Fybromyalgi

[AnonymBruker]

På 6.9.2019 den 18.17, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre hvor mange av dere som har fibromyalgi som har vært utsatt for f.eks vold, voldtekt, traumer, seksuelle overgrep, omsorgssvikt i barndommen el?!

Anonymkode: 87633...23e

Jeg hadde traumer. Legen og spesialister mener det er mye av årsaken til at jeg fikk fibromyalgi.

Anonymkode: 5d13e...ea9

[AnonymBruker]

Hvor mange av dere har også depresjon eller angst? Noen påstår at dette er knyttet til FM. Stemmer det at dette kan være et symptom eller være vanlig? Jeg spør fordi kjæresten (mann 50) har denne sykdommen.

Anonymkode: d7243...eb5

[AnonymBruker]

Men kan også bli deprimert av å ha mye smerter og begrensinger i livet sitt, så trenger ikke være ett symptom men kanskje også en følgelidelse til fibro. 

Anonymkode: 6eee3...9b2

[AnonymBruker]

På 5.9.2019 den 21.32, AnonymBruker skrev:

Kan noen forklare meg forløpet til denne sykdommen? hvorfor er det ingen med fibro som ønsker å svare på det? ..

Hva startet det med? hvordan utvikler sykdommen seg? 

Anonymkode: 66529...a1c

Det er jo det som er det store spørsmålet da, ingen vet hva som utløser det. Det er mange teorier om hva som kan utløse det og jeg stille fint i flere av de teoriene.

Hos meg startet det med vondt som bare ble verre og verre. Det var ikke en eneste dag uten vondt flere steder i kroppen. Jeg gikk med dette i flere år og til slutt var jeg vel nesten helt bestemt på at jeg var hypokonder. Gikk en lang stund igjen med flere sykemeldinger.

Til slutt ble jeg sendt til spesialist og der fikk jeg diagnosen. Først ble jeg lettet for da var det en årsak til at kroppen er vond hele tiden. I ettertid skulle jeg ønske jeg ikke hadde FM fordi alt jeg kommer med til legen om i ettertid blir hengt på FM knaggen. Mange med FM har også depresjoner pga daglige smerter og forringelsen av aktiviteter, så mye av det jeg kommer med til legen blir satt som psykiske problemer enda jeg vet det ikke er det.

I samarbeid med spesialist trur de stress, traumer og psykisk press både på jobb og privat utløste FM hos meg. Noe som er bittert å tenke på. Jeg har gitt alt på en svært krevende jobb samtidig som jeg hadde eneomsorg for ungene etter skilsmisse. Det var noen veldig tøffe år som jeg er glad for at er forbi nå.

Jeg har også fatigue og den sliter snart livet av meg. Det er så mye jeg vil med livet mitt, men jeg orker ikke. Jeg anser meg ikke for å være syk til tross for at flere fagfolk sier jeg er syk. Jeg vet at kroppen aldri vil bli bra igjen, men jeg har ennå ikke klart å akseptere dette.

Jeg har forsøkt masse medisiner mot smertene, men ingenting hjelper. Nå går jeg uten noe som helst for smertene. Fatigue får de ikke gjort noe med, så da går jeg her på kvart maskin daglig.

Søvnforstyrrelser er helt normalt og jeg er kjempeglad om jeg får litt søvn i løpet av en natt. Jeg er kronisk trøtt og sliten og det er ett sant helvete.

Jeg ble til slutt enig med arbeidsgiver at jeg ikke kunne returnere til jobben jeg likte så godt. Går nå på sosial stønad og sliter også økonomisk. Teller mynter for å velge mat eller regninger.

Jeg får ikke AAP da nav anser meg for frisk til det, men for syk dor dagpenger. Skjønn det den som vil.

Nav er fullt inneforstått med hvordan hverdagen min er, men vil allikevel ha meg ut i 100% stilling. Det kommer jeg aldri mer til å klare. Så da går jeg og slenger hjemme og sliter ut sofaen. De dagene jeg orker å ta en dusj er ett pluss i margen. Det er flere ganger jeg har tatt en dusj for så å være helt utslått resten av dagen.

Jeg forbanner FM, det er en jævlig sykdom å få samtidig som den er usynlig. Jeg går som en gås pga smerter, så litt synlig er det dog. Uansett er det ingen som ser at hele kroppen verker og at alt er ett ork.

Helsigvis spiser jeg lite og sjelden, så jeg handler en gang i uka. Det går mest i brød og kokte poteter.

Jeg unner ingen denne sykdommen og håper en dag at forskere en dag finner en løsning på dette.

Anonymkode: 1af29...839

[B87C]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men kan også bli deprimert av å ha mye smerter og begrensinger i livet sitt, så trenger ikke være ett symptom men kanskje også en følgelidelse til fibro. 

Anonymkode: 6eee3...9b2

Er nok mer der skoen trykker ja, man kan bli ganske nedstemt av å gå rundt å ha vondt, og ikke bli trodd, vøre nødt å sloss med nav osv osv,... jeg kjenner en del med denne diagnosen, og ingen av de inkludert meg selv har vært utsatt for verken traumer eller noen andre form for vanskeligheter, annet enn litt dårlig økonomi i perioder 😋 men vi har alle opplevd å være litt nedstemt oppi alt styret, med leger, arbeidsgivere, nav og generelt folk som ikke syns vi ser syke ut...

[B87C]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mange av dere har også depresjon eller angst? Noen påstår at dette er knyttet til FM. Stemmer det at dette kan være et symptom eller være vanlig? Jeg spør fordi kjæresten (mann 50) har denne sykdommen.

Anonymkode: d7243...eb5

Tror nok at man kan bli deprimert som en konsekvens av fibro, men jeg kan bare snakke av egne og mine kjente sine erfaringer, det er fryktelig slitsom og hele tiden måtte kjempe for å bli hørt.. men for min egen del så hjelp d veldig når eg endelig blei hørt og omsider fikk ufør.. slipper den daglige kampen og tankekjøret i forhold til hva skjer nå, eller hva skjer hvis osv... men d kan være ganske ensomt å være ufør og, så eg tror at det avhengiger av hvor sterk psyke man har i utgangspunktet, om man kommer seg ut av nedstemtheten/depresjonen eller om man hadde hatt utbytte av å gå til psykolog el.