Gå til innhold

Lov å være stolt av barnet sitt?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Om barnet ditt er flink på skolen, har gode karakterer eller holder på å ta høyere utdanning. Er det lov å være stolt av barnet sitt? eller er det ingenting å være stolt over? Eller er det bare en annen måte å skryke over å ha flinke barn? Burde man holde disse info for seg selv?

Personlig synes jeg det er en form for skryt og behov for å heve seg selv som forelder, men har ingenting imot å høre en mamma uttrykke sin stolthet over gutten hennes som tar ingeniørstudiet, osv.

Fortell gjerne om hva er dere stolt over angående barnet ditt? Er du nøye å ikke fortelle det til kollegaene dine eller vennene?

Anonymkode: c550a...16f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er stolt over absolutt alt ungene mine gjør, og sikkert plagsomt verbal ang det. 😅 

Men jeg tenker at gode venner og familie får tåle såppas, og jeg legger ikke ut skryt på SoMe. :)

Anonymkode: 60ee5...899

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt skryt er bare fint. Men det finnes de som alltid må overdrive 🤦‍♀️

Dessuten er ikke høyere utdannelse hos barn nødvendigvis foreldres fortjeneste. Det er jo barnets bragd, ingen andres.

Anonymkode: 5ef4c...0e3

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har flere på min venteliste på fb som uttrykker stolthet over barna sine. Det som rører meg nest er de to foreldrene som dessverre ikke kunne ha omsorgen for barna. De skjønner det da. Og legger ikke ut alt mulig i hytt og pine. Men hver bursdag ungene har, så kommer det så fine og ærlige kjærlighetserklæringer til barna. Hvor de alltid avslutter med at de er så stolte over ungene. 

Ja, del gjerne karakterer og utdanning. Syns foreldre har rett til å være stolte. Og syns jo ungene stort sett ( :fnise:) fortjener det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde to foreldre som var stolte over meg og som ga meg selvtillit og motiverte meg til å bli et bedre meg. Synes synd på barn hvor foreldrene er perfeksjonister som ikke skryter av fremgang, men kun når de har nådd målet og da selvsagt bedre enn andre. Klart vi skal være stolte av ungene våre. Vi trenger jo ikke å henge opp plakat på skolen hvor vi skryter over at min unge er bedre enn din.

Anonymkode: 64f02...734

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns man skal være stolt over det barnet får til ut fra sine forutsetninger. Om barnet ditt begynner på yrkesfag skal du være stolt av det. Om barnet ditt dropper ut av et studie, og heller finner ut at det vil jobbe på kafé, så skal du være stolt av det. 

Om barnet ditt har psykiske eller fysiske vansker og ikke klarer alt det som «alle andre» klarer, skal du være stolt av det barnet får til.

Livet er ikke bare karriere og lønn, men om man får holde på med ting som man liker. 

Selvfølgelig er det greit å være stolt over at barnet har tatt et prestisjestudie. Men hva er egentlig forskjellen mellom en som tar det, og en som ikke tar det, men trives med det valget hn har tatt?

Hadde du vært like stolt om ditt barn ikke tok ingeniørstudier?

Anonymkode: dd906...2a1

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest BangersBeans&Mash

Akkurat nå «skryter» jeg av at 2åringen har begynt og vise interesse for å bæsje på do 😄 Føler det er helt innafor, fordi jeg helt seriøst blir sinnsykt stolt 😂 #sånnderteitmamma

Men sånn til senere kommer jeg til å skryte over barna mine uavhengig hvilken utdanning de velger. Det er ikke høye karakterer eller fet lønn som kommer til å avgjøre om hvorvidt jeg blir stolt over barna mine eller ikke. 

 

Endret av BangersBeans&Mash
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart man skal være stolt av barna sine. Skryt er viktig for utviklingen av barnet, det bygger selvtillit. Men klart man trenger ikke å skryte av alt barnet gjør til alle andre, det kan være slitsomt å høre på. Men at man er stolt av større bragder kan man selvfølgelig fortelle om.

Anonymkode: 94667...336

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stolt over datteren min som den personen hun er, omsorgen for andre, holdningene hennes og innstillingene hennes generelt. Men det sier jeg ikke til noen, andre enn helt nærmeste familie - og selvfølgelig til henne selv. 

At hun får gode karakterer på prøver og gjør det bra i idretten sin gjør meg ikke stolt på samme måte. Jeg blir glad på hennes vegne når hun lykkes i ting hun har jobbet for, men det er ikke min fortjeneste. 

Hun fyller straks 14. Da hun var et par pr var det så klart andre ting som var mer nærliggende å tenke på. 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å være stolt av barnet sitt, og innimellom, litt nå og da, er det helt innafor å skryte litt offentlig (på jobben eller til venner) om noe fint eller bra som barnet har gjort. Men de mest irriterende menneskene er de som bestandig kun fronter seg selv og barna sine, som alltid skal trekke fram sitt barn som et vidunderbarn og sammenlikne sitt barn med alle andres. Kari på jobben f.eks. forteller en historie om sinn sønn som fikk 6 på en naturfageksamen, og der kommer Mari som _bestandig_ skryter av barnet sitt og klarer å presse inn ENDA mer ros om sitt barn igjen og igjen, med å si at "min sønn han har fått 6 på ALLE eksamener". Ingen vil høre det. Ingen. Kari prøvde jo bare å fortelle noe hyggelig om sitt barn.

Men overfor sine egne barn tror jeg det er veldig, veldig viktig å vise at man er stolt og glad i barnet. De mest forvirra menneskene er jo menneskene som ikke har fått positiv ros og godsnakk fra foreldrene sine, men bare skjenn og kjeft og smell. De som aldri "var gode nok". 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke barnet mitt fått karakterer på skolen enda, men når den tid kommer, så kommer jeg kun til å fortelle det til vår nærmeste familie maks. Det er ikke noe man legger ut til kolleger om. Ei heller barnets venner.

Jeg kommer også til å være nøye med å lære barnet til å holde det privat.

 

Jeg synes det er lov å skryte over at barnet tar høyere utdanning, men synes ikke noe om at man da kun skal skryte over eventuelle barn som tar mer høy-status-utdannelser, fremfor de som tar utdannelser som ikke har så høy status. Dessuten synes jeg man burde kunne skryte over at sine barn tar fagbrev også, spesielt dersom man har flere barn og noen tar høyere utdannelse, mens andre tar fagbrev. Tenker det er superviktig å ikke vise utad at man eventuelt har en favoritt.

 

Da barnet mitt var mindre, jublet vi over fremgang med at det hadde begynt å gå og slikt. Slike normale milepæler kan man gjerne juble over på sosiale medier, selv om barnløse personer, eller mer perifere kanskje vil synes det er too much. Men jeg mener det er lov å være glad/takknemlig for det.

 

Så skryter jeg gjerne til diverse instanser, sånn som spesialpedagogen etc for eksempel når andre fremskritt har skjedd, for eksempel da barnet var såpass lite at det klarte å gå på do alene og slikt. Det er jo en milepæl det og, når man har vært gjennom endeløs pottetrening, men ikke noe man sier til hvermansen. 

Anonymkode: 1103b...28d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest WhisperingWind

Det er ting å være stolt over ungene sine, det er en annen å konstant skryte av alt de gjør hele tiden til alle konstant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det forskjell på å være stolt av og å skryte. Jeg syntes alle foreldre bør være stolte av sine barn. Det er godt for  barna å merke, men det er noe annet enn å skryte av dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ikke skryt til andre da.

Å en ting til, ALDRI gi de belønning for ting. Som gode karakterer, eller for ting de hjelper til med hjemme.

Anonymkode: 77545...cd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra å være stolt av barnet sitt, men det er kleint med foreldre som skryter av barna uhemmet når barna ikke er spesielt på det området det skrytes av.

En venninne snakker hele tiden om at barnet hennes er så langt foran de andre, smartere, klokere, kvikkere i replikken osv. Men jeg har ikke sett noe av det, og jeg er sammen med denne de en gang i uka minst. Jeg har pedagogikkutdannelse og har jobbet med barn i alle aldre og har aldri sett det. Når hun da skryter og hever barnet sitt over alle andre barn i flere timer av gangen, så blir det bare til at jeg jatter med. Sier "jaja, mhm, ok, jaha"...

Irriterende. Men kan ikke si at barnet hennes er helt ordinært heller. Barnet hennes er vel egentlig litt etter andre barn på veldig mange områder, fordi min venninne ikke er spesielt flink i oppdragelsen. Barnet er ikke flink sosialt og er enkelt sagt "slemt" fordi det ikke får kontakt med andre barn og har funnet en taktikk for å få andre barns oppmerksomhet.

Men jeg tror skryingen henger sammen med at barnet hennes er smartere enn min venninne, og at hun derfor tror barnet er så smart. Venninnen min mangler vel både IQ og EQ.

Anonymkode: bf60b...5c9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jaaa, selvfølgelig skal du være stolt 😁 Drit i janteloven. Men husk også å gi oppmerksomhet og kjærlighet på andre måter som ikke handler om prestasjon også, noe du sikkert gjør❤️

Anonymkode: ed25e...2c4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vær stolt! Tenk for en selvtillitboost barnet får av stolte foreldre❤️ 

Jeg er stolt av barnet mitt, jeg er stolt av de personlige egenskapene hennes, og hva hun får til❤️ hun er så snill og omsorgsfull, sier meningen sin høyt og tydelig (hun er 2 og et halvt). Jeg synes hun er modig, hun virker veldig tøff når hun er komfortabel :) Slik var ikke jeg, så det er litt kult å se:) 

Jeg skal jo innrømme at jeg er stolt over den tidlige utviklingen hennes, men det er jo utrolig individuelt og veldig lite med oss som foreldre å gjøre. Det er som å si at man er stolt over at barnet har rødt hår😂 men jeg et likevel litt stolt ja 💕

Anonymkode: 608c0...e37

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om barnet mitt får et godt resultat på skolen, så er ikke det min fortjeneste. Det er ikke han som har gjort jobben, ikke jeg. Og jeg føler jeg har all rett til å være stolt av det barna mine oppnår ved å jobbe for det. Og jeg skryter gjerne av dem og, det får folk bare tåle. Det har ingenting å gjøre med å hevde meg selv som forelder, men en oppriktig stolthet over hva de har oppnådd.På lik linje som at jeg blir stolt av venner eller andre bekjente som oppnår noe de jobber for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er stolt over barna mine på mange områder, men skryter aldri til andre. Snakker ikke så mye om barna mine på jobben osv, da det er ekstremt irriterende når et par av mine kollegaer legger ut i det vide og brede om alt det supre barna deres gjør. Forteller det heller til barna når jeg er stolte av dem, i stedet for til andre.

Anonymkode: 135c7...aa6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...