Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener at det hjelper å lukke ørene? Er dere ikke redde for at det går for langt? At dere kan miste kontroll, hvis f.eks BV blir involvert?

Anonymkode: 7337e...b8b

 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ganske vilt å observere. 

Skremmende i grunn. 

Vanvittig mye selvhøytidelige folk som blir fornærmet her - Skal en blind mann bli fornærmet over at man inndrar førerkortet ? 

Det er hersketeknikk å si at noen prøver å trykke andre ned her bare fordi man påpeker fakta og konsekvenser. Rart de det gjelder ikke greier å sette unna stoltheten og heller ta til seg noen velmenende råd. 

Anonymkode: f6f07...662

Dere to har vært aktive i denne tråden. Jeg oppfattet det slik at den ene har vært gift med en alkoholiker, og den andre har et søsken som har drukket seg ihjel. 

Hvorfor ikke hoppe over til denne tråden:

 

Anonymkode: e7a40...a86

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rart at jeg med MYE MER drikking har greid å bygge oss opp slik vi har gjort da... så skal vi liksom i følge deg miste det fordi vi er blitt mye flinkere eller fordi jeg deltar i denne tråden? Jeg forstår ikke logikken din

Anonymkode: ab763...d0c

Da er vi to. Jeg forstår ikke logikken din heller. 

Men der ligger hele problemet. Det er vanskelig for en som ikke har problemer med å la være å drikke og forstå hvorfor noen er villig til å sette alt på spill. Men jeg er åpen for å høre argumentene  hvis noen har lyst til å dele.

Forstår hvis det ikke skjer. Men ha litt forståelse for at sånne som meg kan finne på å bryte inn. For det virker på meg som at de i denne tråden har et problem, og jeg representerer en av de som har fått merke konsekvensene av alkoholbruk ute av kontroll. Jeg skriver ikke her for å være slem.

Anonymkode: 7337e...b8b

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener at det hjelper å lukke ørene? Er dere ikke redde for at det går for langt? At dere kan miste kontroll, hvis f.eks BV blir involvert?

Anonymkode: 7337e...b8b

Jeg lukker ikke ørene, det er bare det at jeg ikke trenger å høre det fra deg. Jeg har en indre stemme som sier det til meg hele tiden. Som er illsint på meg selv, på mannen min, på alkohol og på alt. Det er ikke noen forferdelige ting du kan si til meg som jeg ikke alt har tenkt selv først. 

Selvsagt er jeg redd for det, og masse masse mer, hva er poenget ditt? Jeg blir ikke bedre av at du sier «skjerp deg!» «skam deg!» «tenk på barna!» «barnevernet kommer!»  Det gjør ikke meg noe mindre alkoholisert. Det virker som du tror at hvis noen bare forteller meg, andre foreldre, at alkohol og barn er en dårlig kombo, så løser det noe. Det gjør det ikke. Hvis det hadde løst noe som helst ville vel ingen være alkoholiserte. 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Dere to har vært aktive i denne tråden. Jeg oppfattet det slik at den ene har vært gift med en alkoholiker, og den andre har et søsken som har drukket seg ihjel. 

Hvorfor ikke hoppe over til denne tråden:

 

Anonymkode: e7a40...a86

Den tråden har ingen hensikt så lenge de ikke er med de som skaper problemene. Alle pårørende vet hva som skal til for at det skal bli bedre. Er ikke noe å diskutere.

Anonymkode: 7337e...b8b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er vi to. Jeg forstår ikke logikken din heller. 

Men der ligger hele problemet. Det er vanskelig for en som ikke har problemer med å la være å drikke og forstå hvorfor noen er villig til å sette alt på spill. Men jeg er åpen for å høre argumentene  hvis noen har lyst til å dele.

Forstår hvis det ikke skjer. Men ha litt forståelse for at sånne som meg kan finne på å bryte inn. For det virker på meg som at de i denne tråden har et problem, og jeg representerer en av de som har fått merke konsekvensene av alkoholbruk ute av kontroll. Jeg skriver ikke her for å være slem.

Anonymkode: 7337e...b8b

Jeg må bare spørre hva mener du med å sette alt på spill?? At jeg sitter i sofaen på kvelden og drikker to maks tre glass vin i løpet av kvelden, hvorfor mener du at jeg setter livet mitt på spill? 

Før for mange år siden hadde vi såkalt innedager. Da satt jeg og sambo hjemme og drakk irish coffe. Med rullegardinene nede i mørkt hus mens andre var på jobb. Det var veldig sjeldent vi gjorde det. Det var spesielt i en periode da livet ble for tøft. Jeg elsket de dagene. Jeg kommer alltid til å savne dem. De ga meg en indre ro som ingenting annet har gjort før. Nå som vi har barn utgår det til barna flytter ut. Men til og med de dagene ble jo ikke til fler. Det eskalerte ikke, selv om det er helt uakseptabelt i følge mange. Det er bare noe man ikke gjør. Dette er som sagt en tilbake lagt kapittel i livet vårt savnet er der men ikke etter alkoholen men roen men kan få da. Så du ser selv adferd som er høyst problematisk har ikke ført til økt alkohol mengde. Eneste grunnen til at jeg ønsker å redusere er helsen min. Og ikke minst vekten min. Jeg føler meg ikke mer opplagt uten. Jeg har det ikke dårligere eller bedre.

Anonymkode: ab763...d0c

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Du tror det er det samme om foreldre som drikker for mye er snille eller slemme og voldelige i fylla?

Hvordan ødelegger gode og snille, men alkoholiserte foreldre for deg? Oppriktig spørsmål.

Anonymkode: 9bf15...12f

Sa ikke at det var det samme. Skada er skada, det gir dårligere start i livet og gjør det vanskeligere å klare livet, for å si det sånn. Mange måter snille mennesker kan ødelegge fior barna sine på, selv som edru. Å ønske godt for noen betyr ikke at man faktisk gjør godt for noen. For eksempel kan man invitere onkel på besøk fordi han ønsker bli kjent med barna, oppmuntre dem til å stole på han og leke med han. Så viser det seg at onkel misbrukte dem. En i utgangspunkt snill handling som hadde alvorlige konsekvenser. Noe mer mildt er hvordan de snille foreldrene står på pinne for slektninger og aldri sier nei, noe som går på beksonting av egentid med barna og barna begynner føle seg nedprioritert og ikke viktige. De får ikke muligheten til å ta opp alvorlige temaer eller ting som plager dem. En annen måte igjen, er at foreldrene aldri setter grenser og dermed ikke lærer barna hvordan respektere andre sine grenser heller. Noe som gjør barna dysfunksjonelle på sikt. 

Det finnes uendelige små og store ting man gjør som gjør langvarig skade på barn. Men det gir mer mening at mange i tråden tror at misbruket ikke påvirker egne barn når de tror man må være direkte slem og utagerende for å gjøre skade på barn. 

Jeg kan jo nevne at jeg aldri har sett foreldrene mine fulle, men jeg merker at de drikker for mye. Ser hvordan vinflaskene og dunkene enten forsvinner eller er byttet ut når jeg har vært oftere på besøk. Spesielt moren min har gradvis blitt mer sløv og klarer ikke følge med like godt i hverdagen, selv om hun er edru. Det er som om hun har blitt dummere, trenger mer forklaringer for å forstå ting. For min del kan jeg ikke snakke om alvorlige og komplekse ting med foreldrene mine. De er ikke noen jeg kan støtte meg på eller søke råd fra. De er foreldre som ikke er i stand til å være mine foreldre. 

Anonymkode: 46855...3cb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lukker ikke ørene, det er bare det at jeg ikke trenger å høre det fra deg. Jeg har en indre stemme som sier det til meg hele tiden. Som er illsint på meg selv, på mannen min, på alkohol og på alt. Det er ikke noen forferdelige ting du kan si til meg som jeg ikke alt har tenkt selv først. 

Selvsagt er jeg redd for det, og masse masse mer, hva er poenget ditt? Jeg blir ikke bedre av at du sier «skjerp deg!» «skam deg!» «tenk på barna!» «barnevernet kommer!»  Det gjør ikke meg noe mindre alkoholisert. Det virker som du tror at hvis noen bare forteller meg, andre foreldre, at alkohol og barn er en dårlig kombo, så løser det noe. Det gjør det ikke. Hvis det hadde løst noe som helst ville vel ingen være alkoholiserte. 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Jeg ønsker ikke at du skal skamme deg. Jeg vet at det blir for lett å fortelle noen at de må skjerpe seg. Jeg tror deg når du sier at dette er en mørk frykt du knapt våger å tenke tanken ut. 

Jeg blir redd jeg også, men så kommer det jeg ikke helt forstår: tanken er så skremmende at en døyver frykten med å drikke mer? 

?

Ikke vær sint på meg Andrea, jeg vil ikke deg eller andre noe vondt. Bare forstå.

Anonymkode: 7337e...b8b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sa ikke at det var det samme. Skada er skada, det gir dårligere start i livet og gjør det vanskeligere å klare livet, for å si det sånn. Mange måter snille mennesker kan ødelegge fior barna sine på, selv som edru. Å ønske godt for noen betyr ikke at man faktisk gjør godt for noen. For eksempel kan man invitere onkel på besøk fordi han ønsker bli kjent med barna, oppmuntre dem til å stole på han og leke med han. Så viser det seg at onkel misbrukte dem. En i utgangspunkt snill handling som hadde alvorlige konsekvenser. Noe mer mildt er hvordan de snille foreldrene står på pinne for slektninger og aldri sier nei, noe som går på beksonting av egentid med barna og barna begynner føle seg nedprioritert og ikke viktige. De får ikke muligheten til å ta opp alvorlige temaer eller ting som plager dem. En annen måte igjen, er at foreldrene aldri setter grenser og dermed ikke lærer barna hvordan respektere andre sine grenser heller. Noe som gjør barna dysfunksjonelle på sikt. 

Det finnes uendelige små og store ting man gjør som gjør langvarig skade på barn. Men det gir mer mening at mange i tråden tror at misbruket ikke påvirker egne barn når de tror man må være direkte slem og utagerende for å gjøre skade på barn. 

Jeg kan jo nevne at jeg aldri har sett foreldrene mine fulle, men jeg merker at de drikker for mye. Ser hvordan vinflaskene og dunkene enten forsvinner eller er byttet ut når jeg har vært oftere på besøk. Spesielt moren min har gradvis blitt mer sløv og klarer ikke følge med like godt i hverdagen, selv om hun er edru. Det er som om hun har blitt dummere, trenger mer forklaringer for å forstå ting. For min del kan jeg ikke snakke om alvorlige og komplekse ting med foreldrene mine. De er ikke noen jeg kan støtte meg på eller søke råd fra. De er foreldre som ikke er i stand til å være mine foreldre. 

Anonymkode: 46855...3cb

Sånn er mine foreldre blitt også moren min drikker ikke pga sykdom så det kan være helt andre årsaker enn at de koser seg med litt vin. Om det er to som drikker er det faktisk ikke mer en to flasker vin/ hver i en 3l dunk. Har de besøk eller drikker litt sammen med andre blir det ikke akkurat så mye. Spesielt i og med at du mest sannsynlig ikke er der daglig 

Anonymkode: ab763...d0c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den tråden har ingen hensikt så lenge de ikke er med de som skaper problemene. Alle pårørende vet hva som skal til for at det skal bli bedre. Er ikke noe å diskutere.

Anonymkode: 7337e...b8b

Hvorfor i all verden ikke? Poenget med den tråden, eller tråden her for den dags skyld er ikke at pårørende skal fortelle alkoholikere hvordan man skal slutte å drikke. Poenget med pårørende tråden må jo være å finne likesinnede å prate med. Å få et slags fellesskap med andre pårørende. Dele erfaringer og historier. Jeg tror du burde fokusere på å bli bedre selv i steden for å påtvinge dine «helbrede» egenskaper på fremmede. 

Hverken denne eller pårørende tråden kan, eller har som formål å helbrede folk fra sin alkoholisme. Det ville jo vært fantastisk om det var mulig, men det tror jeg skal hardere lut til. 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker ikke at du skal skamme deg. Jeg vet at det blir for lett å fortelle noen at de må skjerpe seg. Jeg tror deg når du sier at dette er en mørk frykt du knapt våger å tenke tanken ut. 

Jeg blir redd jeg også, men så kommer det jeg ikke helt forstår: tanken er så skremmende at en døyver frykten med å drikke mer? 

?

Ikke vær sint på meg Andrea, jeg vil ikke deg eller andre noe vondt. Bare forstå.

Anonymkode: 7337e...b8b

Det er jo nettopp det som er med en avhengighet. Man kjører seg inn i en pågående vond sirkel. Man har det vondt, så man begynner å døyve smerten med alkohol og/eller andre rusmidler. Det har effekt der og da. Det blir belønningen. Så neste gang man har det vondt så ruser man seg på nytt. Så glir det etter hvert over i at man får det ytterligere vondt av at man ruser seg. Mekanismen i hjernen er fortsatt den samme. Man velger det man vet gjør at man får slippe å ha det så vondt akkurat da. Og slik fortsetter det. Plutselig sitter man der ikke bare psykisk avhengig, men også fysisk. Da har det vokst seg så stort at det er vanskelig å komme ut av. Og kommer man ut av det, så er hjernen vår bygd opp slik at den "glemmer" alt som var så negativt ved det. En husker bare det som var positivt ved det. Så igjen når en får det vondt, så er den automatiske responsen at det er rus en trenger. Selv om en allerede har vært gjennom det med at å ruse seg er som å pisse i buksa. 

Nettopp derfor er det så stor sjanse for tilbakefall.  Har man i tillegg mistet så kontroll at det har gått ut over jobb, familie, nettverk og alt annet man TRENGER for å holde seg nykter etter å ha tatt i et tak og blitt rusfri, så er det enda mer vanskelig å holde seg. For da har en ikke så mye positivt og hensiktsmessig å stille opp mot rusen. Det blir den eneste krykken en har. 

Sykdommen avhengighet er ganske slu sånn sett. 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker ikke at du skal skamme deg. Jeg vet at det blir for lett å fortelle noen at de må skjerpe seg. Jeg tror deg når du sier at dette er en mørk frykt du knapt våger å tenke tanken ut. 

Jeg blir redd jeg også, men så kommer det jeg ikke helt forstår: tanken er så skremmende at en døyver frykten med å drikke mer? 

?

Ikke vær sint på meg Andrea, jeg vil ikke deg eller andre noe vondt. Bare forstå.

Anonymkode: 7337e...b8b

Jeg gjør ikke det. Jeg sitter ikke og er redd og så drikker mer fordi jeg er redd. Jeg drikker ikke fordi jeg er redd eller andre ubehagelige følelser, jeg drikker av vane og kjedsomhet. For å ha en glede i hverdagen og noe å se frem til. Livet mitt er ikke fælt, og jeg drikker ikke for å dempe noen sorg, men for å tilføre det noe ekstra. 

Jeg tror ikke du ønsker å forstå, jeg tror du har mye frustrasjon og sinne rettet mot ett eller flere mennesker med alkoholisme, og det sikkert med rette. Der jeg mener du feiler er når du retter dette inn mot denne tråden. Det hjelper ingen og gjør bare skade. Det sinnet ditt tror jeg du vet hvor du bør rette. 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er jo nettopp det som er med en avhengighet. Man kjører seg inn i en pågående vond sirkel. Man har det vondt, så man begynner å døyve smerten med alkohol og/eller andre rusmidler. Det har effekt der og da. Det blir belønningen. Så neste gang man har det vondt så ruser man seg på nytt. Så glir det etter hvert over i at man får det ytterligere vondt av at man ruser seg. Mekanismen i hjernen er fortsatt den samme. Man velger det man vet gjør at man får slippe å ha det så vondt akkurat da. Og slik fortsetter det. Plutselig sitter man der ikke bare psykisk avhengig, men også fysisk. Da har det vokst seg så stort at det er vanskelig å komme ut av. Og kommer man ut av det, så er hjernen vår bygd opp slik at den "glemmer" alt som var så negativt ved det. En husker bare det som var positivt ved det. Så igjen når en får det vondt, så er den automatiske responsen at det er rus en trenger. Selv om en allerede har vært gjennom det med at å ruse seg er som å pisse i buksa. 

Nettopp derfor er det så stor sjanse for tilbakefall.  Har man i tillegg mistet så kontroll at det har gått ut over jobb, familie, nettverk og alt annet man TRENGER for å holde seg nykter etter å ha tatt i et tak og blitt rusfri, så er det enda mer vanskelig å holde seg. For da har en ikke så mye positivt og hensiktsmessig å stille opp mot rusen. Det blir den eneste krykken en har. 

Sykdommen avhengighet er ganske slu sånn sett. 

Anonymkode: 1ead6...708

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

 

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Sånn er mine foreldre blitt også moren min drikker ikke pga sykdom så det kan være helt andre årsaker enn at de koser seg med litt vin. Om det er to som drikker er det faktisk ikke mer en to flasker vin/ hver i en 3l dunk. Har de besøk eller drikker litt sammen med andre blir det ikke akkurat så mye. Spesielt i og med at du mest sannsynlig ikke er der daglig 

Anonymkode: ab763...d0c

Det er jo selvsagt i perioder der jeg var hyppig innom at jeg først merket det. De har ingen venner som drikker og siden vi snakkes ofte blir jeg alltid fortalt når de har hatt besøk. De har ikke en sosial sirkel der det er vanlig å drikke, så om de har besøk drikker de ikke, med mindre det er av nærmeste familie. 2 flasker vin hver i uka er veldig mye. Men det skal sies at de har vinflasker, likør og sprit stående i skapene. 

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg gjør ikke det. Jeg sitter ikke og er redd og så drikker mer fordi jeg er redd. Jeg drikker ikke fordi jeg er redd eller andre ubehagelige følelser, jeg drikker av vane og kjedsomhet. For å ha en glede i hverdagen og noe å se frem til. Livet mitt er ikke fælt, og jeg drikker ikke for å dempe noen sorg, men for å tilføre det noe ekstra. 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Dette er din indre alkoholikerstemme som sier. Alkohol gir ikke noe ekstra i hverdagen, det bare døyver følelsen av at noe mangler og gjør en mer likegyldig til hvordan ting er. Alkoholikerstemmen din sier at du trenger det for at hverdagen skal bli bedre, at du må drikke. Så lenge du lar denne stemmen være fornuften din, så vil du ikke klare slutte drikke. Du har lyst å drikke, og du lar alkoholikeren i deg fortelle deg at det er viktig å drikke for å føle glede. At det ikke går an å ha det like bra uten alkohol, at det er ikke vits å gå uten alkohol. Alt er den stemmen som motarbeider deg, og når du lytter til den lar du deg lure av den

Anonymkode: 46855...3cb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Dette er din indre alkoholikerstemme som sier. Alkohol gir ikke noe ekstra i hverdagen, det bare døyver følelsen av at noe mangler og gjør en mer likegyldig til hvordan ting er. Alkoholikerstemmen din sier at du trenger det for at hverdagen skal bli bedre, at du må drikke. Så lenge du lar denne stemmen være fornuften din, så vil du ikke klare slutte drikke. Du har lyst å drikke, og du lar alkoholikeren i deg fortelle deg at det er viktig å drikke for å føle glede. At det ikke går an å ha det like bra uten alkohol, at det er ikke vits å gå uten alkohol. Alt er den stemmen som motarbeider deg, og når du lytter til den lar du deg lure av den

Anonymkode: 46855...3cb

Selvsagt vet jeg alt dette!  Tror du virkelig at jeg ikke vet det? Jeg lever med dette hver dag, jeg VET det. Og likevel med all denne riktige og korrekte informasjonen greier jeg fremdeles ikke slutte å drikke, hvorfor? Jo fordi jeg er avhengig. Så nå går vi jo bare rundt i sirkel her. 

Det virker som om du har en forestilling om at hvis du bare informerer feilinformerte mennesker, så skal det løse noe. Det gjør ikke det! Og det er en ganske arrogant holdning. 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Selvsagt vet jeg alt dette!  Tror du virkelig at jeg ikke vet det? Jeg lever med dette hver dag, jeg VET det. Og likevel med all denne riktige og korrekte informasjonen greier jeg fremdeles ikke slutte å drikke, hvorfor? Jo fordi jeg er avhengig. Så nå går vi jo bare rundt i sirkel her. 

Det virker som om du har en forestilling om at hvis du bare informerer feilinformerte mennesker, så skal det løse noe. Det gjør ikke det! Og det er en ganske arrogant holdning. 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Du blander meg med en annen. 

Ellers så er poenget mitt kun at du sier dette som om det er faktum, at du tror på det. At du genuint tror at du trenger alkohol for å oppleve det ekstra. Du må føle på at denne stemmen jobber imot deg, det er ikke nok å vite. Det er følelsene som styrer våre valg, ikke informasjonen vi har, selv om informasjon kan påvirke følelser. Men du må føle på at stemmen jobber imot deg og lyver til deg, at du kan finne glede andre steder. Men måten du skriver på vitner ikke om at du gjør det. Du tror du trenger alkoholen, at hverdagen blir ikke like bra uten. 

Noen skrev noe om at de ikke trode tråden ville hjelpe. Jeg tror tråden hjelper for de som er ærlige med seg selv og forsøker. Men om man bruker tråden til å lufte følelser, få støtte, men aktivt gå i samme trakta gang på gang, så kan den nok gjøre mer skade enn gagn, ja. Siste innlegget der du skrev du sprakk virket du glad, så det virker ikke som om du er investert i å slutte. Noe som selvsagt er ditt valg. Bare vær ærlig om at du ikke er der at du ønsker å slutte, for det hjelper verken deg eller andre at du er uærlig på det punktet. Fortell heller om hvordan du skulle ønske du var der at du ønsket å slutte, samtidig som du ønsker fortsette drikke

Anonymkode: 46855...3cb

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du blander meg med en annen. 

Ellers så er poenget mitt kun at du sier dette som om det er faktum, at du tror på det. At du genuint tror at du trenger alkohol for å oppleve det ekstra. Du må føle på at denne stemmen jobber imot deg, det er ikke nok å vite. Det er følelsene som styrer våre valg, ikke informasjonen vi har, selv om informasjon kan påvirke følelser. Men du må føle på at stemmen jobber imot deg og lyver til deg, at du kan finne glede andre steder. Men måten du skriver på vitner ikke om at du gjør det. Du tror du trenger alkoholen, at hverdagen blir ikke like bra uten. 

Noen skrev noe om at de ikke trode tråden ville hjelpe. Jeg tror tråden hjelper for de som er ærlige med seg selv og forsøker. Men om man bruker tråden til å lufte følelser, få støtte, men aktivt gå i samme trakta gang på gang, så kan den nok gjøre mer skade enn gagn, ja. Siste innlegget der du skrev du sprakk virket du glad, så det virker ikke som om du er investert i å slutte. Noe som selvsagt er ditt valg. Bare vær ærlig om at du ikke er der at du ønsker å slutte, for det hjelper verken deg eller andre at du er uærlig på det punktet. Fortell heller om hvordan du skulle ønske du var der at du ønsket å slutte, samtidig som du ønsker fortsette drikke

Anonymkode: 46855...3cb

Jeg gir opp. God jul!

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

Hva skal til for "du" slutter å drikke? Når blir det vanskelig nok? Hva blir veiskillet?

Anonymkode: c3814...b23

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å slutte å drikke. Men etter å i mange år ha taklet ulike følelser med å drikke, er det vanskelig. I dag drikker jeg litt fordi det ble for mye i går. Det blir ikke like mye i dag. Jeg må være frisk til uka for å kunne fungere. Det er mye glede i å holde seg edru, har hatt lange perioder uten alkohol. Tviler også på at andre i denne tråden drikker uten opphold. 

Som pårørende eller medavhengig er det flere instanser man kan kontakte. Al-anon for eksempel. Jeg er også medavhengig selv om jeg drikker. Vi finnes i mange varianter. Det var et h..... å våkne i dag tidlig, spesielt siden en gift mann ville prøve seg på meg i går. Jeg trakk meg unna situasjonen og dro rett hjem med en kvalm følelse. For meg var opplevelensen re-traumatiserende, og jeg drakk mer enn jeg burde for å glemme hendelsen. Vi er forskjellige selv om vi har det samme problemet i bunnen. 

Jeg ga hendelsen mer makt enn den burde fått og drakk på det. Det var min unnskyldning i går. I dag er den at jeg er dårlig, men jeg tar det pent i dag. Dette er en sykdom, en alvorlig sykdom som ender med for tidlig død. Dette vet dere som er pårørende, men likevel vil dere så gjerne fordele skyld. Dere mistenker at man er ute av stand til å ta vare på seg selv, at samfunnet må ordne opp, fengsel ville være det beste særlig om man sliter med andre rusmidler? Stemmer det? 

Heldigvis har jeg god dialog med mine nærmeste. Men jeg fylleringer ikke til dem. Jeg ringer ikke og gråter i telefonen og ber om sympati. Jeg klarer meg selv om jeg sliter. Jeg er også klar over at en dag må drikkingen ta slutt. Det kan sitte langt inne. Hvis ikke ville ingen slitt med alkohol. Man ville aldri tatt sin første øl hvis man visste hva som kom ut av det senere i livet. 

Jørid

 

Anonymkode: 1d646...bca

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du blander meg med en annen. 

Ellers så er poenget mitt kun at du sier dette som om det er faktum, at du tror på det. At du genuint tror at du trenger alkohol for å oppleve det ekstra. Du må føle på at denne stemmen jobber imot deg, det er ikke nok å vite. Det er følelsene som styrer våre valg, ikke informasjonen vi har, selv om informasjon kan påvirke følelser. Men du må føle på at stemmen jobber imot deg og lyver til deg, at du kan finne glede andre steder. Men måten du skriver på vitner ikke om at du gjør det. Du tror du trenger alkoholen, at hverdagen blir ikke like bra uten. 

Noen skrev noe om at de ikke trode tråden ville hjelpe. Jeg tror tråden hjelper for de som er ærlige med seg selv og forsøker. Men om man bruker tråden til å lufte følelser, få støtte, men aktivt gå i samme trakta gang på gang, så kan den nok gjøre mer skade enn gagn, ja. Siste innlegget der du skrev du sprakk virket du glad, så det virker ikke som om du er investert i å slutte. Noe som selvsagt er ditt valg. Bare vær ærlig om at du ikke er der at du ønsker å slutte, for det hjelper verken deg eller andre at du er uærlig på det punktet. Fortell heller om hvordan du skulle ønske du var der at du ønsket å slutte, samtidig som du ønsker fortsette drikke

Anonymkode: 46855...3cb

Ja, og her tror jeg årsaken til at frustrasjonen til de som står utfor tyter frem. 

Anonymkode: 7337e...b8b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Dere to har vært aktive i denne tråden. Jeg oppfattet det slik at den ene har vært gift med en alkoholiker, og den andre har et søsken som har drukket seg ihjel. 

Hvorfor ikke hoppe over til denne tråden:

 

Anonymkode: e7a40...a86

Snakker du noensinne med DINE pårørende om denne situasjonen ? 

Forstår ikke du det er en grunn til at vi ikke gidder sugar-coate ting ? Kanskje fordi man ikke gidder lenger, det er ikke tiden for å være høflig dette handler om liv eller død! 

Det virker ikke som du eller andre her forstår det, dere blir snurt og føler dere krenket- men greia er at vi har levd gjennom dette og sett de  jævlige konsekvensene ! År etter år etter år !

Dette stopper ikke seg selv og det nytter ikke sitte her og jatte m hverandre. 

Trekk i nødbremsen før det er forsent! Kast stoltheten over bord! 

Jeg vil ingen noe vondt. Dette er vel hva man kaller tough love.... 

Tro ikke du klarer å skjule det. Dine omgivelser vet og de blir syke av det. 

Anonymkode: f6f07...662