Eutanasi og psykiske lidelser

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått i aktiv behandling i over seks år. Hadde jeg ikke ønsket å  bli frisk hadde jeg ikke møtt opp. Jeg har tatt alle medisiner som er foreslått. Men jeg er ikke frisk, og har blitt fortalt av behandlere at jeg nok ikke blir det heller. Hva mer mener du jeg kan gjøre? Ta livet av meg sånn at jeg ikke belaster samfunnet økonomisk?

Anonymkode: f1101...b3f

Ryddet for sitat av slettet innlegg, og svar til dette. Perelandra, mod. 

Si meg kan du lese?

Hvor har jeg hevdet at alle blir 100% friske? Jeg har hevdet hele veien at man blir garantert friskerE av å følge behandling og ta medisiner.

Og hvor har jeg sagt at jeg ønsker folk døde? Jeg argumenterer jo akkurat for det motsatte, at psykisk sykdom ikke er noe grunn til å få aktiv dødshjelp siden man kan bli friskere av det med riktig behandling og medisiner.

Skjerp deg. Å argumentere på ett sånt nivå som det der er bare utmattende og fullstendig tullete.

 

Anonymkode: 08d11...d4c

Endret 16. oktober 2019 av Perelandra

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det du sier nå er at dersom man får beskjed av behandler om at behandlingen avsluttes så skal staten tvinge frem behandling? Du vet du maler deg selv inn i et hjørne nå og snakker om noe helt annet enn det diskusjonen begynte som. Jeg avslutter diskusjonen her fra min side da det er tydelig at du ikke klarer å følge med på hva du selv skriver. 

Anonymkode: 5babf...c52

Nei. Absolutt ikke. Jeg sier om man ikke følger foreskrivet behandling og tar medisinene dine så burde staten tvinge frem behandling. 

Og jeg tenker det kanskje er like greit at du forsvinner fra diskusjonen siden du ikke klarer å lese. 

 

Anonymkode: 08d11...d4c

[Perelandra]

Tråden er ryddet for brukerangrep, brukerdebatt, latterliggjøring og svar til dette

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Absolutt ikke. Jeg sier om man ikke følger foreskrivet behandling og tar medisinene dine så burde staten tvinge frem behandling. 

Og jeg tenker det kanskje er like greit at du forsvinner fra diskusjonen siden du ikke klarer å lese. 

 

Anonymkode: 08d11...d4c

 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Si meg kan du lese?

Hvor har jeg hevdet at alle blir 100% friske? Jeg har hevdet hele veien at man blir garantert friskerE av å følge behandling og ta medisiner.

Og hvor har jeg sagt at jeg ønsker folk døde? Jeg argumenterer jo akkurat for det motsatte, at psykisk sykdom ikke er noe grunn til å få aktiv dødshjelp siden man kan bli friskere av det med riktig behandling og medisiner.

Skjerp deg. Å argumentere på ett sånt nivå som det der er bare utmattende og fullstendig tullete.

 

Anonymkode: 08d11...d4c

Det er tydeligvis flere som ikke kan lese i følge deg. Kanskje du skal rette blikket andre veien, er som regel der problemet ligger når du blir "misforstått" av flere i en tråd.

Anonymkode: 5babf...c52

[AnonymBruker]

På 15.10.2019 den 0.16, AnonymBruker skrev:

Fordi mentalt syke mennesker er mentalt syke. Skal man ta en avgjørelse om å få hjelp til å avslutte livet så er første regel at man er tilregnelig. En psykisk syk er ikke det. Hadde de vært det hadde de sett hva slags filleting de vil dø for. 

Følg behandling og ta medisinen din så blir du bedre. 

Anonymkode: 08d11...d4c

Psykisk syk er ikke synonymt med utilregnelig nei, hvorfor får folk med depresjoner, bipolare og personlighetsforstyrrelser osv få ha omsorg for barn da? Og hvorfor får vi kjøre bil i trafikken??

Anonymkode: 1958d...c91

[Perelandra]

Tråden er ryddet for brukerangrep

Perelandra, mod.

[Hakadaki]

Jeg er for assistert dødshjelp under gitte forutsetninger. Psykiske lidelser er ikke en av de.

Årsakene er mange. Man kan få ett godt liv selv med psykiske plager. Det handler om god terapi, riktig medisinering og ett godt støtteapparat rundt (både profesjonelt, men også pårørende) 

Der hvor en med psykisk lidelse ofte ser seg selv som en byrde og håpløsheten om å «aldri» kunne bli bedre så er sannheten en annen. Det kan bli bedre og så lenge det kan bli bedre så kan man ikke gi opp. 
 

Samfunnet ellers har også ett stort ansvar her. Hvordan verner vi om de som har psykiske lidelser? Hvordan kan man tilrettelegge slik at livet blir litt mer enn bare noe man må? Man skal for eksempel ikke undervurdere makten i transport. Det å kjøre og hente folk til ulike aktiviteter - om det er til arbeid, terapi, butikken og annet. Man må unngå isolasjon. Isolasjon gir rom for ganske dystre tanker der man sitter alene og på siden av alt annet som tilsynelatende beveger seg. 
 

For en trist tråd. Skulle ønske ingen måtte vurdere slike utfall. 

[Gjest loveli]

1 minutt siden, Hakadaki skrev:

Jeg er for assistert dødshjelp under gitte forutsetninger. Psykiske lidelser er ikke en av de.

Årsakene er mange. Man kan få ett godt liv selv med psykiske plager. Det handler om god terapi, riktig medisinering og ett godt støtteapparat rundt (både profesjonelt, men også pårørende) 

Der hvor en med psykisk lidelse ofte ser seg selv som en byrde og håpløsheten om å «aldri» kunne bli bedre så er sannheten en annen. Det kan bli bedre og så lenge det kan bli bedre så kan man ikke gi opp. 
 

Samfunnet ellers har også ett stort ansvar her. Hvordan verner vi om de som har psykiske lidelser? Hvordan kan man tilrettelegge slik at livet blir litt mer enn bare noe man må? Man skal for eksempel ikke undervurdere makten i transport. Det å kjøre og hente folk til ulike aktiviteter - om det er til arbeid, terapi, butikken og annet. Man må unngå isolasjon. Isolasjon gir rom for ganske dystre tanker der man sitter alene og på siden av alt annet som tilsynelatende beveger seg. 
 

For en trist tråd. Skulle ønske ingen måtte vurdere slike utfall. 

Hadde det bare vært så enkelt...

[Hakadaki]

Akkurat nå, loveli skrev:

Hadde det bare vært så enkelt...

Ja.. Generelt er det meste enklere sagt enn gjort.
 

Dette med transport var ett eksempel. Jeg er selvsagt klar over at mye kan være mer komplekst enn som så. Og jeg lider virkelig med de som opplever det som umulig å bli bedre. De har gjerne forsøkt all mulig behandling både medisinsk og terapeutisk over flere år uten å oppleve stor bedring. 
På tross av dette så tenker jeg at alt umulig kan være prøvd. Og jeg tenker at dersom det finnes en mikroskopisk sjanse for at man finner en måte å leve med psykiske utfordringer på så er det verdt det. 
Finnes jo flere solskinnshistorier som sier noe om at ting kan bli bedre. Snakker da ikke om rosabloggere med «angst», men reelle tunge mentale utfordringer som PTSD, ulike schizotilstander, alvorlig depresjoner etc. Det er mulig, er det ikke? Eller er det flaks?
 

[Gjest loveli]

44 minutter siden, Hakadaki skrev:

Ja.. Generelt er det meste enklere sagt enn gjort.
 

Dette med transport var ett eksempel. Jeg er selvsagt klar over at mye kan være mer komplekst enn som så. Og jeg lider virkelig med de som opplever det som umulig å bli bedre. De har gjerne forsøkt all mulig behandling både medisinsk og terapeutisk over flere år uten å oppleve stor bedring. 
På tross av dette så tenker jeg at alt umulig kan være prøvd. Og jeg tenker at dersom det finnes en mikroskopisk sjanse for at man finner en måte å leve med psykiske utfordringer på så er det verdt det. 
Finnes jo flere solskinnshistorier som sier noe om at ting kan bli bedre. Snakker da ikke om rosabloggere med «angst», men reelle tunge mentale utfordringer som PTSD, ulike schizotilstander, alvorlig depresjoner etc. Det er mulig, er det ikke? Eller er det flaks?
 

Flaks kan det være.

Men som jeg har sagt tidligere i tråden.., hvorfor skal man gjennom mange år med behandling som ikke virker, man lever på sosialstønad fordi NAV ikke følger opp.

Skuffelsene kommer som perler på en snor når behandlingene man prøver ut ikke funker. Det tar ÅR å bli frisk.

Kanskje man, etter 10 år som frisk vil tenker at det er verdt det, men nettopp den mikroskopiske sjansen for at det går bra er liksom ikke verdt mange flere år med lidelse for alle mennesker. Og da mener jeg man skal få velge selv å dø på en verdig måte.

Livet er ikke hellig for alle, for noen er det ikke verdt å leve. Og jeg mener at andre ikke skal få bestemme om livet er verdt å leve for den enkelte, men at man skal ha bestemmelsesrett selv.

Livet, for noen, er evig lidelse. Uutholdelig. Man er så sliten og trøtt. Man vil bare slippe. Å bli frisk er ikke verst lidelsen.

Se på det sånn, ville du ligget i senga i 20 år fullt bevisst, uten mulighet for sosial omgang for å så leve livet ditt videre etter det? Ville du tenkt at 20 år i isolasjon og uten styrke i kroppen ville vært verdt å leve videre for etterpå? Og hvis det ikke var garantert at du ble frisk engang? Bare leve for å være i live?

For alle føles det ikke verdt det hvertfall. 

 

Men jeg er enig i at mye kan og burde endres til det bedre!

Endret 17. oktober 2019 av loveli