46 år og gravid.

[Gjest O.G.]

39 minutter siden, pingeling skrev:

Har du mye erfaring med å være eldste søsken til veldig yngre søsken?  Siden du hele tiden bemerker dette?

 

Jeg har en fire år yngre søster. 

39 minutter siden, pingeling skrev:

 

Jeg så en reportasje om Skavlan og familien, og det virket som de hadde et godt familieliv og som de store var glad i de små. 

 

Ingen har sagt noe om at de store ikke er glade i de små. 

39 minutter siden, pingeling skrev:

 

Da jeg ble gravid med datteren min, så ble selvsagt ikke de store halvsøsknene (21 og 18) hennes hoppende glad.  De syns det var rart og vanskelig. 

Det kan jeg tenke meg. Du sviktet dem jo og linjen din, og de må håndtere dette på best mulig måte og rydde opp etter deg hvis det blir nødvendig.

39 minutter siden, pingeling skrev:

Jeg er mer enn noen andre overrasket over hvor utrolig glad de er blitt i henne.  Det er ikke noe jeg bare tror.  Det er noe jeg vet fordi de velger å få mest mulig tid med henne (en er i militære nå og en er student), de vil passe henne, de facetimer, de sier de savner henne, de ber om bilder og oppdateringer og begge er super flinke med henne.  Hun forguder de begge. 

 

Som tidligere skrevet, ingen tror noe annet enn at de store er glade i de små og omvendt. 

39 minutter siden, pingeling skrev:

 

Alt som er uvant og nytt er rart, men for de aller fleste så blir det en del av normalen

Det er hva du forteller deg selv er det ikke?

---

Hvordan tror du det blir når de får egne barn? Vil du gidde å bli en dedikert bestemor? Vil den lille tanta synes det er artig at noen andre tar plassen hennes som familiens lille yngling? Vil hu forstå at de nye ungene blir førsteprioritet hos søsknene?

Hva skjer hvis du og mannen din skulle falle fra for tidlig?

Jeg regner med at du har tenkt på og funnet ut av løsninger på at din unge ikke blir noen belastning for de eldre ungene. 

Endret 19. september 2019 av O.G.

[pingeling]

19 minutter siden, O.G. skrev:

 

Hvordan tror du det blir når de får egne barn? Vil du gidde å bli en dedikert bestemor? Vil den lille tanta synes det er artig at noen andre tar plassen hennes som familiens lille yngling? Vil hu forstå at de nye ungene blir førsteprioritet hos søsknene?

Hva skjer hvis du og mannen din skulle falle fra for tidlig?

Jeg regner med at du har tenkt på og funnet ut av løsninger på at din unge ikke blir noen belastning for de eldre ungene. 

Ja det vil jeg, og det vil være null problem for oss å passe evt. barnebarn eller stille opp for de.  Det vil være både stas for oss og for henne.  Vi gjør det jo nå med mine tanteunger. Siden hun ikke har små søsken gjør vi vårt beste for å ha tid med andre barn enten det er familie, naboer eller barnehagebarn.  Og vi har mer enn nok kapasitet.

Håper og tror det ikke blir noe problem for henne når hun får "tantebarn" som "tar plassen hennes".  Mer enn det er et problem for andre barn som får yngre søsken som "tar deres plass".   Jeg har selv en tante som er 4 år eldre enn meg, og vi har alltid hatt et godt forhold. 

Visst jeg og mannen min skulle falle bra begge samtidig og for tidlig så har vi blitt enige med storesøster at hun ønsker å ta ansvaret for lillesøsteren.  Noe hun på ingen måte er påtvunget siden mine søsken også har sagt seg villig til det.  Så det er hun som er skrevet inn i testamentet.

For all del det er absolutt mye man må tenke igjennom og ta stilling til når man får barn, men det burde man uansett om man er 20 eller 40.  

I tillegg vil jeg ikke kalle en 4 år yngre søsken, veldig yngre søsken, som var det jeg spurte deg om.

 

[Gjest O.G.]

1 minutt siden, pingeling skrev:

 

I tillegg vil jeg ikke kalle en 4 år yngre søsken, veldig yngre søsken, som var det jeg spurte deg om.

 

Fordi det vil du ikke nei.

1 minutt siden, pingeling skrev:

Visst jeg og mannen min skulle falle bra begge samtidig og for tidlig så har vi blitt enige med storesøster at hun ønsker å ta ansvaret for lillesøsteren.  Noe hun på ingen måte er påtvunget siden mine søsken også har sagt seg villig til det.  Så det er hun som er skrevet inn i testamentet.

 

Vel, kan storesøster si noe annet enn ja?

[pingeling]

1 minutt siden, O.G. skrev:

Fordi det vil du ikke nei.

Vel, kan storesøster si noe annet enn ja?

Absolutt kan hun det, og storesøster har null problem med å si hva hun vil eller ikke vil, og kan til tider være veldig direkte. 

Og det var ikke sånn at vi satt der og sa at vil du ta lillesøster.  Før dåpen så samlet vi fadderne (hun har seks), og sa at vi ønsket å formalisere evt. hvem som ville trå inn om noe skulle skje med oss.  Fire sa de ønsket det.  Etter en lengre prat med storesøster endte vi opp med henne fordi de har tettest bånd, og hun i tillegg har gode verdier og beina godt plantet på jorda.

 

[Gjest O.G.]

5 minutter siden, pingeling skrev:

Absolutt kan hun det, og storesøster har null problem med å si hva hun vil eller ikke vil, og kan til tider være veldig direkte. 

 

 

Hvor direkte våget hun å være da du gikk der gravid? Våget hun å spørre om du kunne ta abort?

6 minutter siden, pingeling skrev:

 

Og det var ikke sånn at vi satt der og sa at vil du ta lillesøster.  Før dåpen så samlet vi fadderne (hun har seks), og sa at vi ønsket å formalisere evt. hvem som ville trå inn om noe skulle skje med oss.  Fire sa de ønsket det.  Etter en lengre prat med storesøster endte vi opp med henne fordi de har tettest bånd, og hun i tillegg har gode verdier og beina godt plantet på jorda.

 

Vel, det synes ejg er en god ting. Men når ting skjer så har hun kanskje en mann der å forholde seg til, kanskje er det plassmangel... 

[pingeling]

1 minutt siden, O.G. skrev:

Hvor direkte våget hun å være da du gikk der gravid? Våget hun å spørre om du kunne ta abort?

Vel, det synes ejg er en god ting. Men når ting skjer så har hun kanskje en mann der å forholde seg til, kanskje er det plassmangel... 

Nei, men hun har tidligere sagt hun ønsket meg død (når faren og jeg ble kjærester) så jeg går ut fra hun ville ha sagt det om hun tenkte det. 

Hun har allerede en samboer, men kan jo være hun har en annen mann.  Kan være hun har dårlig plass eller kan være hun er arbeidsledig.  Kanskje har hun flyttet til utlandet.  Kanskje blir hun syk, eller dør i en ulykke.  Dette vil jo være gjeldende like mye for oss og mine søsken som det er for henne.  Om man skal bruke all sin tid og energi på å tenke på alle potensielle fremtidige kriser så ville vi endt opp med å bli veldig passive.  Det blir ikke lenger rasjonelt. 

Men nå har vi brukt nok tid på å diskutere en enkelt situasjon, og vi står nok så langt fra hverandre i måten vi tenker på, at vi får bare være uenige.

[Tatja]

På 18.9.2019 den 10.59, AnonymBruker skrev:

Foreldrene mine var 46 og 52 da jeg ble født, og jeg må bare si at jeg synes det er veldig dårlig gjort mot ungene å få barn når man er så gammel. Jeg er nå i midten av 30-årene og mens mine jevnaldrende har foreldre som kan være tilstedeværende besteforeldre for sine barn, er mine foreldre døde av naturlig alderdom. Det var utrolig tungt å måtte hjelpe gamle foreldre fra midten av 20-årene, når det normale ville vært at de hjalp med meg flytting og etablering. Mormoren til mannen min er like gammel som faren min hadde vært. Jeg føler ofte jeg har mer til felles med svigerforeldrene mine enn med folk på min egen alder, fordi vi har gått gjennom det samme med gamle og syke foreldre, mens for dem er det naturlig, de er jo i 60-årene.  Man kan selvfølgelig aldri vite, kanskje blir man syk og dør tidlig uansett, men sannsynligheten er i hvert fall større når man får barn så gammel. Ikke påfør ungene dine et tidlig voksenliv som består i å ta vare på gamle, syke foreldre og etterhvert det å måtte begrave foreldrene sine før man er blitt ordentlig voksen selv. 

Anonymkode: fb7ea...95e

... så du skulle ønske... at du aldri ble født?

Livet er ikke rettferdig, og fremtiden kan aldri planlegges til punkt og prikke. Viktigste bør være at dine foreldre ga deg en god barndom, som jeg håper for din del.

Skjønner jo godt du skulle ønske du hadde støtte og hjelp i etableringsfasen osv. Men vet du hva: Det skulle jeg også. Mine foreldre var ikke gamle, de manglet bare helsa og overskuddet. 

Hvis vi drar en linje ved hvor gamle folk kan være før det å få barn er utelukket, da bør man også dra linjer når det kommer til helse og nettverk. For det er minst like viktige faktorer. 

[Gjest O.G.]

7 minutter siden, pingeling skrev:

Nei, men hun har tidligere sagt hun ønsket meg død (når faren og jeg ble kjærester) så jeg går ut fra hun ville ha sagt det om hun tenkte det. 

Hun har allerede en samboer, men kan jo være hun har en annen mann.  Kan være hun har dårlig plass eller kan være hun er arbeidsledig.  Kanskje har hun flyttet til utlandet.  Kanskje blir hun syk, eller dør i en ulykke.  Dette vil jo være gjeldende like mye for oss og mine søsken som det er for henne.  Om man skal bruke all sin tid og energi på å tenke på alle potensielle fremtidige kriser så ville vi endt opp med å bli veldig passive.  Det blir ikke lenger rasjonelt. 

Men nå har vi brukt nok tid på å diskutere en enkelt situasjon, og vi står nok så langt fra hverandre i måten vi tenker på, at vi får bare være uenige.

Her er vi til sakens kjerne. 

Ditt valg om atpåklatt kan komme til å ødelegge for folk etterhvert. ER ikke sikkert, kanskje overlever du dine barn, kanskje er vesla voksen når du dør, men en ting er klart: Ditt valg skapte føringer for din families liv og du nekter å se egoismen i ditt valg.  

Endret 19. september 2019 av O.G.

[pingeling]

1 minutt siden, O.G. skrev:

Her er vi til sakens kjerne. 

Ditt valg om atpåklatt kan komme til å ødelegge for folk etterhvert. ER ikke sikkert, kanskje overlever du dine barn, kanskje er vesla voksen når du dør, men en ting er klart: Ditt valg skapte føringer for din families liv og du nekter å se egoismen i ditt valg.  

Å få barn er alltid et egoistisk valg.  De færreste overlever sine barn. 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, O.G. skrev:

Fordi det vil du ikke nei.

Vel, kan storesøster si noe annet enn ja?

Du klarer jo ikke å svare saklig 🤦‍♂️

Anonymkode: 92d05...13f

[Gjest O.G.]

Akkurat nå, pingeling skrev:

Å få barn er alltid et egoistisk valg.  De færreste overlever sine barn. 

Godt poeng, men man legger føringer for linja si når man får unger og man allerede har voksne unger, men jeg skjønner jo at du falt for fristelsen å stadfeste det nye forholdet med en ny unge. 

[pingeling]

Akkurat nå, O.G. skrev:

Godt poeng, men man legger føringer for linja si når man får unger og man allerede har voksne unger, men jeg skjønner jo at du falt for fristelsen å stadfeste det nye forholdet med en ny unge. 

Du er god på å holde liv i en diskusjon, og du har rett på din mening, og vi blir ikke enige. 

[Gjest O.G.]

Akkurat nå, pingeling skrev:

Du er god på å holde liv i en diskusjon, og du har rett på din mening, og vi blir ikke enige. 

Det er sant. 

[Thyra]

2 timer siden, O.G. skrev:

Hvor direkte våget hun å være da du gikk der gravid? Våget hun å spørre om du kunne ta abort?

Vel, det synes ejg er en god ting. Men når ting skjer så har hun kanskje en mann der å forholde seg til, kanskje er det plassmangel... 

En slik avtale er jo ikje skrevet i stein. Om livssituasjonen forandrer seg, er det jo mulig å gjøre en ny avtale. Man vet jo aldri hva som skjer i livet. Storesøster kan jo dø eller bli syk og pleietrengende før mor og far. 

[wintergirl]

På 18.9.2019 den 1.36, Jr.Garcon skrev:

Finnes mange 40+ damer som det er langt mer tak og trøkk i enn hvilken som helst 20 åring. Kombinert med et lass av erfaring fra tidligere barn, bedre økonomi osv. så kan det nok gå aldeles strålende!

Jeg hadde ikke tenkt noe negativt TS  

Dette!

[Gjest O.G.]

8 minutter siden, Thyra skrev:

En slik avtale er jo ikje skrevet i stein. Om livssituasjonen forandrer seg, er det jo mulig å gjøre en ny avtale. Man vet jo aldri hva som skjer i livet. Storesøster kan jo dø eller bli syk og pleietrengende før mor og far. 

Godt poeng.

[AnonymBruker]

3 timer siden, O.G. skrev:

Hvor direkte våget hun å være da du gikk der gravid? Våget hun å spørre om du kunne ta abort?

 

Herregud for en holdning du har til denne saken... jeg er sjokkert. Viste svaret ditt til min eldste datter (22 år); jeg har også en attpåklatt på 6 som hun er gudmor til. Hun ble nesten på gråten.

Hadde jeg tatt abort som gravid 44-åring hadde hun blitt veldig lei seg. Hvis jeg hadde tatt abort pga henne hadde hun blitt knust...

Hun gledet seg oppriktig, og fikk skumme fløten når han var baby. Koste seg mye. Da hun reiste vekk for å studere, savnet hun ham enormt og gledet seg til å komme hjem til ham. Hun skriver brev til ham hver måned.

SÅ, SKJERP DEG og slutt å komme med disse insinuasjonene om at alle store barn som får søsken går med en hemmelig sorg fordi lillesøster- eller bror ikke ble abortert bort. For det vet du nemlig ikke noe om.

Tenk heller på hvor positivt det er for ei som skal bli mor i fremtiden å oppleve å få et lillesøsken. Læring for fremtiden, du ikke får på skolen. 

Det har i det siste vært mange tråder her om barnevern, mødrehjem ol. Jeg skal si deg en ting: Det er pga den holdningen din det går galt med mange barn og familier i dag. Alt skal vær så forbanna A4, alle skal få 2-3 barn innenfor en kort periode og det blir for mye. I tillegg gjør denne måten å tenke familie på at unge foreldre er HELT uforberedt på hva det vil si å få en baby i hus. 

Hele holdningen og synet ditt på barn og familie er helt syk etter mitt syn. I min familie lærer jeg opp alle til at vi har ansvar og plikt til å stille opp for hverandre, samma søren. Trenger ikke å like hverandre en gang. Det har jeg lært av min mor, og sånn skal det bli videre hvis jeg har noe å si.

 

 

Anonymkode: 0327d...c39

[Thyra]

3 timer siden, O.G. skrev:

Her er vi til sakens kjerne. 

Ditt valg om atpåklatt kan komme til å ødelegge for folk etterhvert. ER ikke sikkert, kanskje overlever du dine barn, kanskje er vesla voksen når du dør, men en ting er klart: Ditt valg skapte føringer for din families liv og du nekter å se egoismen i ditt valg.  

Det meste man gjør påvirker andre på ulike vis. Jeg ville aldri tenkt at det å få et nytt søsken i voksen alder ville ødelagt for meg. 

Hva om eldste barn var enebarn med liten slekt, kanskje var begge foreldrene enebarn, så eldste barn hadde verken søsken, søskenbarn eller tanter og onkler. Og så fikk foreldrene en attpåklatt eller to. Det kunne faktisk bety at eldste barn faktisk hadde slektninger i live etter at foreldrene døde. Kan du ikke se for deg at slike attpåklatter også kan berike eldre søskens liv? Og ikke bare være et negativt innslag? 

 

[Gjest theTitanic]

Kommer helt Ann på hva du orker og ønsker deg. Det blir mye nattevåk og strev. Det er greit. Folk får gjøre hva de syntes er best og det er jo du som må stå i det og ha den energien i mange år fremover.

Noen kan tro du er barnets bestemor. Det må du prøve å ikke bli såret over. 

[Thyra]

3 timer siden, O.G. skrev:

Hvor direkte våget hun å være da du gikk der gravid? Våget hun å spørre om du kunne ta abort?

Du tar det som en selvfølge at det er det alle egentlig ville ønsket i en slik situasjon?