seg opp til å si noe, og sikkert tenkt at det endret seg ilp av tiden i forholdet. 

Men når dette ikke ble tilfelle så skjønner jeg at han reagerer, men jeg mangler sympati på fokuset og reaksjonen ut i fra situasjonen og hverdagen vår. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

Så rart, fikk ny samboer i år og han sa ifra med en gang om hvordan han ville like å ha ting. Mitt barn er under 2 år, så det er lettest å begynne med vaner med en gang. 

Da må du motta penger fra far og handle en liten gave for den summen, kunnfra far. Så får du og samboer gå sammen om de store gavene.

Anonymkode: 048a6...18a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har nok tatt tid for å manne seg opp til å si noe, og sikkert tenkt at det endret seg ilp av tiden i forholdet. 

Men når dette ikke ble tilfelle så skjønner jeg at han reagerer, men jeg mangler sympati på fokuset og reaksjonen ut i fra situasjonen og hverdagen vår. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

Så rart, fikk ny samboer i år og han sa ifra med en gang om hvordan han ville like å ha ting. Mitt barn er under 2 år, så det er lettest å begynne med vaner med en gang. 

Da må du motta penger fra far og handle en liten gave for den summen, kunnfra far. Så får du og samboer gå sammen om de store gavene.

Anonymkode: 048a6...18a

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Neida, vi har det jo fint ellers. Jeg er fornøyd med ordningen, som jeg sier. Og selv om han er ego i prioriteringen og hva som gjøres i hverdagen så vet jeg at han bryr seg om barnet. Men at dette med å være på den store gaven og viktigheten rundt det og annonsen blir for meg for dumt, når ting er som de er ellers. 

Jeg forstår at for han er dette merkelig iom at eksen hans er helt troll, der er jeg enig med han i, og der har det aldri vært aktuelt å gi noe gave sammen, men om hun evt. En dag skulle sende SMS om å spleise på en gave til 2000,- skal samboer da måtte kjøpe enda en gave bare fordi jeg må gi en gave sammen med han?

Hvis mitt behov er så stort for å gi noe fint til barna så er det ingen problem at jeg kjøper en egen gave.. Heller det enn at jeg skal kreve at vi må kjøpe en gave på 1000+ kroner for at vi skal gi sammen i tillegg, og den kan ikke være liten for det er ikke godt nok, eller at jeg skal stå på gavelappen sammen med eksen og han. 

Mannfolk håndterer jo ting annerledes, men da må de nesten forvente en reaksjon tilbake også når det går an å ta opp ting og skape forståelse på en rolige måte i god tid. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

Men i alle dager da?  Da gjør dere vel som mange andre, setter 3 navn på gaven. Far, du og samboer.

Eller du sier til far. Jeg kjøper sammen med samboer.

Eller du fortsetter å holde ham på utsiden. Jeg forstår at samboer reagerer når dere gjør det på den måten. Altså du og far skal kjøpe gave sammen, samboer skal ikke være med på den, men må kjøpe egen gave?

Det hadde såret meg iallfall. 

Men jeg hadde brydd med nada om de spleiset, men navnet mitt skulle selvfølgelig være med i gaven og i annonsen. Det handler om å skape rom for den nye familien. Merkelig at du ikke ser den

Anonymkode: 07634...bf1

[AnonymBruker]

Ikke rart det blir krig i verden.

Anonymkode: 3fe74...50d

[Juniper]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når barnet får noe av meg i hverdagen så er det som regel samboer som betaler i følge meg. Når barnet fikk ny sekk så sa jeg at samboer hadde vært og kjøpt, når den fikk sykkel så hadde samboer kjøpt. Ny snor til nøkkel, samboer, nye hansker, samboer ect. 

Så hvis barnet skal tenke noe som helst så er det hvor lite mamma gir, men det synes jeg betyr så lite ifht hvor mye tid vi faktisk tilbringer sammen. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

Betaler han faktisk for disse tingene, eller later du som for at barnet skal føle at stefar bryr seg? 

Hvis det er det siste, så tror jeg ikke det er helt bra på sikt. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men i alle dager da?  Da gjør dere vel som mange andre, setter 3 navn på gaven. Far, du og samboer.

Eller du sier til far. Jeg kjøper sammen med samboer.

Eller du fortsetter å holde ham på utsiden. Jeg forstår at samboer reagerer når dere gjør det på den måten. Altså du og far skal kjøpe gave sammen, samboer skal ikke være med på den, men må kjøpe egen gave?

Det hadde såret meg iallfall. 

Men jeg hadde brydd med nada om de spleiset, men navnet mitt skulle selvfølgelig være med i gaven og i annonsen. Det handler om å skape rom for den nye familien. Merkelig at du ikke ser den

Anonymkode: 07634...bf1

Jeg er ikke uenig i at det finnes flere alternativer, jeg er uenig i situasjonen vår. Hvordan den er bygget opp, og hvordan ting er gjort. Poenget var at jeg hadde ikke hatt behov for å hatt navn på en gave og 3 navn på en gave er ikke noe samboer ønsker heller, men ja det er ett alternativ.

Det med at samboer kjøper egen gave er ikke noe jeg mener han skal gjøre, men det hadde i det minste vært noe av eget intiativ som forsterker hans behov om det var så viktig. Mer enn å stå å skrike. 

Actions speak louder than words. Og med lite handlinger t så samsvarer dessverre ikke ordene for det store behovet i denne diskusjonen.

Dette hadde ikke trengt å blitt en diskusjon en gang da jeg har aldri avvist ett ønske han har kommet med. Og her har jeg ikke fått en mulighet en gang. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Juniper skrev:

Betaler han faktisk for disse tingene, eller later du som for at barnet skal føle at stefar bryr seg? 

Hvis det er det siste, så tror jeg ikke det er helt bra på sikt. 

Det kan godt være. Spørs hvilket scenario du ser for deg kan skje.

Vi har felles økonomi opp til en viss sum. Alt som hører til fellesskapet og litt til. Og hadde jeg gått til samboer og sagt at jeg trenger 2000 kr til barnet så hadde jeg fått det og omvendt. Så er ikke pengene det står på, og når barnet ble meldt på svømming så var det samboer som hadde meldt på. 

Så er jo ikke snakk om dyre ting, og samboer har fult mulig til å engasjere seg slev til å få vite at barnet trenger noe for å så ta barnet sammen med seg å kjøpe, men iom at han ikke gjør det så har jeg behov for å dekke litt over det også.

Jeg tenker at samboer synes det er mer praktisk at jeg tar meg av slike ting og så kan han heller betale hvis jeg trenger det. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke uenig i at det finnes flere alternativer, jeg er uenig i situasjonen vår. Hvordan den er bygget opp, og hvordan ting er gjort. Poenget var at jeg hadde ikke hatt behov for å hatt navn på en gave og 3 navn på en gave er ikke noe samboer ønsker heller, men ja det er ett alternativ.

Det med at samboer kjøper egen gave er ikke noe jeg mener han skal gjøre, men det hadde i det minste vært noe av eget intiativ som forsterker hans behov om det var så viktig. Mer enn å stå å skrike. 

Actions speak louder than words. Og med lite handlinger t så samsvarer dessverre ikke ordene for det store behovet i denne diskusjonen.

Dette hadde ikke trengt å blitt en diskusjon en gang da jeg har aldri avvist ett ønske han har kommet med. Og her har jeg ikke fått en mulighet en gang. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

Meg du siterte.

Ok, jeg forstår. Det du egentlig reagerer på er situasjonen og hvordan han reagerte på den. Isteden for å ta dette opp på en ordentlig måte så fyker han opp som første reaksjon.
Det kan jeg forstå at du ikke liker.

Samtidig er nok dette noe som for mange kommer veldig fort som en selvfølge. Når ny partner kommer inn, spesielt om de er samboere så er det naturlig for mange at gaver og slike ting blir gitt sammen med den nye partneren. 
Når dette ikke er en selvfølge for den andre, så kan slike ting bygge seg opp.

Det handler nok ikke om viljen til å gi i hverdagen som du etterlyset, Du virker nesten såret over at han ikke viser initiativ til det der, men velger å lage et nummer ut av det ved bursdag.

Det handler nok ikke om det for ham, og kanskje har denne ekskluderingen ført til at han har tatt litt avstand i hverdagen også. Jeg kan kjenne litt på den følelsen selv hvis det var slik her.

Jeg forstår hva du tenker, men jeg er ikke enig med deg. Det er du og samboer som skaper et hjem for barnet. Samboeren din tilbringer over 75% av dagene med barnet ditt. Far er helgepappa. Likevel skal far få æren av å være sammen med deg om gaver og annonser. Det er jo bare et bilde utad, og gjenspeiler ikke realiteten.

At han ikke vil sette navnet sitt sammen med deg og far, synes jeg personlig er tull. Men hvis det er slik han føler det, bør du revurdere hele ordningen. Betyr det så mye for barnet? 
Jeg mener at i et samliv så må man ta hensyn til hverandre og veie for og i mot enhver følelse selv hvor dum eller merkelig den andre synes den er.
Dere bør snakke om dette, og du bør høre ham ut uten å klandre ham, da går han i forsvar. Og så får dere ta en avgjørelse ut i fra hva som er best for barnet og dere.

I min verden, hadde dette vært en ikke sak. Fra den dagen jeg traff en ny mann var det selvfølgelig han og jeg både i gaver og eventuelle annonser. 

Synes du ikke det er litt rart å bo med en mann, og skrive i avisen så alle kan se. Gratulerer så mye til ******* fra mamma og pappa. Og de som kjenner deg vet du bor sammen med en annen mann?

 

Anonymkode: 07634...bf1