Abort ved downs syndrom?

[AnonymBruker]

Personlig, abort. Kan ikke si det høyere. 
 

Plukk og velg samfunn er jo noe det ikke blir med det første heller. Synes ikke det er en dum ting at vi bidrar til å øke «kvaliteten» på menneskene, vi har alt for mye å holde styr på fra før så hvis noen ikke vil ha et barn med downs burde det ikke være en diskusjon om engang. Så får vi heller ta vare på de som er ønsket og fokusere på de og ikke et ufødt barn som ikke engang er ønsket. 

Anonymkode: ab96f...7b4

[AnonymBruker]

Nei, ville ikke tatt abort. De er like mye verdt som alle andre 

Anonymkode: 47e15...06e

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, ville ikke tatt abort. De er like mye verdt som alle andre 

Anonymkode: 47e15...06e

Jeg er enig i at de er like mye verdt som alle andre, men det er ikke derfor jeg ville tatt abort, fordi jeg tenker at de er mindre verdt. Det er fordi jeg ikke vil ha barn med Downs, og fordi jeg tenker at det er best for dem å ikke bli født. Klart de som er her stort sett er glade for det, og er flotte mennesker, men de som abortert bort f.eks. i uke 12 av svangerskapet, har jo ikke noe forhold til hva de kunne ha blitt.

Anonymkode: 30a61...b79

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, ville ikke tatt abort. De er like mye verdt som alle andre 

Anonymkode: 47e15...06e

Selvfølgelig er de like mye verdt som alle andre! 

Anonymkode: 0c3ff...f7c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig er de like mye verdt som alle andre! 

Anonymkode: 0c3ff...f7c

Oi, beklager, her gikk det fort 🙈 Ser nå at du skrev de var like mye verdt. Leste at de ikke var det, og da gikk det fort her.. sorry! 

Anonymkode: 0c3ff...f7c

[Gjest Geirfuglen]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Personlig, abort. Kan ikke si det høyere. 
 

Plukk og velg samfunn er jo noe det ikke blir med det første heller. Synes ikke det er en dum ting at vi bidrar til å øke «kvaliteten» på menneskene, vi har alt for mye å holde styr på fra før så hvis noen ikke vil ha et barn med downs burde det ikke være en diskusjon om engang. Så får vi heller ta vare på de som er ønsket og fokusere på de og ikke et ufødt barn som ikke engang er ønsket. 

Anonymkode: ab96f...7b4

Vil du utdype det du skriver om å øke kvaliteten på menneskene? Hva mener du? Er det forskjell på kvaliteten på ulike mennesker? Sliter litt med å forstå hva du skriver her.

Jeg ville også tatt abort fordi jeg ikke har kapasitet, men ikke fordi jeg mener at et barn med Downs er av dårligere kvalitet enn andre mennesker. 

Endret 27. oktober 2019 av Geirfuglen

[AnonymBruker]

3 timer siden, Geirfuglen skrev:

Vil du utdype det du skriver om å øke kvaliteten på menneskene? Hva mener du? Er det forskjell på kvaliteten på ulike mennesker? Sliter litt med å forstå hva du skriver her.

Jeg ville også tatt abort fordi jeg ikke har kapasitet, men ikke fordi jeg mener at et barn med Downs er av dårligere kvalitet enn andre mennesker. 

Hvis du setter det litt på spissen så er mennesker med downs «dårligere kvalitet» av mennesker enn friske (trenger ikke bare være downs, men det er emnet nå). De har en skikkelig markant genfeil, og er en belastning i samfunnet. Hvis du forstår hva jeg mener med det, belastning som i at de trenger masse tilrettelegging via skole / evt. jobb, ADL kurs for å kanskje klare seg selv litt og masse masse helseproblemer. De bruker en hel haug ressurser i løpet av livet sitt. 
Vi er utrolig mange mennesker på denne jorden, og det blir vanskelig hvis vi skal spare på alle med downs ut av sympati når vi ikke trenger det, hvis ønsket ikke er der. 

Jeg mener ikke at de er mindre verdt, eller ikke fortjener bra behandling for det gjør de, så ikke noen skal mistolke meg helt. Det er ikke alltid like lett å forklare akkurat hva man mener om et slikt tema, er så mye som kan gå galt. 

Anonymkode: ab96f...7b4

[AnonymBruker]

På 26.10.2019 den 21.11, Gorilla skrev:

Så trist at flere av dere som har jobbet med dem ville tatt abort😢

Jeg ville ikke tatt abort uansett.

Jeg har ikke jobbet med DS, men venninnen min har en lillebror med DS. Det var en attpåklatt, familien ble ansett som normalt ressurssterke og de hadde det bra til han kom. Ja de elsker han og i gode øyeblikk sprer han mye glede rundt seg. Men: Han var og er utagerende, krever tilsyn hele døgnet, er mye syk, fikk kreft som liten og nå fått tilbakefall. Etter 5-6 år gikk foreldrene fra hverandre, venninnen og hennes andre lillebror utviklet psykiske utfordringer før foreldrene gikk fra hverandre, og hun fortalte meg at yngstemann fikk all overskudd foreldrene hadde. Storesøsknene ble mer eller mindre overlatt til seg selv i lange perioder, fordi foreldrene ikke maktet å gi samme oppfølging til de første barna sine. De hadde noe avlastning men det var så de kunne jobbe.

Det hører mer til, men det viktige her er at det er faktisk en reell risiko for familiedynamikken å få barn som er utenom det «vanlige». 

Anonymkode: 0933a...c84

[AnonymBruker]

På 26.10.2019 den 21.11, Gorilla skrev:

Så trist at flere av dere som har jobbet med dem ville tatt abort😢

Jeg ville ikke tatt abort uansett.

Det er fordi vi vet at ds ikke er som glansbildene som vises fra Tangerudbakken.

Anonymkode: f08e1...fd3

[AnonymBruker]

Jeg har blitt uventet gravid og det var null til om at jeg vil beholde. Hadde jeg fått vite at DOWNS var en del av pakken hadde jeg nok revurdert.

Anonymkode: a0320...c0b

[Jr.Garcon]

På 26.10.2019 den 15.18, AnonymBruker skrev:

Hva mener dere? Hadde en diskusjon angående dette med noen venninner i går, og noen av de ble direkte sure på meg da jeg mente at jeg hadde nok tatt abort. Jeg ville nok ikke klart det, og kudos til de som gjør det! 

Anonymkode: 94b4a...cda

Syns det får være grenser for hva andre skal tillate seg å mene når det gjelder abort/ikke abort hos andre mennesker - det er jo ikke venninne dine som måtte ta seg av og oppdra ditt barn (og bekymre seg for hva som vil skje med det når du en dag går bort).

Min personlige mening er at jeg hadde ønsket abort.

Endret 28. oktober 2019 av Jr.Garcon

[AnonymBruker]

Hadde tatt abort uten tvil. Har tatt NIPT test med begge ungene mine. 

Har en nær slektning med DS. Familiedynamikk er dessverre fått kjenne på det. Mor å far er skilt. Mor har egentlig «rømt» å overlatt barna til eksen sin. Søster har falt utenfor fra lillebror kom til verden.

Han er veldig utagerende og nesten «konstant på rømmen». Fy søren så sterk far dem har som takler dette. Virkelig jeg bøyer meg i støvet for de som klarer dette.

Men jeg ser på hele han at dette livet ville han nok ikke valgt igjen. Han er vel nærmere 70 år å har dessverre levd resten av livet alene etter at kona «rømte» da ungene var små. Utrolig tungt å være vitne til at han fortsatt i den alderen løper etter sin voksne sønn som stadig vekk havner i farlige situasjoner. Det er dessverre ikke noe liv. 

Han er sliten og livredd for hva som vil skje med sønnen når han selv ikke lever lenger. Alle barn er ikke som de på Tangerudbakken.

Anonymkode: 8ba2e...6bd

[AnonymBruker]

Ville tatt abort.

Anonymkode: a5dd6...54e

[Gjest Anonymus Notarius]

Ville 100 % sikkert tatt abort dersom fosteret hadde downs syndrom eller andre mentale handicap. Tror mange som sier de ville beholdt har en romantisert oppfatning av hva Downs syndrom er - de fremstilles jo gjerne som noen "ekstra glade" barn, men det er nok dessverre langt fra sannheten for de fleste. Mange sliter med diverse tilleggsutfordringer, blir mobba, føler seg utenfor. De har dessuten langt høyere sjanse enn oss såkalt normale for å få ulike sykdommer, både psykiske og fysiske, blant annet kreft. Så nei, det hadde vært totalt uaktuelt her.

[AnonymBruker]

Den eneste jeg vet om i omgangskretsen som har Down's syndrom er nå ca. ti år. Hun fikk kreft i ung alder og har vært gjennom to eller tre utrolig tøffe behandlingsopplegg på sykehus. Moren har vel stort sett bodd på sykehus med henne i ca. fire av de ti årene. Faren er ikke i bildet.

Anonymkode: 30a61...b79

[AnonymBruker]

De fleste som har barn med DS sier at det er så flott og enkelt.

Men sannheten er jo helt annerledes, heldigvis er noen ærlige:

https://www.nrk.no/ytring/elefanten-i-rommet-1.14753376

Les boka til Kai Zahl, https://no.wikipedia.org/wiki/Kai_Zahl - mannen bak dissimilis. Nyttig lesing.

De fleste aner ikke hva de snakker om.

Anonymkode: 0b8ce...a90

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt abort tror jeg. 

Jeg ville ikke vært i stand til å ta meg av ett barn som var pleietrengende store deler av livet

Anonymkode: e3c74...d8e

[AnonymBruker]

På 26.10.2019 den 15.18, AnonymBruker skrev:

Hva mener dere? Hadde en diskusjon angående dette med noen venninner i går, og noen av de ble direkte sure på meg da jeg mente at jeg hadde nok tatt abort. Jeg ville nok ikke klart det, og kudos til de som gjør det! 

Anonymkode: 94b4a...cda

Jeg er mann, og jeg ville aldri hatt en unge med downs. Syns det er helt ok å ta abort om man får vite at barnet har downs.

Anonymkode: ec28d...3cb

[AnonymBruker]

10 timer siden, Anonymus Notarius skrev:

Ville 100 % sikkert tatt abort dersom fosteret hadde downs syndrom eller andre mentale handicap. Tror mange som sier de ville beholdt har en romantisert oppfatning av hva Downs syndrom er - de fremstilles jo gjerne som noen "ekstra glade" barn, men det er nok dessverre langt fra sannheten for de fleste. Mange sliter med diverse tilleggsutfordringer, blir mobba, føler seg utenfor. De har dessuten langt høyere sjanse enn oss såkalt normale for å få ulike sykdommer, både psykiske og fysiske, blant annet kreft. Så nei, det hadde vært totalt uaktuelt her.

Spot on. Jeg har sett foreldre som har barn med Downs, og mange av de sliter noe helt for jævlig.

Anonymkode: ec28d...3cb

[AnonymBruker]

Jeg har vært i den situasjonen, og valgte å ta abort. Ikke et enkelt valg. Var i uke 15 da aborten ble gjennomført. Hadde allerede fortalt det til venner og familie, og det ble en trist situasjon. Det rette for oss var å avslutte - av mange grunner. Først og fremst mener jeg at vi ikke har ressurser til å oppdra et barn med spesielle behov. Vi vet heller ingenting om helsetilstanden, eller hvor hardt barnet ville været rammet. Det er tøffe tak, og vi har to eldre søsken som det ville gått ut over. Angrer ikke på valget vi tok. Men av og til skyller sorgen over meg, og jeg føler at jeg ikke har «rett» til å sørge - det var jo et valg vi tok selv. Argumentet om «sorteringssamfunn» var jeg i den perioden irritert over. Skulle jeg liksom «ta en for laget» i den debatten? Det ble for meningsløst. Idag skammer jeg meg, og får vondt i magen av å se mennesker med downs. 

Anonymkode: 98902...f6e