Alenemor. Alltid alene

[AnonymBruker]

Jeg er fortsatt like alene. Jeg bor i ei lita bygd, har ingen til å være barnevakt så er låst til å være hjemme hver jævla kveld. 

Det er så deprimerende når man vet at nå er mange andre på det eller det sosiale arrangementer og jeg hadde ikke mulighet til å reise denne gangen heller som med alle tidligere år. 

Jeg får null sosialt påfyll fra mennesker på samme alder. Det er kun meg og barnet. Alle andre foreldre på avdelingen i barnehagen og i kullet er to, det er ingen andre alenemødre. Jeg er alene og ingen forstår. 

Anonymkode: 62be1...772

[AnonymBruker]

På 13.9.2019 den 23.42, AnonymBruker skrev:

Jeg er alltid alene. Hver dag og kveld. Sizen jeg er alenemor får jeg heller ikke deltatt på sosiale ting uten barn. 

Det er så ensomt og trist 😭

Skal jeg noe er det alene med barnet. 

Anonymkode: 62be1...772

Jepp, sånn her også. Vært slik siden jeg ble aleneforsørger da babyen var 7 mnd.

Bor i utkantstrøk og her er det ingen Rødhette eller andre tilbud som i byene. Ingen familie. Har vært på ørten playdates, men blir med det. Ikke anledning til å gjøre noe med andre voksne pga mangel på barnevakt.

De blir heldigvis eldre og etterhvert mer selvstendige slik at det blir mulighet til å gjøre eget på ettermiddagen, men da har det også gått så mange år at det man evt hadde av venner ikke er der lenger.

Det blir som å begynne helt på nytt igjen med det sosiale livet. Noe som ikke er bare bare da 'alle' de andre er godt etablerete og travelt opptatt, som de gjerne påpeker også (en annen måte å si Pell deg vekk).

De fleste foreldrene har annen familie i tillegg til sine barn. Det er forpliktelser der, det er forpliktelser med fritidsaktivter med barna, det er forpliktelser med jobb, forpliktelser med venner de allerede har.

Å tro at man som voksen kan knytte nære venner, eller komme forbi 'bekjent'-stadiet, er meeeget vanskelig.

 

På 14.9.2019 den 11.51, Visla skrev:

ta initiativ til spillkveld, vors, filmkveld, vinkveld og lignende, avhengig av om du har mulighet til barnevakt.

meld dere inn i barnas turlag. De arrangere alt fra kveldsmattur en tirsdag til overnattingsturer i telt eller hytte. Kjempe sosialt for både barn og voksne. 

Inviter ett barn fra barnehagen som barnet ditt leker med og moren/foreldrene på lunsj eller noe for å bli kjent. Det har jeg gjort mye av. Liker å treffe foreldrene før jeg eventuelt sender barnet mitt alene på besøk. 

Gjort - intitiativ til vors, da blir det stille gitt.

Gjort - barna turlag er hovedsaklig to foreldre med ett eller to barn som da er travelt opptatt og bryr seg kun om sitt og sine allerede bekjentskaper

Gjort - hatt flere barn med hjem, overnattig og styr og stelt. Hører aldri noe tilbake. Fortsetter å gjøre det i skolealder. Hjelper så utrolig lite for min del, men gøy for barna. Har vært på alt av møter i barnehage/skole

Og 17mai og slikt, alle opptatt med sitt. Sier hei, kan veksle noen ord under happeninger på skolen, som er FØR skoletoget. Etter toget forsvinner alle.

 

Nå er jeg attpå til blitt kronisk syk (og ikke i jobb), så da er det enda vanskeligere med sosialt liv da barnet tar mesteparten av mine ressurser. Det får bare være. Gidder ikke for min del lenger.

Anonymkode: e11ac...6d2

[AnonymBruker]

Mange triste historier💗 Man blir mye lettere isolert hvis man er syk og utenfor arbeidslivet... 

Anonymkode: f62c7...157

[Sliten&kjørt52]

Dust som jeg er klarte jeg å legge ut feil link i posten min over...

Tenkte på denne... https://human.no/om-oss/vare-fylkeslag/

Sjekk ut ¨Neste arrangementer i¨ ... Ditt fylke  ...

Human-Etisk Forbund har rundt 120 fylkes- og lokallag spredd over hele landet. I tillegg har vi ansatte på 17 fylkeskontorer. Velg ditt fylke her.

-Men, -om du liker å synge er jo sikkert http://hum.no/om/kontaktpersoner Gull...

Ønsker dere Vel...  

a.

Endret 20. september 2019 av Sliten&kjørt52

[Christina82]

Ryddet for avsporinger. 

Ninab82, mod

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er fortsatt like alene. Jeg bor i ei lita bygd, har ingen til å være barnevakt så er låst til å være hjemme hver jævla kveld. 

Det er så deprimerende når man vet at nå er mange andre på det eller det sosiale arrangementer og jeg hadde ikke mulighet til å reise denne gangen heller som med alle tidligere år. 

Jeg får null sosialt påfyll fra mennesker på samme alder. Det er kun meg og barnet. Alle andre foreldre på avdelingen i barnehagen og i kullet er to, det er ingen andre alenemødre. Jeg er alene og ingen forstår. 

Anonymkode: 62be1...772

Du kan vel betale en barnevakt? Du høres negativ ut

Anonymkode: 0d4ec...e8e

[Kontorotta]

Jeg var alene i 10 år med to barn. Jeg forstår hva du mener med ensomhet og det å ikke kunne være med på ting etter klokka 19.00. Samtidig tenker jeg at man må gjøre en innsats selv. Og kanskje endre fokuset.

Bli kjent med barnet venner. Inviter barn hjem. Vær glad og stolt over de som kommer på besøk. Inviter foreldre som henter inn på en kopp kaffe når de henter barna. Snakk til andre foreldre på de sosiale arrangementene. Det går faktisk fint an å snakke til de som er to også.

Inviter til grilling, playdates ute, bading, skiturer, kinobesøk med barn. Tål t du får noen nei av og til.

Skaff en trillepike/barnepike. Bruk henne litt, slik at du kommer deg litt ut.

Det koster litt å skaffe seg nettverk i voksen alder, men man får ingenting om man sitter og sutrer og synes livet er urettferdig.

Som sagt, jeg har vært der selv, men du verden hvor mange flotte mennesker jeg har fått inn i livet mitt ved å jobbe litt for det. De fleste av dem er faktisk par.

 

[Visla]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jepp, sånn her også. Vært slik siden jeg ble aleneforsørger da babyen var 7 mnd.

Bor i utkantstrøk og her er det ingen Rødhette eller andre tilbud som i byene. Ingen familie. Har vært på ørten playdates, men blir med det. Ikke anledning til å gjøre noe med andre voksne pga mangel på barnevakt.

De blir heldigvis eldre og etterhvert mer selvstendige slik at det blir mulighet til å gjøre eget på ettermiddagen, men da har det også gått så mange år at det man evt hadde av venner ikke er der lenger.

Det blir som å begynne helt på nytt igjen med det sosiale livet. Noe som ikke er bare bare da 'alle' de andre er godt etablerete og travelt opptatt, som de gjerne påpeker også (en annen måte å si Pell deg vekk).

De fleste foreldrene har annen familie i tillegg til sine barn. Det er forpliktelser der, det er forpliktelser med fritidsaktivter med barna, det er forpliktelser med jobb, forpliktelser med venner de allerede har.

Å tro at man som voksen kan knytte nære venner, eller komme forbi 'bekjent'-stadiet, er meeeget vanskelig.

 

Gjort - intitiativ til vors, da blir det stille gitt.

Gjort - barna turlag er hovedsaklig to foreldre med ett eller to barn som da er travelt opptatt og bryr seg kun om sitt og sine allerede bekjentskaper

Gjort - hatt flere barn med hjem, overnattig og styr og stelt. Hører aldri noe tilbake. Fortsetter å gjøre det i skolealder. Hjelper så utrolig lite for min del, men gøy for barna. Har vært på alt av møter i barnehage/skole

Og 17mai og slikt, alle opptatt med sitt. Sier hei, kan veksle noen ord under happeninger på skolen, som er FØR skoletoget. Etter toget forsvinner alle.

 

Nå er jeg attpå til blitt kronisk syk (og ikke i jobb), så da er det enda vanskeligere med sosialt liv da barnet tar mesteparten av mine ressurser. Det får bare være. Gidder ikke for min del lenger.

Anonymkode: e11ac...6d2

Da ville jeg kanskje prøvd å gått litt i meg selv. Viss du har prøvd det meste, men det ikke hjelper. Kanskje du har litt feil innstilling?

[AnonymBruker]

Jeg er også alene. Absolutt helt alene. Skal jeg noe er det helt alene uten noen. Altså ingen.

Anonymkode: 82def...2b3

[Tibbie]

Jeg skjønner det godt. Det høres dritkjedelig ut, og jeg hadde kanskje følt at jeg går "glipp av ungdommen".

Jeg hadde nok gjort alt jeg kunne for å få meg venninner i samme situasjon. Da kan man gjøre ting sammen, og man får litt "pause" hvis barna kan leke sammen. For eksempel tenne stearinlys, dele et par glass vin og skravle - mens barna leker på rommet. Da kan man også bytte på å være barnevakt hvis man vil gjøre noe annet.

Mamma fikk seg venner for livet da broren min begynte å spille fotball i 1. klasse. Man blir jo litt "tvangssosialisert" på fotballtreninger, turneringer, dugnader og lignende. De møtes ennå ofte over kaffe, vin og for fjellturer.

Bruk ungen din! 😀

[tirben]

Jeg har også vært alene med to barn,  men sto på for å skaffe meg et nettverk.  Inviterte naboer inn på kaffe. Inviterte lekekamerater til barna hjem på middag,  og foreldrene fikk kaffe da de hentet barna.  Spurte om andre foreldre ville være med på skogstur på søndag, så gikk vi tur med barna og eventuelt stekte pølser på engangsgrill eller bål. Betalte en ungdom til å sitte barnevakt,  så jeg kunne besøke andre,  gå på kino etc.  Deltok på barnas aktiviteter og ble kjent med andre foreldre der.  For meg var det ikke nødvendig at mine venner skulle være alenemødre som jeg var.  Jeg skaffet meg venner som var gifte/ samboere, poenget var at min lille familie ikke skulle være alene,  men en del av en gruppe.  Tror du må ta mer initiativ selv. Vær aktiv og vær på tilbudsiden slik at du inviterer i første omgang.  

 

Endret 22. september 2019 av tirben

[AnonymBruker]

Mange gode råd. Selv har jeg gitt opp å bruke av mine ressurser til andre. Er en egoistisk «dronning», som jobber med meg meg selv om mitt. Ikke f om jeg blakker meg for middagsgjester. Spiser sunnere, trener flere ganger i uka og aksepterer at de jeg har mulighet til å bmi kjent med ved litt egeninnsats er her og nå. Leser bøker, steller utseende og prøver å lære nye ting om kveldene 

det kommer en dag- når barnet mitt vokser ut og jeg kan fokusere mer på å gå ut jeg får f meg ikke gjoet det nå. Sånn er det. Alt av forsøk blir tiltak og går ut over noe eller noen. 

Anonymkode: 23c62...188

[AnonymBruker]

Prøv barnevakt. En app som heter Sitly. Koster for medlemskap men det er verdt det! Der får du vite hvilke barnevakter som bor i nærheten. Så du får kommet deg ut litt alene 😊

Anonymkode: 5b89a...1f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.9.2019 den 23.48):

Jeg har levd i dette i årevis. Barselgrupper/aktivtetsgrupper etc. ble ikke til noe mer sosialt. Ungen bli eldre og du kommer til å få mer følelse av frihet etterhvert. Husker hvor tungt det føltes når man sto i det som verst. Det blir bedre!

Anonymkode: 683a6...91a

Ved hvilken alder blir det bedre? 

Anonymkode: 481a9...078

[makkapakka]

Var alltid alene også til tider ganske tungt. Snudde på situasjonen og lagde mitt eget liv m barn. Mye utflukter til andre byer etterhvert som barnet ble eldre, turer i skog og mark eller bilturer rundt omkring. Pluss mye med storfamilien. Fornøyd med det vi har fått til. 

[AnonymBruker]

makkapakka skrev (2 minutter siden):

Var alltid alene også til tider ganske tungt. Snudde på situasjonen og lagde mitt eget liv m barn. Mye utflukter til andre byer etterhvert som barnet ble eldre, turer i skog og mark eller bilturer rundt omkring. Pluss mye med storfamilien. Fornøyd med det vi har fått til. 

Litt sånn her også! Jeg vil heller bruke penger på sånne ting.

Anonymkode: 23c62...188