Lengsel etter fremtiden - en slags nostalgi?

[Gjest Sirkelen]

Jeg tenkte jeg ville snakke om et tema jeg ofte har tenkt over, og som jeg lurte på om andre også kan kjenne seg igjen i.

Gjennom livet har jeg ofte følt en lengsel etter fremtiden, eller snarere min egen forestilling om denne. Jeg husker ofte tilbake på da jeg var barn og ungdom og forestilte meg hvordan verden ville bli. Det var en optimistisk visjon. Alt ville litt eller litt bli bedre. Teknologien ville bli mer avansert, og vi ville løse mange av de problemene menneskene alltid har hatt. Gjennom utdanning og bedre økonomi ville folk flest bli mer opplyst og få bedre og rikere liv. Fremtiden hadde sin egen stil med skyskrapere, datamaskiner, roboter, avansert design og arkitektur. Man drømte om flygende biler, fornybar energi, byer under vann og koloni på Månen. Med nok innsats var det meste mulig.

Nå som voksen er det lett å føle seg veldig desillusjonert. Hvor ble det av alt sammen? Sånn rent konkret begynner jo verden å ligne, det er nok å besøke Tjuvholmen i Oslo eller en hvilken som helst moderne by. Men ellers virker det som mye er i ferd med å skjære seg helt.
 

[Gjest Sirkelen]

Er det ingen andre som føler det slik?

[Aragorn ll Elessar]

Nostalgi er lengsel etter fortiden ikke fremtiden. 

 

Men nei jeg har det ikke slik,

Endret 12. oktober 2019 av Aragorn ll Elessar

[Gjest Sirkelen]

2 minutter siden, Aragorn ll Elessar skrev:

Nostalgi er lengsel etter fortiden ikke fremtiden. 

 

Men nei jeg har det ikke slik,

Fremtids-nostalgi kan også betegnes retrofuturisme. 

[Gjest Sirkelen]

Noen andre med refleksjoner over dette?

[AnonymBruker]

Ja, kjenner meg igjen. Regner med du er en starseed, om man vil forholde seg til de uttrykkene. Tid eksisterer bare her på jorden, så alle muligheter, alle "tidligere" og "fremtidige" liv skjer egentlig samtidig. Så for de av oss som var mest i "fremtiden" før vi kom inn i dette livet, så er det frustrerende, fordi det går så j.....lig treigt til tider. 😂

Når jeg snakker med folk og de selv føler de kommer med en nytenkende idé, så ligger de fremdeles et par tusen år bak hva jeg ser for meg. Sånn om jeg skal generalisere litt. Ja, det er vanskelig å forholde seg til, men vi skaper jo virkeligheten så jeg gjør det jeg kan. 🙂

Anonymkode: 7d888...f30

[Tyv1]

Du beskriver en barnlig fremtidsfantasi det er lett å kjenne seg igjen i. En lys fremtidsverden hvor ingenting var negativt og alt kunne løses. Slik så jeg også fremtiden i min barndom.

Hvor det ble av alt sammen? Livet blir som regel ikke slik man tenker seg. Menneskeheten velger krig, konflikter og rask profitt fremfor samarbeid om en bedre fremtid. I tillegg har vi dessverre ikke de tekniske løsningene som skal til.

[Gjest Sirkelen]

59 minutter siden, Tyv1 skrev:

Du beskriver en barnlig fremtidsfantasi det er lett å kjenne seg igjen i. En lys fremtidsverden hvor ingenting var negativt og alt kunne løses. Slik så jeg også fremtiden i min barndom.

Hvor det ble av alt sammen? Livet blir som regel ikke slik man tenker seg. Menneskeheten velger krig, konflikter og rask profitt fremfor samarbeid om en bedre fremtid. I tillegg har vi dessverre ikke de tekniske løsningene som skal til.

Du har så fullstendig rett. Ikke bare gikk det ikke slik man drømte om, men på en nesten komisk måte er fenomenene som preger den virkelige verden og den fremtiden som vokser frem ofte det totalt motsatte av hva man forestilte seg. Ofte realiseres «visjonene» i en forvrengt og ironisk form. 
 

Lett å sitte igjen fullstendig fremmedgjort.

[AnonymBruker]

19 hours ago, Sirkelen said:

Noen andre med refleksjoner over dette?

Er egentlig fornøyd med hvordan fremtiden ble. Vi fikk internett og smarttelefoner. Om noen år så kommer selvkjørende biler. Da tror jeg jeg har fått alt jeg ville ha. Har enkelte ganger drømt om å kunne leve så lenge jeg vil, men skjønner at det ikke ville vært bærekraftig om alle kunne gjøre det. Så da er det egentlig greit at den teknologien ikke er her. Selv om sykdom og død selvsagt kan være forferdelig. 

Anonymkode: 8af20...b5e

[Tyv1]

35 minutter siden, Sirkelen skrev:

Du har så fullstendig rett. Ikke bare gikk det ikke slik man drømte om, men på en nesten komisk måte er fenomenene som preger den virkelige verden og den fremtiden som vokser frem ofte det totalt motsatte av hva man forestilte seg. Ofte realiseres «visjonene» i en forvrengt og ironisk form. 
 

Lett å sitte igjen fullstendig fremmedgjort.

Det er interessant å se hvordan fremtiden ble vs hvordan vi trodde den skulle bli. Jeg vet ikke helt hvordan dagens unge ser på fremtiden, men jeg innbiller meg at den er langt mørkere enn hvordan vi så det.

Fremmedgjort...? Jo, eller kanskje mer skuffet? Samtidig er det naturlig at våre barndoms drømmer ikke innfrir. Disse ønskene/håpene er basert på samtidige erfaringer som ikke nødvendigvis har grobunn i realisme. Dessverre.

[Gjest Sirkelen]

9 minutter siden, Tyv1 skrev:

Det er interessant å se hvordan fremtiden ble vs hvordan vi trodde den skulle bli. Jeg vet ikke helt hvordan dagens unge ser på fremtiden, men jeg innbiller meg at den er langt mørkere enn hvordan vi så det.

Fremmedgjort...? Jo, eller kanskje mer skuffet? Samtidig er det naturlig at våre barndoms drømmer ikke innfrir. Disse ønskene/håpene er basert på samtidige erfaringer som ikke nødvendigvis har grobunn i realisme. Dessverre.

Ja, jeg tror nok ikke dagens unge generasjon vil oppleve det samme, de fremtidsvisjonene som er gangbare nå er jo alt annet enn positive. Om mulig er de for pessimistiske. Men gudene vet. Fremtiden er en flyktig og foranderlig ting, det er vel mer det jeg mente. Det har slått meg at mange av de mest populære science fiction-seriene for ungdom er veldig dystopiske, som «The Maze Runner». Kan ikke huske dette var utbredt da jeg var barn og ungdom. Selvfølgelig husker jeg jo frykten for atomkrig, men den var jo veldig konkret og virket samtidig ganske usannsynlig. En slik hendelse hadde jo bare avskaffet fremtiden, så det var lite å si om det. I vår tid er det vel mer det samlede «presset» av pågående og potensielle problemer og konflikter som gir et mørkt fremtidsbilde. Noen av disse, som klimakrisen, virker jo helt uløselige og noe som bare vil skje.

Det er jo helt naturlig at forventninger ikke innfrir, som du sier er de jo ofte urealistiske. Man har ofte ikke helt de evner og den drivkraft som skal til å for å nå den karrieren man vil, for eksempel. Slike skuffelser gjelder jo nesten alle.
 

Når jeg snakker om fremmedgjøring, refererer jeg mer til hele samfunnsstemningen. Det virker som folk mer og mer splintres opp i ulike grupper og livsstiler som virker uforenelige, og med hver sine «identitetsmarkører» og «meninger», omtrent som man kjøper en ferdig laget klesstil i butikken. Fordommer og stereotypier er ofte «spot on», jeg trodde egentlig dette mest var tull da jeg vokste opp. Ta for eksempel hipsteren som protesterte mot bruken av et bilde av ham i en artikkel som handlet om at hipstere så helt like ut, selv om de insisterer på å være unike. Så viste det seg at bildet var kjøpt av et fotobyrå som hadde tatt bildet av en helt annen mann i et helt annet land (!).

Listen over absurde fenomener kunne vært gjort uendelig lang. Det virker som hele samfunnet er preget av fordumming, falskhet og fravær av alle visjoner. 

[Gjest Sirkelen]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, kjenner meg igjen. Regner med du er en starseed, om man vil forholde seg til de uttrykkene. Tid eksisterer bare her på jorden, så alle muligheter, alle "tidligere" og "fremtidige" liv skjer egentlig samtidig. Så for de av oss som var mest i "fremtiden" før vi kom inn i dette livet, så er det frustrerende, fordi det går så j.....lig treigt til tider. 😂

Når jeg snakker med folk og de selv føler de kommer med en nytenkende idé, så ligger de fremdeles et par tusen år bak hva jeg ser for meg. Sånn om jeg skal generalisere litt. Ja, det er vanskelig å forholde seg til, men vi skaper jo virkeligheten så jeg gjør det jeg kan. 🙂

Anonymkode: 7d888...f30

Jeg kan kjenne meg mye igjen i denne følelsen, dette med å «stamme fra» både fremtiden og ulike perioder i fortiden. Det er i alle fall noe i meg som opplever det litt feil og klaustrofobisk å kun skulle befinne seg i én tidsalder, med en type mentalitet (Zeitgeist, tidsånd). Det har jo vært så mange før, og vil komme så mange etter oss.

Det er en gammel sci-fi-roman som heter «Time Out of Joint», den som kjenner følelsen vil nok vite hva jeg mener.

Fra denne interessante nettsiden:

https://www.dictionaryofobscuresorrows.com/page/14

 

ellipsism

n. sadness that you’ll never be able to know how history will turn out, that you’ll dutifully pass on the joke of being alive without ever learning the punchline—the name of the beneficiary of all human struggle, the sum of the final payout of every investment ever made in the future—which may not suit your sense of humor anyway and will probably involve how many people it takes to change a lightbulb.

 

[AnonymBruker]

Nei, voksne er heldigvis litt mer reflekterte og realistiske over hvordan verden fungerer. Muligens med unntak av enkle sjeler nedgrodd i sin egen navel da

Anonymkode: 51b8b...db9

[Gjest Sirkelen]

På 30.10.2019 den 11.28, AnonymBruker skrev:

Er egentlig fornøyd med hvordan fremtiden ble. Vi fikk internett og smarttelefoner. Om noen år så kommer selvkjørende biler. Da tror jeg jeg har fått alt jeg ville ha. Har enkelte ganger drømt om å kunne leve så lenge jeg vil, men skjønner at det ikke ville vært bærekraftig om alle kunne gjøre det. Så da er det egentlig greit at den teknologien ikke er her. Selv om sykdom og død selvsagt kan være forferdelig. 

Anonymkode: 8af20...b5e

Mye av det tekniske er jo på plass, men både politisk og kulturelt virker det som verden sklir usikkert både framover, bakover og i ring. Ganske kaotisk samtid. 

[AnonymBruker]

Dette har jeg ikke, men jeg vet om folk som føler det er født i feil tid. De lengter seg tilbake og prøver som mest mulig å leve slik man gjorde før. 

Anonymkode: 230d5...560

[Gjest Sirkelen]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette har jeg ikke, men jeg vet om folk som føler det er født i feil tid. De lengter seg tilbake og prøver som mest mulig å leve slik man gjorde før. 

Anonymkode: 230d5...560

Det er en innstilling jeg forstår fullt ut. Egentlig er ikke disse to tingene så ulike.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Sirkelen skrev:

Det er en innstilling jeg forstår fullt ut. Egentlig er ikke disse to tingene så ulike.

men jeg synes ikke vi trenger mer modernisering for å være ærlig. Vi klarer faktisk å gjøre noe selv også. Jeg synes isåfall det virker litt skummelt at data skal gjøre alt for oss. tenk om de klikker. og vi mennesker blir liksom bare dummere og dummere da. jeg klarer jo ikke mye av det mamma klarer liksom, hun er mye mer handy enn meg. for meg er ting gresk...

Anonymkode: 230d5...560

[Gjest Sirkelen]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

men jeg synes ikke vi trenger mer modernisering for å være ærlig. Vi klarer faktisk å gjøre noe selv også. Jeg synes isåfall det virker litt skummelt at data skal gjøre alt for oss. tenk om de klikker. og vi mennesker blir liksom bare dummere og dummere da. jeg klarer jo ikke mye av det mamma klarer liksom, hun er mye mer handy enn meg. for meg er ting gresk...

Anonymkode: 230d5...560

Akkurat det er nok noe av det mest negative ved den moderne verden, alt kunnskapstapet om hvordan ordne praktiske oppgaver uten teknologi.

Kanskje verden hadde blitt bedre med færre dingser, mer håndverk, men samtidig en teknologisk løsning på de største probleme vi har. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker noen ganger på hvordan fremtiden vil bli. Det hadde vært så morsomt å kunne sniktitte 100-200-300 år frem i tid. Hvor langt kan menneske gå?

Jeg tror dessverre at det ikke ender så bra. Teknologien kan til slutt være vår bane, på flere måter.

Anonymkode: b7b19...064

[Gjest Sirkelen]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker noen ganger på hvordan fremtiden vil bli. Det hadde vært så morsomt å kunne sniktitte 100-200-300 år frem i tid. Hvor langt kan menneske gå?

Jeg tror dessverre at det ikke ender så bra. Teknologien kan til slutt være vår bane, på flere måter.

Anonymkode: b7b19...064

Jeg forstår absolutt hva du mener. Samtidig tror jeg denne utbredte teknopessimismen og manglende tro på fremtiden i samfunnet lett blir en selvoppfyllende profeti. Når veldig mange tror alt går til helvete, svekker det motivasjonen til å styre i en bedre retning. Media har forøvrig en tendens til å svartmale alt hele tiden.