Angst for angsten

[AnonymBruker]

Jeg er voksen, gift og har barn. Er i full jobb og har venner og familie rundt meg. 

Problemet mitt er at jeg kan slite med angst i perioder. 

Neste uke reiser mannen min på ferie til utlandet, foreldrene mine skal også på utenlandstur akkurat samtidig. Det er liksom mannen, mamma og pappa som er tryggheten for meg når det gjelder angsten. 

Jeg er selvstendig og ordner alt selv i hverdagen. Har kontroll på alt når det gjelder barna, hus, jobb, skole, lekser osv. Jeg er ikke avhengig av hjelp av andre på noen ting. 

Men problemet er at jeg er livredd for at angsten skal blusse opp akkurat når de er på ferie. Har vært litt urolig og stresset med dette siste uken. 

Min de hadde reist på hytta i 2 uker hadde jeg ikke brydd meg, for da vet jeg at de er 1 time unna om det skulle være noe.. men tanken på at de skal reise så langt gjør at jeg føler meg helt fortapt og redd jeg skal få angst. 

Skjemmes av å føle det slik, vet at det er irrasjonelt og helt teit. Men nå er det jo en gang slik. 

Har begynt hos psykolog for å nøste opp i denne angsten. 

Noen flere som har det slik? Eller liknende? 

Anonymkode: c00c1...8e5

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har det på samme måte. Angsten min blir mye værre når samboer og foreldrene mine er bortreist samtidig! 

Det skjer ikke så ofte, men de gangene det har skjedd så har jeg sørget for å ha en trygghets plan (enten det er en venninne som kjenner situasjonen, svigerforeldre, ringt samboer på FaceTime om jeg får angstanfall slik at vi bare kan prate face to face). 

Anonymkode: 7c57c...09d

[AnonymBruker]

Aksepter angsten så blir både den, og angsten for den borte (funket for meg) 

Om du får angst når de et borte, så får du jo øvet deg på å takle det uten dem (se det positive i situasjonen) 

Også kan det jo hende at du ikke får angst I det hele tatt. 

Eller st du får det, fordi du gir deg selv det ved å feede angsten ved å ha angst for den. Ved siste tilfelle se øverste punkt igjen. 

Anonymkode: 7a92d...b55

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Aksepter angsten så blir både den, og angsten for den borte (funket for meg) 

Om du får angst når de et borte, så får du jo øvet deg på å takle det uten dem (se det positive i situasjonen) 

Også kan det jo hende at du ikke får angst I det hele tatt. 

Eller st du får det, fordi du gir deg selv det ved å feede angsten ved å ha angst for den. Ved siste tilfelle se øverste punkt igjen. 

Anonymkode: 7a92d...b55

Ts her Det er helt sant. Jeg vet at hvis det går bra de første to dagene går det bra resten.. det er bare at jeg ikke stoler nok på leg selv. 

Skal ha noen feriedager på jobb den uka, og da skal jeg male gangen hjemme, det gleder jeg meg til. Ha noe å gjøre. 

Anonymkode: c00c1...8e5

[AnonymBruker]

Kan det være seperasjonsangst tror du? gjør noen søk og se om du kan kjenne deg igjen i symptomene. Lykke til

Anonymkode: f1c8e...0de