forbanna og lei meg

[Gjest grøss]

Kverulant paranoia. Minner meg om han Ramslandfyren. *grøss*

[Gjest Pet]

Desverre tar du feil Pet.

Om bekjymringsmeldingen kommer fra samværsforelder blir det skjeldent fulgt opp.

Da må det være veldig store forskjeller fra sted til sted. Jeg har blitt meldt til BV en del ganger av min ex og selv om det var pga latterlige ting (en gang fordi jeg skulle ha sagt til sønnen at far brukte fjernkontrollen sin på feil måte) ble jeg alltid innkalt til møte. En bekjent av meg har nettopp blitt meldt av sin ex og da var de på døra etter kort tid. Meldingen var også der grunnløs og ble henlagt. Hvis ungene dine lider overlast så får du bare melde det inn og evt klage til Fylkesmannen. Så vidt jeg har erfart foregår det ingen diskriminering fra BVs side av samværsforeldre her i Oslo, ihvertfall.

[mockinbird]

Desverre stemmer ikke kartet med terenget i en del situasjoner.

Når kart og terreng ikke stemmer overens blir budskapet at den ene forelderen får ta alle avgjørelser uten at barn eller samværsforeldre kan påvirke dette. Det er slett ikke sikkert at dette er riktig løsning for de barna som blir berørt.

Det finnes utvilsom mange tilfeller med barn som har uegnede samværsforeldre. Problemet er imidlertid større om det viser seg at det er bostedsforelder som ikke er egnet til å ivareta barna (ingen sammenheng med relaterte tråder forøvrig). Da er barna daglig utsatt for begrensede evner fra bostedsforelder. UTEN AT SAMVÆRSFORELDER KAN PÅVIRKE DETTE.

Vi vet også at hvor egnet en forelder er som bostedsforelder er ikke har noen tilknytning til kjønn (selv om noen påstår dette). Rollen som bostedsforelder deles likevel ut på bakgrunn av tradisjon, kjønn og økonomi. Jeg mener at foreldrenes egnethet burde vært et viktigere kriterie. Det er imidlertid vanskelig/umulig for en mekler å vurdere dette iløpet av noen få timer. Dessuten er det ikke meklerens hovedoppgave. At foreldrene blir "enig" synes langt viktigere enn "barnets beste". Dermed presses en av partene til å gi etter i spørsmålet som relaterer seg til omsorgen for barnet. I de tilfellene der foreldrene ikke blir enig synes det som om ca 50% av omsorgssituasjonene blir gjort om i Lagmannsreten, tiltross for at også dommere er preget av subjektive meninger og tradisjon (min personlige mening). Hvor mange omsorgssaker som VIRKELIG burde vært endret blir ren spekulasjon.

I andre tilfeller (samboerskap) har det ikke engang vært nødvendig med mekling. I disse tilfellene blir mor automatisk utropt som eneste egnede omsorgsforelder, gjerne kombinert med at far ikke engang har fått foreldreansvar. Er dette ALTID til "barnets beste" ?

Men om det er høyt konfliktnivå (ganske vanlig) i fasen rundt samlivsbruddet, er det også vanskelig å tenke objektivt på barna. "Den som bestemmer" blir ubevisst preget av personlige meninger, og samarbeid som relaterer seg til tilbud til barna i påsken, pinsen, 17mai, sommerferie, jul, etc, etc blir en kampsak "for å få rett".

Barna blir da skjøvet inn i en situasjon hvor deres ønsker og behov blir av marginal interesse.

Jeg mener bl.a. derfor at vi må bevege oss mot et lovverk hvor barna og begge foreldrenes meninger blir ivaretatt, fremfor dagens rett til enerådende avgjørelser.

.... og hva hele denne kommentaren, der du trekker inn dommere, lagmannsrett, om hvorvidt det blir påstatt at kjønn har noe å si angående egnethet for omsorgspersoner osv, gjør under mitt sitat, blir for meg en stor gåte. Hva denne kommentaren gjør i en tråd som startet med ei mor som sa: "Nå sitter jeg her med dårlig samvittighet og angrer at jeg foreslo for de at det hadde vært moro for de å feire der

Jeg vet iallefall at det er siste gangen, synes det er trist at de har en pappa som aldri gidder å stille opp for de.", er en enda større gåte!

En annen sak er at det virker jo som du har vært unikt uheldig med meklere, sosionomer (annen tråd), advokater, mor til dine barn, ja i det hele tatt. Hele verden er liksom mot deg. Og ingenting av det er vel i det store og det hele din feil, heller?

[Far til 2]

En annen sak er at det virker jo som du har vært unikt uheldig med meklere' date=' sosionomer (annen tråd), advokater, mor til dine barn, ja i det hele tatt. Hele verden er liksom mot deg. Og ingenting av det er vel i det store og det hele din feil, heller?[/quote']

:-) Nei jeg har heldigvis ikke hele verden mot meg.Eneste som faktisk er uenig i mine synspunkter er:

- Hennes advokat.

- Vår første mekler (hovedmekler)

- Sosionomen som jeg snakket med førstegang barna rømte til meg.

- Viktigst av alt er at jeg har god kontakt med mine barn (som ønsker å flytte til meg, men som jeg har sagt til dem at dette er noe mor og jeg må bli enig om).

- Dessuten hadde jeg hele tiden indirekte støtte fra barnehagepersonalet.

- Jeg har fått indirekte støtte fra skolens lærerer.

- PP Tjenesten ga beskjed (mens mor var til stede) at jeg måtte fortsette arbeidet med å støtte mine barn i vanskelige situasjoner slik jeg hele tiden hadde gjort.

- Ex'ens naboer har sagt de vil støtte meg i en evt. rettsak.

- Ex'ens tidligere arbeidskolleger har sagt de vil støtte meg i en evt rettsak.

- Til og med ex'ens familie har ringt meg og gitt meg støtte (selv om jeg har lovt å aldri nevne dem i en evt sak).

Og jeg forsøker i det lengste å unngå en skittetøyvask in en rettsal. Det vil ingen parter tjene på.

Naturligvis har jeg støtte fra min advokat som hadde følgende kommentar om situasjonen: "Vi har alle hørt om dum-snille mennesker. I ditt tilfelle ville jeg droppet siste stavelse" - sitat slutt. Da ex'en forlangte at jeg skulle betale boliglånet, mens hun bodde gratis huset sammen med sin samboer, gjorde min advokat kort prosess.

Til og med Likningsmyndighetene er på min side ettersom jeg fikk tilbakebetalt for svart bidrag i 100.000,- kroners klassen da hun truet med å ta barna å flytte "langt bort".

Og selv om vi har vært i flere meklinger er det kun den første mekleren (sosionomen) som ga meg beskjed at "jeg som far aldri ville få omsorgen i en rettsal fordi mødrene altid tildelles denne rollen" - sitat slutt.

Etter det har vi kun brukt psykologer som meklere. Imponerende oppegående mennesker alle sammen, som har gitt meg massevis av støtte.

Det er med andre ord ikke mangel på støtte fra omgivelsene. Problemet er mer relatert til at mine meninger (relatert til hva jeg mener er barnas beste i forskjellige dagligdagse situasjoner) iflg. ex'en ikke er noe å ta hensyn til så lenge jeg bare er samværsforelder. Dette er en holdning hun tok med seg etter et kurs hos enn foreldreforening hun var hos i ukene før bruddet og viser delevis hvilken holdninger den organisasjonen og/eller deres medlemmer indokterinerer hverandre med.

[Varja]

Her har du en grundig gjennomgang av din sak. Det er sikkert vel og bra, men må den komme i denne tråden? Jeg synes det er dårlig gjort overfor trådstarter å ta det så langt ut på viddene. Du har full mulighet til å starte dine egne tråder som alle andre, der du kan diskutere de temaene du vil. Det gjør du jo også.

[mockinbird]

Hvis du har støtte fra alle disse personene, selv vil overta hovedomsorgen for dine barn, Hvis barna lider slik du vil ha det til, burde du jo skamme deg som ikke går til sak for å overta som bostedsforelder? Med støtte fra alle disse fagpersoner, familie, og andre nære signifikante, er jo det en rettssak du glatt vinner. Hvis situasjonen er så ille som du vil ha det til, vil det jo være mer skadelig for barna å bo hos mor enn å starte rettssak. Barn har jo og anledning til å fremme egne ønsker angående bosted fra det er 7, og fra fylte 12 skal barnets mening tillegges STOR vekt. Du må jo være litt av en "misforstått stakkars" hvis eneste grunnen til å unngå rettssak for å få dine barn, som tydeligvis sårt vil til deg, er for å unngå skittentøysvask i rettssal. er det for å skjerme barna? Fra hva, kan det bli verre enn det tydeligvis er idag?

Og gratulerer, nok en gang har du gjort DEG og DIN SAK til hovedpersonen i en tråd som handlet om noe helt annet enn det du klarte å gjøre den til.

[Gjest Turi]

Så i morgen skal vi på tivoli som plaster på såret.

Håper dere har hatt en fin dag på tivoli, at barna føler de har fått noe godt ut av situasjonen og nærmer seg sengen med mager fulle av is og pølser.

Håper også du kan ta det opp med din eks at han skuffet dem veldig, og at han bør vurdere hva slags farsfigur han ønsker å være for dem. :klem2:

Dessuten bør du gi ham regntøy fra barna i bursdagspresang. Gjerne med sydvest og norsk flagg

[mockinbird]

Håper dere har hatt en fin dag på tivoli, at barna føler de har fått noe godt ut av situasjonen og nærmer seg sengen med mager fulle av is og pølser.

Håper også du kan ta det opp med din eks at han skuffet dem veldig, og at han bør vurdere hva slags farsfigur han ønsker å være for dem. :klem2:

Dessuten bør du gi ham regntøy fra barna i bursdagspresang. Gjerne med sydvest og norsk flagg

:-)

[Gjest *Fiona*]

I denne tråden ser jeg en million grunner til at mødre reagerer som de gjør på fedre enkelte ganger. Jeg ser grunner til at mødre føler for å beskytte barna mot far, at kvinner får seg hemmelig telefonnumre, at barn blir litt sprø i hodet, at gjester av og til med få ord kan få sagt det jeg tenker, og at vanlige oppegående mennesker på underlig vis likevel blir med i tråder som dette selv om de vet innerst inne at de blir manipulert trill rundt av snedige formuleringer og utspekulert retorikk. Formuleringer som "utsatt for", "fratatt" osv er så hinsides misbrukt at det begynner å forvitre.

Skremmende.

Sissan, slutter meg til din presise påpekning av hva som sto og ikke sto i trådstarters innlegg.

Perler for svin, som vanlig, men du skal ha for forsøket

[Far til 2]

Jeg er enig i at tråden nå er trekt ut fra sitt utgangspunkt og at det er en fordel å få saken på skinner igjen.

Men det må være noe med meg som person dere er uenig med.

I en sak for ikke altfor lenge siden forsøkte jeg å spore debatten tilbake til utgangspunktet ved flere anledninger.

Da fikk jeg også kritikk som "selvgod", eller noe i den duren, fordi jeg påpekte at jeg ønsket å trekke debatten tilbake på sporet.

Det tar tydligvis litt tid før jeg lærer meg hvordan jeg skal balansere nivået mellom å holde seg til tema, ikke trekke for hardt for å komme tilbake til debatten i utgangspunktet og svare på "spørsmål" uten å fortelle bakgrunnen (som kan virke avledende).

Men kansje jeg har lært noe til neste diskusjon.

[Gjest Gjesta]

Men det må være noe med meg som person dere er uenig med.

Daaahhhh.......

[Gjest ikke innlogget ellapille]

Enig med trådstarter jeg også.

Ikke send ungene dit på flere 17 mai feiringer om de ikke ønsker det selv.

det er en festdag for barn,voksne ja for hele familien.

Uansett dårlig vær så går vi da i tog,har hurrarop,fisker,leker og spiser masse is og pølser.

dette gjør man enkelt og greit for barna.

Og selv om jeg er voksen så liker jeg da 17 mai selv,har forventninger til glade smilende barn,fløyter og korpsmusikk.

T.O.M de kjedelige 17 maitalene hører med på 17 mai.

At ikke folk kan sette sine egne behov til side. grrrr

Kjenner jeg blir rasende.

[Gjest Mannen]

Som påpekt er denne debatten sporet helt av, men det er ikke bare Far til 2 som har skyld i det. Det er helt åpenbart enkelte andre debattanter som på bakgrunn av egne bitre erfaringer alltid ser sitt snitt til å gjøre denne type tråd til en kjønnskamp.

Hvordan 17 mai skal feires er jo noe, i en ideell situasjon, foreldre (og barn) bør finne ut av sammen.

Trådstarter har presentert sin side av saken, men vi har ikke fått høre den andre foreldrens side.

Såvidt jeg kunne lese ut av det opprinnelige innlegget ble ikke dagen feiret helt i tråd med det trådstarter ønsket. MEN det står ikke:

- at dagen ikke ble feiret overhodet.

- at det var den andre foreldrens "egoisme" som førte til at dagen ikke ble feiret.

Jeg tar høyde for at det faktisk kan være slik at den andre foreldren i dette tilfellet var en slask som rett og slett ikke "gadd" å feire 17 mai med barna- og da er jo saken ganske klar.

Dog kan det være at den andre foreldren har gjort en vurdering av vær som tilsier at man heller fant på noe hjemme denne dagen. Og en stor del av jobben som foreldre er å ta beslutninger på vegne av barna - så det holder ikke å komme med argumentet om at barna ville noe annet.

Den faktiske problemstillingen ligger i at bostedsforeldren har "sanksjonsrett" til å bestemme hvorvidt samværsforeldren skal "få lov" til å feire 17 mai med barna igjen.

De fleste foreldre vil utøve denne retten med vett, men dessverre ikke alle.

[Gjest *Fiona*]

Som påpekt er denne debatten sporet helt av, men det er ikke bare Far til 2 som har skyld i det. Det er helt åpenbart enkelte andre debattanter som på bakgrunn av egne bitre erfaringer alltid ser sitt snitt til å gjøre denne type tråd til en kjønnskamp

Tatt i betraktning hvem i denne tråden som virker bitter og gjør det til en kjønnskamp så motsier du deg selv en smule her, Mannen.

"Sanksjonsrett" og hele hysteriet rundt bosted- kontra samværsforelder blir storm i vannglass ift opprinnelig problemstilling i dette tilfellet. Barna var skuffet; de fikk ingen 17. mai slik de som barn ønsket og forventet, uavhengig av hvilken grunn. Å rope om hvor synd det er på far som blir overkjørt av mor ved neste 17. mai blir helt latterlig, all den tid barna selv, kan vi gå ut fra, selv vil si fra hva de ønsker seg.

Så kan vi selvsagt debattere til vi blir blå om vi foreldres behov for prinsipprytteri og misforstått rettferdighet skal få barna til å gjøre noe de ikke vil på 17. mai, eller om man skal ta den enkle løsningen som flere her har nevnt - dersom den ene av forelderen ikke har noe spesielt forhold til 17. mai (eller andre spesielle dager), bør det være et ikke-tema å la barna være der det feires 17. mai på tradisjonelt vis.

Noen nevnte spurver og kanoner her. Vi snakker vel mer mygg og atombomber... Ikke rart det blir problemer. Om jeg ikke satte pris på eksen min FØR (noe jeg gjorde) gjør jeg det i hvert fall etter en gjennomlesing av slike tråder. Han burde være regelen, men jeg ser jo her at han og jeg er unntakene. Stusslig...

[Gjest gjest1]

Dette er nope av det mest tragiske jeg har lest! At en trå kan ta så veldig av!!! *tusler ut av kg*

[Gjest Mannen]

Tatt i betraktning hvem i denne tråden som virker bitter og gjør det til en kjønnskamp så motsier du deg selv en smule her, Mannen.

Det kommer veldig an på øyet som ser hvem som virker bitter. Og det skal ikke mer til enn å lese innleggene for å se hvem det er som gjør dette til en kjønnskamp.

"Sanksjonsrett" og hele hysteriet rundt bosted- kontra samværsforelder blir storm i vannglass ift opprinnelig problemstilling i dette tilfellet. Barna var skuffet; de fikk ingen 17. mai slik de som barn ønsket og forventet, uavhengig av hvilken grunn. Å rope om hvor synd det er på far som blir overkjørt av mor ved neste 17. mai blir helt latterlig, all den tid barna selv, kan vi gå ut fra, selv vil si fra hva de ønsker seg.

Så kan vi selvsagt debattere til vi blir blå om vi foreldres behov for prinsipprytteri og misforstått rettferdighet skal få barna til å gjøre noe de ikke vil på 17. mai, eller om man skal ta den enkle løsningen som flere her har nevnt - dersom den ene av forelderen ikke har noe spesielt forhold til 17. mai (eller andre spesielle dager), bør det være et ikke-tema å la barna være der det feires 17. mai på tradisjonelt vis.

Noen nevnte spurver og kanoner her. Vi snakker vel mer mygg og atombomber... Ikke rart det blir problemer. Om jeg ikke satte pris på eksen min FØR (noe jeg gjorde) gjør jeg det i hvert fall etter en gjennomlesing av slike tråder. Han burde være regelen, men jeg ser jo her at han og jeg er unntakene. Stusslig...

Først og fremst vil jeg si at for de aller fleste er denne problemstillingen helt uaktuell, nettopp fordi de er oppegående og fornuftige mennesker. Som sikkert du og din eks er.

Så har du den lille andelen som slett ikke er fornuftige - og det er her problemene dukker opp, også ift. sanksjoner, rettigheter og "you name it". - og det gjelder både bostedsforeldre og samværsforeldre, pappaer og mammaer.

Når det gjelder 17 mai, så er det selvsagt ikke problem for en forelder å "kjøpe" barnas lyst til å være hos denne - det er generelt bare å la dem få gjøre akkurat det de har lyst til, spise så mye is og sjokolade de vil etc. Er det riktig at den foreldren som lar barna få gjøre som de vil har størst rett til å ha dem?

Det er også en del prinsipielle spørsmål knyttet til slike feiringer - skal den ene foreldren kunne bestemme hvordan enkelte høytider skal feires? Hva slags betydning vil det ha for andre religiøse feiringer - eksempelvis om foreldrene har ulik religion?

Om den ene foreldren legger en rekke "føringer" for hvordan feiringen skal foregå, og lover barna dette i forkant uten å ha avklart dette med den andre foreldren, så er det klart det er rom for at de blir skuffet.

På samme måte er det klart at den andre foreldren kan skuffe, om vedkommende på forhånd har lagt opp til at en feiring skal bli slik og slik, og når dagen er der så gidder vedkommende ikke å gjøre noe ut av det.

Poenget mitt var i dette tilfellet at all makt i slike tilfeller ligger hos bostedsforeldren. Skulle denne oppfatte at feiringen ikke ble helt i tråd med det denne ønsket/forventet så står denne fritt til å frata den andre foreldren retten til å ha barna neste 17.mai.

Igjen; for de fleste oppegående foreldre er dette et ikke-problem.

Men vi bør faktisk ta høyde for at det er en del foreldre som ikke er oppegående/rimelige - og da er det et maktforhold her som klart går i disfavør av samværsforeldren, uavhengig om det er en mann eller en kvinne.

[Gjest Ninakanin]

Hvis faren plutselig skulle få det for seg at han går glipp av noe denne dagen her så kan han jo saft suse meg bare henge seg på, da. Bli med på den feiringen barna pleier å gjøre.

Dessuten er barna 11 og 13 neste år, og så begynner klokka å tikke for hvor lenge de er barn og hvor mange familie-feiringer det egentlig gjenstår..

[Gjest Gjest1]

Er det meg du angriper mht ditt svar om hjernekapasitet ?

Nei, jeg siktet til faren det her er snakk om.

[mockinbird]

Egentlig ville jeg bare si at jeg ALDRI burde ha brukt energi på å følge en av debatantenes tur på vidda... For ikke snakk om å, med å gidde å debatere med han, oppmuntre han til å spore totalt av.

Jeg beklager til trådstarter at jeg var med på å spore tråden av, og folkens, NÅ har jeg lært! :oops:

Håper dere hadde en fin dag igår på tivoli, og at det ble et skikkelig plaster på året for barna. :-)

utover det:

Enkelte brukere av KG skal heretter få skrive HVA som helst, og jeg skal være så uenig i den ensidige/enspora vinklinga som bare pokkern, men blir jeg å gidde å kaste meg inn i diskusjonen? Nope. Jeg har lært! Håper jeg...