Samboer ble forbannet ang. Bursdag til mitt barn

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn på 10 år. 

Vi har bodd sammen siden barnet var 6 år. 

Barnet har en far som jeg aldri har vært sammen med og alltid vært helgefar pga. Avstanden. Vi er fra samme sted, men han valgte å flytte da barnet var liten. 

Jeg har alltid jobbet med forholdet til han og barnet. Oppmuntret, inkludert ect. Lagt alt til rette for at alt skal være så flott og fint som det kan være. 

Jeg har fra barnet ble 3 år fikset gaver, hvor far har betalt halvparten eller deler av jul og bursdagsgave. Også satt annonse i avisen fra oss begge sammen på bursdag.

Når det kommer til gave så har å dele på utgiften vært praktisk i det siste da barnet har ønsket seg telefon, ipad, switch, Nintendo, osv. Og barnet kan heller ikke se pengeforskjell på hvem av oss som gir mest. 

Topplokket gikk av hos samboer i dag fordi han var forbannet over ordningen vår. Hvorfor ikke jeg og han kjøpte skikkelig gave sammen og satte inn annonse. I år var første året han var med i annonsen, men dog sammen med faren, pluss meg da.

Det er ikke det at jeg ikke kan eller forstår han, men meningen hans er veldig påvirket av at han og hans eks har ett håpløst og fiendtlig samarbeid så ser jo at for han er dette helt uforståelig i mens jeg sto på mitt at vi står i hver vår situasjon når det kommer til barna og den andre forelderen.

Samboer har hele året nesten,sammen med barnet, til å kjøpe noe, hvis det er så viktig for han å kjøpe noe, men han har aldri tatt med barnet på butikken eller kommet hjem med en gave han ønsker å gi for å vise at dette betyr faktisk noe og ønsket er der. Ei heller tatt opp dette temaet før nå som ett såpass problem. Noen ganger har barnet fått to gaver til en lavere sum og da har eg skrevet fra meg samboer.... Det gjorde jeg i år.

Jeg opplever det slik at han har behov for å kun stå på papiret, bare for statusen sin del, og for å føle seg inkludert. Det skjønner jeg greit, men at det går an og reagere så mye på noe så ubetydelig i utgangspunktet, kjenner jeg at jeg ikke klarer å føle medfølelse for når han har så store muligheter i hverdagen til å kjøpe noe til barnet som trengs eller ønskes av eget initiativ. Hadde han i det hele tatt en gang tatt barnet med på kino, eller sagt at kom nå, nå går vi å ser om det har kommet inn noen nye spill... Samme hva. Bare noe som hadde en sammenheng med bursdag og julebehovet han viser nå. 

Så... Hadde dere hatt problem med dette og hvis, hadde dere i det hele tatt tatt intiativ til å kjøpt inn gave selv, evt. Kommet med en gave og sagt at denne vil jeg at vi skal gi sammen til barnet fordi jeg ønsker, fordi jeg tenker, føler.. Samme hva, bare noe. Eller er det at mannfolk ikkje klare å se muligheter?

Dette kunne vært løst for lenge siden og jeg hadde vært mottagelig for kritikken hadde det blitt tatt opp før bursdagen nå og ikke rett i trynet etter samvær hvor barnet har åpnet gaven sin. 

Samboer trodde ikke jeg og faren hadde kjøpt gave sammen i år fordi jeg ikke hadde sagt noe. Jeg og samboer ga en gave på rundt 500 sammen og jeg og faren en gave for 1300 sammen. 

Jeg forstår hans problem, men jeg er bare irritert hvordan samboer takler det på. Jeg kjøper gavene fra han til sine barn og jeg pleier ikke å stå på gavene. Det har skjedd, men som regel kjøper jeg fra meg og barnet fordi jeg ønsker at samboer skal stå i fokus og jeg har såpass godt forhold til barna og er gavmild ellers, så jul og bursdag er ikke de gangene jeg gir mest eller er opptatt av. Hverdagen er mer viktig for meg og de har en mor og en far.

Annonse har jeg vært med i de 2 siste årene da jeg ikke ønsket å bli med for tidlig så holdt igjen... 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

Helt naturlig at det hovedsakelig er du og din samboer som gir til barnet. Og at far eventuelt kan slenge seg med, hvis dere trenger å være flere til å spleise. Jeg skjønner samboeren din godt, for å si det sånn. Du viser ikke akkurat at det er dere to. Det er jo han som deltar i hverdagen med barnet, bor med barnet og deler både gleder og sorger. Men akkurat til bursdag og jul, så skal du plutselig ekskludere han, og heller henge deg på at du og far gjør det sammen? Det gir ikke mening. 

Vi sluttet med alle felles gaver da vi fikk nye partnere, det er jo en selvfølge. Noen ganger til store ting har vi spleiset, og da har alle fire stått på sammen. 

Anonymkode: d8a31...2f0

[AnonymBruker]

Jeg hadde gjort det som var best for barnet og ikke tatt på meg ansvaret for samboer. Han er voksen og kan gjøre noe fint selv for barnet, hvis han da gidder.

Anonymkode: cc4f6...6ae

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Helt naturlig at det hovedsakelig er du og din samboer som gir til barnet. Og at far eventuelt kan slenge seg med, hvis dere trenger å være flere til å spleise. Jeg skjønner samboeren din godt, for å si det sånn. Du viser ikke akkurat at det er dere to. Det er jo han som deltar i hverdagen med barnet, bor med barnet og deler både gleder og sorger. Men akkurat til bursdag og jul, så skal du plutselig ekskludere han, og heller henge deg på at du og far gjør det sammen? Det gir ikke mening. 

Vi sluttet med alle felles gaver da vi fikk nye partnere, det er jo en selvfølge. Noen ganger til store ting har vi spleiset, og da har alle fire stått på sammen. 

Anonymkode: d8a31...2f0

Mulig jeg ikke har følt så mye på dette iom at ingen av gavene som er fra meg og far er åpnet i samboers nærvær. Jeg kjenner at det ikke er naturlig for meg at jeg skal lese opp en gave som er fra meg og faren, så har alltid sendt gaven bort dit. 

Er ikke problem å slutte, men mulig min mening om problemet kommer fra at samboer hjelper til og gjør som jeg sier, men ikke bruker kvalitetstid sammen med barnet, dem to sammen, ei heller bruker penger som ikke går under utgifter på eller sammen med barnet ellers i hverdagen.

Og så skal han henge seg opp i gaver han aldri har betalt ei krone for eller engasjert seg i, men i år var han faktisk litt giret på å kjøpe ny mobil til barnet så mulig dette var hans forsøk for en endring, men jeg  holdt igjen fordi jeg ønsker ikke at mitt barn skal si til hans barn at telefonen er fra samboer også, før barna til samboer har fått sine telefoner til jul. Og det forsto samboer. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

Helt enig med samboeren din. Jeg er i hans situasjon. Gaver til barna er fra meg og samboeren min. Det gjelder både mine og hans barn. Det er mest naturlig. 

Anonymkode: 54340...6f0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde gjort det som var best for barnet og ikke tatt på meg ansvaret for samboer. Han er voksen og kan gjøre noe fint selv for barnet, hvis han da gidder.

Anonymkode: cc4f6...6ae

Tror ikke barnet bryr seg særlig hvem som gir hva, men ordningen kom av mitt behov for å vise barnet at mamma og pappa samarbeider for det er så mange som har det helt på trynet der ute. Og jeg og faren har ellers lite med hverandre å gjøre pga avstanden. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig med samboeren din. Jeg er i hans situasjon. Gaver til barna er fra meg og samboeren min. Det gjelder både mine og hans barn. Det er mest naturlig. 

Anonymkode: 54340...6f0

Ja, jeg ser den. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[Chiyo]

Jeg syns samboeren din virker som en egoistisk mannebaby. Det handler ikke om han, det handler om barnet. Jeg syns det er veldig fint at selv om dere ikke er sammen, så kan barnet få en gave der det står "Fra mamma og pappa." Hva er problemet? Han kan jo være med å finne en gave fra dere to, eller bare fra seg selv. 
For å være helt ærlig, så syns jeg at han oppfører seg dårlig. Det er ikke han som skal være i sentrum, det er barnet. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Chiyo skrev:

Jeg syns samboeren din virker som en egoistisk mannebaby. Det handler ikke om han, det handler om barnet. Jeg syns det er veldig fint at selv om dere ikke er sammen, så kan barnet få en gave der det står "Fra mamma og pappa." Hva er problemet? Han kan jo være med å finne en gave fra dere to, eller bare fra seg selv. 
For å være helt ærlig, så syns jeg at han oppfører seg dårlig. Det er ikke han som skal være i sentrum, det er barnet. 

Ja, jeg hadde nok hatt mer sympati hadde han vært typen som satte seg ned for å se en film sammen med oss, tok med barnet på ting eller ble med oss på ting på eget initiativ. 

Jeg skal ikke klage på hans deltagelse da han er flink til å gjøre som jeg sier, men det er ett skille mellom å være pliktoppfyllende og hjelpe meg fordi han ønsker eller at jeg sier det, og det på å involvere seg hakket ekstra som går på hygge og sosialt med hovedfokus på barnet og ikke hva jeg trenger og ønsker.

Jeg synes ordningen vi har med fordeling er bra og barnet krever lite ellers. Barnet liker samboer, men de har ikke noe eget 1 til 1 bånd, så at dette med gave og gratulasjon skal sitte så dypt.... Det sliter jeg å se en naturlig sammenheng med i det daglige. For meg føles det overfladisk ut. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[GammelKaktus]

Jeg hadde gjort det jeg mente var best for barnet. Kjekkere for et barn å få en gave fra mamma og pappa enn en gave fra mamma og kjæreste/samboer. Mamma/pappa er man for livet, er ikke ofte ny partner holder så lenge.

Jeg hadde stusset voldsomt over oppførselen hans, hvis dette var så viktig så burde han jo som voksen mann ha vett nok til å ta med barnet på Game-stop eller no å kjøpe gave til han.

Endret 27. oktober 2019 av FrøkenMånestråle

[Tatja]

Godt samarbeid handler om noe helt annet enn å gi gaver hvor begge står som givere på papiret.

Skjønner din samboer godt. Burde vært du og din samboer som ga gave sammen. Evt en spleis med barnefar, hvis dyr gave. Aldri hørt om en slik ordning som du har lagt opp til.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg hadde nok hatt mer sympati hadde han vært typen som satte seg ned for å se en film sammen med oss, tok med barnet på ting eller ble med oss på ting på eget initiativ. 

Jeg skal ikke klage på hans deltagelse da han er flink til å gjøre som jeg sier, men det er ett skille mellom å være pliktoppfyllende og hjelpe meg fordi han ønsker eller at jeg sier det, og det på å involvere seg hakket ekstra som går på hygge og sosialt med hovedfokus på barnet og ikke hva jeg trenger og ønsker.

Jeg synes ordningen vi har med fordeling er bra og barnet krever lite ellers. Barnet liker samboer, men de har ikke noe eget 1 til 1 bånd, så at dette med gave og gratulasjon skal sitte så dypt.... Det sliter jeg å se en naturlig sammenheng med i det daglige. For meg føles det overfladisk ut. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

Så du straffer samboeren din med å gjøre dette da? 

Anonymkode: 54340...6f0

[AnonymBruker]

1 time siden, Tatja skrev:

Godt samarbeid handler om noe helt annet enn å gi gaver hvor begge står som givere på papiret.

Skjønner din samboer godt. Burde vært du og din samboer som ga gave sammen. Evt en spleis med barnefar, hvis dyr gave. Aldri hørt om en slik ordning som du har lagt opp til.

Veldig enig med deg, og høres ut som at TS bruker dette som straff fordi samboeren hennes ikke oppfører seg som en far i hverdagen. Og han er jo ikke far til barnet, så skjønner veldig godt at han ikke gjør det.  Hadde TS selv hatt stebarn så hadde hun skjønt dette. 

 

Anonymkode: 54340...6f0

[Mt3]

Mulig noen i vennegjengen eller familien har reagert og nevnt det til han at de syntes det var en rar ordning, og at han derfor plutselig har fått en mening om det selv.

Hvorfor skal han måtte involvere seg i gavekjøpet for å være med på til-fra lappen, når du også kjøper gavene til hans egne barn fra han. Tviler på at han ser logikken der.

 

[AnonymBruker]

Seriøst? 

Hvorfor kan den ikke være fra mamma sin kjæreste også? 

 

Anonymkode: 8229d...747

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du straffer samboeren din med å gjøre dette da? 

Anonymkode: 54340...6f0

Det er ingen straff. Er bare at jeg forsatte etter vi flyttet sammen uten å tenke over problemet. Hadde ting vært annerledes hadde jeg kanskje følt selv på å endre rutinen. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Seriøst? 

Hvorfor kan den ikke være fra mamma sin kjæreste også? 

 

Anonymkode: 8229d...747

Handler ikke om at den ikke kan, men hvis dette har plaget lenge så kunne han i det minste tatt det opp på en rolig måte, eller gjøre noe tiltak som helst på eget initiativ enn å bare stå å gaule. 

Jeg forstår han, men synes reaksjonen ikke samsvarer med situasjonen. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Mt3 skrev:

Mulig noen i vennegjengen eller familien har reagert og nevnt det til han at de syntes det var en rar ordning, og at han derfor plutselig har fått en mening om det selv.

Hvorfor skal han måtte involvere seg i gavekjøpet for å være med på til-fra lappen, når du også kjøper gavene til hans egne barn fra han. Tviler på at han ser logikken der.

 

Godt mulig, men vi stiller likt med gavene til barna. Jeg pleiere ikke å være med på hans gaver til barna. Det har skjedd noen ganger og han har vært med på når barnet har fått en liten gave her og åpnet, men han ønsket å være med på den store og ikke en teit liten gave. Som han sa.

Og i eg klarer ikke å være enig, for den teite lille gaven har barnet ventet på å få i 2 måneder når vi først klarte å finne den. Og vi har letet lenge, så gaven betydde faktisk mye for barnet. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Veldig enig med deg, og høres ut som at TS bruker dette som straff fordi samboeren hennes ikke oppfører seg som en far i hverdagen. Og han er jo ikke far til barnet, så skjønner veldig godt at han ikke gjør det.  Hadde TS selv hatt stebarn så hadde hun skjønt dette. 

 

Anonymkode: 54340...6f0

Helt uenig. Denne situasjonen har ikke jeg ofret en tanke og bare forsatt som før etter vi flyttet sammen fordi den fungerer for meg og faren, men nå som samboer står å skriker om hvor uenig han er i den så tenker jeg jo og går igjennom hvorfor situasjonen er slik ect. Hvorfor jeg ikke har endret, hvorfor jeg ikke har tenkt. Hvorfor jeg ikke føler. 

Jeg sier jo at jeg er fornøyd med ordningen vi har, men hans reaksjon synes jeg ikke samsvarer med det daglige. Altså det store behovet, derfor synes jeg det blir ett overfladisk behov og det er vanskeligere å føle sympati når ting ikke henger sammen. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg hadde nok hatt mer sympati hadde han vært typen som satte seg ned for å se en film sammen med oss, tok med barnet på ting eller ble med oss på ting på eget initiativ. 

Jeg skal ikke klage på hans deltagelse da han er flink til å gjøre som jeg sier, men det er ett skille mellom å være pliktoppfyllende og hjelpe meg fordi han ønsker eller at jeg sier det, og det på å involvere seg hakket ekstra som går på hygge og sosialt med hovedfokus på barnet og ikke hva jeg trenger og ønsker.

Jeg synes ordningen vi har med fordeling er bra og barnet krever lite ellers. Barnet liker samboer, men de har ikke noe eget 1 til 1 bånd, så at dette med gave og gratulasjon skal sitte så dypt.... Det sliter jeg å se en naturlig sammenheng med i det daglige. For meg føles det overfladisk ut. 

Anonymkode: 3ef33...d0c

Nå kommer det jo mye mer info i senere innlegg. Kanskje du heller skal revurdere selve samboerskapet, og ikke bare gaveordningen? 

Anonymkode: d8a31...2f0