Holdninger til angst og depresjon

[AnonymBruker]

På 6.9.2019 den 6.47, MollyJones skrev:

Men at du lever fint med angsten din betyr bare at du ikke har så alvorlig angst som de som ikke lever fint med den. Det er grader av alt, og dermed vanskelig å sammenligne.  Alvorlighetsgraden blir også regnet utfra hvor mye livskvaliteten din blir forringet av dette. Noen kan ha angst, men takle det fint, andre kan ha den samme type angst, men takle det på en "dårligere" måte som dermed blir en større utfordring.

Og det er her kjernen til forståelse ligger - eller mangelen på sådan. (Uten at jeg anklager deg for manglende forståelse, jeg brukte bare tankegangen din som et eksempel!)

 

 

Du misforstår kanskje, men jeg mener virkelig at angst er veldig overkommelig i forhold til tyngre lidelser. Jeg har selv hatt alvorlig angst med oppkast og hele pakka. Det er noe man kan jobbe med. Kroniske lidelser derimot blir noe annet. Jeg lever fint med angsten min som den er nå etter å ha tatt tak i den. Jeg vil påstå at det er tyngre å leve med en kronisk lidelse hvor angst er et tilleggsymptom i hele pakka. Jeg mener ikke at det er like enkelt for alle, men jeg mener faktisk at noe kan kalles for "bare angst". For om det bare er angst (da i daglitale forstand og ikke de aller sykeste med sjelden angstlidelse)er det en vei ut.

Anonymkode: a1f5a...9fa

[AnonymBruker]

Tror mange kunne skjerpet seg. Å være sjenert, nervøs, føle ubehag osv. er normalt. I dag blir nesten alt sykeliggjort. Ikke rart sykefravær og uførhet er stort! 

Anonymkode: 9c47d...1a7

[MollyJones]

På 7.9.2019 den 19.42, AnonymBruker skrev:

Du misforstår kanskje, men jeg mener virkelig at angst er veldig overkommelig i forhold til tyngre lidelser. Jeg har selv hatt alvorlig angst med oppkast og hele pakka. Det er noe man kan jobbe med. Kroniske lidelser derimot blir noe annet. Jeg lever fint med angsten min som den er nå etter å ha tatt tak i den. Jeg vil påstå at det er tyngre å leve med en kronisk lidelse hvor angst er et tilleggsymptom i hele pakka. Jeg mener ikke at det er like enkelt for alle, men jeg mener faktisk at noe kan kalles for "bare angst". For om det bare er angst (da i daglitale forstand og ikke de aller sykeste med sjelden angstlidelse)er det en vei ut.

Anonymkode: a1f5a...9fa

Og da mener jeg fortsatt at du ikke anerkjenner angst alene som et virkelig uoverkommelig problem for de som har alvorlig livshemmende, noen ganger livstruende angst. Noen mennesker er så plaget av angst at de velger å dø istedenfor å leve videre. Når andre med andre psykiske lidelser da sier "men jeg synes det er å tyngre å ha * enn angst* er det med på å skape en holdning til angstlidelse som nødvendigvis ikke hjelper samfunnet i å ha rom og raushet for alle. 

Noen har selvfølgelig lettere angst - selv om den føles tung der og da for de aller fleste.  

For meg blir det litt som brystkreft. En diagnose de fleste overlever og som i kreften verden kanskje er "bare brystkreft". Men for noen blir kreften helt fatalt, og for de er det ikke "bare kreft.

Jeg har også hatt store tung psykisk lidelse, og litt angst - og skjønner veldig godt hvorfor du sier det du gjør. For meg også var angsten helt overkommelig. Det betyr ikke at angsten er helt overkommelig for andre - og det er vel det perspektivet jeg synes er viktig. På deg kjenner du ingen andre. 

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, MollyJones skrev:

Og da mener jeg fortsatt at du ikke anerkjenner angst alene som et virkelig uoverkommelig problem for de som har alvorlig livshemmende, noen ganger livstruende angst. Noen mennesker er så plaget av angst at de velger å dø istedenfor å leve videre. Når andre med andre psykiske lidelser da sier "men jeg synes det er å tyngre å ha * enn angst* er det med på å skape en holdning til angstlidelse som nødvendigvis ikke hjelper samfunnet i å ha rom og raushet for alle. 

Noen har selvfølgelig lettere angst - selv om den føles tung der og da for de aller fleste.  

For meg blir det litt som brystkreft. En diagnose de fleste overlever og som i kreften verden kanskje er "bare brystkreft". Men for noen blir kreften helt fatalt, og for de er det ikke "bare kreft.

Jeg har også hatt store tung psykisk lidelse, og litt angst - og skjønner veldig godt hvorfor du sier det du gjør. For meg også var angsten helt overkommelig. Det betyr ikke at angsten er helt overkommelig for andre - og det er vel det perspektivet jeg synes er viktig. På deg kjenner du ingen andre. 

 

"Jeg mener ikke at det er like enkelt for alle, men jeg mener faktisk at noe kan kalles for "bare angst"." 

skrev jeg.jeg anerkjenner selvfølgelig at det for noen kan være livshemmende, men det er virkelig ikke majoriteten! Selvfølgelig er det plass til alle, men det må være lov å komme med et perspektiv her. Angst i seg selv for de aller fleste er ikke så utrolig livshemmende som flere andre ting og kan (HELDIGVIS!) taes tak i! Jeg vet ikke om du leste alt jeg skrev i første innlegget mitt en gang, men jeg satt fingeren på flere ting, blant annet det at milde psykiske lidelser blir prioritert foran i systemet man har nå. Du hopper med en gang til konklusjonen om at jeg tenker at angstproblemer er null stress uten å gidde å lese ordentlig hva jeg skriver. Du sammenligner tilogmed "bare angst" med "bare brystkreft",det er ikke inærheten for de aller aller fleste en gang. Det er da ytterst få som tar livet sitt pga angst aleine. Du har gjerne noen tileggsdiagnoser. Det handler om overdreven sykeliggjøring av ting mange opplever. Du kan såklart være kjempeplaga med angst, men angst generelt for de fleste er overkommelig. Angst, som i daglitalen, er også overkommelig. Du er vel likevel klar for å svartmale det jeg skriver som "utrolig ødeleggende for alle med angst!!!", Men du skal vite at jeg tar angst på alvor. Og jeg mener fortsatt at man ikke trenger å lage angsten noe skumlere enn den egentlig er.  Det er noe man kan komme seg gjennom fint i de aller fleste tilfeller. Selvom det er kjipt. Noen trenger å ta seg sammen, andre trenger tett oppfølgning. Angst er et så utrolig generelt begrep, og de aller fleste havner ikke under alvorlig livshemmende kategori. 

Anonymkode: a1f5a...9fa

[Frøkensina]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Jeg mener ikke at det er like enkelt for alle, men jeg mener faktisk at noe kan kalles for "bare angst"." 

skrev jeg.jeg anerkjenner selvfølgelig at det for noen kan være livshemmende, men det er virkelig ikke majoriteten! Selvfølgelig er det plass til alle, men det må være lov å komme med et perspektiv her. Angst i seg selv for de aller fleste er ikke så utrolig livshemmende som flere andre ting og kan (HELDIGVIS!) taes tak i! Jeg vet ikke om du leste alt jeg skrev i første innlegget mitt en gang, men jeg satt fingeren på flere ting, blant annet det at milde psykiske lidelser blir prioritert foran i systemet man har nå. Du hopper med en gang til konklusjonen om at jeg tenker at angstproblemer er null stress uten å gidde å lese ordentlig hva jeg skriver. Du sammenligner tilogmed "bare angst" med "bare brystkreft",det er ikke inærheten for de aller aller fleste en gang. Det er da ytterst få som tar livet sitt pga angst aleine. Du har gjerne noen tileggsdiagnoser. Det handler om overdreven sykeliggjøring av ting mange opplever. Du kan såklart være kjempeplaga med angst, men angst generelt for de fleste er overkommelig. Angst, som i daglitalen, er også overkommelig. Du er vel likevel klar for å svartmale det jeg skriver som "utrolig ødeleggende for alle med angst!!!", Men du skal vite at jeg tar angst på alvor. Og jeg mener fortsatt at man ikke trenger å lage angsten noe skumlere enn den egentlig er.  Det er noe man kan komme seg gjennom fint i de aller fleste tilfeller. Selvom det er kjipt. Noen trenger å ta seg sammen, andre trenger tett oppfølgning. Angst er et så utrolig generelt begrep, og de aller fleste havner ikke under alvorlig livshemmende kategori. 

Anonymkode: a1f5a...9fa

Du bagatelliserer jo angst uten å tenke på at det er svært mange som sliter med mye mer enn dagligtale-angst som egentlig heller kan kalles gruing, frykt eller uro.  Ja panikkangst kan man lære seg teknikker for å handskes med, eksponeringsterapi osv. Men det finnes andre former for angst som slettes ikke så lett lar seg behandle og som er et rent helvete du tydeligvis hverken kjenner til eller tar med i beregningen, og det er ikke snakk om noe som er svært sjeldent. Så nei, ut fra det du skriver så tar du jo ikke diagnostisert angst på alvor i det hele tatt.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Frøkensina skrev:

Du bagatelliserer jo angst uten å tenke på at det er svært mange som sliter med mye mer enn dagligtale-angst som egentlig heller kan kalles gruing, frykt eller uro.  Ja panikkangst kan man lære seg teknikker for å handskes med, eksponeringsterapi osv. Men det finnes andre former for angst som slettes ikke så lett lar seg behandle og som er et rent helvete du tydeligvis hverken kjenner til eller tar med i beregningen, og det er ikke snakk om noe som er svært sjeldent. Så nei, ut fra det du skriver så tar du jo ikke diagnostisert angst på alvor i det hele tatt.

Du leser jo virkelig med de negative brillene på. Eller greier du ikke lese hva jeg skrev? Er det noe som er uklart for deg? Hvorfor mener du at jeg ikke "kjenner til" noe? Jeg har vært i psykiatrien en del år selv og blitt kjent med utrolig mange forskjellige mennesker. Du er jo ikke interessert i å skjønne hva jeg faktisk sier. Det er nok enklest sånn skjønner jeg men du får holde deg for god for å hoppe til konklusjonen om hva jeg personlig har opplevd og ikke. Eller så har du kanskje ikke innsikt nok selv i psykiatrien? 

Anonymkode: a1f5a...9fa

[MollyJones]

På 9.9.2019 den 10.10, AnonymBruker skrev:

"Jeg mener ikke at det er like enkelt for alle, men jeg mener faktisk at noe kan kalles for "bare angst"." 

skrev jeg.jeg anerkjenner selvfølgelig at det for noen kan være livshemmende, men det er virkelig ikke majoriteten! Selvfølgelig er det plass til alle, men det må være lov å komme med et perspektiv her. Angst i seg selv for de aller fleste er ikke så utrolig livshemmende som flere andre ting og kan (HELDIGVIS!) taes tak i! Jeg vet ikke om du leste alt jeg skrev i første innlegget mitt en gang, men jeg satt fingeren på flere ting, blant annet det at milde psykiske lidelser blir prioritert foran i systemet man har nå. Du hopper med en gang til konklusjonen om at jeg tenker at angstproblemer er null stress uten å gidde å lese ordentlig hva jeg skriver. Du sammenligner tilogmed "bare angst" med "bare brystkreft",det er ikke inærheten for de aller aller fleste en gang. Det er da ytterst få som tar livet sitt pga angst aleine. Du har gjerne noen tileggsdiagnoser. Det handler om overdreven sykeliggjøring av ting mange opplever. Du kan såklart være kjempeplaga med angst, men angst generelt for de fleste er overkommelig. Angst, som i daglitalen, er også overkommelig. Du er vel likevel klar for å svartmale det jeg skriver som "utrolig ødeleggende for alle med angst!!!", Men du skal vite at jeg tar angst på alvor. Og jeg mener fortsatt at man ikke trenger å lage angsten noe skumlere enn den egentlig er.  Det er noe man kan komme seg gjennom fint i de aller fleste tilfeller. Selvom det er kjipt. Noen trenger å ta seg sammen, andre trenger tett oppfølgning. Angst er et så utrolig generelt begrep, og de aller fleste havner ikke under alvorlig livshemmende kategori. 

Anonymkode: a1f5a...9fa

Hei igjen, bare tid til å skrive om morningne

Jeg ser hva du skriver og jeg innser at jeg hoppet på toget litt fort. Men det er fordi jeg så ofte opplever at angst ikke blir sett på som alvorlig nok, og særlig blant de som sliter med "litt angst". De ser ofte alle andres angst i samme lys som sin egen angst, og underkjenner dermed hvor livshemmende det kan være for de som i utgangspunktet bare har angst. For noen kommer kanskje depresjonen som en konsekvens av angsten - men jo - det finnes mennesker der ute som har angst alene og der den er helt invalidiserende, og noen ganger dødelig. Disse møter man ofte ikke på dpsene eller når man er innlagt, fordi de strever på en veldig usynelig måte. Ofte isolasjon, og mange ganger alkohol. Og i mannegruppa 40+ som faktisk tar livet av seg, er jeg ganske så overbevist (selv om jeg skyter fra hofta nå), at mange av de har en livslang problematikk med angst i kofferten. 

Men, jeg ser absolutt at jeg tok deg over en kam og argumenterte mot "alle andre", og det beklager jeg - det er jo ofte slik det blir her inne. Men du skal ikke måtte forsvare holdninger du ikke har .

 

[SunnivaOslo]

På 5.9.2019 den 20.33, AnonymBruker skrev:

Overhørte samtale idag der det ble sagt at folk idag tåler mindre enn før, og at det er derfor mange sliter med angst og depresjon. En annen bekjent av meg omtalte deprimerte som at de bare burde skjerpe seg.. Dette er fagfolk for å ha det sagt. 

Jeg er selv helsepersonell og har vært utsatt for langvarig fysisk og psykisk stress. Innimellom får jeg angstanfall og sliter ekstremt i fysisk stressende perioder. Det er ikke bare å "skjerpe seg". Jeg føler selv på stigmaen og har ikke turt å prate om dette til noen minus kjæresten min. Selv i møte med spesialisthelsetjenesten fikk jeg høre at det "bare er angst". 

Hva mener du selv? 

Anonymkode: 0ef28...953

Todelt.

Er såklart en som støtter de som har det tungt, men det er utrolig mange som kaller seg deprimert for den minste ting. Det blir litt oppmerksomhetssøking fra enkelte. Har møtt på folk som etter 10min forteller hvor deppa de er og hvor mange medisiner de tar. Mange er også veldig blinde for hva de kan gjøre selv og alle forslag møtes med "går ikke/har prøvd" feks trening. Du har ikke prøvd fordi du trente i 3 uker. Tren i 6mnd og da kan du si at du har prøvd.

Kjenner noen som er alvorlig deprimerte og da synes jeg folk som kaller seg deppa for ingenting rett og slett håner de som har det ordentlig vanskelig.