Fybromyalgi

[AnonymBruker]

Hei, jeg lurer på om det er noen her som har diagnosen Fibromyalgi eller som har noen som står noen med denne diagnosen nære. Jeg er i 20 år'a og har gått hjemme med 70% sykemelding i nesten et år nå. Og fikk diagnosen for ca en mnd siden. Jeg har veldig god almen tilstand, og er et menneske som lever for å jobbe. Siden dette er noe vi må lære oss og leve med så lurer jeg på om noen av dere har noen råd for å komme seg tilbake i jobb? Jeg har muligens fått muligheten til å starte i en anden jobb som jeg veldig gjerne vil ta men som krever meg tilbake 100% tilstede. Det er flere mnd til oppstart så jeg har god tid til å jobbe med kroppen. Noen som har erfaring av å gå fra 70% sykemelding og rett inn i 100%? jeg har en veldig belastende jobb nå og den "nye" vil evt. være mye lettere jobb for kroppen. Bør kanskje legge til at den jobben jeg har nå er fast med varierende arbeidstider (men noe som jeg blir anbefalt og gå bort fra av legen) mens den nye er et vikariat på 6 mnd 8 - 4 hver dag, men er jeg heldig kan jeg kanskje få bli eller bruke dette som et spring brett for å få tilsvarende jobber innen for bransjen. Jeg er veldig motivert til og komme meg i jobb, og starte en god fast rutine. 
Noen av dere som har samme situasjon som har noen råd til meg om hva dere ville gjort? Alle tips tas i mot med åpene armer og stor iver!  

Anonymkode: e7c97...2b5

[AnonymBruker]

Anbefaler Medisinsk Klarsynt av Anthonoy William, han forklarer hva fibromyalgi er og hvordan man kan bli frisk. Jeg kjenner flere som har blitt friske med protokollene hans.

Anonymkode: 08a9b...949

[B87C]

Vel ingen blir frisk av fibro, så de som  påstår dette har enten ikke denne sykdommen eller er full i drit rett og slett.... 

Har selv diagnosen, og er 100%ufør.. har ikke sjans i noe jobb, (prøvd alt mellom himmel og jord) men d vil ikke si at du ikke klarer og jobbe, er forskjell på hvor hardt rammet man er,min søster som også har diagnosen er i jobb og fungerer greit, men er avhenig av behandling regelmessig..så hvis du føler du klarer det anbefaler eg deg og prøve, å være ufør er ingen dans på roser, det er veldig ensomt og man blir ikke akkurat rik av d, i motsetning til hva veldig mange virker å tro 🙄 

 men ville kontaktet en muskelterapaut og kommet igang med behandling, og vit at dette er noe du mest sannsynlig vil måtte gjøre regelmessig for å opprettholde en ok kropp 😉  anbefaler muskelterapeut over fysioterapeut da de har som regel mer erfaring og selve behandlingen går mye dypere enn vanlig fysio, har prøvd begge og d kan egentlig ikke sammenlignes 😉  lykke til 🤞🤞😉😉 

[AnonymBruker]

2 timer siden, B87C skrev:

Vel ingen blir frisk av fibro, så de som  påstår dette har enten ikke denne sykdommen eller er full i drit rett og slett.... 

Har selv diagnosen, og er 100%ufør.. har ikke sjans i noe jobb, (prøvd alt mellom himmel og jord) men d vil ikke si at du ikke klarer og jobbe, er forskjell på hvor hardt rammet man er,min søster som også har diagnosen er i jobb og fungerer greit, men er avhenig av behandling regelmessig..så hvis du føler du klarer det anbefaler eg deg og prøve, å være ufør er ingen dans på roser, det er veldig ensomt og man blir ikke akkurat rik av d, i motsetning til hva veldig mange virker å tro 🙄 

 men ville kontaktet en muskelterapaut og kommet igang med behandling, og vit at dette er noe du mest sannsynlig vil måtte gjøre regelmessig for å opprettholde en ok kropp 😉  anbefaler muskelterapeut over fysioterapeut da de har som regel mer erfaring og selve behandlingen går mye dypere enn vanlig fysio, har prøvd begge og d kan egentlig ikke sammenlignes 😉  lykke til 🤞🤞😉😉 

Men hva er det du kjenner på? altså hvorfor klarer du ikke jobbe. Har du vondt noen plasser? sliten? hva er det.

Anonymkode: 66529...a1c

[anonym besøkende]

2 timer siden, B87C skrev:

Vel ingen blir frisk av fibro, så de som  påstår dette har enten ikke denne sykdommen eller er full i drit rett og slett.... 

Har selv diagnosen, og er 100%ufør.. har ikke sjans i noe jobb, (prøvd alt mellom himmel og jord) men d vil ikke si at du ikke klarer og jobbe, er forskjell på hvor hardt rammet man er,min søster som også har diagnosen er i jobb og fungerer greit, men er avhenig av behandling regelmessig..så hvis du føler du klarer det anbefaler eg deg og prøve, å være ufør er ingen dans på roser, det er veldig ensomt og man blir ikke akkurat rik av d, i motsetning til hva veldig mange virker å tro 🙄 

 men ville kontaktet en muskelterapaut og kommet igang med behandling, og vit at dette er noe du mest sannsynlig vil måtte gjøre regelmessig for å opprettholde en ok kropp 😉  anbefaler muskelterapeut over fysioterapeut da de har som regel mer erfaring og selve behandlingen går mye dypere enn vanlig fysio, har prøvd begge og d kan egentlig ikke sammenlignes 😉  lykke til 🤞🤞😉😉 

Tusen takk for et utrolig fint svar! 😀❤️  Godt og høre litt om andres erfaringer, jeg er veldig usikker på om det kommer til å gå eller ikke. Men kanskje jeg bare må ta en sjanse og prøve. Har ikke hørt om muskeltarapaut så det skal jeg så absolutt teste ut!👍 Håper du har en god periode, sender deg masse varme tanker! 🥰 Tusen tusen takk for svar, det betyr mye! ☀️

[AnonymBruker]

Kan noen forklare meg forløpet til denne sykdommen? hvorfor er det ingen med fibro som ønsker å svare på det? ..

Hva startet det med? hvordan utvikler sykdommen seg? 

Anonymkode: 66529...a1c

[GammelKaktus]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan noen forklare meg forløpet til denne sykdommen? hvorfor er det ingen med fibro som ønsker å svare på det? ..

Hva startet det med? hvordan utvikler sykdommen seg? 

Anonymkode: 66529...a1c

https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/ulike-muskelsykdommer/fibromyalgi-oversikt/

[AnonymBruker]

Fibro kan jo være så mangt. Jeg har det, og hadde jeg hatt en fast jobb ville jeg vært veldig skeptisk til å si den opp før jeg hadde fått en annen fast jobb. Hvis man trenger å gå ned i stilling er det veldig mye lettere å gjøre det i en fast jobb, enn å finne en jobb med lavere stillingsprosent. Og mange med fibromyalgi klarer ikke å stå i full jobb. 

Jeg har dager da jeg tenker at jeg kunne jobbet tretti prosent hvis jobben var i nabohuset, og dager der jeg ikke kan forestille meg at jeg noen gang skal klare å jobbe igjen. 

Og til deg som lurer: Fibromyalgi kan vel starte på flere måter. For min del startet det med smerter som spredte seg til hele kroppen. Omtrent samtidig kom en evigvarende følelse av å ha en tretti kilos ryggsekk på, slik at det er tungt å reise seg fra stolen, og utmattende å gjøre mer enn et absolutt minimum. Kvalme og hjernetåke er en del av bildet for min del, men jeg vet at andre sliter mer med mageproblemer. Hvilke symptomer som er verst varierer, men fellesnevneren for min del er at formen ikke har forandret seg i særlig grad de siste årene.

Anonymkode: cf034...f4d

[Fone]

Hei. Jeg fikk fibromyalgi når jeg gikk på ungdomsskolen, var mye borte fra skole i mange år, og klarte ikke fullføre. 

Måtte bo hjemme noen år uten å klare å jobbe, prøvde å være tilkallingshjelp forskjellige steder, men måtte gi opp fort da kroppen sa nei. Fikk ikke diagnosen før jeg var 21, og slet mye med å ikke bli tatt alvorlig og ha max uflaks med leger jeg gikk til. Livet mitt var så begrensa, og psyka mi langt nede da jeg i 6 år gikk rundt å så hva alle andre på min alder klarte å få til, og jeg følte seier om jeg klarte å komme meg gjennom en "normal" dag. 

Etter å ha ha fått mitt livs verste knekk da jeg måtte innse at dette var en diagnose jeg aldri ble kvitt endra ting seg. Jeg jobba meg gradvis opp, men endringen skjedde for alvor da jeg flytta hjemmefra fordi jeg møtte min kjæreste, og han bodde på andre siden av landet. 

Jeg fikk meg en liten stilling i ett lett fysisk yrke. Fikk kurs i å leve med sykdommen, og da jeg fikk mitt "gamle" liv litt på avstand ble det mindre psykisk krevende, og jeg innså da at dette ikke var farlig, og at smertene måtte jeg bare komme meg gjennom, og vissheten om at de kom til å bli bedre i perioder fikk meg gjennom dagene kombinert med muligens litt mye smertestillende. 

Jeg var heldig, for mine plager har blitt mindre, og jeg kommer meg lettere gjennom de verste dagene fordi jeg har blitt sterkere psykisk, og klarer å fokusere på det positive i det jeg får til i stedet for det negative med smertene. Det er langt fra lett, og må ofte gjemme meg på jobb for å grine og få ut frustrasjonen på hvor vondt det er. Men mestringsfølelsen av å ha kommet meg gjennom dagen veier så opp for det at jeg føler meg på topp når jeg er over det verste. Jeg er stolt av å klare noe jeg lenge trodde var umulig for meg, og har nå ett godt liv. Har innsett at begrensninger kommer jeg til å ha hele livet. Men det er "bare" vondt, og kommer en dit at en ser det og gir seg selv lov til å være stolt over hva en mestrer så er det i alle fall etter min mening verdt de vonde dagene. Ingen som aldri har kjent på den følelsen av kronisk vondt og negative fremtidsutsikter kan noen gang vite hvilken god følelse det er å klare en vanlig og minimalt krevende jobb. 

[B87C]

11 timer siden, anonym besøkende skrev:

Tusen takk for et utrolig fint svar! 😀❤️  Godt og høre litt om andres erfaringer, jeg er veldig usikker på om det kommer til å gå eller ikke. Men kanskje jeg bare må ta en sjanse og prøve. Har ikke hørt om muskeltarapaut så det skal jeg så absolutt teste ut!👍 Håper du har en god periode, sender deg masse varme tanker! 🥰 Tusen tusen takk for svar, det betyr mye! ☀️

Bare hyggelig, Kjekt å kunne bidra litt med egne erfaringer 😉😉 ja jeg anbefaler deg absolutt å prøve, man angrer alltid på d man aldri gjorde 😋 men ville vært åpen og ærlig med nye arbeidsgiver, så slipper du gå å føle ubehag hvis d skulle vise seg å ikke fungere for deg 😊 ksn eg spørre hvor du bor? Hvis du bor på Vestlandet kan eg anbefale en veldig god muskelterapaut 😉 

Tusen takk for det, er høygravid for øyeblikket så er mere gravid plager enn fibro plager for øyeblikket 🤣🙈 

Masse lykke til videre 🌼🌼 

[B87C]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hva er det du kjenner på? altså hvorfor klarer du ikke jobbe. Har du vondt noen plasser? sliten? hva er det.

Anonymkode: 66529...a1c

Jeg kjenner på smerte, alltid, hele tiden.. kan sammenligne smertene med kronisk senebetennelse, ( det er IKKE det, men smertene er ganske like) sliter og mye med søvnen, noe som er vanlig når man har fibro, blir veldig fort sliten, veldig plaget med migrene lignende hodepine, mye folk eller lyder da må eg rett og slett hjem å hvile i noen dager.. sykdommen rammer forskjellig, noen klarer fungere ganske bra i arbeid, andre ikke, dette blir veldig nøye utredet av lege og nav... var selv i utredning i seks! år..... 

[AnonymBruker]

Er det vanlig å være generelt i ulage? Kvalme, slapphet, mageplager? 

Anonymkode: ed2d4...926

[OPIgirl]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det vanlig å være generelt i ulage? Kvalme, slapphet, mageplager? 

Anonymkode: ed2d4...926

Ja. Det er vanlig ved Fibromyalgi.

[AnonymBruker]

FM har mye av de samme symptomene som lavt stoffskifte og i mange tilfeller skyldes smertene lav stoffskifte. Mange går med lavt stoffskifte uten å vite det, tross legen har sjekket dette. Mange mener at FM er i grunn er lavt stoffskifte, men det ser ut til at dette ikke er forsket nok på/store nok grupper. 

Du burde komme deg til en lege som kan stoffskifte veldig godt ts. Jeg ble også diagnostisert med FM, men det viste seg å være lavt stoffskifte tross legen min hadde tatt stoffskifte prøver. 

http://www.thyroiduk.org.uk/tuk/related_conditions/Fibromyalgia-medical-mystery-solved.html

http://nationalpainreport.com/the-fibromyalgia-thyroid-connection-if-your-tsh-thyroid-test-is-normal-you-better-read-this-8833262.html

 

 

Anonymkode: d97dd...906

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvor mange av dere som har fibromyalgi som har vært utsatt for f.eks vold, voldtekt, traumer, seksuelle overgrep, omsorgssvikt i barndommen el?!

Anonymkode: 87633...23e

[AnonymBruker]

På hvilken måte ble dere utredet? Hvor ikke er smertene? 

Jeg føler noen dager jeg har fibromyalgi, mens andre dager har jeg ikke vondt, og heller mer mot me. 

Anonymkode: ed2d4...926

[AnonymBruker]

Myalgi = muskelsmerter

Anonymkode: f41eb...039

[anonym besøkende]

På 5.9.2019 den 21.42, AnonymBruker skrev:

Fibro kan jo være så mangt. Jeg har det, og hadde jeg hatt en fast jobb ville jeg vært veldig skeptisk til å si den opp før jeg hadde fått en annen fast jobb. Hvis man trenger å gå ned i stilling er det veldig mye lettere å gjøre det i en fast jobb, enn å finne en jobb med lavere stillingsprosent. Og mange med fibromyalgi klarer ikke å stå i full jobb. 

Jeg har dager da jeg tenker at jeg kunne jobbet tretti prosent hvis jobben var i nabohuset, og dager der jeg ikke kan forestille meg at jeg noen gang skal klare å jobbe igjen. 

Og til deg som lurer: Fibromyalgi kan vel starte på flere måter. For min del startet det med smerter som spredte seg til hele kroppen. Omtrent samtidig kom en evigvarende følelse av å ha en tretti kilos ryggsekk på, slik at det er tungt å reise seg fra stolen, og utmattende å gjøre mer enn et absolutt minimum. Kvalme og hjernetåke er en del av bildet for min del, men jeg vet at andre sliter mer med mageproblemer. Hvilke symptomer som er verst varierer, men fellesnevneren for min del er at formen ikke har forandret seg i særlig grad de siste årene.

Anonymkode: cf034...f4d

Gode poenger! Tusen Takk, setter stor pris på svar! 😄 

[anonym besøkende]

På 5.9.2019 den 21.50, Fone skrev:

Hei. Jeg fikk fibromyalgi når jeg gikk på ungdomsskolen, var mye borte fra skole i mange år, og klarte ikke fullføre. 

Måtte bo hjemme noen år uten å klare å jobbe, prøvde å være tilkallingshjelp forskjellige steder, men måtte gi opp fort da kroppen sa nei. Fikk ikke diagnosen før jeg var 21, og slet mye med å ikke bli tatt alvorlig og ha max uflaks med leger jeg gikk til. Livet mitt var så begrensa, og psyka mi langt nede da jeg i 6 år gikk rundt å så hva alle andre på min alder klarte å få til, og jeg følte seier om jeg klarte å komme meg gjennom en "normal" dag. 

Etter å ha ha fått mitt livs verste knekk da jeg måtte innse at dette var en diagnose jeg aldri ble kvitt endra ting seg. Jeg jobba meg gradvis opp, men endringen skjedde for alvor da jeg flytta hjemmefra fordi jeg møtte min kjæreste, og han bodde på andre siden av landet. 

Jeg fikk meg en liten stilling i ett lett fysisk yrke. Fikk kurs i å leve med sykdommen, og da jeg fikk mitt "gamle" liv litt på avstand ble det mindre psykisk krevende, og jeg innså da at dette ikke var farlig, og at smertene måtte jeg bare komme meg gjennom, og vissheten om at de kom til å bli bedre i perioder fikk meg gjennom dagene kombinert med muligens litt mye smertestillende. 

Jeg var heldig, for mine plager har blitt mindre, og jeg kommer meg lettere gjennom de verste dagene fordi jeg har blitt sterkere psykisk, og klarer å fokusere på det positive i det jeg får til i stedet for det negative med smertene. Det er langt fra lett, og må ofte gjemme meg på jobb for å grine og få ut frustrasjonen på hvor vondt det er. Men mestringsfølelsen av å ha kommet meg gjennom dagen veier så opp for det at jeg føler meg på topp når jeg er over det verste. Jeg er stolt av å klare noe jeg lenge trodde var umulig for meg, og har nå ett godt liv. Har innsett at begrensninger kommer jeg til å ha hele livet. Men det er "bare" vondt, og kommer en dit at en ser det og gir seg selv lov til å være stolt over hva en mestrer så er det i alle fall etter min mening verdt de vonde dagene. Ingen som aldri har kjent på den følelsen av kronisk vondt og negative fremtidsutsikter kan noen gang vite hvilken god følelse det er å klare en vanlig og minimalt krevende jobb. 

Dette var en inspirerende post! Tusen Tusen takk for at du deler! 😄 Kjenner meg igjen i mye du skriver. Skal absolutt prøve tenke mer på å være stolt av det jeg mestrer, det var godt sagt! 😄 Tusen takk for svar, betyr mye!  

[anonym besøkende]

På 6.9.2019 den 8.47, B87C skrev:

Bare hyggelig, Kjekt å kunne bidra litt med egne erfaringer 😉😉 ja jeg anbefaler deg absolutt å prøve, man angrer alltid på d man aldri gjorde 😋 men ville vært åpen og ærlig med nye arbeidsgiver, så slipper du gå å føle ubehag hvis d skulle vise seg å ikke fungere for deg 😊 ksn eg spørre hvor du bor? Hvis du bor på Vestlandet kan eg anbefale en veldig god muskelterapaut 😉 

Tusen takk for det, er høygravid for øyeblikket så er mere gravid plager enn fibro plager for øyeblikket 🤣🙈 

Masse lykke til videre 🌼🌼 

det er så sant! 😄 Ja åpenhet er virkelig en god nøkkel og ha med seg!   Jeg bor i Oslo, så dumt at jeg ikke hører til på Vestlandet, det hadde jo vært supert nå   
Å så hyggelig å høre, gratulerer så mye! 😄 Tusen takk! 😄