Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fagbrev er ikke høyere utdanning. Det er den laveste utdannelsen en kan få. 

Med høyere utdannelse tenker jeg universitetsgrad som master. 

Bachleor er også en høyere utdanning. 

Anonymkode: 270bb...cb5

Jeg vet at fagbrev ikke er høyere utdanning og derfor spurte jeg hva du synes om sosial status på fagbrev. 

Anonymkode: 64e6d...dd4

Videoannonse
Annonse
Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at fagbrev ikke er høyere utdanning og derfor spurte jeg hva du synes om sosial status på fagbrev. 

Anonymkode: 64e6d...dd4

Det kommer kanskje an på hvilke yrke en har fagbrev i. Men det er absolutt status. 

Å drive sin egen frisørkjede med mange ansatte er status i noens øyne. Mens fagbrev i renhold blir ikke sett på som status. Så kommer an på hva en har fagbrev i, på lik linje hva en har master i. 

 

Anonymkode: 270bb...cb5

Skrevet

Jeg kan se med beundring på noen menneskers stillinger og deres generelle karriere. Ofte henger det sammen med en solid og litt krevende utdannelse. 

Men utdannelsen i seg selv gir ikke alltid en "status". Det handler en del om at slik jeg kjenner systemet, så er det mange utdannelser som henger høyt men likevel har lite "innhold". Ledelsesutdannelser har mye svada, og jeg er skeptisk til mye av den politiske vinklingen innen akademia. 

Noen utdanningsinstitusjoner henger høyt i seg selv, og noen utdannelser (fullført med gode karakterer) har også høy status. Da tenker jeg mest på at de har såpass mye tyngde og spesifikt fag at du sitter på verdifull kunnskap. Har du fullført embetsstudiet i jus med gode karakterer, eller har en master innenfor IT eller teknologi fra en god skole, så vil du alltid klare deg bra. 

Anonymkode: c0926...471

Skrevet

Jo vanskeligere å komme inn på og å fullføre, jo mer status. Men samtidig; alle har ikke samme utgangspunkt, så fullført fagbrev for en med dysleksi og et uutdannet hjem er kanskje en større bragd enn om en legesønn blir lege. Er selv fornøyd med bachelor i et mykt yrke, siden jeg er første i familien med utdannelse. Vi hadde ikke en eneste bok i den kommunale kåken jeg vokste opp i. Er noe annet for de som kommer fra velutdannede hjem. 

Anonymkode: f77ce...89f

  • Liker 1
Skrevet

Jeg beundrer folk som går etter det de har lyst til, uansett om det er søppeltømmer, butikkjobb, lege eller skuespiller. Det viktigste er at man gjør en innsats og har evne til å ta vare på seg selv. Godhet mot andre mennesker er også veldig greit.

Status har null å si for meg. Jobb med det du vil og vær stolt av at du faktisk gjør noe med livet ditt når du har helse og mulighet. Det er verre med folk som har mulighet og helse men ikke gidder.

Anonymkode: 2b2d9...c04

Skrevet

Høystatus i dag er lege, psykolog, tannlege, advokat.

Anonymkode: 65959...2db

  • Liker 4
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høystatus i dag er lege, psykolog, tannlege, advokat.

Anonymkode: 65959...2db

Hvorfor tannlege? Finnes andre utdanninger som er 6-årige og som har en viss vanskelighetsgrad, men som aldri blir nevnt som statusyrke.

Anonymkode: 64e6d...dd4

Skrevet

Jeg skjemmes over at jeg ser ned på de uten utdannelse eller lav utdannelse (fagbrev). Det handler ikke om de som individ, altså de er ikke noe mindre verdt enn andre. Men mange av de jeg har møtt med lav eller ingen utdannelse, har ingen/dårlig evne til å tenke kritisk, reflektere og argumentere. Selvsagt finnes det også folk med høyere utdanning som ikke har evner til dette, men jeg mener at kunnskap på høyere nivå får en person til å tenke mer bredt og dypere.

Jeg hadde ikke vært den samme personen i dag, uten høyere utdanning. Kommer fra en familie som har bare fagbrev og svennebrev. De er selvsagt flinke i faget sitt, men det er mangel på selvinnsikt og refleksjon. 

 

 

Anonymkode: 317a7...237

  • Liker 7
Skrevet

Hvis du ser på hvordan man faktisk måler sosioøkonomisk status ved hjelp av yrke (det kan også måles på andre måter), går det hovedsaklig på nivået på utdanningen, ikke om man skulle synes at en master i statistikk er «bedre» enn en master i sosialantropologi. For de to vil havne på samme nivå: De har master. 

Anonymkode: d6d2c...451

Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at fagbrev ikke er høyere utdanning og derfor spurte jeg hva du synes om sosial status på fagbrev. 

Fagbrev er null status for meg.

Anonymkode: e4e92...6bb

  • Liker 1
Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du ser på hvordan man faktisk måler sosioøkonomisk status ved hjelp av yrke (det kan også måles på andre måter), går det hovedsaklig på nivået på utdanningen, ikke om man skulle synes at en master i statistikk er «bedre» enn en master i sosialantropologi. For de to vil havne på samme nivå: De har master. 

Anonymkode: d6d2c...451

Så for eksempel en høyere utdanning som går over 6 år, tenker du på som en utdanning som gir høy sosioøkonomisk status?

Anonymkode: 64e6d...dd4

Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så for eksempel en høyere utdanning som går over 6 år, tenker du på som en utdanning som gir høy sosioøkonomisk status?

Anonymkode: 64e6d...dd4

Ja - det er f.eks. ganske vanlig å dele inn i høyeste fullførte utdanning - grunnskole, videregående skole, høyere utdanning (lavere grad, dvs grader som tar 3-4 år), høyere utdanning (høyere grad, tar 5-6 år), doktorgradsutdanning. Ellers finnes det inndelinger etter yrke også - der er ikke grensene like klare, men de går også i hovedsak på lengde på utdanning. Slik at en lektor og en lege som regel har samme sosioøkonomiske status, for å ta et eksempel. Eller så kan man dele inn etter inntekt. Det finnes også andre måter å måle sosioøkonomisk status på, men disse tre er de vanligste. 

Disse tre måtene å måle sosioøkonomisk status på henger ofte sammen (men ikke alltid - man kan tjene dårlig og ha lav utdanning, man kan tjene godt og ha lav utdanning etc), men de måler likevel litt forskjellige aspekter ved fenomenet.

 

Anonymkode: d6d2c...451

  • Liker 1
Skrevet

Man burde ta den utdanning man ønsker og ikke bry seg om det gir sosial status eller ikke

Skrevet

Da jeg gikk på Ex. Fac. skrev jeg en oppgave om sosial mobilitet (dvs. om man har mulighet til å klatre i det sosiale hierarkiet). En del forskere på feltet delte befolkningen i fire, etter kulturell kapital og økonomisk kapital. Du har folk med lav kulturell kapital og høy økonomisk kapital, for eksempel fiskebåtredere i gamle dager, Røkke osv. Fagarbeider som driver egne firma havner sikkert også her. Så har du kunstnere som har høy kulturell kapital, men tjener dårlig. Søppeltømmer har lavt i begge kategoriene, mens en professor eller lege kan komme høyt på både økonomi og kultur. 

Så de utdanningene som gir mest status er vel kanskje de som har både kulturell og økonomisk kapital? Det interessante var at folk ofte fant partner i samme gruppe, og barna deres endte opp i samme gruppe, evt. Hakket opp. 

Anonymkode: dc529...280

  • Liker 1
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tannlege? Finnes andre utdanninger som er 6-årige og som har en viss vanskelighetsgrad, men som aldri blir nevnt som statusyrke.

Anonymkode: 64e6d...dd4

Fordi nesten 800.000 kr brutto i året i snittlønn:

Plass nr 35 blant 335 yrker - altså bedre betalt enn 300 andre yrker på den lista.

https://frifagbevegelse.no/nyheter/dette-er-snittlonna-i-over-300-yrker-6.158.609823.69a4315794

I tillegg kan du bli din egen sjef som tannlege - altså åpne din egen private praksis, og håve inn uten de store problemene betydelig mer enn 800.000 i året - ikke at nesten 800.000 er lite for en utdanning man fikk ta uten å betale skolepenger.

 

Anonymkode: 4b938...d28

  • Liker 2
Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel, høyere utdanning gir ikke status i seg selv. Det kommer an på hvilke utdanning en har valgt. Lege, advokat gir status. Vaskejobber og butikkjobb gir mindre status. Betyr ikke at folk er dårligere eller bedre mennesker av den grunn. 

Hver og en må følge drømmen sin og ta den utdannelsen som passer best for seg selv. Jeg har en midt på treet utdannelse. Trives i jobben min og tjener greit. Får nok utfordringer av det jeg liker. 

Det viktigste for meg er å ha en 8-16 jobb som kan kombineres med familielivet, ha grei økonomi, trives på jobb, ha en trygg jobb og få personlig vekst gjennom jobben. Da er jeg fornøyd. 

Anonymkode: 270bb...cb5

Enig

Anonymkode: bc968...274

Skrevet
3 hours ago, AnonymBruker said:

Det er iblant diskusjoner om status knyttet til utdanning her. Dette gjorde meg nysgjerrig på en sak: 

Hva anser dere som høyere eller lavere sosial status når det kommer til utdanning? Og hva er årsakene? 

Er det slik at enkelte yrkesgrupper som lege, siv.ing, advokat etc gir høy status pga jobben i seg selv, eller er det slik at lengden på utdanningen avgjør status? 

(Jeg vet at mange driter i dette, men om dere har noen formeninger, hadde det vært interessant å høre om dem.) 

Anonymkode: 64e6d...dd4

Jeg synes også at temaet er interessant🙂. Jeg tror det er vanskelighetsgraden på studiet som er mest avgjørende for om utdanningen er høy- eller lavstatus. Det gjør at det er uoppnåelig for veldig mange (og de som ikke klarer kravene utvikler gjerne et stort behov for å rakke ned på høystatusyrker). Lette og korte utdannelser har lav status, og ingen utdannelse gir som regel enda lavere. Så har du de som er "self-made", som ikke har utdannelse, som starter firmaer og jobber seg opp til millionærer. De har høy status i kraft av penger, evner og risikovilje (og igjen: misunnelse). Deretter har du skuespillere og idrettsstjerner, som har status av helt andre grunner igjen.

For meg personlig var status viktig ved valg av yrke. Dvs, det var mangel på status som jeg ville unngå. Jeg har hatt så mange drittjobber, tjent så dårlig og fått så mye kjeft fra kunder og overordnede at jeg tenkte "Nå er det nok!". All ære til de som holder ut i lavstatusyrker altså, men det gjør ikke jeg...😵. Jeg har ikke behov for at andre skal se opp til meg og beundre meg, men jeg vil ha respekt. 

 

  • Liker 1
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja - det er f.eks. ganske vanlig å dele inn i høyeste fullførte utdanning - grunnskole, videregående skole, høyere utdanning (lavere grad, dvs grader som tar 3-4 år), høyere utdanning (høyere grad, tar 5-6 år), doktorgradsutdanning. Ellers finnes det inndelinger etter yrke også - der er ikke grensene like klare, men de går også i hovedsak på lengde på utdanning. Slik at en lektor og en lege som regel har samme sosioøkonomiske status, for å ta et eksempel. Eller så kan man dele inn etter inntekt. Det finnes også andre måter å måle sosioøkonomisk status på, men disse tre er de vanligste. 

Disse tre måtene å måle sosioøkonomisk status på henger ofte sammen (men ikke alltid - man kan tjene dårlig og ha lav utdanning, man kan tjene godt og ha lav utdanning etc), men de måler likevel litt forskjellige aspekter ved fenomenet.

 

Anonymkode: d6d2c...451

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg gikk på Ex. Fac. skrev jeg en oppgave om sosial mobilitet (dvs. om man har mulighet til å klatre i det sosiale hierarkiet). En del forskere på feltet delte befolkningen i fire, etter kulturell kapital og økonomisk kapital. Du har folk med lav kulturell kapital og høy økonomisk kapital, for eksempel fiskebåtredere i gamle dager, Røkke osv. Fagarbeider som driver egne firma havner sikkert også her. Så har du kunstnere som har høy kulturell kapital, men tjener dårlig. Søppeltømmer har lavt i begge kategoriene, mens en professor eller lege kan komme høyt på både økonomi og kultur. 

Så de utdanningene som gir mest status er vel kanskje de som har både kulturell og økonomisk kapital? Det interessante var at folk ofte fant partner i samme gruppe, og barna deres endte opp i samme gruppe, evt. Hakket opp. 

Anonymkode: dc529...280

 

Tusen takk for veldig informative og interessante svar! Håpte på slike svar også, som bunner i faglige aspekter og ikke bare synsing. Og nå fikk jeg det. Herlig :) 

Anonymkode: 64e6d...dd4

Skrevet
38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi nesten 800.000 kr brutto i året i snittlønn:

Plass nr 35 blant 335 yrker - altså bedre betalt enn 300 andre yrker på den lista.

https://frifagbevegelse.no/nyheter/dette-er-snittlonna-i-over-300-yrker-6.158.609823.69a4315794

I tillegg kan du bli din egen sjef som tannlege - altså åpne din egen private praksis, og håve inn uten de store problemene betydelig mer enn 800.000 i året - ikke at nesten 800.000 er lite for en utdanning man fikk ta uten å betale skolepenger.

 

Anonymkode: 4b938...d28

Så du vurderer det økonomiske som et viktig aspekt for status? 

Hvordan ville du "rangert" lønninger som er lavere og høyere enn dette med tanke på status? 

Anonymkode: 64e6d...dd4

Skrevet
20 minutter siden, Knirke skrev:

Jeg synes også at temaet er interessant🙂. Jeg tror det er vanskelighetsgraden på studiet som er mest avgjørende for om utdanningen er høy- eller lavstatus. Det gjør at det er uoppnåelig for veldig mange (og de som ikke klarer kravene utvikler gjerne et stort behov for å rakke ned på høystatusyrker). Lette og korte utdannelser har lav status, og ingen utdannelse gir som regel enda lavere. Så har du de som er "self-made", som ikke har utdannelse, som starter firmaer og jobber seg opp til millionærer. De har høy status i kraft av penger, evner og risikovilje (og igjen: misunnelse). Deretter har du skuespillere og idrettsstjerner, som har status av helt andre grunner igjen.

For meg personlig var status viktig ved valg av yrke. Dvs, det var mangel på status som jeg ville unngå. Jeg har hatt så mange drittjobber, tjent så dårlig og fått så mye kjeft fra kunder og overordnede at jeg tenkte "Nå er det nok!". All ære til de som holder ut i lavstatusyrker altså, men det gjør ikke jeg...😵. Jeg har ikke behov for at andre skal se opp til meg og beundre meg, men jeg vil ha respekt. 

 

 

Og her kom svaret jeg ventet på for at jeg skulle "komme ut av skapet" med hvorfor jeg postet denne tråden. Jeg tenkte akkurat som deg, var lut lei av å bli sett på som en som skulle tjene alle andre hele tiden for en drittlønn og med lite respekt for jobben jeg gjorde. Så jeg tenkte også at jeg var min egen lykkes smed og hvis jeg kunne bli lykkeligere av å få større respekt og anerkjennelse ved yrkesvalg, så ville jeg velge den veien. Nå valgte jeg ikke utdanning bare på grunn av det, fordi jeg endte med å finne noe jeg interesserer meg veldig for samtidig som det gir en viss status. Jeg endte opp med et yrke som gjør at jeg, sett ut fra de faglige perspektivene presentert i denne tråden, havner sånn ca et sted mellom middels til høy sosioøkonomisk status. Og som deg er jeg ikke opptatt av at andre skal se opp til meg, men at jeg i det minste skal bli respektert. Selv har jeg veldig mye respekt for alle slags yrker, så lenge de opptrer på en profesjonell måte slik at de gjør seg den respekten fortjent. Det triste er, som jeg selv har erfart, at veldig mange ikke respekterer folk i slike yrker selv om de opptrer profesjonelt. Og da kan jeg forstå at man går lei og blir bitter. 

Anonymkode: 64e6d...dd4

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...