AnonymBruker Skrevet 26. september 2019 #21 Skrevet 26. september 2019 Genetisk sårbarhet kombinert med omsorgssvikt. Anonymkode: 523e3...c87 1
AnonymBruker Skrevet 26. september 2019 #22 Skrevet 26. september 2019 Har hatt en svært traumatisk barndom med grovt seksuelt misbruk, fysisk og psykisk vold, begått av begge foreldre. Så var jeg gift i en del år, fikk 2 barn, men så ble jeg syk, og han stakk etter bare 6 mnd med sykdom, og flyttet raskt inn med ny dame, og ville ikke ha noe med meg eller barna og gjøre. Så har jeg prøvd å bygge meg opp igjen, studere så jeg kunne få en bedre jobb, og en jobb jeg lettere ville klare med sykdommene mine. Men gikk på en skikkelig smell. Så nå er jeg så fysisk syk, at jeg virkelig sliter, har blitt ufør. Takk og pris er barna nå tenåringer. Har vært alene med de i 12 år. På de 12 årene har jeg vært i 2 forhold, hvor jeg ble sviktet grovt der og. Nå kan jeg bare drømme om å finne en mann, da ene sykdommen min dessverre går ille utover utseende mitt. Alt av venner forsvinner og da man blir syk. Familie kan jeg vel si at jeg ikke har. For de få jeg har, har jo sviktet veldig mange ganger. De har jo heller valgt foreldrene mine. Og jeg prøver fortsatt både å bli bedre, prøver å finne noe positivt i livet. Men et liv med sykdom, ensomhet og dårlig økonomi, er jo ikke oppskriften for et lykkelig liv. Anonymkode: 8108e...2e0
AnonymBruker Skrevet 26. september 2019 #23 Skrevet 26. september 2019 Født med Asperger syndrom som generelt sett gjør meg mer sårbar. Var engstelig og utrygg som barn. Å bli satt i barnehage da jeg var to år ble et traume for meg. Jeg husker den konstante frykten når jeg var i bhg. Hylgråt hver morgen og begynte å tisse på meg igjen. Det utløste en form for narkolepsi. Jeg ble så overbelastet at kroppen bare koblet ut ved å sovne over alt. Ble tatt ut av barnehagen etter et halvt år, men da hadde traumet satt seg i kroppen. Seperasjonsangst og livredd for å bli avvist og forlatt. Så ble jeg mobbet på barneskolen, ungdomsskolen og siste året på vgs. Var ni år da jeg hadde min første skikkelige depresjon. Det kom av skilsmissen til mine foreldre, sannsynligvis også at det var mye krangling og dysfunksjonelt før de skilte seg. Deretter ble min mor sammen med en psykopat. Han måtte jeg vitne mot i retten da jeg var 16. Så ble jeg selv sammen med en som mishandlet meg i ti år. Hadde regelmessig depresjoner gjennom disse årene. Ble brutt fullstendig ned som menneske. Knakk sammen etter bruddet og da startet min karriere i psykiatrien med stadige innleggelser pga depresjon, angst og suicidalitet. Ble diagnostisert med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og avhengig personlighetsforstyrrelse. Så havnet jeg i forhold med en voldelig psykopat som nesten drepte meg. Vi var sammen i bare fire uker, men han fortsatte å terrorisere meg med innbrudd x 2 og mange brudd på kontaktforbudet. På grunn av alle belastningene begynte jeg å ruse meg. Livsfarlig og ukritisk rusing som på grunn av bekymringsmeldinger fra politi, leger på sykehus, familie og naboer så ble jeg tvangsinnlagt i rusbehandling. Ble etter det retraumatusert av nevnte voldelige eks og havnet på kjøret igjen. Etter seks måneder oppsøkte jeg rusbehandling selv og har fullført ett år i behandling. Har ikke noe bra nettverk og er svært ensom. Tilbakevendende depresjoner, en liten spiseforstyrrelse og suicidale perioder. Så ja. En kombinasjon av medfødt sårbarhet og mye kjipt som har hendt meg. Oppi alt har jeg faktisk klart å ta en bachelor, men etter jeg knakk sammen for noen år siden så har jeg ikke klart å være i jobb. Livet føles meningsløst og jeg er lei. Likevel er jeg hjelpesøkende og tar i mot masse behandling i håp om en bedre framtid. I de dårlige periodene mine kan ingen overbevise meg om at jeg kan få det noe bra og jeg vil bare dø. I de bedre periodene har jeg ikke mye til tro, men jeg har et håp og en kampvilje uten like. Er jo da altså i en bedre periode akkurat nå siden jeg klarer å skrive akkurat det. Skulle jeg skrevet dette for fire uker siden hadde jeg hundre% hardnakket sagt at det er ingen håp eller framtid for meg. At jeg har blitt for ødelagt og kan ikke fikses. At jeg nok ikke blir å oppleve min neste bursdag. Så det svinger mye hos meg for å si det sånn. Jeg venter enda på rettsaken mot eksen min og er redd det skal knekke meg så alvorlig at jeg ikke greier å reise meg igjen. Men planen er å få en planlagt innleggelse da slik at jeg kan bli ivaretatt døgnet rundt. Anonymkode: 86daa...c6e
AnonymBruker Skrevet 26. september 2019 #24 Skrevet 26. september 2019 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Hva er grunnen? Er det en spesiell hendelse/ periode i livet som var vond og fortsatt går utover psyken, eller har det bare kommet likevel? Anonymkode: daead...fef Ja, hele oppveksten min er skyld i dagens problemer! Anonymkode: 6c78d...1e8
GulSitron Skrevet 26. september 2019 #25 Skrevet 26. september 2019 Er vel en spesiell hendelse som startet det hele. I starten av tenårene har jeg flere år jeg ikke husker noen ting av. Fikk angst og depresjon diagnose da jeg var 19, var frisk og rask i ca fire år - så døde en i veldig nær familie brått og uventet og helvetet av angst og depresjon slo til igjen. Sover ikke føles det som, dvs jeg sover, men har mareritt hele tiden, våkner hele tiden og når jeg står opp for å gå til jobb møter jeg ofte en vegg av vonde følelser
AnonymBruker Skrevet 26. september 2019 #26 Skrevet 26. september 2019 For meg er det nok litt medfødt, det er jeg overbevist om, pluss noen uheldige hendelser. Absolutt alle minnene jeg har frem til 10 år, er forbundet med angst, i tillegg til at jeg var i to stygge ulykker før fylte 15 år, begge uten noen form for profesjonell behandling eller oppfølging. Den første er jeg ganske sikker på medførte PTSD, eller en beslektet barneutgave (spekulasjon), den andre kroniske smerter som jeg har hatt i foreløpig 30 år. Er/var til utallige leger, men ingen fant noe galt, eller trodde på meg. Avvist. Fra jeg kom i puberteten begynte jeg å virkelige fatte interesse for jenter, men i løpet av livet mitt, fra den første jenten/kvinnen jeg likte, til den siste, som var sist uke, så har jeg så langt blitt avvist av hver eneste en av de. Avvist Jeg har derfor vært singel hele livet, og over en periode på 15 år så hadde jeg heller ikke en eneste venn. De eneste menneskene jeg hadde kontakt med privat var mine foreldre, pluss de på nærbutikken hvor jeg handlet. Gikk gjennom hele ungdomsskolen, pluss mesteparten av videregående, uten venner. Avvist. Jeg forsøkte å gjennomføre videregående, men endte opp med å bli kastet ut tre måneder før eksamen, og truet med politiet, dersom jeg ikke forlot skolen øyeblikkelig. Avvist. Søkte på tusenvis av jobber i store deler av Norge i løpet av en periode på rundt 15 år. Jeg kan telle antall intervjuer på én hånd. Avvist. Sendt hjem fra førstegangstjeneste mot min vilje. Avvist. Jeg har hatt tre avsluttede faste heltidsjobber. Blitt sparket fra to av de. Avvist. Har ingen søsken, og to gifte foreldre som jeg treffer maks én gang per år. Noen ganger hvert andre år. Ensom. Sist jeg hadde bursdag så feiret jeg den ufrivillig alene. Hadde heller ingen å feire med uken før, eller etter. Hjerteskjærende ensom. Så, på grunn av dette, så går jeg 24 timer i døgnet og har angst for å være meg selv, fordi at den jeg er er jo ikke bra nok uansett, siden jeg blir avvist av alle, i alle faser av livet.Uelskbar, rett og slett. Det er det jeg forsøker å bekjempe. Anonymkode: a8944...c94
Hemliganonym Skrevet 26. september 2019 #27 Skrevet 26. september 2019 Ja. Mobbing på skolen når jeg var 7 år. Mye flytting og foreldre som tenkte bare på seg selv. Psykisk mishandling fra foreldre. Sliter med angst og depresjon og ville ta livet av meg selv som 15 åring og tok en overdose på hoste tabletter. Er og sårbar.
AnonymBruker Skrevet 26. september 2019 #28 Skrevet 26. september 2019 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: For meg er det nok litt medfødt, det er jeg overbevist om, pluss noen uheldige hendelser. Absolutt alle minnene jeg har frem til 10 år, er forbundet med angst, i tillegg til at jeg var i to stygge ulykker før fylte 15 år, begge uten noen form for profesjonell behandling eller oppfølging. Den første er jeg ganske sikker på medførte PTSD, eller en beslektet barneutgave (spekulasjon), den andre kroniske smerter som jeg har hatt i foreløpig 30 år. Er/var til utallige leger, men ingen fant noe galt, eller trodde på meg. Avvist. Fra jeg kom i puberteten begynte jeg å virkelige fatte interesse for jenter, men i løpet av livet mitt, fra den første jenten/kvinnen jeg likte, til den siste, som var sist uke, så har jeg så langt blitt avvist av hver eneste en av de. Avvist Jeg har derfor vært singel hele livet, og over en periode på 15 år så hadde jeg heller ikke en eneste venn. De eneste menneskene jeg hadde kontakt med privat var mine foreldre, pluss de på nærbutikken hvor jeg handlet. Gikk gjennom hele ungdomsskolen, pluss mesteparten av videregående, uten venner. Avvist. Jeg forsøkte å gjennomføre videregående, men endte opp med å bli kastet ut tre måneder før eksamen, og truet med politiet, dersom jeg ikke forlot skolen øyeblikkelig. Avvist. Søkte på tusenvis av jobber i store deler av Norge i løpet av en periode på rundt 15 år. Jeg kan telle antall intervjuer på én hånd. Avvist. Sendt hjem fra førstegangstjeneste mot min vilje. Avvist. Jeg har hatt tre avsluttede faste heltidsjobber. Blitt sparket fra to av de. Avvist. Har ingen søsken, og to gifte foreldre som jeg treffer maks én gang per år. Noen ganger hvert andre år. Ensom. Sist jeg hadde bursdag så feiret jeg den ufrivillig alene. Hadde heller ingen å feire med uken før, eller etter. Hjerteskjærende ensom. Så, på grunn av dette, så går jeg 24 timer i døgnet og har angst for å være meg selv, fordi at den jeg er er jo ikke bra nok uansett, siden jeg blir avvist av alle, i alle faser av livet.Uelskbar, rett og slett. Det er det jeg forsøker å bekjempe. Anonymkode: a8944...c94 Hjelpes.. hva er grunnene disse kvinnene har for å avvise deg? Og hvorfor ble du kastet ut av skolen? stor klem til deg.. Anonymkode: daead...fef
AnonymBruker Skrevet 26. september 2019 #30 Skrevet 26. september 2019 21 minutter siden, AnonymBruker said: Hjelpes.. hva er grunnene disse kvinnene har for å avvise deg? Og hvorfor ble du kastet ut av skolen? Anonymkode: daead...fef Vet egentlig ikke. Utseende, personlighet, humor, interesser, dårlig helse, dårlig økonomi, manglende erfaring. Tipper alle disse er representert i alle fall. Ingen som gir noen forklaring, så er vanskelig å vite hva jeg gjør feil. Men er nok like mye min egen feil, at jeg bare ikke aner hva jeg holder på med. Men er ikke lett å skulle lære meg selv noe jeg ikke kan, eller en gang har helt grunnleggende forståelse for. For høyt fravær. Anonymkode: a8944...c94
Gjest Familytree Skrevet 26. september 2019 #31 Skrevet 26. september 2019 (endret) 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Flere ting: Gener. Utrygg barndom. Mamma var psykisk syk, innlagt flere ganger og hadde flere selvmordsforsøk da jeg var veldig liten. Pappa kjeftet daglig, var ikke mye hjemme, og kalte meg mange stygge ting. De skilte seg da jeg var 8 år. Så ble mamma utsatt for et drapsforsøk noen år etter. Et under at hun overlevde. Hun lå på sykehus i en annen by i rundt ett år. Dette tok jeg ekstremt tungt. Mange som sendte bekymringsmeldinger til BV ila. barndommen. Ingenting skjedde. Da mamma kom hjem igjen, ble jeg en slags hobbypsykolog, og det var utrolig tøft å høre om alt hun slet med. Ble mobbet og utfryst frem til jeg var 16 år, både på skolen, i fritidsaktiviteter, og av tanter og søskenbarn. Så har jeg blitt voldtatt to ganger i tyveårene. Møtt flere ekle menn som har tråkket langt over grensene mine. Søsteren min var rusmisbruker i noen år, dette gjorde meg skikkelig trist. Og var i et tre års langt forhold hvor jeg ble helt brutt ned av eksen. Føler også at jeg alltid har blitt misforstått. Alle disse tingene har gjort meg veldig deprimert og utslitt. Første suicidale tankene dukket opp da jeg var 11 år. Føler jeg aldri kommer ut av depresjonen, selv om jeg jobber masse med meg selv og får mye hjelp fra DPS. Den siste knekken jeg fikk, var da min snille, gode kjæreste slo opp med meg i sommer. Har slitt SÅ mye med å stole på menn. Endelig fant jeg en jeg var fullstendig trygg på, en som fikk meg til å føle meg elsket. Dette bruddet er faktisk det verste jeg har opplevd i livet mitt. Føler meg ufattelig svak. Er sint på meg selv for at jeg ikke har "tålt" alt dette. Jeg fungerer nesten ikke i hverdagen, og er redd for at jeg aldri blir helt frisk. Er helt likegyldig til døden, kan begynne å grine fordi jeg ikke har lyst til å leve lenger. Anonymkode: efa50...42e Jeg forstår deg, alt du har levd er vanskelig. Det er overraskende at når vi leser om disse trådene, finner vi mange mennesker med forskjellige problemer eller hendelser i deres liv som utløser denne "knekken." En fysisk og psykologisk knekken som ødelegger eller smuldrer oss. Tror du virkelig at du ikke kommer deg ut av det? Endret 26. september 2019 av Familytree
Cinnamondiva Skrevet 26. september 2019 #32 Skrevet 26. september 2019 Ja sliter litt psykisk akkurat nå. Men prøver å tenke positivt. Går på mindfullness. Ble mobbet og slått som barn. Og føler meg litt ensom nå for tiden.
AnonymBruker Skrevet 26. september 2019 #33 Skrevet 26. september 2019 Hos meg kommer depresjonen en eller to ganger i året. Det er ikke noe spesielt som utløser det (har bp2) men mannen min handterer det absolutt ikke og det gjør det mye mye verre. Føler meg så i veien i mitt eget hjem og slik vil jeg ikke ha det. Jeg tenker suicide og skilsmisse om hverandre. Anonymkode: b0f4f...28b
AnonymBruker Skrevet 27. september 2019 #34 Skrevet 27. september 2019 En blanding av sårbarhet fra oppvekst, særdeles dårlig behandling av veileder og fakultet og uheldig jobbforhold. Man tenker jo automatisk, og det gjør jeg og, at det er meg det er noe galt med. Likevel har jeg fått stadfestet fra flere ulike behandlere og tillitsapparat at måten jeg har blitt behandlet på er helt hårreisende. Jeg mistrives veldig med livet mitt akkurat nå, og det har jeg gjort i et par år nå. Anonymkode: 50848...8da
Perelandra Skrevet 27. september 2019 #35 Skrevet 27. september 2019 To like tråder er slått sammen. Perelandra, mod.
AnonymBruker Skrevet 27. september 2019 #36 Skrevet 27. september 2019 18 timer siden, AnonymBruker skrev: For meg er det nok litt medfødt, det er jeg overbevist om, pluss noen uheldige hendelser. Absolutt alle minnene jeg har frem til 10 år, er forbundet med angst, i tillegg til at jeg var i to stygge ulykker før fylte 15 år, begge uten noen form for profesjonell behandling eller oppfølging. Den første er jeg ganske sikker på medførte PTSD, eller en beslektet barneutgave (spekulasjon), den andre kroniske smerter som jeg har hatt i foreløpig 30 år. Er/var til utallige leger, men ingen fant noe galt, eller trodde på meg. Avvist. Fra jeg kom i puberteten begynte jeg å virkelige fatte interesse for jenter, men i løpet av livet mitt, fra den første jenten/kvinnen jeg likte, til den siste, som var sist uke, så har jeg så langt blitt avvist av hver eneste en av de. Avvist Jeg har derfor vært singel hele livet, og over en periode på 15 år så hadde jeg heller ikke en eneste venn. De eneste menneskene jeg hadde kontakt med privat var mine foreldre, pluss de på nærbutikken hvor jeg handlet. Gikk gjennom hele ungdomsskolen, pluss mesteparten av videregående, uten venner. Avvist. Jeg forsøkte å gjennomføre videregående, men endte opp med å bli kastet ut tre måneder før eksamen, og truet med politiet, dersom jeg ikke forlot skolen øyeblikkelig. Avvist. - hva gjorde du for å bli kastet ut? Det er ganske mye som skal til. Søkte på tusenvis av jobber i store deler av Norge i løpet av en periode på rundt 15 år. Jeg kan telle antall intervjuer på én hånd. Avvist. - Sånn er det for de fleste. Sendt hjem fra førstegangstjeneste mot min vilje. Avvist. - Hvorfor? Det skal ganske mye til og er ikke vanlig. Jeg har hatt tre avsluttede faste heltidsjobber. Blitt sparket fra to av de. Avvist. - Hvorfor? Det er ikke normalt. Har ingen søsken, og to gifte foreldre som jeg treffer maks én gang per år. Noen ganger hvert andre år. Ensom. - Hvem velger at det skal være så lite kontakt? Sist jeg hadde bursdag så feiret jeg den ufrivillig alene. Hadde heller ingen å feire med uken før, eller etter. Hjerteskjærende ensom. Så, på grunn av dette, så går jeg 24 timer i døgnet og har angst for å være meg selv, fordi at den jeg er er jo ikke bra nok uansett, siden jeg blir avvist av alle, i alle faser av livet.Uelskbar, rett og slett. Det er det jeg forsøker å bekjempe. Anonymkode: a8944...c94 Kan virke som du har en destruktiv væremåte? Man kan selv påvirke i stor grad om man skal bli kastet ut av skolen, militæret og arbeid. Anonymkode: 78f99...7fd
AnonymBruker Skrevet 27. september 2019 #37 Skrevet 27. september 2019 25 minutter siden, AnonymBruker said: Kan virke som du har en destruktiv væremåte? Anonymkode: 78f99...7fd Mulig, aner ikke. Men det ville jo ikke vært unaturlig, når jeg aldri fikk kjærlighet i barndom/oppvekst, og ble avvist av alle etter det. Har dog aldri fått noen tilbakemelding om det. Mine venner har sagt at jeg er en fantastisk person, verdens beste mann, best kledd, med kul stil, kjekk, og de fleste har sagt at de ikke forstår hvorfor jeg ikke klarer å finne noen. Men de er ikke interesserte selv, og har ingen å spleise meg med, så det kan jo naturligvis noe de bare sier for å forsøke å bygge meg opp. 25 minutter siden, AnonymBruker said: Man kan selv påvirke i stor grad om man skal bli kastet ut av skolen, militæret og arbeid. Anonymkode: 78f99...7fd Ja, men i dette tilfellet så er det kroniske smerter som er årsaken til de to førstnevnte. Jobbene jeg har mistet var begge fordi at jeg ikke godtar å sitte og se på at arbeidsgivere bryter loven, og behandler arbeidstakere ulovlig. Da sier jeg fra. Og da blir jeg sparket. Den første gjorde jeg ikke noe med, men etter den andre oppsigelsen ble jeg tilkjent erstatning for usaklig oppsigelse. Anonymkode: a8944...c94
AnonymBruker Skrevet 27. september 2019 #38 Skrevet 27. september 2019 Hvorfor vil du vite det? Anonymkode: 4db06...167
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå