bo separat fordi han har barn

[AnonymBruker]

Noen som gjør det? Jeg har en veldig fin fyr, men han har litt store barn, så jeg føler ikke det er så naturlig å bo med de. Han er enig. Da er situasjonen at vi bor sammen ca. 50% av tiden og fra hverandre 50%. Noen som har gjort det? Jeg ser også for meg at jeg innimellom kunne leid ut min leilighet på airbnb, så hadde vi ikke lidd så økonomisk av å bo fra hverandre heller. 

Noen som har gjort det? Noen erfaringer?

Anonymkode: 7e3bd...013

[Wonka]

Hvor gamle er barna hans? Har du møtt dem? 

Alle par gi ner sine egne veier. Gjør det som er riktig for dere.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Wonka skrev:

Hvor gamle er barna hans? Har du møtt dem? 

Alle par gi ner sine egne veier. Gjør det som er riktig for dere.

de er 9, 12 og 16. Jeg har ikke møtt de og har ikke så lyst til å møte de. De har sine foreldre og sine hjem, en stemor vil bare klusse til ting. 

TS

Anonymkode: 7e3bd...013

[OnFire]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

de er 9, 12 og 16. Jeg har ikke møtt de og har ikke så lyst til å møte de. De har sine foreldre og sine hjem, en stemor vil bare klusse til ting. 

TS

Anonymkode: 7e3bd...013

Nei, i utgangspunktet ikke. Virker mer naturlig å møte dem. 

[Pia Sofia]

Lurt at dere ikke bor sammen! Skjønner ikke hvorfor alle par på død og liv må dele møkkete sokker og masete hverdagsliv med mange barn. 

Å flytte inn til han med tre så store barn virker ufattelig slitsomt. Men hvorfor vil du ikke treffe dem? Planlegger du at det bare er en liten affære? Du kan vel være pappas kjæreste uten å lage matpakker? 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, OnFire skrev:

Nei, i utgangspunktet ikke. Virker mer naturlig å møte dem. 

jo da jeg kan godt møte de. Men er ikke interessert i å ha noen spesiell relasjon til de. 

TS

Anonymkode: 7e3bd...013

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Pia Sofia skrev:

Lurt at dere ikke bor sammen! Skjønner ikke hvorfor alle par på død og liv må dele møkkete sokker og masete hverdagsliv med mange barn. 

Å flytte inn til han med tre så store barn virker ufattelig slitsomt. Men hvorfor vil du ikke treffe dem? Planlegger du at det bare er en liten affære? Du kan vel være pappas kjæreste uten å lage matpakker? 

Ja nettopp. Og Gud forby om vi også slo opp, så vil de ha gjennomgått TO brudd. Jeg kan godt treffe de en gang, men er ikke ute etter noe forhold med dem. 

Anonymkode: 7e3bd...013

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

jo da jeg kan godt møte de. Men er ikke interessert i å ha noen spesiell relasjon til de. 

TS

Anonymkode: 7e3bd...013

Dette er barn som altid vil være i livet til kjæresten din. Det er familieselskaper, jul og etterhvert vil de barna få barn igjen. Skal du kun se kjæresten din annen vær uke og ikke ha noe med livet hans å gjøre. Høres ut som du burde finne deg en annen mann. Med den innstillingen der burde du finne noen uten barn. 

Anonymkode: 8aa7a...a2f

[A.M.]

Jeg har bare vært sammen med kjæresten min i et halvt år, så det ville ikke vært naturlig å flytte sammen allerede nå uansett, men: 

Siden jeg har barn i tenårene kommer vi ikke til å flytte sammen. Som du sier så skal de få slippe å ha en ste-person som kommer inn i hjemmet og jeg ønsker ikke å krølle til forholdet med den type problemer som det kan medføre. Men de har møtt kjæresten min, vi spiser middager sammen alle sammen, han overnatter innimellom etc, og det går helt strålende. Føler at jeg bevarer kjæresteforholdet og unngår masse trøbbel på denne måten  

[A.M.]

Nå så jeg at du ikke vil ha noen relasjon med dem. Det derimot ville vært en dealbreaker for min del. 

[AnonymBruker]

Har hatt særboer i fem år. Vi bor ikke langt fra hverandre og begge har barn. Liker veldig godt denne løsningen. 

Anonymkode: 4f5db...136

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jo da jeg kan godt møte de. Men er ikke interessert i å ha noen spesiell relasjon til de. 

TS

Anonymkode: 7e3bd...013

Det er fint å være særboere. Men problemet kommer når du ikke vil ha en relasjon til de. Hva gjør du om en eller flere av dem ønsker å flytte fast til far? Jeg vil nok anbefale deg å velge en annen mann. Jo større de blir, jo friere blir samværet, og plutselig skal de sove en natt ekstra, være en uke eller måned ekstra. 

Anonymkode: 4f89b...998

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er barn som altid vil være i livet til kjæresten din. Det er familieselskaper, jul og etterhvert vil de barna få barn igjen. Skal du kun se kjæresten din annen vær uke og ikke ha noe med livet hans å gjøre. Høres ut som du burde finne deg en annen mann. Med den innstillingen der burde du finne noen uten barn. 

Anonymkode: 8aa7a...a2f

ja, men da er det jo noe annet. Når de har flyttet ut kan jeg godt være med på litt ting som "deres fars kjæreste," men da vil jeg liksom aldri bli deres "stemor". 

TS

Anonymkode: 7e3bd...013

[AnonymBruker]

Finn deg en fyr uten barn!

Anonymkode: 8fd46...3c0

[AnonymBruker]

Ts, jeg forstår deg litt. 

Men du må også tenke igjennom dette: Du må være forberedt på å måtte feire jul, nyttårsaften, 17. mai, påske og andre merkedager alene. Du er muligens ung nå, og har har foreldre og søsken (med familier). Men en gang i fremtiden kan du bli ganske lei av å være den enslige tanten/barnet som de "må" invitere med når det er høytider. Kun fordi alternativet er at du blir sittende helt alene. 

Dersom du er seriøs med dette forholdet, tenk lenger frem i tid. Minst 10 år. 

Anonymkode: 34dad...127

[AnonymBruker]

Min mening ; hvis forholdet er stabilt er det naturlig å hilse på ungene, for du vil nok treffe borti de av og til uansett. Å bo hver for seg syns jeg er fornuftig, en familiesituasjon med halvstore barn kompliserer romantikken. 

Det er ikke så mange år til ungene flytter ut og da kan du vurdere å flytte inn. 

Hvorfor er folk så skeptisk til særboerskap? 

Anonymkode: efcfd...651

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker said:

Min mening ; hvis forholdet er stabilt er det naturlig å hilse på ungene, for du vil nok treffe borti de av og til uansett. Å bo hver for seg syns jeg er fornuftig, en familiesituasjon med halvstore barn kompliserer romantikken. 

Det er ikke så mange år til ungene flytter ut og da kan du vurdere å flytte inn. 

Hvorfor er folk så skeptisk til særboerskap? 

Anonymkode: efcfd...651

De fleste som svarer er jo positive til selve særboerskapet, det var da TS skrev at hun ikke vil ha noen relasjon til barna, at folk reagerte. 

Anonymkode: dd299...f7a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts, jeg forstår deg litt. 

Men du må også tenke igjennom dette: Du må være forberedt på å måtte feire jul, nyttårsaften, 17. mai, påske og andre merkedager alene. Du er muligens ung nå, og har har foreldre og søsken (med familier). Men en gang i fremtiden kan du bli ganske lei av å være den enslige tanten/barnet som de "må" invitere med når det er høytider. Kun fordi alternativet er at du blir sittende helt alene. 

Dersom du er seriøs med dette forholdet, tenk lenger frem i tid. Minst 10 år. 

Anonymkode: 34dad...127

Jeg elsker jo å sitte alene! Jeg blir gjerne med på et par feiringer, men hopper også gjerne over. Jeg er en person som trenger masse alenetid.  I tillegg har jeg masse single barnløse venninner å bruke tiden min på. Det passer jo veldig godt når man ikke bor sammen hver dag. 

Ts

Anonymkode: 7e3bd...013

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De fleste som svarer er jo positive til selve særboerskapet, det var da TS skrev at hun ikke vil ha noen relasjon til barna, at folk reagerte. 

Anonymkode: dd299...f7a

Hva er det å reagere på. Jeg vil ikke være en figur i deres liv. «Stemor» er ikke helt min greie. Jeg og kjæresten min er enig om dette. 

Ts

Anonymkode: 7e3bd...013

[Pia Sofia]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg elsker jo å sitte alene! Jeg blir gjerne med på et par feiringer, men hopper også gjerne over. Jeg er en person som trenger masse alenetid.  I tillegg har jeg masse single barnløse venninner å bruke tiden min på. Det passer jo veldig godt når man ikke bor sammen hver dag. 

Ts

Anonymkode: 7e3bd...013

Men venninnene blir jo neppe single og barnløse for alltid?

Opplevde du selv å miste omsorgspersoner som barn og vil skåne disse for et eventuelt brudd, eller er det deg selv du vil skåne? Jeg kan faktisk forstå deg, spesielt hvis du er ung, selv om jeg hadde valgt å forholde meg til dem selv. 

Dette kan dessuten endre seg underveis, du endrer deg jo og det samme gjør forholdet og folk rundt dere, så ingen grunn til å tenke det ihjel, det går seg sikkert helt naturlig til, enten som du tror nå, eller noe helt annet