Lei og trist i familiesituasjonen

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, dette kan kanskje bli et langt innlegg, skal prøve å gjøre det kort. 

Jeg føler at jeg er sint på mannen min og at jeg savner de romantiske følelsene vi hadde før. Nå er alt bare dritt. 

Han bruker lite tid med oss. Han sier selv at han aldri er ute etter jobb med venner, og det er sant, men han er heller hos familien sin (de er naboer, har dårlig helse og trenger mye hjelp egentlig med barna). Han bruker tid på dem og fikser på bilen sin. 

Datteren vår er to år og elsker å være med pappaen sin. Han er en god pappa, leker med henne og er litt "kulere" enn meg. Men han har vært mye borte i det siste. 

Dessverre var det en veldig nær person av mannen min som døde, og han har pga det fått sykemelding i to uker. Han er lei seg og gjør seg selv opptatt. Og jeg tenker det er teit at jeg legger meg opp i det nå, men han bruker tiden med å sitte barnevakt for familien. Kjører dem overalt, lager mat for dem og diverse.. Det er flott at han stiller opp og kjører dem, men det at han gjør så mye der fremfor hos oss.. Det er litt vanskelig for meg. Jeg har ikke sagt noe, for jeg har god helse og trenger ikke hjelp til noe, men - jeg ser at dattera vår hele tiden spør etter pappa. Hun blir irritabel. Og når han er med henne nå, sitter han bare på telefonen. Hver gang hun spør svarer jeg at han er hos tante, eller kjører noen et eller annet.. Alltid andre andre andre.. 

Samtidig hadde det vært fint å bruke tid sammen som familie, og vi har jo gjort det om han ikke er opptatt med alt det andre. Jeg savner ham. 

Så kommer han og vil ha sex på kvelden, og jeg føler at jeg ikke føler noe lyst.. 

Føler meg så egoistisk for at jeg vil at han skal bruke tiden hos oss, når andre trenger ham mer, og at jeg skal ta opp dette nå når  dødsfallet i familien har skjedd så nylig.. 

Vet ikke hva jeg lurer på? Er bare lei meg..

Anonymkode: b218c...cba

Men har dette pågått over lang tid, eller er det nå i forbindelse med dette dødsfallet?
Jeg tenker at det er kjempeflott at han tar vare på de som trenger hjelp i familien, det er nok av eldre og trengende som knapt ser sine. Men han kan selvfølgelig ikke glemme deg og datteren sin for det.

Hvis dette bare er i det siste, så synes jeg ikke du skal ta på vei for det, men hvis det er slik at dere virkelig blir tilsidesatt hele tiden så er det ikke ok,

Jeg klarer ikke ut av innlegget ditt lese om det virkelig er slik, eller om du føler mer på dette enn nødvendig.

Anonymkode: b8e02...656

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men har dette pågått over lang tid, eller er det nå i forbindelse med dette dødsfallet?
Jeg tenker at det er kjempeflott at han tar vare på de som trenger hjelp i familien, det er nok av eldre og trengende som knapt ser sine. Men han kan selvfølgelig ikke glemme deg og datteren sin for det.

Hvis dette bare er i det siste, så synes jeg ikke du skal ta på vei for det, men hvis det er slik at dere virkelig blir tilsidesatt hele tiden så er det ikke ok,

Jeg klarer ikke ut av innlegget ditt lese om det virkelig er slik, eller om du føler mer på dette enn nødvendig.

Anonymkode: b8e02...656

Det har pågått i mange år, at han drar langt for dem. Etter vi flyttet nærmere for et par år siden, har det vært ekstra selvfølgelig. Jeg har ingenting imot at han hjelper dem, og de er jevnaldrende med oss, og moren der er syk og har dårlig helse, pappaen er bare lat.. Det går utover barna der. 

Men samtidig tenker jeg at de er voksne mennesker, de må bare ta seg sammen. At mannen min skal ta på seg en rolle hvor han kjører barna hit og dit, moren hit og dit fordi faren ikke orker.. 

Uansett, det er ting vanlige folk burde greie helt fint selv. De sier selv at vi lever hvert vårt liv og kan ikke regne med at andre skal stille opp hele tiden, men det er jo nettop det de gjør. 

Jeg skjønner at ting er vanskelig å komme ut av, jeg har vært der selv. Men om jeg skulle be min søsters mann om å lage mat til mine barn, kjøre meg på jobb fordi jeg ikke vet om det går buss, dobbelt booke meg sjøl med viten om at jeg ikke kan være to steder samtidig og forvente at han skal stille opp.. Det blir for dumt. 

Altså, for mannen min er familie viktig..Jeg er glad i dem, selvom det ikke ser slik ut her, men jeg er bare så lei. Lei av at datteren vår ofte blir satt sist.. Hennes behov for pappaen sin, stabilitet og tid. 

De trenger stadig sjåfør, barnevakt, hjelp til oppussing som ofte tar laang tid og de skal spare penger på å ikke kjøpe hjelp. Mannen min er flink med bil, og hver gang bilen må fikses på blir det ordre til han. 

Dette er mye som krever tid. Også har det vært masse nå i det siste..

Uff det ble så langt.. Sorry 

Anonymkode: b218c...cba

[kisskissbangbang]

Var mye forståsegpå her. Jeg mener helt bestemt at kjernefamilien er viktigst; du, han og særlig barnet deres. Jeg hadde krevd høyt og tydelig at barnet vårt var høyest prioritert. 

[bettsa]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig, jeg stod i samme situasjon, men på motsatt side enn deg her i vinter. Og jeg eksploderte da jeg fikk høre at jeg brukte for mye tid med mine andre nærmeste. Jeg skjønner at det er tøft å være sammen med noen som ikke er tilstede. Men jeg hadde et veldig behov for å være sammen med dem, for å klare meg gjennom det bedre. Og jeg nekter å la gamle og syke mennesker sitte alene uten å hjelpe dem om jeg kan. Det er rett og slett ufattelig egoistisk tankegang. 

Anonymkode: 91e9e...733

Har du lest at han har en datter på 2 år som savner pappaen sin? Man velger ikke bort sine egne barn for å hjelpe andre hele tiden. 

Ts ta en prat, dette kan ikke fortsette i lengden. Fint at han stiller opp men han må tilbringe tid med sin egen familie også. 

[AnonymBruker]

Det at han kommer til deg om kvelden for å "få" sex kan være mannen sin måte å vise at han trenger deg. Mange menn søker sex og fysisk nærhet fremfor å prate om sorg og vanskelige ting. Går det an at du tar en liten "hva tenker du om det-"prat etter en fin elskovsstund? Nevne at du savner ham og gjerne vil se ham mer i hverdagen. Gjerne spør ham litt om hvordan det er å være så mye sammen med den andre familien, om det er det han trenger nå osv. Snakk om hvilke behov dere begge har nå og se hvor dere kan møtes?

Anonymkode: b491d...755