Stakkars de på jobben min.

[Gjest WhisperingWind]

Går du til psykolog?

[kaleidoskop]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det er sant. Jeg har fortalt det til en del. Men jeg tenker at alle har jo sine problemer, og hvorfor skal mine ta så stor plass? Synes det blir så mye å forvente at alle på jobben skal forstå meg hvis du skjønner.

Anonymkode: e65b1...b09

Ja akkurat pga, at alle har sine problemer er det lettere å forstå. Har selv hatt problemer med å bli gravid og har hatt mange spontanaborter. Når jeg forteller om det har ALLE sin historie på hva som har skjedd dem. Poenget er at da vil mange skjønne hva som skjer. Og hvis det ikke er om barn har de noe annet. Men du har rett i at alle blir ikke å skjønne, sånn er det. 

Vet ikke om denne tråden er opprettet med tanke på en annen tråd her om å være kronisk syk. Her har jeg full forståelse for at denne personen ikke har det lett. Men det er vanskelig for oss som må jobbe dobbelt når han er borte. I ditt tilfelle er du gjennom en periode, antar dette er noe som kommer til å gå i årevis. Vi har alle perioder i livet hvor vi blir mer sliten, ting skjer og man må rette opp i livet før man kan gå videre. 

[AnonymBruker]

Ts, du betaler og har betalt skatt og skal gå gjennom denne utfordrende fasen uten å skjemmes. Velferdsstaten er bygget på at vi som kan yte, gjør det, dette gjør at de som har behov kan få hjelp. De svake får hjelp av de sterke. Det er et slikt samfunn vi vil ha. 

Kanskje prøve å bytte antidepressiva? 

Og, vet at dette er et opplagt råd som deprimerte ofte ikke får til, men: trening og kosthold har veldigveldig mye å si... 

Anonymkode: 51854...f5c

[AnonymBruker]

De hormonene du går på når du styrer med prøverør er meg bekjent heftige saker. I tillegg er det en stor psykisk belastning å prøve å få barn men ikke lykkes. Når du i tillegg har en sart psyke så skjønner jeg godt det er vanskelig.

Hva med å be legen din om en gradert sykemelding en periode, for å se om det kan gå seg til? Så blir du enig med arbeidsplassen din om hvilke dager du skal jobbe, og at hvis du er i form til deg så kan du komme på jobb og jobbe "på toppen" de dagene du orker men egentlig er sykemeldt. 

Anonymkode: 175eb...cea

[AnonymBruker]

Når du går og klandrer deg selv på denne måten, så vil det bare ta lengre tid før du blir bedre, og du vil være en belasting lengre. Ser du ikke ironien her? Dess raskere du aksepterer at du er en belastning en periode, men vil bli bedre, dess raskere klarer du fokusere på andre tanker og faktisk bli bedre. Når du skal piske deg selv for alle detaljer i livet ditt, vil du hele tiden føle på negative tanker som vil hindre deg i å bli bedre. 

Så du hjelper ikke kollegaene dine ved å klandre deg selv, du gjør bare at det tar lenger tid å bli bedre. 

Anonymkode: 2526c...ccd

[AnonymBruker]

Som noen over skrev. Kan du reagere ekstra mye pga hormonene  du tar . Pms fra helvete osv. Og når du da er svak for stress  blir alt kaos.   Er du prøver nå eller lagt det på hylla litt. 

Anonymkode: 97ff5...871

[Maleficenta]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jobber i barnehage. Har vært igjennom to prøverørsforsøk som ikke har fungert, og i tillegg er jeg sårbar for angst (som jeg lett kan få i perioder hvor jeg stresser). Noen dager elsker jeg alt ved livet, og andre dager vil jeg bare sove. Dessverre går dette ut over jobben min, siden jeg har mer fravær enn de andre der. Tenker at jeg bør slutte i jobben, av hensyn til de andre. Men jeg må jo ha penger også. Tenker jeg helt feil?

Anonymkode: e65b1...b09

Sykemld? Psykisk lidelse er like alvorlig som somatiske lidelser. Om du er så angstpreget så fungerer du jo ikke i jobben. Bedre at du blir sykmeldt og får hjelp med problemene dine enn at du skal presse deg på jobb. Spesielt med en slik type jobb du har. Er også bedre at de kan leie inn en vikar, enn at de skal gå underbemannet fordi du tar så mye egenmld.