Diagnose i hytt og pine

[AnonymBruker]

Har lest en del tråder her inne. Virker som det er mange som er opptatt av diagnoser og ramser opp diagnosene sine av psykisk karakter. Hvis en skal bli frisk og ønsker å ha et normalt liv er det viktig å ikke tenke diagnoser. En er ikke diagnosen sin. Og slike diagnoser sier bare noe om hvilke type utfordringer en har, og det er få som har det slik livet ut. Det er en periode i livet en oppfyller nok utfordringer til å ha ei diagnose. Men det er for at behandler skal vite hvordan han skal behandle plagene. Psykiske plager er slitsomme, men det er viktig å fokusere på livet sitt, venner, familie, jobb og ting som skjer i livet enn å tenke på hvilke diagnoser en har og fokusere på det. 

Anonymkode: 6ad3d...d39

[AnonymBruker]

Tråden "Hvilken diagnose har du" ble rene sykestuen.

Anonymkode: fbc58...6dc

[AnonymBruker]

Kan ikke tenke meg noe mer krevende enn folk som er opptatt av å fortelle om diagnosene og sykdommene sine. Forstår det i en akutt fase eller om man er veldig syk, men synes mange gjør det til hele personligheten sin å snakke om diagnoser. 

Anonymkode: be07d...d4e

[Gjest Forumhei]

Er helt ening👍 

[AnonymBruker]

Før i tiden diskuterte vi om hvilket stjernetegn vi var, nå i 2019 er det hvilke diagnoser man har. 😂

Anonymkode: edf63...8a9

[AnonymBruker]

Sliter du psykisk? Virker iallfall ikke slik!

Jeg må tenke diagnose rett som det, jeg kan ikke la være for da kræsjer jeg fullstendig... "Verktøykassen" som jeg har fått av psykologen min må jeg ha fremme store deler av døgnet, den hadde jeg ikke hatt så mye bruk for dersom jeg ikke hadde hatt diagnosen!

Anonymkode: d2b7f...47d

[AnonymBruker]

Om du har vært pasient i psykiatrien skjønner du hvorfor det er mye snakk om diagnoser. Er det et sted de er opptatt av diagnoser er det der. Nesten mer enn å bli et helt menneske. Som kasteball i systemet er det diagnosen alle er opptatt av. Ingen spør om jeg har blitt bedre, hva mine utfordringer er i dag kontra for 5 år siden osv. Ingen spør hvilke tiltak jeg har gjort som har forbedret livet mitt. Man har blitt et kasus, nærmest uten forbedringspotensiale. 

Du må ikke tro annet enn at vi ønsker vi aldri skulle hatt noen diagnose i det hele tatt. 

Anonymkode: 6a7d1...ce1

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du har vært pasient i psykiatrien skjønner du hvorfor det er mye snakk om diagnoser. Er det et sted de er opptatt av diagnoser er det der. Nesten mer enn å bli et helt menneske. Som kasteball i systemet er det diagnosen alle er opptatt av. Ingen spør om jeg har blitt bedre, hva mine utfordringer er i dag kontra for 5 år siden osv. Ingen spør hvilke tiltak jeg har gjort som har forbedret livet mitt. Man har blitt et kasus, nærmest uten forbedringspotensiale. 

Du må ikke tro annet enn at vi ønsker vi aldri skulle hatt noen diagnose i det hele tatt. 

Anonymkode: 6a7d1...ce1

Godt svart! 

Anonymkode: 54e00...cde

[Atomlynet]

Jeg skjønner at folk bryr seg om ordentlige diagnoser når de har en somatisk lidelse, men sånn ellers blir det litt sært. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Atomlynet skrev:

Jeg skjønner at folk bryr seg om ordentlige diagnoser når de har en somatisk lidelse, men sånn ellers blir det litt sært.

så psykiske lidelser er ikke ordentlig? Og det finnes også psykiske lidelser som kan føre til fysiske utfordringer.

Anonymkode: 68065...273

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sliter du psykisk? Virker iallfall ikke slik!

Jeg må tenke diagnose rett som det, jeg kan ikke la være for da kræsjer jeg fullstendig... "Verktøykassen" som jeg har fått av psykologen min må jeg ha fremme store deler av døgnet, den hadde jeg ikke hatt så mye bruk for dersom jeg ikke hadde hatt diagnosen!

Anonymkode: d2b7f...47d

TS her. Jeg sliter psykisk til tider jeg også. Men å sette seg ned å ramse opp diagnoser er absolutt noe som ikke gjør en friskere. Jeg går selv til psykolog, men diagnoser har aldri vært tema, fordi det er ikke relevant eller viktig. Alle mennesker kan oppleve angst eller være trist og lei. Å være nedstemt og sliten betyr ikke nødvendigvis depresjon. En må skille mellom vanlige og normale følelser. Angst for eksempel. Ingen har eller er angsten sin. Det er en følelse som dukker opp fordi en får katastrofetanker, og angsten går alltid over. Noen sliter med angst, men angsten kommer og går. Jo mer enn tenker på angsten og mater angsten med katastrofetanker, jo mer kommer angsten. Så gode verktøy til å håndtere den er viktig. En kan slite med angst, men ingen er angst. Heldigvis! Noen kan ha angst og slite med det, så går det over og det kan gå 4 mnd til neste periode. I mellomtiden har en ikke angst. Det er tankemønsteret en må jobbe med 

Anonymkode: 6ad3d...d39

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Jeg sliter psykisk til tider jeg også. Men å sette seg ned å ramse opp diagnoser er absolutt noe som ikke gjør en friskere. Jeg går selv til psykolog, men diagnoser har aldri vært tema, fordi det er ikke relevant eller viktig. Alle mennesker kan oppleve angst eller være trist og lei. Å være nedstemt og sliten betyr ikke nødvendigvis depresjon. En må skille mellom vanlige og normale følelser. Angst for eksempel. Ingen har eller er angsten sin. Det er en følelse som dukker opp fordi en får katastrofetanker, og angsten går alltid over. Noen sliter med angst, men angsten kommer og går. Jo mer enn tenker på angsten og mater angsten med katastrofetanker, jo mer kommer angsten. Så gode verktøy til å håndtere den er viktig. En kan slite med angst, men ingen er angst. Heldigvis! Noen kan ha angst og slite med det, så går det over og det kan gå 4 mnd til neste periode. I mellomtiden har en ikke angst. Det er tankemønsteret en må jobbe med 

Anonymkode: 6ad3d...d39

Nå er det forskjell på å slite psykisk og ha psykisk sykdom. Jeg har selv noen tunge diagnoser jeg vil ha med meg resten av livet og siden de styrer hverdagen min er det nødt å være et tema i behandling. Har man eks diabetes og får oppfølgning av legen men man jo diskutere diagnosen. 

Anonymkode: 68065...273

[AnonymBruker]

En diagnose er jo ikke «bare» for behandler, men også noe som er godt å få en bekreftelse på for sin egen del, slik at man vet hvordan man best skal forholde seg til det å vite at man ikke er alene om å ha de utfordringene. Selvom man snakker om diagnosen sin her så betyr det ikke at man er oppslukt av det i hverdagen og ikke prøver å leve livet sitt best mulig.

Anonymkode: 80f12...e82

[AnonymBruker]

TS, folk som virkelig er psykisk syke har som regel hverken jobb, venner eller et stabilt familieliv. I hvertfall ikke samtidig.

Anonymkode: 51bb6...179

[AnonymBruker]

Jeg har fått kompleks ptsd og spesifikk fobi (angst for å bli sett naken) diagnostisert på Modum Bad. Er ikke selvdiagnostisert. Papirene fra BUP skildrer også angst, tvang og depresjon. DPS beskriver separasjonsangst. Så har og har hatt mye.

Anonymkode: 3a702...98b

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått kompleks ptsd og spesifikk fobi (angst for å bli sett naken) diagnostisert på Modum Bad. Er ikke selvdiagnostisert. Papirene fra BUP skildrer også angst, tvang og depresjon. DPS beskriver separasjonsangst. Så har og har hatt mye.

Anonymkode: 3a702...98b

Jeg skjønner det. Men poenget er å fokusere mindre på ei diagnose, for å bli frisk 

Anonymkode: 6ad3d...d39

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner det. Men poenget er å fokusere mindre på ei diagnose, for å bli frisk 

Anonymkode: 6ad3d...d39

Fokuserer ikke mye på diagnoser. Diagnosene har en funksjon da de viser til hvilken behandling jeg trenger. De gir også en forklaring og gir muligheten for innsikt og forståelse. Det man er bevisst kan man gjøre noe med. Å få en diagnose kan være en bevisstgjøring. 

Anonymkode: 3a702...98b

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Jeg sliter psykisk til tider jeg også. Men å sette seg ned å ramse opp diagnoser er absolutt noe som ikke gjør en friskere. Jeg går selv til psykolog, men diagnoser har aldri vært tema, fordi det er ikke relevant eller viktig. Alle mennesker kan oppleve angst eller være trist og lei. Å være nedstemt og sliten betyr ikke nødvendigvis depresjon. En må skille mellom vanlige og normale følelser. Angst for eksempel. Ingen har eller er angsten sin. Det er en følelse som dukker opp fordi en får katastrofetanker, og angsten går alltid over. Noen sliter med angst, men angsten kommer og går. Jo mer enn tenker på angsten og mater angsten med katastrofetanker, jo mer kommer angsten. Så gode verktøy til å håndtere den er viktig. En kan slite med angst, men ingen er angst. Heldigvis! Noen kan ha angst og slite med det, så går det over og det kan gå 4 mnd til neste periode. I mellomtiden har en ikke angst. Det er tankemønsteret en må jobbe med 

Anonymkode: 6ad3d...d39

Alle mennesker opplever frykt/angstreaksjoner, men ikke alle har så mye angst at det fyller kriteriene for en egen diagnose som trenger spesifikk behandling for bedring. 

Anonymkode: 3a702...98b

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle mennesker opplever frykt/angstreaksjoner, men ikke alle har så mye angst at det fyller kriteriene for en egen diagnose som trenger spesifikk behandling for bedring. 

Anonymkode: 3a702...98b

Nei, men å hvile seg på «jeg har en diagnose» er ikke sunt, det er det jeg mener. En blir mer opptatt av diagnoser enn å gjøre noe med problemet 

Anonymkode: 6ad3d...d39

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men å hvile seg på «jeg har en diagnose» er ikke sunt, det er det jeg mener. En blir mer opptatt av diagnoser enn å gjøre noe med problemet 

Anonymkode: 6ad3d...d39

Vet ikke om noen som er slik. Å få en diagnose er jo et ledd i å gjøre noe med problemet, for da vet man hvor man skal starte og kan få riktig hjelp.

Anonymkode: 3a702...98b