Rådvill over den nye valpen

[AnonymBruker]

Hei. 

Her er så mange erfarne og flotte hundefolk på forumet, så en fortvilet hundeeier håper på noen råd og trøstende ord. 

Vi har ei fantastisk frøken på halvannet år. Hun er det jeg vil kalle en myk hund, utrolig omsorgsfull, forutsigbar, vennlig og et flott, sosialt vesen som går overens med alle hunder i alle aldre. I hjemmet vårt er barna utrolig knyttet til henne, og hun har aldri gjort dem noe vondt enten de har herjet, sprunget forbi henne mens hun spiser eller uansett. Hun er fantastisk, rett og slett. Dette kom ikke "gratis" da hun kom til oss som skeptisk til andre hunder og nye mennesker, og hun var med på valpekurs, samt at vi aktivt sosialiserte henne i tiden etterpå. Vi vet jo at alle valper kan jobbes med, og selv om det er lett å glemme nå så la vi ned mye tid for å få henne så allsidig og god med andre hunder. Grunnet gleden hun har over å være sammen med andre hunder, samt vårt eget ønske om å ha to hunder, tok vi en avgjørelse i å få en hund til av samme rase

Valpen vi ventet sånn på kom for halvannen uke siden. Men akkurat nå sliter jeg virkelig med en vondt klump i halsen og er nesten litt gråtkvalt. Valpen vi fikk er kontaktsøkende, leken og selvsagt helskjønn. Den går godt overens med oss voksne og barna våre, og viser ingen tegn til noe av det jeg synes er vanskelig ovenfor oss. MEN - hun er det stikk motsatte av tispa vår sammen med andre hunder. Hun bøller, hun knurrer (ut over det jeg vil kalle normal knurring i lek), hun er heller ikke "avhengig" av oss slik valper i denne alderen gjerne er og stikker mer enn gjerne av (vi terper på innkalling). Vi ønsket å se henne i lek med en annen valp for å se om dette fungerte bedre for henne (vi informerte de andre valpeeierne om hvordan vi oppfattet henne hjemme), men hun freste fra seg og jaget vekk valpen (som forøvrig er halvannen måned eldre enn henne). 

Hundene våre går overens og viser glede sammen, men dette er ene og alene fordi tispa vår er så tålmodig med valpen og tåler mye av denne atferden. Med en annen hund hadde nok ikke dette fungert. Blir det for mye, så snur hun seg vekk og ignorerer, eller legger valpen forsiktig bakken (uten å gjøre noe vondt altså, hun bare legger den fresende valpen i bakken og venter til den roer seg, så leker de videre). Dette fungerer nå, når valpen er 5 kilo og tispa er 13 kilo. Det vil komme en dag der denne metoden ikke lengre fungerer fordi valpen blir like stor som henne. 

Jeg hadde et kjempegodt inntrykk av oppdretter. Hun virket nøye når hun plukket ut kjøpere, hadde et godt rykte fra tidligere og jeg var egentlig overbevist om at vi skulle få en valp med ei "enkel" personlighet, slik jeg har sett at valpene fra tidligere kull er. Vi fikk tilsendt noen filmer av valpene i tiden før overlevering, og jeg la merke til at valpen vår konstant så ut til å yppe og bølle med de andre valpene, og spurte om det var tilfelle, fikk da til svar at hun var litt bøllete og hadde inntatt en sjefsrolle i flokken. Ikke visste jeg at denne rollen skulle være med henne inn i et nytt hjem hvor det allerede bodde en annen hund. Det som har kommet frem i ettertid er at huset deres fikk vannlekkasje, og at valpene deler av valpetiden har bodd i kjelleren i huset sammen med valpemor. Det vil si at de store deler av døgnet har vært alene, bare valpene og valpemor, og man vet vel egentlig ikke hva som har foregått. Har hun bøllet rundt på søsknene sine store deler av tiden? Valpene ble hos mor til de var 9 uker gamle, men oppdretter mente valpemor var klar for å sende dem avsted rundt 6/7 ukers alder, og etter å ha lest litt om det ser jeg også at valpemor kan bli litt hardhendt med dem den siste tiden. 

Vi ser oss nødt til å kontakte noen og søke råd og veiledning. Jeg vet jo at løpet ikke er kjørt, hun er jo bare valpen og har mye potensiale til å bli en flott hund dersom hun jobbes riktig med og vi gir henne gode utgangspunkt å jobbe fra. Som jeg nevnte, tispa vår ble ikke en allsidig og så flott hund av seg selv, hun fikk mye hjelp. Valpen viser glede over andre hunder, men jeg oppfatter det slik at hun har et behov for å være sterkest, tøffest, sjefen, og at mye av leken går ut på å vinne makta (og dette sier jeg rent objektivt, jeg er ikke hundepsykolog, men dette er det jeg ser).

Jeg håper på noen råd og kanskje personlige erfaringer her nå når følelsene er tunge å takle. Kjenner på en slags skuffelse og vond følelse, for hele den fasen med tilknytning og det å bli kjent med henne ble på en måte revet i filler. 

Anonymkode: 39ea3...ee1

[Tabris]

Det høres ut som om dere har fått en litt usikker valp som har fått et noe dårlig utgangspunkt med lite sosialisering fra oppdretter og kanskje en sliten tispemor som har sett seg nødt til å ty til å være hardhendt med valpene.

Her tenker jeg det viktigste dere kan gjøre er å gå i gang med god sosialisering. Dvs ha henne sammen med trygge, voksne hunder som ikke blir verken redd eller giret av hennes oppførsel. Ikke ha henne løs med andre valper så lenge hun oppfører seg som hun gjør, for å unngå at den andre valpen får en negativ erfaring.

Gå gjerne båndturer med voksne hunder. Dvs, begge hundene i bånd og ingen hilsing før valpen er rolig. Når hun får være løs så fjern henne fra situasjonen med en gang hun begynner å bølle. Ikke noe kjeft eller tilsnakk,, bare fjern henne. Både for å skjerme den andre hunden og for å lære henne at om hun bøller, så slutter den morsomme leken.

Hun trenger å lære seg "sosiale antenner" og å både lese andre hunders språk og å utvikle bedre språk selv. Det får hun gjennom mange gode møter med trygge og stabile hunder. Det er det viktigste dere kan gjøre nå fremover.

Skjerm også deres egne,, voksne hund. Stopp valpen om den girer seg veldig opp og ro den med godbitsøk, tyggebein og/eller fylt kong.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Tabris skrev:

Det høres ut som om dere har fått en litt usikker valp som har fått et noe dårlig utgangspunkt med lite sosialisering fra oppdretter og kanskje en sliten tispemor som har sett seg nødt til å ty til å være hardhendt med valpene.

Her tenker jeg det viktigste dere kan gjøre er å gå i gang med god sosialisering. Dvs ha henne sammen med trygge, voksne hunder som ikke blir verken redd eller giret av hennes oppførsel. Ikke ha henne løs med andre valper så lenge hun oppfører seg som hun gjør, for å unngå at den andre valpen får en negativ erfaring.

Gå gjerne båndturer med voksne hunder. Dvs, begge hundene i bånd og ingen hilsing før valpen er rolig. Når hun får være løs så fjern henne fra situasjonen med en gang hun begynner å bølle. Ikke noe kjeft eller tilsnakk,, bare fjern henne. Både for å skjerme den andre hunden og for å lære henne at om hun bøller, så slutter den morsomme leken.

Hun trenger å lære seg "sosiale antenner" og å både lese andre hunders språk og å utvikle bedre språk selv. Det får hun gjennom mange gode møter med trygge og stabile hunder. Det er det viktigste dere kan gjøre nå fremover.

Skjerm også deres egne,, voksne hund. Stopp valpen om den girer seg veldig opp og ro den med godbitsøk, tyggebein og/eller fylt kong.

Tusen takk. Her var veldig mange gode og konkrete tips.

Jeg håpet egentlig litt på å få et slikt svar som dette, et svar som gir meg håp i at dette skal bli en flott hund en dag.

Vil det påvirke henne positivt å ha en annen voksen og stabil hund sammen med seg i hverdagen? Vil daglige observasjoner og positive opplevelser sammen med henne være en ressurs?  

Vår eldste hund kom jo som sagt ikke hit fiks, ferdig. Vi har jobbet med henne. Men det var enklere, fordi hun påvirket ikke andre hunder negativt og gjorde ikke andre noe. 

 

Anonymkode: 39ea3...ee1

[Tabris]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Vil det påvirke henne positivt å ha en annen voksen og stabil hund sammen med seg i hverdagen? Vil daglige observasjoner og positive opplevelser sammen med henne være en ressurs?  

Anonymkode: 39ea3...ee1

Det vil påvirke valpens forhold til henne, men så fort hun blir trygg på henne så er sosialiseringen med den hunden over.

Sosialisering er prosessen med å bli trygg på noen man ikke kjenner, og det er hun trenger mye av. Nye hunder, samt miljøtrening, bør hun gjøre alene, slik at hun ikke kan støtte seg på deres andre hund. Hun må lære å bli kjent med verden og samhandle med andre hunder på egen labb.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Tabris skrev:

Det vil påvirke valpens forhold til henne, men så fort hun blir trygg på henne så er sosialiseringen med den hunden over.

Sosialisering er prosessen med å bli trygg på noen man ikke kjenner, og det er hun trenger mye av. Nye hunder, samt miljøtrening, bør hun gjøre alene, slik at hun ikke kan støtte seg på deres andre hund. Hun må lære å bli kjent med verden og samhandle med andre hunder på egen labb.

Takk for veldig gode svar. Selv om jeg har lest mye om hund, så er det ikke alle ting jeg forstår meg like godt på. 
 

Vår andre hund var og skeptisk til verden, ville ikke gå tur, gjemte seg for andre hunder og mennesker etc., blir dette på en måte to sider av samme sak, men med ulikt atferdsmønster i situasjonene? 

Anonymkode: 39ea3...ee1

[Tabris]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vår andre hund var og skeptisk til verden, ville ikke gå tur, gjemte seg for andre hunder og mennesker etc., blir dette på en måte to sider av samme sak, men med ulikt atferdsmønster i situasjonene? 

Anonymkode: 39ea3...ee1

Ja, sånn egentlig. Noen takler usikkerhet med å trekke seg unna, andre med å være sosialt klønete. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Tabris skrev:

Ja, sånn egentlig. Noen takler usikkerhet med å trekke seg unna, andre med å være sosialt klønete. 

Akkurat, det gir jo mening. 
 

Vi utelukker valpekurs denne gangen. Det ser jeg ikke noe poeng i. Men hvilke andre typer kurs og lignende er vanlig for en valp med denne usikkerheten? (Nå tar jeg det nesten som en selvfølge at dette er ditt fagfelt) Vi har henvendt oss til ulike fagfolk i dette feltet og venter nå på svar. Men er det vanlig at de kan tilby individuell observasjon + veiledning, samt bruke sin egen hund i observasjon for å få et reelt bilde av hvordan hun møter andre hunder? I samspill med vår egen tispe virker hun tryggere nå, så knurringen er ikke så utpreget som den var og de ser ut til å ha funnet en lek som begge forstår. 

Anonymkode: 39ea3...ee1

[Tabris]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Akkurat, det gir jo mening. 
 

Vi utelukker valpekurs denne gangen. Det ser jeg ikke noe poeng i. Men hvilke andre typer kurs og lignende er vanlig for en valp med denne usikkerheten? (Nå tar jeg det nesten som en selvfølge at dette er ditt fagfelt) Vi har henvendt oss til ulike fagfolk i dette feltet og venter nå på svar. Men er det vanlig at de kan tilby individuell observasjon + veiledning, samt bruke sin egen hund i observasjon for å få et reelt bilde av hvordan hun møter andre hunder? I samspill med vår egen tispe virker hun tryggere nå, så knurringen er ikke så utpreget som den var og de ser ut til å ha funnet en lek som begge forstår. 

Anonymkode: 39ea3...ee1

Noen tilbyr privattimer hvor de har med trygge hunder som valpen kan bli kjent med og observerer gjennom det. 

Ja, jeg jobber som instruktør og har tatt videre kurs innen problematferd. 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ts eller noe, må bare kommentere deg Tabris, for en flott og hjelpsom person du er, takk for at du finnes på dette forumet! 

Anonymkode: f38dd...669

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke ts eller noe, må bare kommentere deg Tabris, for en flott og hjelpsom person du er, takk for at du finnes på dette forumet! 

Anonymkode: f38dd...669

Helt enig ❤️

Anonymkode: 39ea3...ee1

[Tabris]

Tusen takk, dere! 

Kjekt å høre! Jeg brenner for dette og ønsker å dele det jeg kan slik at folks hundehold kan bli lettere - og hunder kan få det bedre. 😃

[AnonymBruker]

Jeg reagerer på at dere har skaffet dere en ny valp når den andre hunden deres ikke engang er voksen. Hvorfor det?

Anonymkode: 1d672...c2f

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg reagerer på at dere har skaffet dere en ny valp når den andre hunden deres ikke engang er voksen. Hvorfor det?

Anonymkode: 1d672...c2f

Selv om minimum 2 år er angitt som anbefalt aldersforskjell, er det ingen grunn til å reagere på at det er 16 mnd mellom våre, og hva oppnår du egentlig med reaksjonen din? Jeg kan i så måte heller ikke se relevansen mellom valpens utfordrende oppførsel, som kommer som et resultat av en ikke-optimal tid hos oppdretter, og det at vår tispe ikke er bikket 2 år enda. 
 

Når det er sagt, kan jeg like greit svare deg; brukshund og vi trenger 2 av dem etter at eldste på 14 år døde i sommer. 

Anonymkode: 39ea3...ee1

[Gjest O.G.]

Min erfaring med usikre hunder er at man må ut og sosialisere dem alene. Ingen annen kjenthund av dem der som blir hjelpekrykke. Hver dag nytt sted og nye hunder til de blir enklere og ingen hilsing før de har roet seg ned. Tror også at det å skjerme den andre hunden dere har når nyvalpen blir voldsom over lengre tid er greit. 

Endret 17. oktober 2019 av O.G.