Har psykiateren gitt meg opp?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt samme psykiater i over 10 år. Jeg hadde en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse da jeg begynte der, men han hevder nå at jeg har blitt kvitt mye av symptomene og at jeg ikke lenger fyller kriteriene til diagnosen. Har fungert i jobb i mange år og holdt angst og depresjon i sjakk, slik at jeg har levd et relativt normalt liv. I de siste 6 mnd har jeg kjent at angsten har kommet veldig tilbake og jeg har også agorafobi som jeg har slitt med i alle år. For meg kan det virke som at psykiateren helst vil jeg skal bruke medisiner, noe jeg er veldig redd for. Dette har han nevt på med jevne mellomrom i de årene jeg har gått hos han.  Jeg har også gått der ganske sporadisk og han vil gjerne at jeg bestemmer selv når jeg har behov for time.

Det som er poenget med innlegget mitt er at jeg har i perioder har vært usikker på min behandler. Han kan være sarkastisk og plumpe ut med litt skarpe ting innimellom, samt at jeg har sett han har himlet med øyene (kanskje ikke slemt ment men jeg ble usikker). Har gått en runde med meg selv og nevnt det for et par jeg kjenner som bekrefter at det jeg stusser over ang psykiateren ikke er helt på jordet. Han er også litt tafatt til å gi meg konkrete tips og råd føler jeg. Ofte sitter jeg å prater og han bare jatter med. Kanskje han er lei hele meg og tenker at jeg er en lost case. Har fortalt han om min agorafobi og det eneste han egt sier er at jeg må bare hive meg på et fly/tog/ buss og utfordre det. Agorafobien hemmer meg så mye at jeg aldri drar lenger unna hjemmet 1 times kjøring, og det er jo ikke akkurat veldig trivelig å aldri dra på ferie eller noe sånt.  Når jeg hadde en samtale med han i dag var jeg ganske lei meg, og oppgitt og spurte hva han tenkte om min situasjon som har blitt vesentlig verre, og både han og venner kommenterer at formen min er verre enn på lenge.

Han svarte at han ikke visste for jeg hadde jo prøvd alt. Er terapi hos han 1 gang i mnd og oftere ved behov er å prøve alt? Han mener at mot min panikkangst og depresjon måtte jeg trene og holde meg i form. Dette gjorde jeg, gikk ned 20 kg, la om døgnrytmen, jobber og står på. Men alikevel kom angsten og depresjonen såpass at jeg måtte sykemelde meg de siste 3 ukene, fordi bare å dra på butikken er en utfordring. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Han gjør meg veldig usikker og jeg tenker jo veldig på at det liksom er noe jeg bare må leve med  

 

Noen råd?

Anonymkode: 8689e...9a8

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt samme psykiater i over 10 år. Jeg hadde en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse da jeg begynte der, men han hevder nå at jeg har blitt kvitt mye av symptomene og at jeg ikke lenger fyller kriteriene til diagnosen. Har fungert i jobb i mange år og holdt angst og depresjon i sjakk, slik at jeg har levd et relativt normalt liv. I de siste 6 mnd har jeg kjent at angsten har kommet veldig tilbake og jeg har også agorafobi som jeg har slitt med i alle år. For meg kan det virke som at psykiateren helst vil jeg skal bruke medisiner, noe jeg er veldig redd for. Dette har han nevt på med jevne mellomrom i de årene jeg har gått hos han.  Jeg har også gått der ganske sporadisk og han vil gjerne at jeg bestemmer selv når jeg har behov for time.

Det som er poenget med innlegget mitt er at jeg har i perioder har vært usikker på min behandler. Han kan være sarkastisk og plumpe ut med litt skarpe ting innimellom, samt at jeg har sett han har himlet med øyene (kanskje ikke slemt ment men jeg ble usikker). Har gått en runde med meg selv og nevnt det for et par jeg kjenner som bekrefter at det jeg stusser over ang psykiateren ikke er helt på jordet. Han er også litt tafatt til å gi meg konkrete tips og råd føler jeg. Ofte sitter jeg å prater og han bare jatter med. Kanskje han er lei hele meg og tenker at jeg er en lost case. Har fortalt han om min agorafobi og det eneste han egt sier er at jeg må bare hive meg på et fly/tog/ buss og utfordre det. Agorafobien hemmer meg så mye at jeg aldri drar lenger unna hjemmet 1 times kjøring, og det er jo ikke akkurat veldig trivelig å aldri dra på ferie eller noe sånt.  Når jeg hadde en samtale med han i dag var jeg ganske lei meg, og oppgitt og spurte hva han tenkte om min situasjon som har blitt vesentlig verre, og både han og venner kommenterer at formen min er verre enn på lenge.

Han svarte at han ikke visste for jeg hadde jo prøvd alt. Er terapi hos han 1 gang i mnd og oftere ved behov er å prøve alt? Han mener at mot min panikkangst og depresjon måtte jeg trene og holde meg i form. Dette gjorde jeg, gikk ned 20 kg, la om døgnrytmen, jobber og står på. Men alikevel kom angsten og depresjonen såpass at jeg måtte sykemelde meg de siste 3 ukene, fordi bare å dra på butikken er en utfordring. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Han gjør meg veldig usikker og jeg tenker jo veldig på at det liksom er noe jeg bare må leve med  

 

Noen råd?

Anonymkode: 8689e...9a8

 

Er dette i Trondheim og begynner fornavnet hans på S?

Anonymkode: f15d5...8c4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Er dette i Trondheim og begynner fornavnet hans på S?

Anonymkode: f15d5...8c4

Hehe nei det er ikke i Trondheim! Synd å høre om flere rare behandlere......

Anonymkode: 8689e...9a8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt samme psykiater i over 10 år. Jeg hadde en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse da jeg begynte der, men han hevder nå at jeg har blitt kvitt mye av symptomene og at jeg ikke lenger fyller kriteriene til diagnosen. Har fungert i jobb i mange år og holdt angst og depresjon i sjakk, slik at jeg har levd et relativt normalt liv. I de siste 6 mnd har jeg kjent at angsten har kommet veldig tilbake og jeg har også agorafobi som jeg har slitt med i alle år. For meg kan det virke som at psykiateren helst vil jeg skal bruke medisiner, noe jeg er veldig redd for. Dette har han nevt på med jevne mellomrom i de årene jeg har gått hos han.  Jeg har også gått der ganske sporadisk og han vil gjerne at jeg bestemmer selv når jeg har behov for time.

Det som er poenget med innlegget mitt er at jeg har i perioder har vært usikker på min behandler. Han kan være sarkastisk og plumpe ut med litt skarpe ting innimellom, samt at jeg har sett han har himlet med øyene (kanskje ikke slemt ment men jeg ble usikker). Har gått en runde med meg selv og nevnt det for et par jeg kjenner som bekrefter at det jeg stusser over ang psykiateren ikke er helt på jordet. Han er også litt tafatt til å gi meg konkrete tips og råd føler jeg. Ofte sitter jeg å prater og han bare jatter med. Kanskje han er lei hele meg og tenker at jeg er en lost case. Har fortalt han om min agorafobi og det eneste han egt sier er at jeg må bare hive meg på et fly/tog/ buss og utfordre det. Agorafobien hemmer meg så mye at jeg aldri drar lenger unna hjemmet 1 times kjøring, og det er jo ikke akkurat veldig trivelig å aldri dra på ferie eller noe sånt.  Når jeg hadde en samtale med han i dag var jeg ganske lei meg, og oppgitt og spurte hva han tenkte om min situasjon som har blitt vesentlig verre, og både han og venner kommenterer at formen min er verre enn på lenge.

Han svarte at han ikke visste for jeg hadde jo prøvd alt. Er terapi hos han 1 gang i mnd og oftere ved behov er å prøve alt? Han mener at mot min panikkangst og depresjon måtte jeg trene og holde meg i form. Dette gjorde jeg, gikk ned 20 kg, la om døgnrytmen, jobber og står på. Men alikevel kom angsten og depresjonen såpass at jeg måtte sykemelde meg de siste 3 ukene, fordi bare å dra på butikken er en utfordring. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Han gjør meg veldig usikker og jeg tenker jo veldig på at det liksom er noe jeg bare må leve med  

 

Noen råd?

Anonymkode: 8689e...9a8

Skjønner at du har det kjip. Du begrenser livet ditt veldig ved å ha det sånn. 

Tror du har slitt ut psykiateren din. Høres sånn ut. Og det er jo ikke rart. Uansett, så er det lite hensiktsmessig å gå i terapi i 10 år. 

Hvorfor prøver du ikke annen terapi? Mentaliseringsterapi? Metakognitiv? Mulighetene er mange. 

For folk som ikke har de tyngste psykiske lidelsene, må det da være bedre med hjelp til selvhjelp. Meningsløst å gå så lenge i terapi - særlig når det er så laber progresjon. 

Ønsker deg lykke til! 

Anonymkode: e6eca...8e2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner at du har det kjip. Du begrenser livet ditt veldig ved å ha det sånn. 

Tror du har slitt ut psykiateren din. Høres sånn ut. Og det er jo ikke rart. Uansett, så er det lite hensiktsmessig å gå i terapi i 10 år. 

Hvorfor prøver du ikke annen terapi? Mentaliseringsterapi? Metakognitiv? Mulighetene er mange. 

For folk som ikke har de tyngste psykiske lidelsene, må det da være bedre med hjelp til selvhjelp. Meningsløst å gå så lenge i terapi - særlig når det er så laber progresjon. 

Ønsker deg lykke til! 

Anonymkode: e6eca...8e2

Ja da burde han kanskje foreslå andre ting da som kanskje funker bedre. Det var hele poenget med innlegget egt. Få litt tips! Meningsløst er det vel ikke å gå i terapi i mange år. Det finnes mange som gjør det i ulik mengde til ulike tider! Åssen sliter jeg ut en psykiater ved å gå der en gang i mnd?  

Anonymkode: 8689e...9a8

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja da burde han kanskje foreslå andre ting da som kanskje funker bedre. Det var hele poenget med innlegget egt. Få litt tips! Meningsløst er det vel ikke å gå i terapi i mange år. Det finnes mange som gjør det i ulik mengde til ulike tider! Åssen sliter jeg ut en psykiater ved å gå der en gang i mnd?  

Anonymkode: 8689e...9a8

Du må ikke ta det personlig. Mente ikke å fornærme deg. Basert på de opplysningene du selv har gitt, tror jeg kanskje han er lei etter 10 år. Du har fortsatt så mye agorafobi at du sliter med å reise mer enn en time fra hjemmet. Du begrenser deg ved at du ikke tar buss o.l. Psykiateren prater om eksponeringsterapi. Det er svært smertefullt, og krever at du gjør dette med noen du er trygg på. Du fyller ikke lenger vilkårene for diagnosen du en gang fikk. Kanskje er det ikke mer denne psykiateren kan gjøre for deg? 

Anonymkode: e6eca...8e2

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må ikke ta det personlig. Mente ikke å fornærme deg. Basert på de opplysningene du selv har gitt, tror jeg kanskje han er lei etter 10 år. Du har fortsatt så mye agorafobi at du sliter med å reise mer enn en time fra hjemmet. Du begrenser deg ved at du ikke tar buss o.l. Psykiateren prater om eksponeringsterapi. Det er svært smertefullt, og krever at du gjør dette med noen du er trygg på. Du fyller ikke lenger vilkårene for diagnosen du en gang fikk. Kanskje er det ikke mer denne psykiateren kan gjøre for deg? 

Anonymkode: e6eca...8e2

Dette er jo ganske personlig  

Poenget er at symptomene har kommet tilbake og det er et stort problem. Da burde han kanskje foreslå annet, men i følge han har jeg visst prøvd alt, noe jeg syntes er rart at han mener etter så lite terapi alt i alt!

Anonymkode: 8689e...9a8

[AnonymBruker]

Kommer aldri til å skjønne meg på folk som nekter å bruke medisiner. Jeg tenker at det betyr egentlig bare at folk ikke vil bli frisk og liker å være syk. Antageligvis er det det behandleren din mener å. Vil man ikke prøve så vil man ikke bli frisk heller. 

Anonymkode: a978f...dda

[Gjest 007_008_007]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt samme psykiater i over 10 år. Jeg hadde en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse da jeg begynte der, men han hevder nå at jeg har blitt kvitt mye av symptomene og at jeg ikke lenger fyller kriteriene til diagnosen. Har fungert i jobb i mange år og holdt angst og depresjon i sjakk, slik at jeg har levd et relativt normalt liv. I de siste 6 mnd har jeg kjent at angsten har kommet veldig tilbake og jeg har også agorafobi som jeg har slitt med i alle år. For meg kan det virke som at psykiateren helst vil jeg skal bruke medisiner, noe jeg er veldig redd for. Dette har han nevt på med jevne mellomrom i de årene jeg har gått hos han.  Jeg har også gått der ganske sporadisk og han vil gjerne at jeg bestemmer selv når jeg har behov for time.

Det som er poenget med innlegget mitt er at jeg har i perioder har vært usikker på min behandler. Han kan være sarkastisk og plumpe ut med litt skarpe ting innimellom, samt at jeg har sett han har himlet med øyene (kanskje ikke slemt ment men jeg ble usikker). Har gått en runde med meg selv og nevnt det for et par jeg kjenner som bekrefter at det jeg stusser over ang psykiateren ikke er helt på jordet. Han er også litt tafatt til å gi meg konkrete tips og råd føler jeg. Ofte sitter jeg å prater og han bare jatter med. Kanskje han er lei hele meg og tenker at jeg er en lost case. Har fortalt han om min agorafobi og det eneste han egt sier er at jeg må bare hive meg på et fly/tog/ buss og utfordre det. Agorafobien hemmer meg så mye at jeg aldri drar lenger unna hjemmet 1 times kjøring, og det er jo ikke akkurat veldig trivelig å aldri dra på ferie eller noe sånt.  Når jeg hadde en samtale med han i dag var jeg ganske lei meg, og oppgitt og spurte hva han tenkte om min situasjon som har blitt vesentlig verre, og både han og venner kommenterer at formen min er verre enn på lenge.

Han svarte at han ikke visste for jeg hadde jo prøvd alt. Er terapi hos han 1 gang i mnd og oftere ved behov er å prøve alt? Han mener at mot min panikkangst og depresjon måtte jeg trene og holde meg i form. Dette gjorde jeg, gikk ned 20 kg, la om døgnrytmen, jobber og står på. Men alikevel kom angsten og depresjonen såpass at jeg måtte sykemelde meg de siste 3 ukene, fordi bare å dra på butikken er en utfordring. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Han gjør meg veldig usikker og jeg tenker jo veldig på at det liksom er noe jeg bare må leve med  

 

Noen råd?

Anonymkode: 8689e...9a8

Eller er det du som tolker ting i verste retning? Det typiske ved EUPF er jo at en blir fort følelsesladet og mister mentaliseringsevnen. Da er det lett å tolke ting mens følelsene går opp og ned.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kommer aldri til å skjønne meg på folk som nekter å bruke medisiner. Jeg tenker at det betyr egentlig bare at folk ikke vil bli frisk og liker å være syk. Antageligvis er det det behandleren din mener å. Vil man ikke prøve så vil man ikke bli frisk heller. 

Anonymkode: a978f...dda

Du kan umulig ha prøvd antidepressiva! Det er ikke en mirakel-medisin som gjør deg bedre på et blunk for å si det sånn! Man må gjerne gjennom en god del kjipe bivirkninger som likegyldighet, ekstremt søvnbehov, berg- og dalbane av følelser en hel haug andre ting som kan være grådig vanskelig å måtte leve med, f.eks. heftig diaré, oppkast, hodepine etc., selv bare for noen uker! Dessuten så må man gjerne prøve flere typer for å finne noen som passer en! Dermed er det ikke bare bare å starte på sånne medisiner!

Anonymkode: 67ab0...597

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan umulig ha prøvd antidepressiva! Det er ikke en mirakel-medisin som gjør deg bedre på et blunk for å si det sånn! Man må gjerne gjennom en god del kjipe bivirkninger som likegyldighet, ekstremt søvnbehov, berg- og dalbane av følelser en hel haug andre ting som kan være grådig vanskelig å måtte leve med, f.eks. heftig diaré, oppkast, hodepine etc., selv bare for noen uker! Dessuten så må man gjerne prøve flere typer for å finne noen som passer en! Dermed er det ikke bare bare å starte på sånne medisiner!

Anonymkode: 67ab0...597

Det varierer selvsagt fra person til person, og jeg har aldri hatt sånne plager fra antidepressiva slik du beskriver. Jeg tror også mange opplever "placebo-bivirkninger", fordi man fokuserer overdrevent på alle bivirkningene som kan komme til å skje en liten andel av alle som tar medisinen. Som all medisin er det selvsagt reelt at det forekommer bivirkninger, men det må man nesten veie opp mot fordelene medisinene gir. Å nekte å prøve noe som kan gi deg et nytt liv på grunn av (forbigående) bivirkninger synes jeg er uforståelig. Å gå i årevis med angst og depresjon er også svært usunt! Men for all del, man bestemmer selv, og kan selvsagt fortsette å ha det jævlig uten å ha prøvd alt som finnes for å få det bedre.

Jeg ville foreslå å gå til fastlegen og be om å bli henvist til en annen type behandling, samtidig som du går en runde til med deg selv og vurderer å prøve medisinering 

Anonymkode: b19b5...364

[AnonymBruker]

Etter 10(!!) år ville jeg sagt ja til å prøve medisiner altså.. Går du på dps? Isåfall kunne du kanskje foreslå et behandlerbytte? For det høres ikke ut som du går i behandling nå, at det er mer vedlikehold/støtte.

Anonymkode: 26cc9...4a0

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt samme psykiater i over 10 år. Jeg hadde en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse da jeg begynte der, men han hevder nå at jeg har blitt kvitt mye av symptomene og at jeg ikke lenger fyller kriteriene til diagnosen. Har fungert i jobb i mange år og holdt angst og depresjon i sjakk, slik at jeg har levd et relativt normalt liv. I de siste 6 mnd har jeg kjent at angsten har kommet veldig tilbake og jeg har også agorafobi som jeg har slitt med i alle år. For meg kan det virke som at psykiateren helst vil jeg skal bruke medisiner, noe jeg er veldig redd for. Dette har han nevt på med jevne mellomrom i de årene jeg har gått hos han.  Jeg har også gått der ganske sporadisk og han vil gjerne at jeg bestemmer selv når jeg har behov for time.

Det som er poenget med innlegget mitt er at jeg har i perioder har vært usikker på min behandler. Han kan være sarkastisk og plumpe ut med litt skarpe ting innimellom, samt at jeg har sett han har himlet med øyene (kanskje ikke slemt ment men jeg ble usikker). Har gått en runde med meg selv og nevnt det for et par jeg kjenner som bekrefter at det jeg stusser over ang psykiateren ikke er helt på jordet. Han er også litt tafatt til å gi meg konkrete tips og råd føler jeg. Ofte sitter jeg å prater og han bare jatter med. Kanskje han er lei hele meg og tenker at jeg er en lost case. Har fortalt han om min agorafobi og det eneste han egt sier er at jeg må bare hive meg på et fly/tog/ buss og utfordre det. Agorafobien hemmer meg så mye at jeg aldri drar lenger unna hjemmet 1 times kjøring, og det er jo ikke akkurat veldig trivelig å aldri dra på ferie eller noe sånt.  Når jeg hadde en samtale med han i dag var jeg ganske lei meg, og oppgitt og spurte hva han tenkte om min situasjon som har blitt vesentlig verre, og både han og venner kommenterer at formen min er verre enn på lenge.

Han svarte at han ikke visste for jeg hadde jo prøvd alt. Er terapi hos han 1 gang i mnd og oftere ved behov er å prøve alt? Han mener at mot min panikkangst og depresjon måtte jeg trene og holde meg i form. Dette gjorde jeg, gikk ned 20 kg, la om døgnrytmen, jobber og står på. Men alikevel kom angsten og depresjonen såpass at jeg måtte sykemelde meg de siste 3 ukene, fordi bare å dra på butikken er en utfordring. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Han gjør meg veldig usikker og jeg tenker jo veldig på at det liksom er noe jeg bare må leve med  

 

Noen råd?

Anonymkode: 8689e...9a8

Jeg tror dere har kjørt dere fast og at det ikke er mye mer å hente her. Jeg ville råde deg til to ting: Finn en kompetent psykolog eller psykiater som kan behandle agorafobien din. Det krever riktig kompetanse fra behandlerens side og innsats fra din side. Så ville jeg vurdere å prøve medisiner. Du har ikke prøvd alt, nei. 

Anonymkode: 9c067...b90

[AnonymBruker]

Prøv en annen type terapeut. Han her virker ikke som en bra match, viktig at du har tillit til behandleren. Ellers velkjent at psykiatere (medisinsk utdannet) pusher piller og tabletter. Prøv en annen type psykolog som du er trygg på.

Anonymkode: 2d89f...f24

[AnonymBruker]

Utifra hvordan du svarer enkelte her i denne tråden slår du meg som en som fort stiller deg i forsvarsdisposisjon og som tolker ting i verste mening. Du må dra lasset litt selv også, psykiateren din har rett. 

Du kunne for eksempel ha alliert deg med en venn du stoler på og pushet grensene dine litt, det trenger ikke å være mye. Du trenger ikke hive deg på et fly som psykiateren sa. Men for eksempel reise litt lengre enn du er vant til. Start i det små og jobb deg oppover. 

Og før du går løs på meg også - jeg sliter med det samme som deg og vet hvor tøft det er. Livet mitt er så absolutt ikke optimalt men det har blitt bedre ved å pushe meg selv litt etter litt. 

Anonymkode: dc281...c2b

[AnonymBruker]

Bytt behandler. Han må godta at du ikke vil bruke medisiner, og han virker ikke interessert i å hjelpe deg. Tror du vil ha godt av en behandler som tenker annerledes og ser deg på en annen måte.

Anonymkode: ea25e...92b

[AnonymBruker]

Virker litt meningsløst å gå i terapi i 10år når man har så høy fungeringsevne som det du har. 

Anonymkode: 471b3...9e3

[Kaisada]

En psykiater gir omtrent aldri konkrete råd, i motsetning til litt mindre utdannede hobbyterapeuter. En psykiater skal få deg til å reflektere rundt dine problemer, hvor du kommer frem til en løsning selv. Dette kan oppleves som jatting. Du skal ikke vente på at han tar ansvar for ditt liv og får deg i gang. Det må du gjøre selv.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan umulig ha prøvd antidepressiva! Det er ikke en mirakel-medisin som gjør deg bedre på et blunk for å si det sånn! Man må gjerne gjennom en god del kjipe bivirkninger som likegyldighet, ekstremt søvnbehov, berg- og dalbane av følelser en hel haug andre ting som kan være grådig vanskelig å måtte leve med, f.eks. heftig diaré, oppkast, hodepine etc., selv bare for noen uker! Dessuten så må man gjerne prøve flere typer for å finne noen som passer en! Dermed er det ikke bare bare å starte på sånne medisiner!

Anonymkode: 67ab0...597

Jeg går på antidepressiva. Prøvd 5 typer før jeg endte på denne. Jeg er under behandling for panikkangst og depresjon. 

Vil man ikke prøve medisin, så vil man ikke frisk. 

Anonymkode: a978f...dda

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Virker litt meningsløst å gå i terapi i 10år når man har så høy fungeringsevne som det du har. 

Anonymkode: 471b3...9e3

Tull! Jeg har gått i terapi i 20 år. Har full jobb familie og et sosialt liv. Men det betyr ikke at jeg alltid har det bra på innsiden. Å møte psykolog jevnlig og få snakke om ting er veldig forebyggende og utviklende. 

Og til deg som skrev at psykiateren er lei av henne- for en stygg ting å si. 

Anonymkode: e3b45...917