Refleksjoner om ADHD

[AnonymBruker]

Jeg er litt nysgjerrig på om jeg kan ha ADHD, jeg sliter med å få til flyten ved bilkjøring.

Jeg meldte meg inn i en gruppe for mennesker med ADHD, de som jobber for en mindre tabubelagt diagnose.

Jeg sitter igjen litt forundret over det de skrev og delte der. For meg virket tingene de mente er typisk ADHD helt normale. Ett eks: "hudpleien ble enda dyrere enn tenkt, typisk ADHD" , "spontan skogstur med barna, typisk ADHD". For meg virket dette og mye annet som det skrives om som helt normale ting. Ønsker de å være ADHD? At det blir en merkelapp på alt man gjør og er??

Sist måned ville jeg ha en katt til, to uker etter er katten i hus, men jeg er jo ikke syk fordi om? Det er jo noe jeg ønsket. Hvorfor måtte det planlegges mer enn det?

Hvorfor finnes ikke ADHD f eks i land hvor det er mer omsorg for hverandre og frihet fra sosiale normer??

 

Anonymkode: a8e77...e89

[AnonymBruker]

Jeg har adhd, men skjønner ikke hva flyten ved bilkjøring har med det å gjøre. At handletur/hudpleie kan bli dyrere enn forutsett derimot, jepp inpulskontrollen er ikke alltid veldig god. Plutselig bare måtte finne på noe kan også skje. Her er det imidlertid mer "Ups, der rev jeg ned en vegg fordi jeg fant ut at det kan bli bra med litt mer åpen løsning, men jeg har jo allerede fire prosjekter på gang som ennå ikke er fullført. Og nå må jeg fikse gulvet her, liste og... dette var ikke helt lurt!" 

Jeg er ikke medlem i noen adhd grupper. Hadde egentlig aldri vurdert at jeg kunne ha det før to barn med to ulike fedre fikk diagnosen. Jeg har vært skoleflink og har aldrt slitt sosialt. Jeg har gått i 100 riktig nok. Kreativ, impulsiv, ikke bestandig tatt veldig gjennomtenkte valg, men vært flink til å lande på bena. Fikset det. 

Jeg har adhd ja, men jeg er ikke syk!

Jeg anser det ikke som noen sykdom, mer som en type personlighet. Good kind of crazy nærmest, igangsetter, masse drivkraft, aldri kjedelig, kan være stressende for både meg og mine kjære og nære, men også for dem er det bare slik jeg er. Verdt å elske, med feil, mangler og til tider litt ville påfunn. Som jeg altså stort sett klarer å lande, selv om jeg kanskje ikke lander de ti ballene jeg har i luften til enhver tid systematisk og i logisk rekkefølge. For andre. Det er en viss logikk for meg. Det jeg har mest lyst til først. Eventuelt det som forstyrrer og irriterer meg mest.

Nei jeg er ikke syk, og helt ærlig tror jeg ikke at jeg ville ha valgt bort å ha adhd, nå som jeg vet at det er en del av min indre motor. Jeg liker å være meg!

Av og til blir jeg veldig frustrert av å være meg også, men det tror jeg ikke er særegent for å ha adhd. Tror rolige og veldig stabile mennesker kan føle akkurat det samme. 

Anonymkode: 71c53...d78

[AnonymBruker]

Ååå! D hadde vært deilig p hatt slik adhd! Min sitter fast i hodet og kjører meg ut der. Ingen energi i kropp. 😖

Anonymkode: ad68d...74e

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ååå! D hadde vært deilig p hatt slik adhd! Min sitter fast i hodet og kjører meg ut der. Ingen energi i kropp. 😖

Anonymkode: ad68d...74e

Men det kan jo være alt mulig annet enn ADHD?

Anonymkode: a8e77...e89

[AnonymBruker]

Jeg har ADHD. Har vært råflink på bilkjøring siden første kjøretime da jeg var 17. For noen uker siden kjøpte jeg en leppepomade til 250kr på Vita mens jeg ventet på toget fordi den hadde søt innpakning. 

Hvor har du det fra at ADHD "ikke finnes" i land med "mer omsorg for hverandre og frihet fra sosiale normer"?

Anonymkode: ef53e...bda

[AnonymBruker]

Vil legge til at selv om du kanskje har fått inntrykk av at ADHD er et quirky personlighetstrekk, er diagnosen en beskrivelse på en funksjonsnedsettelse, i noen tilfeller mer alvorlige enn andre (som med andre funksjonsnedsettelser). Noen har milde utgaver, andre mestrer ikke livet i det hele tatt og trenger hjelp hver dag. 

Anonymkode: ef53e...bda

[minister-mio]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor finnes ikke ADHD f eks i land hvor det er mer omsorg for hverandre og frihet fra sosiale normer??

 

Anonymkode: a8e77...e89

Det er jo interessant, men vanskelig å måle hvor mye omsorg man har for hverandre i forskjellige land. Har du link til noe forskning på det satt i sammenheng med forekomst av ADHD?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men det kan jo være alt mulig annet enn ADHD?

Anonymkode: a8e77...e89

Ehhh...nei jeg har adhd. Uoppmerksom type. Blir bedre av medisin men liker ik medisinen..

Anonymkode: ad68d...74e

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil legge til at selv om du kanskje har fått inntrykk av at ADHD er et quirky personlighetstrekk, er diagnosen en beskrivelse på en funksjonsnedsettelse, i noen tilfeller mer alvorlige enn andre (som med andre funksjonsnedsettelser). Noen har milde utgaver, andre mestrer ikke livet i det hele tatt og trenger hjelp hver dag. 

Anonymkode: ef53e...bda

Ja det er nok en diagnose som gir store variasjoner i hvor ødeleggende det er for individet. Det er heller ikke bare hvor mild eller sterk selve adhd er. Slik jeg har forstått det er det mer at enten har man adhd eller ikke. De store variasjoner går ut på hvilket trekk som gjør seg mest gjeldende, og at det har mye med hvilke andre ressurser man har i seg å gjøre. Hva man evner å kompensere for, eller ikke, for å fungere med det som i bunn og grunn er en helt bestemt "feil", lik hos alle med adhd. 

Jeg ble kalt heldig, i det at jeg har "god intellektuell og sosial kapasitet, som i stor grad har medført mulighet for å kompensere for utfordringer, ved å lage gode mestringsstrategier". 

Jeg er altså en med adhd som er smart nok til å skjule ganske godt at jeg har adhd. Det er likevel mine andre ressurser som gjør at jeg har vært heldig i dette. Ikke mildere adhd. 

Ja jeg har nok faktisk vært veldig heldig. Jeg kan ikke klare å skjule det for mennesker som lever tett på meg, dette som før jeg forsto at jeg har adhd og fikk diagnosen mer ble noe veldig rart, i det at en såpass klok og oppegående kvinner kunne finne på SÅ mye rart, sprøtt og svært lite gjennomtenkt, og handle så sterkt på impulser og følelser. Det har min familie og min mann klødd seg mye i hodet av. De som lever så tett på er imidlertid glad i meg. De har akseptert "det vonde med det gode". 

Jeg har klart å skjule det for arbeidsgivere for eksempel. Hvilket absolutt er heldig. 

Mine to gutter med samme diagnose har ulike utfordringer. Den intellektuelle kompetanse har de begge vært heldige med, men han som mangler den sosiale kompetansen i tillegg sliter mer enn oss to andre. Også den gutten som har vært heldig med sosial kompetanse har nok hatt større utfordringer enn meg. Som kvinne med adhd har uroen mest vært indre uro, selv om jeg var en tøff guttejente, med litt for mye energi. Jeg klarte likevel å kanalisere uroen bedre enn gutten, som nesten trengte en ekstra lærer bare for å holde styr på ham de første skoleårene. (Bedre med årene.) 

For bare oss tre i samme familie er det å ha adhd ulikt. Fordi vi er litt ulike, i personlighet ellers, og ressurser ellers. 

Det er mye som spiller inn i forhold til hvor greit det oppleves å leve med adhd, og jeg mente ikke å underslå at for mange er det en veldig stor utfordring å leve med adhd.

Å kalle folk som har adhd syke synes jeg imidlertid blir feil. Det bør være rom for å være litt annerledes, fungere på en litt annen måte, uten at det kalles å være syk. Ha noe som er litt utfordrende, uten at man er syk. 

Jeg klarer iallefall ikke å anse verken meg eller guttene mine som syke. Akkurat som det ville vært rart å kalle en svaksynt person syk. Både å ha adhd og å være svaksynt kan medføre utfordringer, men i begge tilfeller er det også mulig å finne sin plass i livet, hvor dette kan fungere. Begge deler kan dessverre også medføre at man føler seg annerledes og sliter med å finne sin plass. Det går ikke nødvendigvis på selve problemet, men på hvilke andre ressurser man har å spille på, personlighet og hvordan omgivelser takler det at man er litt annerledes. 

Anonymkode: 71c53...d78

[AnonymBruker]

Har selv ADHD og et voksent barn med ADHD. 

For oss begge ligger utfordringene med ADHD i at vi er svært selvkritiske. Redd for avvisning. Depresjon og angst. 

Så ADHD er forskjellig for oss alle.

Anonymkode: 4cedd...46b

[AnonymBruker]

På 10.10.2019 den 22.09, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor finnes ikke ADHD f eks i land hvor det er mer omsorg for hverandre og frihet fra sosiale normer??

 

Anonymkode: a8e77...e89

Er dette din påstand eller har du dokumentasjon på det?

Anonymkode: 06be7...0e5

[AnonymBruker]

På 10.10.2019 den 22.09, AnonymBruker skrev:

Hvorfor finnes ikke ADHD f eks i land hvor det er mer omsorg for hverandre og frihet fra sosiale normer??

Dette er helt feil. ADHD finnes i alle land og forekomsten er jevnt over den samme i hele verden. 

Anonymkode: dd332...31f

[AnonymBruker]

På 11.10.2019 den 7.54, AnonymBruker skrev:

Ååå! D hadde vært deilig p hatt slik adhd! Min sitter fast i hodet og kjører meg ut der. Ingen energi i kropp. 😖

Anonymkode: ad68d...74e

Samme her, hyperaktiviteten er der, men den spretter omkring inni hodeskallen. Utenfra fremstår jeg som rolig og avbalansert (HAHA), tilnærmet apatisk i stunder. 

Anonymkode: 09b55...b4b

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme her, hyperaktiviteten er der, men den spretter omkring inni hodeskallen. Utenfra fremstår jeg som rolig og avbalansert (HAHA), tilnærmet apatisk i stunder. 

Anonymkode: 09b55...b4b

Slik kan jeg bli også. 

Hadde en slik dag i går. Mistet hele dagen på å gjøre ingenting.

Jeg kan bli slik i lange perioder også, om jeg ikke tar tak i meg og kanaliserer den ut. Overgangen er til tider tøff, men trikset mitt er at jeg har noen interesser jeg brenner for. Kommer jeg i gang blir jeg gira, og får tatt den ut slik. Jeg visualiserer målet og lar det lokke. Fokuserer på utfordringer ved det som gjør det spennende. Jobber på, og lager ville historier i hodet mens jeg jobber. Vet hvilke tankebaner jeg må la være å gå inn på, og velger bevisst andre som ikke gir slik fare for apati. Kan "skrive en bok" i hodet mens jeg jobber på. 

I de verste perioder, der de tankebaner jeg må styre unna truer veldig med å ta over er jeg snill med meg selv på den måten at jeg tar det kjekkeste først. En tung dag tar jeg absolutt ikke det jeg gruer meg litt til. 

Jeg skryter også veldig av meg selv for hver ting jeg klarer å gjøre. Er min egen heiagjeng. Å backe seg selv opp mentalt er utrolig viktig. 

Kjedelige ting lager jeg med konkurranser for. Alt fra kjipe arbeidsoppgaver på jobb til ting som må gjøres i huset lager jeg til konkurranse på hvor fort jeg klarer det. (Del av strategier nevnt tidligere.) Jeg må regelrett tvinge meg i gang, og så la dette med å la det være konkurranse ta over, og få meg gjennom. 

Faller jeg ut i å bli apatisk, som i går, vet jeg hvor viktig det er å ikke selvbebreide. Ok, jeg mistet en dag til å surre rundt i hodet mitt. Kanskje jeg hadde behov for det. Ny dag i dag! 

Noen ganger trenger jeg også at det er tidspress. Å gjøre ting i siste liten kan være en del av problemet, men jeg kan også bruke det til å få motivasjon i forhold til det jeg egentlig absolutt ikke vil gjøre. Å vite at jeg MÅ ha dette ferdig til... er noe som kan fungere i de tilfellene der jeg ikke selv klarer å lage det til en konkurranse. 

Velge bevisst, styre mot ting som motiverer, heie, skryte, konkurranse, tilgi meg selv når jeg har falt ut... alt er strategier for å kanalisere bedre, og ikke la det overvelde meg, men ha det under kontroll. 

Det desidert verste jeg kan finne på er å anklage meg selv, kritisere dumme valg, kjefte på meg selv for å ikke være mer strukturert, ikke flink nok, dum, rotete, bebreide meg for at jeg ikke holdt planer og ikke klarer å fungere slik jeg burde, kvernet på mine feiltrinn, spille feiltrinn på repeat og fortelle meg selv hva jeg heller burde ha gjort. 

Jeg må rett og slett ikke tillate slike tankebaner. Faller jeg i dem må jeg VELGE å mentalt gripe meg selv i nakken, si skit skjer og riste det av meg med å fortelle meg selv at det ikke gjør noe, for jeg ER flink til å.... og...  at jeg faktisk har klart det og det, og jeg skal også klare... som vil bli helt fantastisk. Jeg er mer enn bra nok! Jeg er flink! Jeg kan! Disse tankene gjør meg ikke godt, så DRIT I DEM! Gjort er gjort, spist er spist, you go girl, DU KAN! 

 

 

Anonymkode: 71c53...d78

[AnonymBruker]

På 11.10.2019 den 7.54, AnonymBruker skrev:

Ååå! D hadde vært deilig p hatt slik adhd! Min sitter fast i hodet og kjører meg ut der. Ingen energi i kropp. 😖

Anonymkode: ad68d...74e

Seriøst? Du av alle burde vel vite at energien man har ved adhd ikke er normal energi. Det er utrolig slitsomt og utmattende å kjennes ut som 10 000 maur kryper gjennom marg og bein,og du klarer ikke sitte i ro. Alt går på høygir og du har 1000 ufullførte proskjekt på gang.

Anonymkode: 60cba...692

[AnonymBruker]

På 12.10.2019 den 14.17, AnonymBruker skrev:

Seriøst? Du av alle burde vel vite at energien man har ved adhd ikke er normal energi. Det er utrolig slitsomt og utmattende å kjennes ut som 10 000 maur kryper gjennom marg og bein,og du klarer ikke sitte i ro. Alt går på høygir og du har 1000 ufullførte proskjekt på gang.

Anonymkode: 60cba...692

Jepp og da er d kjipt å ikke klare å gjøre noe av det. 

Anonymkode: ad68d...74e

[Silva Pluvialis]

På 12.10.2019 den 12.36, AnonymBruker skrev:

Har selv ADHD og et voksent barn med ADHD. 

For oss begge ligger utfordringene med ADHD i at vi er svært selvkritiske. Redd for avvisning. Depresjon og angst. 

Så ADHD er forskjellig for oss alle.

Anonymkode: 4cedd...46b

Er dette symptomer på ADHD? 

[Perelandra]

Tråden er ryddet for tulleinnlegg. 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

ADHD er en psykogen forstyrrelse som fører til oppmerksomhetssvikt, konsentrasjonsvansker og rastløshet. Kjenner du deg igjen?

Anonymkode: e1edf...b75

[Jodaneida]

3 timer siden, Hubbie skrev:

Er dette symptomer på ADHD? 

Nja. Det et ikke på kriterielisten. Men ikke unormalt at mennesler med adhd har angst.