Drømmer for å takle sorgen?

[AnonymBruker]

Jeg kan fortelle litt om meg selv først så dere vet hvorfor dette er sårt og godt på samme tid. For 5 år siden mistet jeg mitt første barn. Uke 12. Jeg sørget aldri over "henne"(vet ikke men samtidig vet jeg). Så gikk det 5 år og jeg ble gravid igjen i fjor sommer. Denne gangen var det ekte for meg. Jeg gledet meg enormt. Magefølelsen skrek at det var en gutt. Jeg som alltid ville bli guttemamma. Så i uke 6 så mister jeg igjen, til min skrekk. Forholdet gikk slutt og jeg fikk en ny kjæreste som nå er samboer. Jeg fikk vite veldig tidlig i forholdet at han ikke ville ha barn. Noe jeg trodde skulle gå greit for min del. Men nå i det siste har jeg hatt det så vondt med meg selv og kjennes ut som om jeg sørger for det barnet jeg aldri kommer til å få. 

Så kommer det rare. I dag har jeg drømt noe jeg følte var helt fantastisk rett etter jeg våknet men som nå føles igjen som en skikkelig sorg.

Jeg drømte at jeg var på en hytte med mamma, bonuspappa, lillesøster, meg selv og min nyfødte jente. Det var så fantastisk koselig. I drømmen føltes det så ekte. Jeg kjenner fortsatt følelsen når hun ammet. Jeg skjønner ikke hva det betyr. Jeg ville bare sove lenger så jeg kunne holde henne litt til.. 

Har dere noen gode ord eller innspill? 

Følte bare at jeg måtte få snakket med noen om dette..

Anonymkode: d04e0...690

[AnonymBruker]

Det sies at vi mennesker drømmer som ett produkt av evolusjonen. Ett viktig værktøy, får å overleve. Underbevisstheten prøver å fortelle/lære oss noe vi ellers kanskje ikke hadde oppnådd i våken tilstand.

Vi kan utløse følelser der, som vi ellers føler vi ikke kan i hverdagen.

 

Anonymkode: 89584...076

[Kristopass]

På 16.10.2019 den 4.34, AnonymBruker skrev:

Det sies at vi mennesker drømmer som ett produkt av evolusjonen. Ett viktig værktøy, får å overleve. Underbevisstheten prøver å fortelle/lære oss noe vi ellers kanskje ikke hadde oppnådd i våken tilstand.

Vi kan utløse følelser der, som vi ellers føler vi ikke kan i hverdagen.

 

Anonymkode: 89584...076

Det gir mening. Veldig glad for at jeg hadde denne drømmenda jeg fortsatt sitter igjen med den enorme kjærlighetsfølelsen. Men trist når det utløser en slags sorg også