AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2019 #1 Skrevet 7. oktober 2019 Vi har det bra, elsker hverandre. Blir dumpet, vil ikke snakke om det, begge lider. Hva er vitsen? Ingen ekstrem sorg, bare en tomhet og en «hva skjedde?» følelse. Jeg vil ikke utsette meg for å ta kontakt, mine ting hos han får ligge på på ubestemt tid. Jeg skal leve livet mitt som om dette ikke har skjedd, forteller meg selv at jeg er heldig som får oppleve forelskelse på nytt, når tiden er inne. Har blitt knekt av kjærlighetssorg før, det skal ikke skje denne gangen- livet har mer å by på. Det er jeg som bestemmer over mine følelser , ikke han. Anonymkode: 2600c...e6b 1
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2019 #4 Skrevet 7. oktober 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Vi har det bra, elsker hverandre. Blir dumpet, vil ikke snakke om det, begge lider. Hva er vitsen? Ingen ekstrem sorg, bare en tomhet og en «hva skjedde?» følelse. Jeg vil ikke utsette meg for å ta kontakt, mine ting hos han får ligge på på ubestemt tid. Jeg skal leve livet mitt som om dette ikke har skjedd, forteller meg selv at jeg er heldig som får oppleve forelskelse på nytt, når tiden er inne. Har blitt knekt av kjærlighetssorg før, det skal ikke skje denne gangen- livet har mer å by på. Det er jeg som bestemmer over mine følelser , ikke han. Anonymkode: 2600c...e6b God holdning og godt utgangspunkt 👍 Anonymkode: eaca4...5a4 1
Svima32 Skrevet 8. oktober 2019 #5 Skrevet 8. oktober 2019 Synes ikke det er bra😂😂 Man må tørre å leve gjennom sorgen. Løper du ifra den vil den alltid innhente deg. Kjærlighetssorg er tøft, mye tøffere enn hva man tror å man vet ikke hva en kjærlighetssorg gjør med deg inntil man havner der. Jeg trodde jeg hadde hatt ordentlug kjærlighetssorg som yngre men da min kjærste gjennom 6 år gikk til min venninde DA opplevde jeg noe som jeg fortsatt kjenner på kroppen. Livet fallt i grus, allt jeg trodde på ble borte i løpet av 5 min... alle drømmer og håp dro han bort... Særiøst en ubeskrivlig påkjenning, å jeg prøvde å dra meg over sorgen ved å trene meg ihjel, matlysten var borte i 3 mnd og jeg gikk ned 8 kg første uka...å dere ksn jo tippe hvordan dette gikk de neste 3 mnd sunt? Nei.... jeg tenkte *faen ta han skal ikke få ødlegge mine drømmer, jeg klarer meg selv* Hva skjedde på sikt tror dere? Dette innhenter deg i hverdagen, man kan overbevise andre og lure seg selv at sllt er topp... men en dag møter man veggen å da innser man at man må jobbe gjennom de vansklige tinga også... Nå 8 mnd etter har jeg d fortsatt ikke bra... men hode holdes over vann. Jeg bruker tiden og jeg har prøvd å møte andre for å glemme... men allt i allt. Tørr å gi det den tiden det tar😁 det er mitt beste råd.. 2
Bamseklemmer Skrevet 8. oktober 2019 #6 Skrevet 8. oktober 2019 19 minutter siden, Svima32 skrev: Nå 8 mnd etter har jeg d fortsatt ikke bra... men hode holdes over vann. Jeg bruker tiden og jeg har prøvd å møte andre for å glemme... men allt i allt. Tørr å gi det den tiden det tar😁 det er mitt beste råd.. Kjærlighetsorgen er meget mystisk og sårende, jo mere du tenker, jo verre blir det. Man skaper bilder i hodet og tror på det værste. Jeg tror at personer med mye omsorg i seg tar det værre? men det kommer ann hvilken årsak bruddet ble til. Det kostet meg nesten livet i kjærlighetsorg, og kjente den gradvis forsvinne etter 15 år😌 Hold hodet over vannet jenter, tenk mindre, og ikke glem å gi omsorg til deg selv💚💚
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå