bo separat fordi han har barn

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen som gjør det? Jeg har en veldig fin fyr, men han har litt store barn, så jeg føler ikke det er så naturlig å bo med de. Han er enig. Da er situasjonen at vi bor sammen ca. 50% av tiden og fra hverandre 50%. Noen som har gjort det? Jeg ser også for meg at jeg innimellom kunne leid ut min leilighet på airbnb, så hadde vi ikke lidd så økonomisk av å bo fra hverandre heller. 

Noen som har gjort det? Noen erfaringer?

Anonymkode: 7e3bd...013

Jeg har barn og kjæresten har barn. Jeg har mine 2 og han enda flere. Vi bor separat og har møttes i snart 2 år. Føler det fungerer å bo separat. Jeg har mer voksentid enn han og er da mye sammen med de. 

Anonymkode: c0304...048

[AnonymBruker]

52 minutter siden, Pia Sofia skrev:

Men venninnene blir jo neppe single og barnløse for alltid?

Opplevde du selv å miste omsorgspersoner som barn og vil skåne disse for et eventuelt brudd, eller er det deg selv du vil skåne? Jeg kan faktisk forstå deg, spesielt hvis du er ung, selv om jeg hadde valgt å forholde meg til dem selv. 

Dette kan dessuten endre seg underveis, du endrer deg jo og det samme gjør forholdet og folk rundt dere, så ingen grunn til å tenke det ihjel, det går seg sikkert helt naturlig til, enten som du tror nå, eller noe helt annet  

Si ikke det, vi er rundt 40 alle mann, og flere er frivillige barnløse.

Jeg vil vel skåne både dem og meg. Det er vel naturlig at både stemor OG barn knytter bånd når man bor sammen? Tenker det er litt perfekt ordning med 50/50. Man får tid til å savne hverandre og kan fokusere 100% på kjærligheten når vi er sammen. 

Ts

Anonymkode: 7e3bd...013

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

jo da jeg kan godt møte de. Men er ikke interessert i å ha noen spesiell relasjon til de. 

TS

Anonymkode: 7e3bd...013

Hmmm... lurer på om dette forholdet egentlig har noe for seg jeg for å være ærlig. Han har tre barn, barn er en vesentlig del av livet hans, som du er uinteressert i å ta del i. Jeg aner store problemer. Så ja, helt klart riktig å ikke blande boliger, siden du egentlig liker bare noen deler av denne mannen og ikke alt ved han. Særbo klart veien å gå! Ville kalt det dating jeg egentlig og ikke mer enn det.

Anonymkode: 4b2b2...5c5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hmmm... lurer på om dette forholdet egentlig har noe for seg jeg for å være ærlig. Han har tre barn, barn er en vesentlig del av livet hans, som du er uinteressert i å ta del i. Jeg aner store problemer. Så ja, helt klart riktig å ikke blande boliger, siden du egentlig liker bare noen deler av denne mannen og ikke alt ved han. Særbo klart veien å gå! Ville kalt det dating jeg egentlig og ikke mer enn det.

Anonymkode: 4b2b2...5c5

Vi har vært sammen en god stund nå, så det er definitivt ikke «dating». Utrolig mange  med et veldig snevert syn på hva et forhold er her. Det er ikke alle som er ute etter det tradisjonelle. Hadde han ikke hatt barn kan det godt være vi hadde bodd hver for oss da også. 

Ts

Anonymkode: 7e3bd...013

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg elsker jo å sitte alene! Jeg blir gjerne med på et par feiringer, men hopper også gjerne over. Jeg er en person som trenger masse alenetid.  I tillegg har jeg masse single barnløse venninner å bruke tiden min på. Det passer jo veldig godt når man ikke bor sammen hver dag. 

Ts

Anonymkode: 7e3bd...013

Det virker litt ego. Hører bare meg og meg. Med hva med hans behov for at du skal involvere deg i det kjæreste han har? 

En ting er at du ikke vil bo sammen. Men å ikke ville delta på noe som har med hans å gjøre.

sikker på at du forstår hva det vil si å være i et forhold. 

Og: elsker du ham virkelig? 

Anonymkode: fbc53...ceb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det virker litt ego. Hører bare meg og meg. Med hva med hans behov for at du skal involvere deg i det kjæreste han har? 

En ting er at du ikke vil bo sammen. Men å ikke ville delta på noe som har med hans å gjøre.

sikker på at du forstår hva det vil si å være i et forhold. 

Og: elsker du ham virkelig? 

Anonymkode: fbc53...ceb

Han ønsker ikke det han heller. Han vil også være særbo. Han ønsker ikke å ta med meg når han og eksen feirer jul for eksempel, det skjønner jeg godt. 

Jeg elsker han virkelig, hvorfor skulle jeg ikke det? Man kan fint elske noen og ikke være oppå dem hele tiden. 

Ts

Anonymkode: 7e3bd...013

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har vært særboere i 14 år, og elsker hverandre, så det kan fint gå an! Vi har ikke barn, vi trives bare best med å bo hver for oss, selv om vi selvsagt også overnatter hos hverandre rett som det er. Folk må innse at lykkelige parforhold kommer i mange varianter.

Anonymkode: 46ba3...5a3

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er barn som altid vil være i livet til kjæresten din. Det er familieselskaper, jul og etterhvert vil de barna få barn igjen. Skal du kun se kjæresten din annen vær uke og ikke ha noe med livet hans å gjøre. Høres ut som du burde finne deg en annen mann. Med den innstillingen der burde du finne noen uten barn. 

Anonymkode: 8aa7a...a2f

Høres ut som om du ikke forstod noe som helst.

Anonymkode: d9488...66c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han ønsker ikke det han heller. Han vil også være særbo. Han ønsker ikke å ta med meg når han og eksen feirer jul for eksempel, det skjønner jeg godt. 

Jeg elsker han virkelig, hvorfor skulle jeg ikke det? Man kan fint elske noen og ikke være oppå dem hele tiden. 

Ts

Anonymkode: 7e3bd...013

For meg høres du helt fantastisk ut:-)

Anonymkode: d9488...66c

[Embla82]

Jeg er litt motsatt personlighet av deg. Liker godt barn og hadde omfavnet stemorsrollen om jeg hadde havnet i den. Men jeg synes opplegget deres høres veldig bra ut for dere. Du virker selvstendig, så da blir det ikke et problem at han har noen andre som kommer først. Kjør på med det som funker! 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han ønsker ikke det han heller. Han vil også være særbo. Han ønsker ikke å ta med meg når han og eksen feirer jul for eksempel, det skjønner jeg godt. 

Jeg elsker han virkelig, hvorfor skulle jeg ikke det? Man kan fint elske noen og ikke være oppå dem hele tiden. 

Ts

Anonymkode: 7e3bd...013

OK, da ser det ut som du både har bestemt deg og vil ha det på din måte. Forstår ikke helt hvorfor du skriver her?

Anonymkode: fbc53...ceb

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

OK, da ser det ut som du både har bestemt deg og vil ha det på din måte. Forstår ikke helt hvorfor du skriver her?

Anonymkode: fbc53...ceb

Jeg skrev ikke denne tråden fordi jeg lurte på om det vi har bestemt oss for var giftig eller galt for oss, SÅ usikker er jeg heldigvis ikje. Jeg sitte etter erfaringer. De få som har erfaringer med dette har vært veldig positive. 

Ts

Anonymkode: 7e3bd...013

[AnonymBruker]

Jeg skjønner dere godt, og er jeg heldig så havner jeg i en ønsket lignende situasjon. Tror det er mange her som er snevre i sitt syn på forhold. Men etter en skilsmisse, barn 50/50, så ser jeg virkelig annerledes på det. Og opplegget deres høres helt perfekt ut!! Tenker også barna som også er såpass store setter pris på å få tredd en stemor inn i livet deres! Jeg heier på særbo, jeg heier på kjærligeheten i alle varianter og jeg heier på dere!!

Anonymkode: 63331...8ff

[micromaya]

Jeg kjenner flere par som har hver sine barn fra før, og som velger å bo hver for seg – det gjelder vel i hovedsak de som har truffet hverandre etter at barna var ganske store. De er veldig fornøyd med løsningen – og jeg synes det høres ut som en perfekt løsning for dere og. At du kan omgås barna hans når det passer uten å bli en «inntrenger» høres også smart ut; jeg tror nok enkelte her mistolker det som om du ikke vil ha noe med å gjøre i det hele tatt.

Vi flyttet sammen med alle våre da barna var små, har kun «mine og dine», ingen felles. Selv om vi har bodd sammen i mange år, skal det innrømmes at ste-situasjonen virkelig kan være en prøvelse nå som vi har en gjeng tenåringer 🤪. (Det gjelder alle veier ;)). Vi kommer selvfølgelig ikke til å flytte fra hverandre nå, men hverdagen kunne nok ha vært litt enklere om ikke alle bodde «oppå hverandre» i disse dager 😌.

Det eneste rette er å gjøre det som føles riktig for akkurat dere. 

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke bare «oppbrukte» menn finne «oppbrukte» damer, de vil forstå hverandre

Anonymkode: a5323...08d

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen som gjør det? Jeg har en veldig fin fyr, men han har litt store barn, så jeg føler ikke det er så naturlig å bo med de. Han er enig. Da er situasjonen at vi bor sammen ca. 50% av tiden og fra hverandre 50%. Noen som har gjort det? Jeg ser også for meg at jeg innimellom kunne leid ut min leilighet på airbnb, så hadde vi ikke lidd så økonomisk av å bo fra hverandre heller. 

Noen som har gjort det? Noen erfaringer?

Anonymkode: 7e3bd...013

Synes det er en god løsning. Det er mange skadelidende barn hvor foreldrene skal ha to barneflokker en uke og barnefri den neste. 

Vil tro det er bra for forholdet dere mellom også, dere slipper mange hverdags utfordringer. 

Anonymkode: 717ff...6d1

[AnonymBruker]

Kan legge til at en av mine foreldre valgte samme løsning når de ble skilt, det har fungert godt for alle. Den andre av mine foreldre valgte "alle sammen under samme tak"  det har ikke fungert godt. 

Anonymkode: 717ff...6d1

[AnonymBruker]

Er godt gift, men har tenkt tanken med å være særboer ved et eventuelt nytt forhold. I alle fall til barna hadde blitt voksne. Jeg forstår deg godt TS.

Anonymkode: 66745...95f

[AnonymBruker]

Altså. Virker ikke som noen her reagerer på at de ønsker å bo hver for seg. Det det reageres på et jo at det virker som om hu har null interesse for å bli kjent/få en relasjon til barna etterhvert. Hvordan blir det når det blir barnebarn osv? Høres vanskelig ut å skulle dele resten av livet sammen - og ha så lite interesse for en så stor og viktig del av mannens liv. 🤷‍♀️

Anonymkode: bcf4d...4b6

[Biloba]

6 timer siden, micromaya skrev:

At du kan omgås barna hans når det passer uten å bli en «inntrenger» høres også smart ut; jeg tror nok enkelte her mistolker det som om du ikke vil ha noe med å gjøre i det hele tatt.

Det eneste rette er å gjøre det som føles riktig for akkurat dere. 

"Dere" bør også inkludere barna.

Enkelte "mistolker" ikke så mye, hun har ikke møtt barna, har ikke lyst til å møte dem og ønsker ikke å være en figur i livet deres.

Å være særboere er helt fint, men at barna ikke engang skal få treffe fars kjæreste over tid blir en veldig kunstig situasjon og innebærer en sterk avvisning av barna.