bo separat fordi han har barn

[micromaya]

15 minutter siden, Biloba said:

"Dere" bør også inkludere barna.

Enkelte "mistolker" ikke så mye, hun har ikke møtt barna, har ikke lyst til å møte dem og ønsker ikke å være en figur i livet deres.

Å være særboere er helt fint, men at barna ikke engang skal få treffe fars kjæreste over tid blir en veldig kunstig situasjon og innebærer en sterk avvisning av barna. 

Jeg ville aldri ha valgt/kunnet leve så adskilt selv – men jeg kan ikke se hvordan barna skulle ta skade av å ikke møte henne? Hun sier jo at hun gjerne kan møte dem iblant, men uansett om hun ikke gjør det blir jo ikke barna skadelidende? Så lenge pappaen er til 100% til stede for dem når han har dem, så trenger de faktisk ikke møte kjæresten hans i det hele tatt. Da har de hans fulle oppmerksomhet, og jeg vil tro det er enda finere for dem enn å måtte dele oppmerksomheten med en ny kjæreste.

( I alle fall når denne kjæresten ikke ønsker å involvere seg i dem. DA blir det kunstig. Nå lever de bare livene sine på hver sin måte.)

 

Endret 11. september 2019 av micromaya

[AnonymBruker]

Heier på deg ts. Skjønner ikke par som på død og liv må flytte sammen og involvere barn. Hvis jeg noen gang finner ny kjæreste velger jeg særbo.

Gjør det som passer dere best 

Anonymkode: f685b...d10

[Egenskap]

i hvilken sammenheng traff dere hverandre? vil du ha barn selv? 

Finner du ikke andre alternativer til mann som du kan bygge fra grunn med istedenfor?

Tror du kommer til å kjede deg etterhvert. 

[Gjest Warrior]

Høres ikke ut som en god ide hvis dere er kjærester. Kunne aldri vært i et forhold der man ikke bor sammen. Hadde bare ikke gått bra i lengden. Synes du skal bli kjent med barna hans jeg.

[Kalevala]

Ja, vi har to barn hver, og bor fortsatt i hvert vårt hjem på niende året nå.   Det fungerer veldig godt.  Vi reiser på ferier sammen hele gjengen, og er sammen av og til en helg her og der, men bor hver for oss. Det fungerer veldig godt, og har gjort det hele tiden. 

Når alle barna er ute av redet, da skal vi flytte sammen. Det gleder vi oss til, men det er fortsatt noen år igjen. 

[Biloba]

1 time siden, micromaya skrev:

Jeg ville aldri ha valgt/kunnet leve så adskilt selv – men jeg kan ikke se hvordan barna skulle ta skade av å ikke møte henne? Hun sier jo at hun gjerne kan møte dem iblant, men uansett om hun ikke gjør det blir jo ikke barna skadelidende? Så lenge pappaen er til 100% til stede for dem når han har dem, så trenger de faktisk ikke møte kjæresten hans i det hele tatt. Da har de hans fulle oppmerksomhet, og jeg vil tro det er enda finere for dem enn å måtte dele oppmerksomheten med en ny kjæreste.

( I alle fall når denne kjæresten ikke ønsker å involvere seg i dem. DA blir det kunstig. Nå lever de bare livene sine på hver sin måte.)

 

De er 9, 12 og 16. De vil jo skjønne at de er uønsket av fars kjæreste hvis hun ikke vil bli kjent med dem, besøke mens de er hjemme eller gå i selskaper hos familie sammen osv.

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han ønsker ikke det han heller. Han vil også være særbo. Han ønsker ikke å ta med meg når han og eksen feirer jul for eksempel, det skjønner jeg godt. 

 

Ts

Anonymkode: 7e3bd...013

Høres veldig spesielt ut. Hvorfor feirer han jul med eksen? Og hvorfor i all verden vil han ikke ha deg med? 

Sikker på at du ikke blir utnyttet her, at han får i pose og sekk?

Anonymkode: c5273...d7c

[AnonymBruker]

12 timer siden, Biloba skrev:

"Dere" bør også inkludere barna.

Enkelte "mistolker" ikke så mye, hun har ikke møtt barna, har ikke lyst til å møte dem og ønsker ikke å være en figur i livet deres.

Å være særboere er helt fint, men at barna ikke engang skal få treffe fars kjæreste over tid blir en veldig kunstig situasjon og innebærer en sterk avvisning av barna. 

Men hvem sitt behov er det? Barna har ikke noe Boholm for å møte meg, jeg har ingen behov for å møte dem og far er fornøyd med ordningen. Da er jo alt fint vel? Det er ikke en avvisning når ingen ønsker kontakt. 

Ts

Anonymkode: 7e3bd...013

[AnonymBruker]

Litt hardt at du skriver at du ikke vil ha en relasjon med de. En relasjon kan være mye annet enn en stemorsrolle.

Ellers støtter jeg dere i å ikke bo sammen, jeg ville valgt det samme.

Anonymkode: 5eb64...368

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvem sitt behov er det? Barna har ikke noe Boholm for å møte meg, jeg har ingen behov for å møte dem og far er fornøyd med ordningen. Da er jo alt fint vel? Det er ikke en avvisning når ingen ønsker kontakt. 

Ts

Anonymkode: 7e3bd...013

Dette blir jo aldri til et langvarig og trygt forhold. Hva med jul, ferier, bursdager, konfirmasjoner osv? 

Anonymkode: c5273...d7c

[AnonymBruker]

Særbo i en slik situasjon er helt greit, ingen relasjon til barna er derimot unaturlig. Jeg kom inn i mine bonusbarns liv da de var 12 og 19. 19-åringen var allerede ute av redet, og det ble naturlig for meg med en tilbaketrukket rolle. 12-åringen derimot ville det være helt kunstig om jeg ikke opparbeidet en nær relasjon med henne. Nå er vi samboere, men hadde tenkt det samme om ungene selv om vi var særbo.

Anonymkode: 4f0d0...13a

[AnonymBruker]

Jeg er helt for særbo. Jeg er selv alene med 2 barn, og får jeg kjæreste ønsker jeg ikke å bo sammen med han. Men jeg vil gjerne at han skal bli kjent med barna mine, men det kan vi ta veldig sakte. For han trenger ikke å bli stefar, men han må jo ha en form for forhold til de, siden de er det viktigste i mitt liv.

Anonymkode: e93d8...43d

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev ikke denne tråden fordi jeg lurte på om det vi har bestemt oss for var giftig eller galt for oss, SÅ usikker er jeg heldigvis ikje. Jeg sitte etter erfaringer. De få som har erfaringer med dette har vært veldig positive. 

Ts

Anonymkode: 7e3bd...013

Om jeg hadde vært på sin alder når jeg møtte mannen og ikke ønsket egne barn hadde jeg gjort akkurat det samme. Det er ikke for alle å bo sammen og ta på seg det det innebærer å være stemor. Synes dere er tøffe jeg som er så tydelige på hva dere vil, stå på for deres kjærlighet. At han har barn er hans ansvar, og at man på sikt vil omgås noe er en sak som er dere i mellom. 

Anonymkode: ccd0b...77c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette blir jo aldri til et langvarig og trygt forhold. Hva med jul, ferier, bursdager, konfirmasjoner osv? 

Anonymkode: c5273...d7c

Ja, hva med det? Det går da fint Ann å ikke feire alle høytider sammen, selv om man er et par. Kanskje vil det føles naturlig å feire med barna hans når de er voksne, kanskje ikke. Jeg trives godt både i eget selskap, og ned øvrig familie og venner. 

Ts

Anonymkode: 7e3bd...013

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hva med det? Det går da fint Ann å ikke feire alle høytider sammen, selv om man er et par. Kanskje vil det føles naturlig å feire med barna hans når de er voksne, kanskje ikke. Jeg trives godt både i eget selskap, og ned øvrig familie og venner. 

Ts

Anonymkode: 7e3bd...013

Ok. Så han feirer alt med eksen da, som en familie, også vil han ikke involvere deg i noe av det? Blir jo som et sånn FF-forhold dette da. 

Anonymkode: c5273...d7c

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Så han feirer alt med eksen da, som en familie, også vil han ikke involvere deg i noe av det? Blir jo som et sånn FF-forhold dette da. 

Anonymkode: c5273...d7c

Han gjør det Innimellom. Han involverer ikke  meg fordi jeg ikke ønsker å bli involvert. 

Ts

Anonymkode: 7e3bd...013

[Biloba]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvem sitt behov er det? Barna har ikke noe Boholm for å møte meg, jeg har ingen behov for å møte dem og far er fornøyd med ordningen. Da er jo alt fint vel? Det er ikke en avvisning når ingen ønsker kontakt. 

Ts

Anonymkode: 7e3bd...013

Behovet for å kunne omgås kan endre seg. Da er det dumt om du som voksen part har en sperre for å møtes.

Det er ikke naturlig å unngå barna til sine nærmeste i en slik grad at en ikke vil treffes.

Personlig skjønner jeg godt at du ikke vil bli stemor til 3, men det er milevis mellom stemorsrolle og å ikke engang ville være på hei med dem.

[Gjest O.G.]

På 10.9.2019 den 22.35, AnonymBruker skrev:

Hva er det å reagere på. Jeg vil ikke være en figur i deres liv. «Stemor» er ikke helt min greie. Jeg og kjæresten min er enig om dette. 

Ts

Anonymkode: 7e3bd...013

Å være særboer er ok, men at du ikke vil være en "figur" (som du kaller det)  i deres liv, får meg til å tro at du bør skygge banen når det kommer til denne mannen. 

[Gjest rabrabara]

Jeg lurer litt på om ungene vil synes det er leit at du ikke vil ha en relasjon med de. 

[HalldirV2]

Helt ærlig, dersom du ser på dette som en seriøst forhold, et forhold som kommer til å vare, da forstår jeg ikke hvordan du kan unngå og ikke få en relativt nær relasjon til barna hans. Dette går kanskje over en kort periode, men i ikke i det lange løp.