AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2019 #1 Skrevet 25. oktober 2019 Jeg merker alt blir bedre når jeg får noe jeg må tenke på. Men så fort det har vært pause fra jobb, jeg er ferdig på jobb så kommer tankene. Jeg blir så innmari engstelig. Men hvorfor er det slik at lediggang trigger dette? Drømmen for mange er jo å slippe å jobbe Anonymkode: 358b3...d47
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2019 #2 Skrevet 25. oktober 2019 38 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg merker alt blir bedre når jeg får noe jeg må tenke på. Men så fort det har vært pause fra jobb, jeg er ferdig på jobb så kommer tankene. Jeg blir så innmari engstelig. Men hvorfor er det slik at lediggang trigger dette? Drømmen for mange er jo å slippe å jobbe Anonymkode: 358b3...d47 De som du tenker på som ønsker seg ut av jobb har gjerne null problemer psykisk eller har psykiske eller fysiske problemer som er såpass sterke at det går ut over jobben. Det blir vondt, vanskelig og utmattende å jobbe når man sliter. Forskningen viser at i nesten alle tilfeller, så lønner det seg å jobbe. Arbeidsledige/uføre/etc har større risiko for psykiske plager som depresjon eller angst av div typer. Men igjen, det er veldig viktig og ikke overarbeide seg. Mange i din situasjon vil ha en tendens til å grave seg ned i ett fjell med arbeid/aktiviteter og dermed treffe veggen til slutt. Veldig viktig å stoppe opp der du er nå, få hjelp slik at det ikke videreutvikler seg og blir enda værre. Anonymkode: 7fa6a...cff
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2019 #3 Skrevet 25. oktober 2019 30 minutter siden, AnonymBruker skrev: De som du tenker på som ønsker seg ut av jobb har gjerne null problemer psykisk eller har psykiske eller fysiske problemer som er såpass sterke at det går ut over jobben. Det blir vondt, vanskelig og utmattende å jobbe når man sliter. Forskningen viser at i nesten alle tilfeller, så lønner det seg å jobbe. Arbeidsledige/uføre/etc har større risiko for psykiske plager som depresjon eller angst av div typer. Men igjen, det er veldig viktig og ikke overarbeide seg. Mange i din situasjon vil ha en tendens til å grave seg ned i ett fjell med arbeid/aktiviteter og dermed treffe veggen til slutt. Veldig viktig å stoppe opp der du er nå, få hjelp slik at det ikke videreutvikler seg og blir enda værre. Anonymkode: 7fa6a...cff Er ikke i jobb . Har ikke vært utenfor hjemmet på 2 år nesten. Er bare ute og går tur eller på butikken Anonymkode: 358b3...d47
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2019 #4 Skrevet 25. oktober 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er ikke i jobb . Har ikke vært utenfor hjemmet på 2 år nesten. Er bare ute og går tur eller på butikken Anonymkode: 358b3...d47 Åja, var vanskelig å få det ut av hva du har skrevet. Trodde du mente pause som i fridager/ferie og «ferdig på jobb så kommer tankene». Trakk da konklusjonen om at du var i jobb. Men hvorfor jobber du ikke da? Hvis du føler deg bedre av det? Anonymkode: 7fa6a...cff
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2019 #5 Skrevet 25. oktober 2019 For meg er lediggang absolutt en trigger til angst og depresjon.. jeg hadde en periode fra 2013-2017 hvor jeg ikke jobba , men gikk til behandling hos DPS og psykisk helse, var også innlagt en måneds tid på et behandlingssted. Man luller seg vel litt inn i den angsten og depresjonen , da alt over en viss tid handler bare om det. Jeg begynte å jobbe sånn smått nå i 2018, og rakk da ikke å tenke så masse over min psykiske helse. Og det var så godt !! Angsten er der fortsatt, luskende, men kommer ikke så sterkt fram da jeg har noe å gjøre. Og man føler at man bidrar til samfunnet ! Anonymkode: ad0a4...15e
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2019 #6 Skrevet 25. oktober 2019 Det var en trigger for meg også. Mistet jobben da arbeidsgiver måtte foreta nedskjæringer. Gikk uten fast arbeid i over to år, og isolerte meg totalt. Endte opp i en dyp depresjon. Jeg er diagnostisert med unnvikende personlighetsforstyrrelse, og er egentlig avhengig av "konstant" eksponering for å til en viss grad fungere normalt i arbeidsliv og sosialt. I dag, nesten tre år i ny fast jobb, er jeg fortsatt periodevis dypt deprimert. Anonymkode: a1a96...18b
Chantielle Skrevet 25. oktober 2019 #7 Skrevet 25. oktober 2019 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Drømmen for mange er jo å slippe å jobbe Er det det? Pussig påstand. Når det er sagt,så har man en stor jobb å gjøre når man ikke er yrkesaktiv. Jobb med deg selv,din egen helse og forbedring av den.Er man for syk til å jobbe,men blir også dårligere av å ikke være yrkesaktiv,så kan man feks jobbe med frivillig arbeid. 2
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2019 #8 Skrevet 25. oktober 2019 Trenger ikke trigge noe, det er hva man gjør det til selv. Bud 1: stå opp om mårran, stelle seg og starte dagen. Der tror jeg mye er gjort. Ikke sitte oppe til 05.30, og sove bort dagen og lyset. DET er det nemlig MANGE «lediggangere» som gjør. Anonymkode: 20a50...257 1
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2019 #9 Skrevet 25. oktober 2019 Men andre mener jeg virker deprimert uten at jeg er det... mens jeg hadde jobb. Og så mistet jeg den, men arb giver vil jeg går til psykolog og kommer tilbake. Men jeg skjønner ingenting. Jeg var liksom i gang, men er veldig demotiverende å søke andre jobber i mellomtiden og så skal jeg tilbake. Anonymkode: 358b3...d47
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2019 #10 Skrevet 25. oktober 2019 Jeg er sp irritert på alt ved meg selv!!! Jeg er ikke slik jeg håper på . Jeg er mye «dårligere». Jeg er mer stille enn jeg liker å tro, det er en usynlig vegg mellom meg og andre jeg reiser rundt som et spøkelse. Jeg kan liksom ikke flytte dit jeg vil heller er jeg redd. Jeg er hun kjedelige sol flytter til ei bygd uten mennesker.... Anonymkode: 358b3...d47
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå