Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

Jaja. Skal vi kanskje få toget på rett spor? 

Jeg synes det er tungt nå. Kjenner ikke på sterk depresjon. Bare ensomhet, apati og en følelse av at dette er livet mitt. Jeg har så lite nettverk at jeg har ikke noen jeg kan spørre for å bryte ensomheten. De fleste kveldene mine er akkurat som dette, og jeg vet ikke hvordan endre på det. Jeg har store relasjonsproblemer (relasjonsangst?) på grunn av ting jeg har blitt utsatt for til den grad at jeg har diagnose på det. Eller det er en stor del av symptombildet. Selv når jeg ønsker å følge opp en relasjon så er jeg handlingslammet. Hvorfor skulle noen ville ønske å tilbringe tid med meg? Hvorfor skal jeg ta sjansen på å bli sviktet igjen? For ikke å snakke om at jeg har sosiale utfordringer. Jeg har blitt så grovt sviktet (og mishandlet) i livet at jeg er redd for mennesker og stoler ikke på deres intensjoner. Det er ikke noe problem å ha mennesker på avstand. Men nærmere enn det? Nei da fryser jeg til is. 

Så da kommer tankene om at jeg må flykte i rusen. Jeg må bedøve meg, jeg må ha den kortvarige lykken og jeg trenger å få tidsfølelsen til å forsvinne. Jeg brukte mye energi på å holde meg hjemme til ølsalget var stengt. Klarte det så klarer meg i kveld og i morgen er det jo søndag. 

Man skulle tro at etter ett døgn med mine barn så ville det gjøre godt å være alene. Men nei. Nå er jeg tilbake i den ensomme og meningsløse hverdagen. Og jeg er ikke frisk nok til å øke tiden med ungene så nå er det 13 dager til vi ses igjen. Eller bare 6 til jeg ser eldste da jeg skal ha han når faren er på jobb i høstferien. Men ja. 

Det er så tomt. Og den tomheten den skriker etter å bli fylt med rus. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å holde meg i lengden. Prøver å ta en dag av gangen. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jaja. Skal vi kanskje få toget på rett spor? 

Jeg synes det er tungt nå. Kjenner ikke på sterk depresjon. Bare ensomhet, apati og en følelse av at dette er livet mitt. Jeg har så lite nettverk at jeg har ikke noen jeg kan spørre for å bryte ensomheten. De fleste kveldene mine er akkurat som dette, og jeg vet ikke hvordan endre på det. Jeg har store relasjonsproblemer (relasjonsangst?) på grunn av ting jeg har blitt utsatt for til den grad at jeg har diagnose på det. Eller det er en stor del av symptombildet. Selv når jeg ønsker å følge opp en relasjon så er jeg handlingslammet. Hvorfor skulle noen ville ønske å tilbringe tid med meg? Hvorfor skal jeg ta sjansen på å bli sviktet igjen? For ikke å snakke om at jeg har sosiale utfordringer. Jeg har blitt så grovt sviktet (og mishandlet) i livet at jeg er redd for mennesker og stoler ikke på deres intensjoner. Det er ikke noe problem å ha mennesker på avstand. Men nærmere enn det? Nei da fryser jeg til is. 

Så da kommer tankene om at jeg må flykte i rusen. Jeg må bedøve meg, jeg må ha den kortvarige lykken og jeg trenger å få tidsfølelsen til å forsvinne. Jeg brukte mye energi på å holde meg hjemme til ølsalget var stengt. Klarte det så klarer meg i kveld og i morgen er det jo søndag. 

Man skulle tro at etter ett døgn med mine barn så ville det gjøre godt å være alene. Men nei. Nå er jeg tilbake i den ensomme og meningsløse hverdagen. Og jeg er ikke frisk nok til å øke tiden med ungene så nå er det 13 dager til vi ses igjen. Eller bare 6 til jeg ser eldste da jeg skal ha han når faren er på jobb i høstferien. Men ja. 

Det er så tomt. Og den tomheten den skriker etter å bli fylt med rus. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å holde meg i lengden. Prøver å ta en dag av gangen. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

Jeg ville bare si at jeg synes du beskriver og skriver veldig godt om vanskelige følelser 🙏❤️

 

 

Anonymkode: f6f07...662

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker å slutte å drikke. Men etter å i mange år ha taklet ulike følelser med å drikke, er det vanskelig. I dag drikker jeg litt fordi det ble for mye i går. Det blir ikke like mye i dag. Jeg må være frisk til uka for å kunne fungere. Det er mye glede i å holde seg edru, har hatt lange perioder uten alkohol. Tviler også på at andre i denne tråden drikker uten opphold. 

Som pårørende eller medavhengig er det flere instanser man kan kontakte. Al-anon for eksempel. Jeg er også medavhengig selv om jeg drikker. Vi finnes i mange varianter. Det var et h..... å våkne i dag tidlig, spesielt siden en gift mann ville prøve seg på meg i går. Jeg trakk meg unna situasjonen og dro rett hjem med en kvalm følelse. For meg var opplevelensen re-traumatiserende, og jeg drakk mer enn jeg burde for å glemme hendelsen. Vi er forskjellige selv om vi har det samme problemet i bunnen. 

Jeg ga hendelsen mer makt enn den burde fått og drakk på det. Det var min unnskyldning i går. I dag er den at jeg er dårlig, men jeg tar det pent i dag. Dette er en sykdom, en alvorlig sykdom som ender med for tidlig død. Dette vet dere som er pårørende, men likevel vil dere så gjerne fordele skyld. Dere mistenker at man er ute av stand til å ta vare på seg selv, at samfunnet må ordne opp, fengsel ville være det beste særlig om man sliter med andre rusmidler? Stemmer det? 

Heldigvis har jeg god dialog med mine nærmeste. Men jeg fylleringer ikke til dem. Jeg ringer ikke og gråter i telefonen og ber om sympati. Jeg klarer meg selv om jeg sliter. Jeg er også klar over at en dag må drikkingen ta slutt. Det kan sitte langt inne. Hvis ikke ville ingen slitt med alkohol. Man ville aldri tatt sin første øl hvis man visste hva som kom ut av det senere i livet. 

Jørid

 

Anonymkode: 1d646...bca

Takk for fint innlegg Jørid. Som pårørende får en sjeldent ærlige svar, og det er fint at du forteller hvordan tankene egentlig går.

Pårørende som har vært med i flere runder med avvenning vet godt at dette er en sykdom. Og hvem som har skyld er ikke viktig. Jeg har vært med lenge nok til å vite at fastlege og NAV har virkemidler nok til å tvinge noen til å slutte hvis det går så langt. Men alle ønsker likevel at den som ruser seg selv skal komme frem til at det må ta slutt. Mens en enda har noe å opprettholde eller bevare.

Anonymkode: 7337e...b8b

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville bare si at jeg synes du beskriver og skriver veldig godt om vanskelige følelser 🙏❤️

 

 

Anonymkode: f6f07...662

Takk.

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for fint innlegg Jørid. Som pårørende får en sjeldent ærlige svar, og det er fint at du forteller hvordan tankene egentlig går.

Pårørende som har vært med i flere runder med avvenning vet godt at dette er en sykdom. Og hvem som har skyld er ikke viktig. Jeg har vært med lenge nok til å vite at fastlege og NAV har virkemidler nok til å tvinge noen til å slutte hvis det går så langt. Men alle ønsker likevel at den som ruser seg selv skal komme frem til at det må ta slutt. Mens en enda har noe å opprettholde eller bevare.

Anonymkode: 7337e...b8b

Nav eller legen kan ikke tvinge noen til å ta i mot hjelp hvis det ikke er akutt fare for liv og helse. Å tvangsinnlegge vil også være mindre optimalt, da man en dag skal ut igjen, og uten motivasjon blir det bare verre i verste fall. 

Jeg har ikke sagt hvordan tankene egentlig går. Dette er en sykdom med en drift som kommer ut av h...… Driften er så sterk og kan komme når man minst venter den for eksempel på en god dag. Da er det reptilhjernen som snakker og den har alltid løsningen, å drikke for å belønne seg selv eller føle seg bedre. Når suget kommer er det vanskelig å tenke på noe annet. Reptilhjernen har løsningen og kommuniserer ikke, men handler på instinkter. Og alt dette foregår i hodet på en som er avhengig. Det finnes hjelp, og anbefales at man bruker psykologen til andre ting, men blir med i et fellesskap der andre har de samme erfaringene, også  om man legger seg inn er det viktig at noen av de ansatte har egenerfaring. Jeg kan mye om alt dette i teorien og noe i praksis, men jeg sliter selv om. 

Jeg er også sta, det er noe vi som sliter har til felles tror jeg. Men, man kan bruke sin stahet til å tilfriskne. Sprekker man, ikke kall det sprekk, men å snuble. Veien blir til mens vi går. Jeg unner ingen å slite med rus. 

Jørid

 

Anonymkode: 1d646...bca

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakker du noensinne med DINE pårørende om denne situasjonen ? 

Forstår ikke du det er en grunn til at vi ikke gidder sugar-coate ting ? Kanskje fordi man ikke gidder lenger, det er ikke tiden for å være høflig dette handler om liv eller død! 

Det virker ikke som du eller andre her forstår det, dere blir snurt og føler dere krenket- men greia er at vi har levd gjennom dette og sett de  jævlige konsekvensene ! År etter år etter år !

Dette stopper ikke seg selv og det nytter ikke sitte her og jatte m hverandre. 

Trekk i nødbremsen før det er forsent! Kast stoltheten over bord! 

Jeg vil ingen noe vondt. Dette er vel hva man kaller tough love.... 

Tro ikke du klarer å skjule det. Dine omgivelser vet og de blir syke av det. 

Anonymkode: f6f07...662

Jeg er pårørende i denne tråden, som jeg har skrevet tidligere. Så som du ser, så kan også pårørende heie på de som sliter med alkoholkonsumet. 

Anonymkode: e7a40...a86

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er pårørende i denne tråden, som jeg har skrevet tidligere. Så som du ser, så kan også pårørende heie på de som sliter med alkoholkonsumet. 

Anonymkode: e7a40...a86

Jeg har litt problemer med å følge ab-koder når jeg ikke er innom en tråd daglig. Det er så lite dere pårørende kan gjøre dessverre. Dere sliter også med maktesløshet og skam. Jeg har oppsøkt hjelp, men vet ikke om det er nok eller om jeg må legge meg inn. Sett grenser for deg selv, blant annet gi beskjed om at ingen må ringe deg når de har drukket, og at du ikke kommer på besøk om de drikker. Men ikke fordøm dem. De vet forbannet godt hva de holder på med, men det blir som strutsen som stikker hodet i sanda, fornektelse, sterk skam, håpløshet og denne sterke driften. Periodedrankere finnes ikke. Det er en myte som var en sannhet før, en unnskyldning for å havne utpå. Enten er man alkoholiker eller så er man det ikke, men jeg har sett mange grader, folk som drikker når de kommer fra jobb, lager middag, aldri er fulle, men har et jevnt forbruk. Til de som holder på å drikke seg i hjel og som har gjort det. Alderen er ikke med en mer til slutt. Nå hører jeg på en podcast med politimannen som ble rusavhengig. 

https://podcasts.apple.com/no/podcast/ronny-rené-nielsen-den-rusavhengige-politimannen/id1459106965?i=1000450777776&l=nb&fbclid=IwAR2ilWx2fJJGyv5H2XGHa-8725H0EoNU39I74_W7W8tdDEADjworBP3_Bmg

Jørid

Anonymkode: 1d646...bca

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nav eller legen kan ikke tvinge noen til å ta i mot hjelp hvis det ikke er akutt fare for liv og helse. Å tvangsinnlegge vil også være mindre optimalt, da man en dag skal ut igjen, og uten motivasjon blir det bare verre i verste fall. 

Jeg har ikke sagt hvordan tankene egentlig går. Dette er en sykdom med en drift som kommer ut av h...… Driften er så sterk og kan komme når man minst venter den for eksempel på en god dag. Da er det reptilhjernen som snakker og den har alltid løsningen, å drikke for å belønne seg selv eller føle seg bedre. Når suget kommer er det vanskelig å tenke på noe annet. Reptilhjernen har løsningen og kommuniserer ikke, men handler på instinkter. Og alt dette foregår i hodet på en som er avhengig. Det finnes hjelp, og anbefales at man bruker psykologen til andre ting, men blir med i et fellesskap der andre har de samme erfaringene, også  om man legger seg inn er det viktig at noen av de ansatte har egenerfaring. Jeg kan mye om alt dette i teorien og noe i praksis, men jeg sliter selv om. 

Jeg er også sta, det er noe vi som sliter har til felles tror jeg. Men, man kan bruke sin stahet til å tilfriskne. Sprekker man, ikke kall det sprekk, men å snuble. Veien blir til mens vi går. Jeg unner ingen å slite med rus. 

Jørid

 

Anonymkode: 1d646...bca

Joda, det kan de. Vil du ha et par eksempler på det? Veldig mange som ikke får livet på kjøl faller utenfor arbeidslivet. Og da er trygd nødvendig. Mange mottar AAP. Legen kan be NAV om ikke å godkjenne slik søknad uten vilkår. Vilkår kan være at søkeren må ta imot behandlig, måtte flytte til institusjon for alkoholikere (f.eks Syningom i Nord-Odal eller andre steder, for sånne steder finnes) eller legen kan kreve at hjemmesykepleie oppsøker deg og du må innta Antabus/Subutex/Metadon i deres påsyn.

Men jo, du fortalte at du gav hendelsen i går mer makt enn nødvendig for å kunne drikke på den. Og det gir mening.

Anonymkode: 7337e...b8b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda, det kan de. Vil du ha et par eksempler på det? Veldig mange som ikke får livet på kjøl faller utenfor arbeidslivet. Og da er trygd nødvendig. Mange mottar AAP. Legen kan be NAV om ikke å godkjenne slik søknad uten vilkår. Vilkår kan være at søkeren må ta imot behandlig, måtte flytte til institusjon for alkoholikere (f.eks Syningom i Nord-Odal eller andre steder, for sånne steder finnes) eller legen kan kreve at hjemmesykepleie oppsøker deg og du må innta Antabus/Subutex/Metadon i deres påsyn.

Men jo, du fortalte at du gav hendelsen i går mer makt enn nødvendig for å kunne drikke på den. Og det gir mening.

Anonymkode: 7337e...b8b

Nei, hendelsen i går ga ingen mening i seg selv. Man blir ikke tvangsinnlagt hvis man ikke er under atten. Hva nav kan kreve vet jeg ingenting om, men det er ikke trådenes tema heller. De fleste her jobber.  

Jørid

Anonymkode: 1d646...bca

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, hendelsen i går ga ingen mening i seg selv. Man blir ikke tvangsinnlagt hvis man ikke er under atten. Hva nav kan kreve vet jeg ingenting om, men det er ikke trådenes tema heller. De fleste her jobber.  

Jørid

Anonymkode: 1d646...bca

Jeg snakker ikke om tvangsinnleggelse, jeg snakker om vilkår for å motta trygd. Og ja, heldigvis jobber kanskje de fleste her - enda. 

Anonymkode: 7337e...b8b

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Du blander meg med en annen. 

Ellers så er poenget mitt kun at du sier dette som om det er faktum, at du tror på det. At du genuint tror at du trenger alkohol for å oppleve det ekstra. Du må føle på at denne stemmen jobber imot deg, det er ikke nok å vite. Det er følelsene som styrer våre valg, ikke informasjonen vi har, selv om informasjon kan påvirke følelser. Men du må føle på at stemmen jobber imot deg og lyver til deg, at du kan finne glede andre steder. Men måten du skriver på vitner ikke om at du gjør det. Du tror du trenger alkoholen, at hverdagen blir ikke like bra uten. 

Noen skrev noe om at de ikke trode tråden ville hjelpe. Jeg tror tråden hjelper for de som er ærlige med seg selv og forsøker. Men om man bruker tråden til å lufte følelser, få støtte, men aktivt gå i samme trakta gang på gang, så kan den nok gjøre mer skade enn gagn, ja. Siste innlegget der du skrev du sprakk virket du glad, så det virker ikke som om du er investert i å slutte. Noe som selvsagt er ditt valg. Bare vær ærlig om at du ikke er der at du ønsker å slutte, for det hjelper verken deg eller andre at du er uærlig på det punktet. Fortell heller om hvordan du skulle ønske du var der at du ønsket å slutte, samtidig som du ønsker fortsette drikke

Anonymkode: 46855...3cb

Ja dette er helt riktig, at man tror man trenger alkoholen for å oppleve det ekstra, eller som belønning, eller for å takle livets steinharde nedturer, at man tror alkoholen hjelper for og mot alt, det er avhengigheten stemme som sier dette, mens fornuftens stemme for lenge siden har sagt at alkoholen ødelegger MYE mer enn den bidrar til noe godt, til hjelp, til noe ekstra i livet..

Først når vi innser at den ikke gjør det, kan vi jobbe mot den stemmen og komme til kjernen av avhengigheten som ødelegger våre liv!

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jaja. Skal vi kanskje få toget på rett spor? 

Jeg synes det er tungt nå. Kjenner ikke på sterk depresjon. Bare ensomhet, apati og en følelse av at dette er livet mitt. Jeg har så lite nettverk at jeg har ikke noen jeg kan spørre for å bryte ensomheten. De fleste kveldene mine er akkurat som dette, og jeg vet ikke hvordan endre på det. Jeg har store relasjonsproblemer (relasjonsangst?) på grunn av ting jeg har blitt utsatt for til den grad at jeg har diagnose på det. Eller det er en stor del av symptombildet. Selv når jeg ønsker å følge opp en relasjon så er jeg handlingslammet. Hvorfor skulle noen ville ønske å tilbringe tid med meg? Hvorfor skal jeg ta sjansen på å bli sviktet igjen? For ikke å snakke om at jeg har sosiale utfordringer. Jeg har blitt så grovt sviktet (og mishandlet) i livet at jeg er redd for mennesker og stoler ikke på deres intensjoner. Det er ikke noe problem å ha mennesker på avstand. Men nærmere enn det? Nei da fryser jeg til is. 

Så da kommer tankene om at jeg må flykte i rusen. Jeg må bedøve meg, jeg må ha den kortvarige lykken og jeg trenger å få tidsfølelsen til å forsvinne. Jeg brukte mye energi på å holde meg hjemme til ølsalget var stengt. Klarte det så klarer meg i kveld og i morgen er det jo søndag. 

Man skulle tro at etter ett døgn med mine barn så ville det gjøre godt å være alene. Men nei. Nå er jeg tilbake i den ensomme og meningsløse hverdagen. Og jeg er ikke frisk nok til å øke tiden med ungene så nå er det 13 dager til vi ses igjen. Eller bare 6 til jeg ser eldste da jeg skal ha han når faren er på jobb i høstferien. Men ja. 

Det er så tomt. Og den tomheten den skriker etter å bli fylt med rus. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å holde meg i lengden. Prøver å ta en dag av gangen. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

Sånn er livet for meg også, føler med deg!❤️

Pia

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, hendelsen i går ga ingen mening i seg selv. Man blir ikke tvangsinnlagt hvis man ikke er under atten. Hva nav kan kreve vet jeg ingenting om, men det er ikke trådenes tema heller. De fleste her jobber.  

Jørid

Anonymkode: 1d646...bca

Joda man kan tvangsinnlegges i rusbehandling, det har jeg selv blitt. Det skal derimot ganske mye til. Hos meg var det på bakgrunn av bekymringsmeldinger fra politi, leger på sykehus hvis jeg stadig kom med overdoser, familie, en nabo som ble sendt til kommunen som igjen ved godkjenning av fylkeslegen (eller noe sånt) ble fattet et tvangsvedtak. Det var en mye større prosess enn når jeg har blitt tvangsinnlagt i psykiatrien av en legevaktslege. Da skal rusbruket være av alvorlig karakter hvor livet virkelig står på spill. For min del var det også at funksjonsfallet mitt var så dramatisk på så kort tid og at rusbruket var ukritisk hvor jeg ikke brydde meg og liv eller død. 

Det er nå litt på siden av tema her i tråden og ikke akkurat situasjonen for de fleste som skriver her, men det går altså an. Fikk valget mellom å bli eskortert på flyet av to politimenn eller to ruskomsulenter fra kommunen. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Takk for fint innlegg Jørid. Som pårørende får en sjeldent ærlige svar, og det er fint at du forteller hvordan tankene egentlig går.

Pårørende som har vært med i flere runder med avvenning vet godt at dette er en sykdom. Og hvem som har skyld er ikke viktig. Jeg har vært med lenge nok til å vite at fastlege og NAV har virkemidler nok til å tvinge noen til å slutte hvis det går så langt. Men alle ønsker likevel at den som ruser seg selv skal komme frem til at det må ta slutt. Mens en enda har noe å opprettholde eller bevare.

Anonymkode: 7337e...b8b

Og akkurat det samme ønsker rusmisbrukeren selv! Som faktisk sitter med det største problemet..

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er livet for meg også, føler med deg!❤️

Pia

Anonymkode: 273df...b94

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

Synd tråden blir så avsporet, men jeg synes Andrea svarer veldig balansert og fint. Jeg skal avspore den litt jeg også.

Selv er jeg verken alkoholiker eller pårørende til noen, men jeg kjenner igjen alt dere skriver likevel. Jeg bruker mat slik dere bruker alkohol. Kjenner igjen alle følelsene, handle forskjellige steder, innta i smug, glede seg til å være alene osv. Roen og balansen man oppnår i "rusen", som ellers er vanskelig å finne. Alt er likt. 

Møter den samme holdningen som kommer fram her hos fastlegen min. Har bedt om hjelp, men det skinner igjennom at han tror nok informasjon vil hjelpe meg, nesten som at jeg er litt dum og ikke skjønner mitt eget beste. Jeg VET. Det er ikke mangel på kunnskap om farlige konsekvenser jeg mangler (er redd nok for dem som det er), det er hjelp til å komme ut av avhengigheten. For jeg synes det er så vanskelig å klare det selv.

Og i motsetning til drikking synes jo overspising godt på kroppen, og man blir sett på som dum. (Selv om jeg ikke er av de tjukkeste.) 

Jeg synes denne tråden er veldig fin. I første rekke fordi den kan få dem som aldri har innrømmet eller snakket om dette til å åpne seg, om enn anonymt på nett. Og det kan være første steg på veien mot et bedre liv.

Håper den kan leve videre slik den var ment. Det er noe av det beste og nyttigste jeg har sett på kg.

-Tara

Anonymkode: d4527...501

[AnonymBruker]

Syntes Andrea egentlig har noen av de mest skumle holdnignene av de som har skrevet under nick. Hun er her for støtte og sympati, ikke for å bli bedre. Ja, det er fint for støtte, men om man ikke har den ærligheten med seg selv, om man ikke tåler å høre hvilke holdninger man har som er skadelige, da vil man heller aldri klare endre de delene av seg som gjør at man sliter. Man må være brutalt ærlig med seg selv og gå til kjernen av hvorfor man drikker, for så å innse at man bruker det som unnskyldning. Man trenger ikke ta det i tråden, men man må ta det med seg selv. Men holdingene hennes skinner gjennom det hun skriver. Det er heller ikke greit at 1 eller 2 i tråden skal bestemme hva som er bra for alle alkoholikere å høre eller ikke. For meg hjalp det når noen konfronterte meg med mine unnskyldninger, det gjorde ikke skammen verre eller gjorde meg verre. Tvert imot innså jeg at det var riktig og at jeg måtte akseptere det og ta tak. 

Samme gjelder de som snakker om skam og sier de ikke vil være i tråden om de føler på skam. Det er nødvendig å jobbe gjennom den skammen og innrømme for seg selv at man sliter. Skammen kan hindre en i å jobbe seg fremover, og dersom man aldri klarer jobbe gjennom den heller, så er sjansen god for at man fortsetter gjemme seg i drikkingen. 

Ellers: Var våken til langt på natt fredag og våknet sent lørdag. Det gjorde at det var færre timer å holde ut før butikken stengtre og jeg er på dag 8 uten alkohol idag. Så lenge har jeg ikke gått uten alkohol på kanskje 8 år eller mer. Er overrasket, egentlig. Samtidig har jeg hele tiden fokusert på de andre aktivitetene jeg har gjort på, prøvd å føle skikkelig på dem. 

Jeg tror nok jeg vil sprekke etter hvert, men det er fint å vite at jeg har hatt en liten periode uten alkohol i det minste. Men jeg merker jo at jeg egentlig ønsker drikke regelmessig og bli full igjen. Selv om suget er fraværende akkurat nå, så er ønsket om å drikke der. Siden jeg er ufør og ikke har venner annet enn samboer, så er det begrenset hva jeg kan fylle dagene med, og livet mitt er ganske tomt. Men jeg vet også at det finnes mange som meg som ikke drikker for å fylle hverdagene, at det er mulig å leve uten alkohol, selv om man har et tomt liv. 

Idag blir det litt ekstra grundig husarbeid, vasking i kriker og kroker. Skal spille en del pc spill, det hjelper en del når jeg finner et spill som tar mye av tiden min. Det er litt ironisk hvordan jeg leser om mange som bruker alt for mye tid på spill og blir avhengige. Jeg skulle ønske jeg fant et spill jeg likte så godt at jeg kunne spille det 7 timer om dagen, for da hadde jeg hatt noe å gjøre på mesteparten av dagen og hatt mindre tid til å tenke på alkohol. 

Føler meg mer opplagt og føler litt mer driv og glede ved å gjøre ting annet enn drikke, så det er positivt. Jeg trodde ikke jeg lenger kunne like noe som ikke involverte drikking, men det viser seg jo at det også er en løgn alkoholikerstemmen forteller deg. Ja, det kan ta tid å bli normal igjen om man drikker veldig tungt (jeg har ikke drukket så tungt), men på sikt er det mulig å føle seg levende og til stedet i hverdagen uten alkohol. Det er oppmuntrende å vite. 

Anonymkode: 46855...3cb

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Møter den samme holdningen som kommer fram her hos fastlegen min. Har bedt om hjelp, men det skinner igjennom at han tror nok informasjon vil hjelpe meg, nesten som at jeg er litt dum og ikke skjønner mitt eget beste. Jeg VET. Det er ikke mangel på kunnskap om farlige konsekvenser jeg mangler (er redd nok for dem som det er), det er hjelp til å komme ut av avhengigheten. For jeg synes det er så vanskelig å klare det selv.

Og i motsetning til drikking synes jo overspising godt på kroppen, og man blir sett på som dum. (Selv om jeg ikke er av de tjukkeste.) 

Jeg synes denne tråden er veldig fin. I første rekke fordi den kan få dem som aldri har innrømmet eller snakket om dette til å åpne seg, om enn anonymt på nett. Og det kan være første steg på veien mot et bedre liv.

Håper den kan leve videre slik den var ment. Det er noe av det beste og nyttigste jeg har sett på kg.

-Tara

Anonymkode: d4527...501

Ja, folk flest, inkludert leger, forstår ikke mentaliteten bak alkoholisme. Jeg tok opp mitt behov for å drikke regelmessig og hvordan det var vanskelig for meg å holde ut til neste gang jeg skulle drikke, tidlig i drikkingen min. Legen min sa at jeg drakk ikke så mye, så det trengtes ikke antabus elelr mer oppfølging. Men sannheten er at jeg allerede da var avhengig og selvsagt ville det bli verre. 

Samme med overspising, det handler om følelsene som du sier, mentaliteten. Dette forstår ikke leger flest fordi de har ikke kjent det på kroppen og jeg tror ikke de lærer så mye om det i sin utdanning. 

Anonymkode: 46855...3cb

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syntes Andrea egentlig har noen av de mest skumle holdnignene av de som har skrevet under nick. Hun er her for støtte og sympati, ikke for å bli bedre. Ja, det er fint for støtte, men om man ikke har den ærligheten med seg selv, om man ikke tåler å høre hvilke holdninger man har som er skadelige, da vil man heller aldri klare endre de delene av seg som gjør at man sliter. Man må være brutalt ærlig med seg selv og gå til kjernen av hvorfor man drikker, for så å innse at man bruker det som unnskyldning. Man trenger ikke ta det i tråden, men man må ta det med seg selv. Men holdingene hennes skinner gjennom det hun skriver. Det er heller ikke greit at 1 eller 2 i tråden skal bestemme hva som er bra for alle alkoholikere å høre eller ikke. For meg hjalp det når noen konfronterte meg med mine unnskyldninger, det gjorde ikke skammen verre eller gjorde meg verre. Tvert imot innså jeg at det var riktig og at jeg måtte akseptere det og ta tak. 

Samme gjelder de som snakker om skam og sier de ikke vil være i tråden om de føler på skam. Det er nødvendig å jobbe gjennom den skammen og innrømme for seg selv at man sliter. Skammen kan hindre en i å jobbe seg fremover, og dersom man aldri klarer jobbe gjennom den heller, så er sjansen god for at man fortsetter gjemme seg i drikkingen. 

Ellers: Var våken til langt på natt fredag og våknet sent lørdag. Det gjorde at det var færre timer å holde ut før butikken stengtre og jeg er på dag 8 uten alkohol idag. Så lenge har jeg ikke gått uten alkohol på kanskje 8 år eller mer. Er overrasket, egentlig. Samtidig har jeg hele tiden fokusert på de andre aktivitetene jeg har gjort på, prøvd å føle skikkelig på dem. 

Jeg tror nok jeg vil sprekke etter hvert, men det er fint å vite at jeg har hatt en liten periode uten alkohol i det minste. Men jeg merker jo at jeg egentlig ønsker drikke regelmessig og bli full igjen. Selv om suget er fraværende akkurat nå, så er ønsket om å drikke der. Siden jeg er ufør og ikke har venner annet enn samboer, så er det begrenset hva jeg kan fylle dagene med, og livet mitt er ganske tomt. Men jeg vet også at det finnes mange som meg som ikke drikker for å fylle hverdagene, at det er mulig å leve uten alkohol, selv om man har et tomt liv. 

Idag blir det litt ekstra grundig husarbeid, vasking i kriker og kroker. Skal spille en del pc spill, det hjelper en del når jeg finner et spill som tar mye av tiden min. Det er litt ironisk hvordan jeg leser om mange som bruker alt for mye tid på spill og blir avhengige. Jeg skulle ønske jeg fant et spill jeg likte så godt at jeg kunne spille det 7 timer om dagen, for da hadde jeg hatt noe å gjøre på mesteparten av dagen og hatt mindre tid til å tenke på alkohol. 

Føler meg mer opplagt og føler litt mer driv og glede ved å gjøre ting annet enn drikke, så det er positivt. Jeg trodde ikke jeg lenger kunne like noe som ikke involverte drikking, men det viser seg jo at det også er en løgn alkoholikerstemmen forteller deg. Ja, det kan ta tid å bli normal igjen om man drikker veldig tungt (jeg har ikke drukket så tungt), men på sikt er det mulig å føle seg levende og til stedet i hverdagen uten alkohol. Det er oppmuntrende å vite. 

Anonymkode: 46855...3cb

Godt jobba! 

Har du forresten hørt om sterbing før? Det står for "short term energy relieving behavior". Det går på at man stadig finner en måte å kanalisere energien sin på for å flykte fra hva det nå måtte være. Vi som er avhengig av rusmidler er som regel veldig god på sterbing. Vi har en hovedavhengighet, men når vi fjerner rusen så begynner vi å sterbe på andre måter. Kan også kalles kryssavhengighet, men det blir ikke helt det samme som sterbing da vi trenger ikke å bli avhengig av hvert ting vi gjør for å sterbe. Uansett. Spilling, shopping, sex, vasking, trening og listen fortsetter er alle måter å søke sterbing på. Det er helt normalt, men det som er, er at da får man i grunn ikke jobbet med avhengigheten sin. Man bare flytter den til noe annet for en periode, men som oftest vil man etter hvert falle tilbake til sin opprinnelige avhengighet. For en er nødt til å jobbe med avhengigheten i seg selv. Ikke bare kutte ut rusen og flytte avhengigheten over til noe annet. 

Jeg synes dette er veldig interessant da så utrolig mange av oss gjør det. Min sterbing er trening, mat og forum faktisk. Jeg flykter inn i det, men jeg må også jobbe med hvorfor jeg gjør alt dette for å ikke havne tilbake til rusen. 

Jeg holder på å lese en bok som heter "fri for avhengighet". Den er skrevet av en som har vært rusmisbruker selv og som nå jobber med å behandle rusavhengige. Har nettopp begynt, men det virker utrolig bra. Så den kan jeg anbefale. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[Torfa]

På 17.9.2019 den 21.34, AnonymBruker skrev:

Kanskje pårørende kan starte en egen tråd?  Jeg tror behovene kan være ganske ulike for begge parter. 

- Sara 

Anonymkode: 74710...152

Synes egentlig det er viktig å høre den siden av saken og. Ts eller Andrea,  som hun kaller seg, m/ fler sier de mangler motivasjon for drikkingen ikke « går ut over noe». Kan være greit å få høre at barn merker veldig fort når voksne har tatt seg en drink. Trenger ikke å bli full en gang, barn får det med seg.!