Medisin for angst

[AnonymBruker]

Bruker dere medisiner for angst? Hvilke? Hva er eventuelt erfaringer? Dere som ikke bruker, hvordan klarte dere å komme videre uten? 

Anonymkode: 19153...ad6

[AnonymBruker]

Har brukt i 7 år med sluttet nå i vår. Kan være bra når ting er skikkelig dritt og vanskelig. Brukte tiden på og lære og takle ting på annen måte. De gjorde at jeg klarte og la være og overtenke og overanalysere alt. Etter mye terapi og jobbing ble det besluttet at jeg skulle prøve og slutte med de og se hvordan jeg takler ting. Jeg ble ganske "flat" i humøret da jeg gikk på de. Ingen store humørsvingninger. Det er normalt og svinge litt opp og ned i humøret men i hodet mitt tok det helt av. Vel, etter jeg slutta på de merker jeg at terapien har hjulpet og så langt har ting gått ganske bra.

Litt uvant at de normale følelsene er tilbake samtidig har jeg ikke hatt de store panikkanfallene og angstanfallene som jeg hadde før. Så jeg håper det varer. Samtidig vet jeg at jeg kan kontakte min tidligere behandler om ting blir vanskelig igjen og det hjelper og. Oppsummert så har jeg klart og omprogrammere hjernen min til og ikke tolke mye ting som farlig. Har vært vanskelig og tøft til tider. Antidepressive kan være til stor hjelp i en periode det ting er vanskelig samtidig er det jo viktig at man får hjelp utenom sånn at man etter en tid kan slutte med de. Det er slitsom å gå med angst og depresjon over lang tid, hjernen og kroppen min trengte en pause. 

Anonymkode: 3a764...f92

Ryddet for diskusjon rundt dosering av medisiner. Perelandra, mod. 

Endret 17. september 2019 av Perelandra

[AnonymBruker]

Stod fast på valium i over 2 år, dummeste jeg har gjort. Husker omtrent ingenting fra de årene, og var absolutt ikke meg selv. Klarte heldigvis å slutte, og nå bruker jeg bare 1-2 valium i måneden. Har rett og slett lært meg å leve med angst og er ikke spesielt plaget lenger. 

Anonymkode: 88f53...7ba

[AnonymBruker]

En jeg kjenner har gått på sertralin ett års tid. Har ikke hjulpet vedkommende mot de verste toppene.. Så vanskelig å si om det gjorde noen nytte, og i hovedsak én bivirkning: Slapp! Orket ikke gjøre noe som normalt sett ga glede. Driver å trapper ned på for å slutte.

Noen med erfaringer Sertralin her?

Anonymkode: 31ed7...c70

Ryddet for diskusjon rundt dosering av medisiner. Perelandra, mod. 

Endret 17. september 2019 av Perelandra

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har brukt i 7 år med sluttet nå i vår. Kan være bra når ting er skikkelig dritt og vanskelig. Brukte tiden på og lære og takle ting på annen måte. De gjorde at jeg klarte og la være og overtenke og overanalysere alt. Etter mye terapi og jobbing ble det besluttet at jeg skulle prøve og slutte med de og se hvordan jeg takler ting. Jeg ble ganske "flat" i humøret da jeg gikk på de. Ingen store humørsvingninger. Det er normalt og svinge litt opp og ned i humøret men i hodet mitt tok det helt av. Vel, etter jeg slutta på de merker jeg at terapien har hjulpet og så langt har ting gått ganske bra.

Litt uvant at de normale følelsene er tilbake samtidig har jeg ikke hatt de store panikkanfallene og angstanfallene som jeg hadde før. Så jeg håper det varer. Samtidig vet jeg at jeg kan kontakte min tidligere behandler om ting blir vanskelig igjen og det hjelper og. Oppsummert så har jeg klart og omprogrammere hjernen min til og ikke tolke mye ting som farlig. Har vært vanskelig og tøft til tider. Antidepressive kan være til stor hjelp i en periode det ting er vanskelig samtidig er det jo viktig at man får hjelp utenom sånn at man etter en tid kan slutte med de. Det er slitsom å gå med angst og depresjon over lang tid, hjernen og kroppen min trengte en pause. 

Anonymkode: 3a764...f92

Ryddet for diskusjon rundt dosering av medisiner. Perelandra, mod. 

Høres ut som du har fått akkurat det du burde utav medisin og terapi! Så bra!! Håper at det varer og at du nå har funnet en måte å takle ting på😊

Jeg prøvde Cipramil i 6 uker tidlig i år, men fikk veldig mye bivirkninger og ingen effekt (vet at jeg gikk på de relativt kort tid). Men ettersom jeg sliter med helseangst, så ble bivirkningene bare bensin for angsten og jeg måtte slutte med de. Ønsker på en måte å prøve igjen fordi terapi alene ikke helt gjør susen nett nå - og etter et år i konstant helspenn er både hode og kroppen ganske utkjørt. Men så var det det å tørre å prøve igjen da... 

ts

Anonymkode: 19153...ad6

Endret 17. september 2019 av Perelandra

[AnonymBruker]

Fikk en boks valium mot flyangst som jeg brukte mest på annen angst problematikk over 2-3 år.

Fungerte veldig fint til de tilfellene som ga meg sterk angst, men flyging krevde en høyere dose enn hva legen foreskrev, og det var ikke for å holde meg rolig, det funket bare for å holde meg unna full panikk. 

Fortalte dette til behandler, og nå blir jeg ikke tilbudt annet enn antidepressiva for angst. Det funker ikke for meg, så nå har jeg isolert meg selv de siste to årene, for å unngå angst.

Mitt tips: ikke vis det minste tegn på "misbruk" av preparater som valium.

Er diagnosert med generalisert angstlidelse med innslag av panikkangst. 

Anonymkode: 80afe...a6f

Ryddet for diskusjon rundt dosering av medisiner. Perelandra, mod. 

Endret 17. september 2019 av Perelandra

[AnonymBruker]

Går på zoloft . Skal hjelpe hjernen min å roe ned og være mottakelig for terapi pluss slutte å være redd for det meste   . Hjelper litt. Er ikke så overtenker mere  og ikke så mye indre stress. Hadde en liten periode med bivirkninger  men det gå seg etter 3 uker. 

Anonymkode: 68245...f5e

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stod fast på valium i over 2 år, dummeste jeg har gjort. Husker omtrent ingenting fra de årene, og var absolutt ikke meg selv. Klarte heldigvis å slutte, og nå bruker jeg bare 1-2 valium i måneden. Har rett og slett lært meg å leve med angst og er ikke spesielt plaget lenger. 

Anonymkode: 88f53...7ba

Nei valium er kanskje ikke det beste å ta over lengre tid! Har valium, men prøver å kun bruke de i nødstilfeller, selv om det ofte føles som nødstilfellene kommer relativt hyppigere.. 

Så fint at du har klart å lære deg å leve med angsten! Håper jeg selv kommer der!

Anonymkode: 19153...ad6

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fikk en boks valium mot flyangst som jeg brukte mest på annen angst problematikk over 2-3 år. 

Fungerte veldig fint til de tilfellene som ga meg sterk angst, men flyging krevde en høyere dose enn hva legen foreskrev, og det var ikke for å holde meg rolig, det funket bare for å holde meg unna full panikk. 

Fortalte dette til behandler, og nå blir jeg ikke tilbudt annet enn antidepressiva for angst. Det funker ikke for meg, så nå har jeg isolert meg selv de siste to årene, for å unngå angst.

Mitt tips: ikke vis det minste tegn på "misbruk" av preparater som valium.

Er diagnosert med generalisert angstlidelse med innslag av panikkangst. 

Anonymkode: 80afe...a6f

Ryddet for diskusjon rundt dosering av medisiner. Perelandra, mod. 

Sliter selv med flyangst og merker at der skal det mye valium til bare for å holde meg unna full panikk, panikk har jeg uansett. 

Nei de er vel kanskje redd for avhengigheten, og det er jo selvsagt forståelig ettersom å komme seg utav en sånn avhengighet tydeligvis kan være ekstremt tøft! Men samtidig bør man selvfølgelig få medisin som kan hjelpe til med de værste toppene. 

Anonymkode: 19153...ad6

Endret 17. september 2019 av Perelandra

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Går på zoloft . Skal hjelpe hjernen min å roe ned og være mottakelig for terapi pluss slutte å være redd for det meste   . Hjelper litt. Er ikke så overtenker mere  og ikke så mye indre stress. Hadde en liten periode med bivirkninger  men det gå seg etter 3 uker. 

Anonymkode: 68245...f5e

Så bra at du føler det hjelper litt!! Håper det kan hjelpe mye på sikt. Jeg er veldig bekymret for bivirkninger av medisin etter et forsøk med antidepressiva tidligere, men må kanskje bare veie bivirkninger opp mot situasjonen nå. 

Anonymkode: 19153...ad6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra at du føler det hjelper litt!! Håper det kan hjelpe mye på sikt. Jeg er veldig bekymret for bivirkninger av medisin etter et forsøk med antidepressiva tidligere, men må kanskje bare veie bivirkninger opp mot situasjonen nå. 

Anonymkode: 19153...ad6

Det var relativ harmløse bivirkninger.  Løs mage tørr munn litt dårligere smakssans.  . Der var helt greit å leve med det.  Men må ha terapi for å finne ut grunden til angsten.  

Anonymkode: 68245...f5e

[AnonymBruker]

Har tatt et aktivt valg i å ikke medisinere vekk "vanlig" angst. Grunnen til det, er fordi jeg vil lære meg å håndtere angsten, og aller helst bli kvitt den. Ved å medisinere den vekk så forsvinner også grunnen til å jobbe med det. Det hjelper heller ikke å jobbe med en usynlig plage som har midlertidig forsvunnet grunnet medisiner. Det er så jævlig enkelt å ty til piller, i stedet for å jobbe med meg selv. Derfor har jeg tatt et aktivt valg å ikke medisinere vekk den normale hverdags angsten. Panikkangsten som er både situasjonsbetinget og ikke/klassisk utav det blå panikkangst. Den indre uroen som jeg har konstant, den sosiale angsten og angsten under terapi timene. 

Må sies at jeg har ekstreme traumer i bakgrunnen, og jeg sliter såpass med overbelasting av angst, at jeg dissosierer og får flere svære hull i minnet. Jeg vet at valium hadde dyttet meg ned 40 hakk slik at jeg vil ha normal angst-nivå, og ikke overbelastning-nivå som nå. Jeg har en mental grense hvor det sier stopp og jeg soner ut og forsvinner, og jeg vil da glemme alt som har skjedd etter den tid. Men den grensen jobber jeg med å flytte på i terapi, slik at jeg tåler mer og holder ut lengre og lengre. Jeg har også høye svingninger iløpet av en skoledag. Jeg går fra panikk til høy angst og til totalt blackout, og tilbake og om igjen 2-3 ganger iløpet av en skoledag og jeg er helt totalt utmattet etter en dag på skolen på grunn av det. Men å medisinere det vekk er fortsatt uaktuelt. Fordi jeg skal bli frisk og det blir man svært sjeldent når man bare medisinerer det vekk. For de som virkelig sliter med alvorlig angst, så sitter det så mye dypere enn som så, så dypt at medisinene når inne ned dit. Og når du slutter på medisinene så er jo angsten fortsatt det der, så du bare utsetter problemet. 

Det eneste jeg velger å medisinere vekk er gynekolog og tannlege. Har gått til spesialist hos tannlegen i 8 år for traumer, uten fremgang. Tannlege er heller ikke en frykt som plager meg i hverdagen eller hindrer meg i hverdagen. Det er er mer der og da-type angst. Og det ser jeg ikke problemet i å medisinere vekk. Fordi jeg må faktisk ikke mestre det bedre enn å faktisk klare å møte opp, det er for meg og mestre det og det er mer enn bra nok for meg. De traumene sitter så langt inne, at jeg kommer nok aldri til å bli frisk, medisiner eller ei. Eneste måten jeg kan mestre tannlege og gynekolog på, er med valium, og det har jeg lært meg å akseptere. 

Anonymkode: c3629...24e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har tatt et aktivt valg i å ikke medisinere vekk "vanlig" angst. Grunnen til det, er fordi jeg vil lære meg å håndtere angsten, og aller helst bli kvitt den. Ved å medisinere den vekk så forsvinner også grunnen til å jobbe med det. Det hjelper heller ikke å jobbe med en usynlig plage som har midlertidig forsvunnet grunnet medisiner. Det er så jævlig enkelt å ty til piller, i stedet for å jobbe med meg selv. Derfor har jeg tatt et aktivt valg å ikke medisinere vekk den normale hverdags angsten. Panikkangsten som er både situasjonsbetinget og ikke/klassisk utav det blå panikkangst. Den indre uroen som jeg har konstant, den sosiale angsten og angsten under terapi timene. 

Må sies at jeg har ekstreme traumer i bakgrunnen, og jeg sliter såpass med overbelasting av angst, at jeg dissosierer og får flere svære hull i minnet. Jeg vet at valium hadde dyttet meg ned 40 hakk slik at jeg vil ha normal angst-nivå, og ikke overbelastning-nivå som nå. Jeg har en mental grense hvor det sier stopp og jeg soner ut og forsvinner, og jeg vil da glemme alt som har skjedd etter den tid. Men den grensen jobber jeg med å flytte på i terapi, slik at jeg tåler mer og holder ut lengre og lengre. Jeg har også høye svingninger iløpet av en skoledag. Jeg går fra panikk til høy angst og til totalt blackout, og tilbake og om igjen 2-3 ganger iløpet av en skoledag og jeg er helt totalt utmattet etter en dag på skolen på grunn av det. Men å medisinere det vekk er fortsatt uaktuelt. Fordi jeg skal bli frisk og det blir man svært sjeldent når man bare medisinerer det vekk. For de som virkelig sliter med alvorlig angst, så sitter det så mye dypere enn som så, så dypt at medisinene når inne ned dit. Og når du slutter på medisinene så er jo angsten fortsatt det der, så du bare utsetter problemet. 

Det eneste jeg velger å medisinere vekk er gynekolog og tannlege. Har gått til spesialist hos tannlegen i 8 år for traumer, uten fremgang. Tannlege er heller ikke en frykt som plager meg i hverdagen eller hindrer meg i hverdagen. Det er er mer der og da-type angst. Og det ser jeg ikke problemet i å medisinere vekk. Fordi jeg må faktisk ikke mestre det bedre enn å faktisk klare å møte opp, det er for meg og mestre det og det er mer enn bra nok for meg. De traumene sitter så langt inne, at jeg kommer nok aldri til å bli frisk, medisiner eller ei. Eneste måten jeg kan mestre tannlege og gynekolog på, er med valium, og det har jeg lært meg å akseptere. 

Anonymkode: c3629...24e

First off, det står stor respekt av tankegangen din! Jeg er veldig enig i det du skriver angående å ikke medisinere vekk problemer. Man trenger terapi og man trenger å få ordnet det virkelige problemet! Og jeg kjenner meg igjen i det du beskriver med tannlege/gyn vs problemer i hverdagen.. Jeg tar valium uten å blunke når jeg skal ut å fly, men tar veldig sjelden for «vanlig angst», fordi da måtte jeg jo tatt det hver eneste dag. 

Men selvsagt, jeg forstår samtidig godt at mange kan trenge medisiner for å få en «pause», for å være mer mottakelig for terapi etc. Jeg føler selv at jeg er mottakelig for terapi når jeg er i terapitimer - men hverdagen beviser det motsatte (fordi jeg ikke klarer å implementere noe av det vi blir enig om i terapien i hverdagen. Bruker dagene på jobb og så rett hjem i fosterstilling på sofaen til neste dag når jeg burde brukt tid ute, vært litt sosial, gjort hverdagsting som husvask/matlaging, trent litt osv). 

Og ja, du har helt rett i at noen problemer sitter veldig dypt der man faktisk trenger seg selv til å nå inn! Jeg tror feks at min helseangst kommer av at jeg i tenårene var alvorlig syk over flere år - klarer bare ikke helt forså at reaksjonen/angsten skal komme nå nesten 10 år senere. 

Anonymkode: 19153...ad6

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

First off, det står stor respekt av tankegangen din! Jeg er veldig enig i det du skriver angående å ikke medisinere vekk problemer. Man trenger terapi og man trenger å få ordnet det virkelige problemet! Og jeg kjenner meg igjen i det du beskriver med tannlege/gyn vs problemer i hverdagen.. Jeg tar valium uten å blunke når jeg skal ut å fly, men tar veldig sjelden for «vanlig angst», fordi da måtte jeg jo tatt det hver eneste dag. 

Men selvsagt, jeg forstår samtidig godt at mange kan trenge medisiner for å få en «pause», for å være mer mottakelig for terapi etc. Jeg føler selv at jeg er mottakelig for terapi når jeg er i terapitimer - men hverdagen beviser det motsatte (fordi jeg ikke klarer å implementere noe av det vi blir enig om i terapien i hverdagen. Bruker dagene på jobb og så rett hjem i fosterstilling på sofaen til neste dag når jeg burde brukt tid ute, vært litt sosial, gjort hverdagsting som husvask/matlaging, trent litt osv). 

Og ja, du har helt rett i at noen problemer sitter veldig dypt der man faktisk trenger seg selv til å nå inn! Jeg tror feks at min helseangst kommer av at jeg i tenårene var alvorlig syk over flere år - klarer bare ikke helt forså at reaksjonen/angsten skal komme nå nesten 10 år senere. 

Anonymkode: 19153...ad6

Medisiner som et hjelpemiddel under terapi for å gjøre seg selv mer mottakelig for terapi. Helt innafor mener jeg, slik ser jeg på antidepressiva også. Men å bruke medisiner som eneste løsning, den er jeg ikke enig i. Men som et ledd eller hjelpemiddel, så absolutt. Personlig så kan jeg ikke bruke det i terapi, fordi jeg vet at jeg vil ende opp med å misbruke dem hjemme også. I stedet for "bare i terapi".  

Traumer og slikt er så komplisert, den angsten du har nå, kan ha ligget i dvale i 10 år for alt du vet. For det er det som er så himla vanskelig med mental helse, det er så komplisert! Det er ikke alltid så lett å forstå seg på det og det gir ofte lite mening. 

Anonymkode: c3629...24e

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Medisiner som et hjelpemiddel under terapi for å gjøre seg selv mer mottakelig for terapi. Helt innafor mener jeg, slik ser jeg på antidepressiva også. Men å bruke medisiner som eneste løsning, den er jeg ikke enig i. Men som et ledd eller hjelpemiddel, så absolutt. Personlig så kan jeg ikke bruke det i terapi, fordi jeg vet at jeg vil ende opp med å misbruke dem hjemme også. I stedet for "bare i terapi".  

Traumer og slikt er så komplisert, den angsten du har nå, kan ha ligget i dvale i 10 år for alt du vet. For det er det som er så himla vanskelig med mental helse, det er så komplisert! Det er ikke alltid så lett å forstå seg på det og det gir ofte lite mening. 

Anonymkode: c3629...24e

Nei som eneste løsning er vel neppe lurt!! Ja skjønner hva du mener. Om det hjelper, vil man selvfølgelig fortsette med det som hjelper en.

Du har nok rett i det! Det er veldig komplisert, og det er vel det som gjør det så frustrende også. Med en brukket fot feks er det så opplagt hvordan man fikser saken, sånn er det på ingen måte med mentale problemer.. 

Anonymkode: 19153...ad6

[AnonymBruker]

Mesteparten av livet brukte jeg aldri medisiner for angst. Istedenfor ordnet jeg kostholdet, spiste riktig, kuttet kaffe og sukker etc. Meditasjon, meditasjonstaper, søvnhypnose, trening, you name it..Men livet skjer ikke på en oppadgående linje, det skjer i bølger..og når horror slår til igjen, så er du rett tilbake i angsten, raskere hvis du har hatt den før. Angrer på at jeg ikke brukte medisiner (SSRI) tidligere. Det hadde spart meg mye lidelse, og jeg kunne hatt mer fremgang. 

Anonymkode: 7915b...a30

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som du har fått akkurat det du burde utav medisin og terapi! Så bra!! Håper at det varer og at du nå har funnet en måte å takle ting på😊

Jeg prøvde Cipramil i 6 uker tidlig i år, men fikk veldig mye bivirkninger og ingen effekt (vet at jeg gikk på de relativt kort tid). Men ettersom jeg sliter med helseangst, så ble bivirkningene bare bensin for angsten og jeg måtte slutte med de. Ønsker på en måte å prøve igjen fordi terapi alene ikke helt gjør susen nett nå - og etter et år i konstant helspenn er både hode og kroppen ganske utkjørt. Men så var det det å tørre å prøve igjen da... 

ts

Anonymkode: 19153...ad6

I innkjøringsperioden kan det jo være lurt og snakke med legen om du burde komme dit for en prat inntil medisinene virker. Som du selv sier du brukte kun kort tid. Det er det som er litt dritt er at innkjøringsperioden kan gjøre ting verre før det blir bedre. Noen ganger må man og bytte medisiner som kanskje fungerer bedre. Det måtte jeg gjøre i starten da jeg fikk feil medisin som gjorde at jeg ble psykotisk med en gang det ble oppdaget så ble det full stopp og oppfølging. Det var ikke min feil de hadde gitt meg medisin for en sykdom jeg ikke har med en feiltagelse. Alt ordna seg innen kort tid. En ting som var bra var at tankekjøret ga seg. herlig og kunne sitte og slappe av gitt. 

Anonymkode: 3a764...f92

[Perelandra]

Tråden er ryddet for diskusjon rundt dosering av medisiner og forherligelse av brudd på norsk lov. 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

Jeg går på zoloft, og er disgnostisert med ptsd og depresjon. Jeg føler medisinen har hatt virkning på depresjonen. På den måten at jeg ser hvorfor jeg skal stå opp om morgenen, men aktivitetsnivået mitt er lavt. Ligger i sengen store deler av uken. Men klarer å komme meg ut litt mer enn før. Og klarer å konsentrere meg litt mer om studiene. Det klarte jeg ikke før. Når det kommer til angsten jeg får som følge av ptsd, så har ikke medisinen fungert. Jeg er fremdeles veldig på vakt og aktivert og strever med dissosiasjon slik at jeg har mistet kontakten med feks magefølelse, sultfølelse. I skrivende stund kommer jeg på at jeg ikke har spist noe i dag. Kjenner ikke at jeg er sulten altså. I tillegg har jeg konstant over 100 i hvilepuls, noe som selvfølgelig bidrar til å gjøre meg mer sliten. Har sjekket om det er noe med hjertet, men legen har konstatert at det er sannsynlig det har sammenheng med at jeg er så aktivert hele tiden. Går på en ganske høy dose nå, så hadde håpet det ville fungere bedre. 

Var veldig skeptisk til å starte på antidepressiva, og nektet i 8 år. Men jeg klarte ikke fungere i hverdagen lenger dessverre. Jeg kom til et punkt der jeg skjønte det ikke gikk mer, og at det var eneste utvei. 

Anonymkode: 5c5ae...4df

[AnonymBruker]

Bruker ikke medisiner fordi jeg har fått så kraftige bivirkninger av de jeg har prøvd at vinningen ikke går opp i spinningen..Innimellom tenker jeg at er en idiot for det valget, andre ganger føler jeg meg skikkelig smart: for eksempel når de bannlyser medisiner fra norsk marked pga alvorlige helseskadelige bivirkninger. Jeg ville bare prøvd meg frem. Er ikke verre enn at man slutter igjen om medisiner ikke har ønsket effekt. 

Anonymkode: 88579...ffb