Lei og trist i familiesituasjonen

[AnonymBruker]

Hei, dette kan kanskje bli et langt innlegg, skal prøve å gjøre det kort. 

Jeg føler at jeg er sint på mannen min og at jeg savner de romantiske følelsene vi hadde før. Nå er alt bare dritt. 

Han bruker lite tid med oss. Han sier selv at han aldri er ute etter jobb med venner, og det er sant, men han er heller hos familien sin (de er naboer, har dårlig helse og trenger mye hjelp egentlig med barna). Han bruker tid på dem og fikser på bilen sin. 

Datteren vår er to år og elsker å være med pappaen sin. Han er en god pappa, leker med henne og er litt "kulere" enn meg. Men han har vært mye borte i det siste. 

Dessverre var det en veldig nær person av mannen min som døde, og han har pga det fått sykemelding i to uker. Han er lei seg og gjør seg selv opptatt. Og jeg tenker det er teit at jeg legger meg opp i det nå, men han bruker tiden med å sitte barnevakt for familien. Kjører dem overalt, lager mat for dem og diverse.. Det er flott at han stiller opp og kjører dem, men det at han gjør så mye der fremfor hos oss.. Det er litt vanskelig for meg. Jeg har ikke sagt noe, for jeg har god helse og trenger ikke hjelp til noe, men - jeg ser at dattera vår hele tiden spør etter pappa. Hun blir irritabel. Og når han er med henne nå, sitter han bare på telefonen. Hver gang hun spør svarer jeg at han er hos tante, eller kjører noen et eller annet.. Alltid andre andre andre.. 

Samtidig hadde det vært fint å bruke tid sammen som familie, og vi har jo gjort det om han ikke er opptatt med alt det andre. Jeg savner ham. 

Så kommer han og vil ha sex på kvelden, og jeg føler at jeg ikke føler noe lyst.. 

Føler meg så egoistisk for at jeg vil at han skal bruke tiden hos oss, når andre trenger ham mer, og at jeg skal ta opp dette nå når  dødsfallet i familien har skjedd så nylig.. 

Vet ikke hva jeg lurer på? Er bare lei meg..

Anonymkode: b218c...cba

[Puny]

Snakk med en profesjonell. parterapi eller noe. 

[AnonymBruker]

Dere bør bestille time hos familievernkontoret. Det er gratis. Fullt forståelig at han sørger, men han kan ikke bruke mer tid på denne andre familien enn på sin egen. Forstår godt du er lei deg.

 

❤️ 

Anonymkode: fb6fd...601

[AnonymBruker]

Helt ærlig, jeg stod i samme situasjon, men på motsatt side enn deg her i vinter. Og jeg eksploderte da jeg fikk høre at jeg brukte for mye tid med mine andre nærmeste. Jeg skjønner at det er tøft å være sammen med noen som ikke er tilstede. Men jeg hadde et veldig behov for å være sammen med dem, for å klare meg gjennom det bedre. Og jeg nekter å la gamle og syke mennesker sitte alene uten å hjelpe dem om jeg kan. Det er rett og slett ufattelig egoistisk tankegang. 

Anonymkode: 91e9e...733

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig, jeg stod i samme situasjon, men på motsatt side enn deg her i vinter. Og jeg eksploderte da jeg fikk høre at jeg brukte for mye tid med mine andre nærmeste. Jeg skjønner at det er tøft å være sammen med noen som ikke er tilstede. Men jeg hadde et veldig behov for å være sammen med dem, for å klare meg gjennom det bedre. Og jeg nekter å la gamle og syke mennesker sitte alene uten å hjelpe dem om jeg kan. Det er rett og slett ufattelig egoistisk tankegang. 

Anonymkode: 91e9e...733

Var fint å høre din side. Disse menneskene er ikke gamle, hun ene er litt syk, men han andre er frisk, men lat. De er late foreldre for å være ærlig.. Men uansett, det kan være at det er det, at de står nærmere enn meg og datteren vår.. 

Anonymkode: b218c...cba

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere bør bestille time hos familievernkontoret. Det er gratis. Fullt forståelig at han sørger, men han kan ikke bruke mer tid på denne andre familien enn på sin egen. Forstår godt du er lei deg.

 

❤️

Anonymkode: fb6fd...601

Jeg bør kanskje det. Får ta en prat med ham i kveld om hvordan han føler det mtp de andre i familien.. 

Anonymkode: b218c...cba

[Kontorotta]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig, jeg stod i samme situasjon, men på motsatt side enn deg her i vinter. Og jeg eksploderte da jeg fikk høre at jeg brukte for mye tid med mine andre nærmeste. Jeg skjønner at det er tøft å være sammen med noen som ikke er tilstede. Men jeg hadde et veldig behov for å være sammen med dem, for å klare meg gjennom det bedre. Og jeg nekter å la gamle og syke mennesker sitte alene uten å hjelpe dem om jeg kan. Det er rett og slett ufattelig egoistisk tankegang. 

Anonymkode: 91e9e...733

På et vi er jeg enig med deg. Man må være der for de andre. For de gamle og syke. Men skal dette gå på bekostning av sin kone og sitt barn?

Jeg har vokst opp med mye bagasje. Ble tidlig foreldreløs. I manges øyne et løvetannbarn.

Venninne vokste opp med foreldre som var der, for alle andre enn sine barn. Barna ble selvstendige, men ingen ser sårene dette gav barna.

Så ja, man skal hjelpe de syke og de gamle. Man skal hjelpe dem som trenger hjelp der og da. At en familie har mistet mannen og faren er tragisk, og det er flott at det er en der som stiller opp og hjelper til. Kjører og bringer. Ordner og fikser. Kjempeflott. Men om dialogen er dårlig og dette går på bekostning av familielivet, så forstår jeg dem som sitter hjemme.

Plutselig er det kanskje denne mannen som trenger hjelp fra andre, fordi han overså sine nærmeste og de har gått videre.

Men mye kan løses med dialog. Snakker man sammen om hvorfor man stiller opp, hvilke behov de har de man hjelper, planlegger gjøremålene, så høster  man kanskje litt mer velvilje hjemme. Kanskje en to år gammel datter kan være med av og til? Kanskje det vil lokke frem noen smil. Gjøre dagen litt lettere.

All ære til dem som står på for andre, men som ikke glemmer sin egen familie oppe i alt.

 

 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere bør bestille time hos familievernkontoret. Det er gratis. Fullt forståelig at han sørger, men han kan ikke bruke mer tid på denne andre familien enn på sin egen. Forstår godt du er lei deg.

 

❤️

Anonymkode: fb6fd...601

Tusen takk foresten ♥️

Anonymkode: b218c...cba

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var fint å høre din side. Disse menneskene er ikke gamle, hun ene er litt syk, men han andre er frisk, men lat. De er late foreldre for å være ærlig.. Men uansett, det kan være at det er det, at de står nærmere enn meg og datteren vår.. 

Anonymkode: b218c...cba

Han har kjent dem hele livet,og deg hvor lenge...? Du skal ikke se bort ifra at han kjenner en trygghet på å være hjemme hos dem han har kjent lengst i l vet nå som ting er vanskelig.

Anonymkode: 7d68d...3ef

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Kontorotta skrev:

På et vi er jeg enig med deg. Man må være der for de andre. For de gamle og syke. Men skal dette gå på bekostning av sin kone og sitt barn?

Jeg har vokst opp med mye bagasje. Ble tidlig foreldreløs. I manges øyne et løvetannbarn.

Venninne vokste opp med foreldre som var der, for alle andre enn sine barn. Barna ble selvstendige, men ingen ser sårene dette gav barna.

Så ja, man skal hjelpe de syke og de gamle. Man skal hjelpe dem som trenger hjelp der og da. At en familie har mistet mannen og faren er tragisk, og det er flott at det er en der som stiller opp og hjelper til. Kjører og bringer. Ordner og fikser. Kjempeflott. Men om dialogen er dårlig og dette går på bekostning av familielivet, så forstår jeg dem som sitter hjemme.

Plutselig er det kanskje denne mannen som trenger hjelp fra andre, fordi han overså sine nærmeste og de har gått videre.

Men mye kan løses med dialog. Snakker man sammen om hvorfor man stiller opp, hvilke behov de har de man hjelper, planlegger gjøremålene, så høster  man kanskje litt mer velvilje hjemme. Kanskje en to år gammel datter kan være med av og til? Kanskje det vil lokke frem noen smil. Gjøre dagen litt lettere.

All ære til dem som står på for andre, men som ikke glemmer sin egen familie oppe i alt.

 

 

Tusen takk for så fin reflektering ❤️ 

Han har alltid stilt opp for denne familien, og ingen i den kjernefamilien har gått bort, men felles for vår og deres. Men han er der ekstra nå.. Det hender de overser den yngstes behov, og mannen min må passe på barna der.. Slik var det før, men enda mer nå. Flott at han er der for barna, men de trenger å ta seg sammen (jeg vet såpass at jeg kan si det) og barnet vårt trenger pappaen sin.. 

Hun er der mye og leker, så det er fint, og jeg blir mye med selv, vi tilbringer mye tid sammen.. Men jeg ser at vi trenger tid sammen bare oss. Særlig for barnet vårt også. 

Uff, jeg kan ikke skylde på noen her, for jeg er glad i alle her. Men jeg må kanskje bare snakke med mannen min om det.. 

Anonymkode: b218c...cba

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han har kjent dem hele livet,og deg hvor lenge...? Du skal ikke se bort ifra at han kjenner en trygghet på å være hjemme hos dem han har kjent lengst i l vet nå som ting er vanskelig.

Anonymkode: 7d68d...3ef

Godt poeng, vi har vært gift i snart ti år bare.. 

Anonymkode: b218c...cba

[AnonymBruker]

Støtter absolutt ikke mannen sin oppførsel, sorg eller ei, han bør disponere tiden bedre.  Men kan han ta med seg datteren noen ganger når han er med familien? Så får hun mer tid med pappaen om han har tenkt å fortsette slik? 

Anonymkode: 0615c...129

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men uansett, det kan være at det er det, at de står nærmere enn meg og datteren vår.. 

Anonymkode: b218c...cba

 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt poeng, vi har vært gift i snart ti år bare.. 

Anonymkode: b218c...cba

Hehe 😂, jeg elsker den passiv aggressive tonen din Ts 👍  jeg gjør sånn selv så kjenner meg igjen. 

Anonymkode: 2424c...834

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Støtter absolutt ikke mannen sin oppførsel, sorg eller ei, han bør disponere tiden bedre.  Men kan han ta med seg datteren noen ganger når han er med familien? Så får hun mer tid med pappaen om han har tenkt å fortsette slik? 

Anonymkode: 0615c...129

Han pleier ofte å ta med henne, og jeg er ofte med selv, men det er ofte hun ikke vil være der etter en stund, selvom hun ofte leker og har det gøy med de andre der.. 

Hun får altså ikke den tiden med pappaen sin.. Men det er fint at han tar med henne:) 

Anonymkode: b218c...cba

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hehe 😂, jeg elsker den passiv aggressive tonen din Ts 👍  jeg gjør sånn selv så kjenner meg igjen. 

Anonymkode: 2424c...834

Heheh tenkte ikke over det sjøl😂 men du har rett ja haha 

Anonymkode: b218c...cba

[AnonymBruker]

Snakk med han

Anonymkode: 64976...9a4

[AnonymBruker]

Snakk med ham. Si at du er lei deg. At du savner ham. At dere trenger ham også. Ikke med en irritert, masete, sint tone der du krever endring, men bare fortell hva DU føler, hvordan du har det for tiden.Litt sånn: Det var så hyggelig på torsdag da vi spiste middag sammen og vi hadde litt tid til å snakke, kunne ønske det var slik litt oftere. Lille Anna vil gjerne han skal lese og legge, og du skulle så gjerne sett den nye netflixserien sammen med ham. Det er litt ensomt uten ham i hverdagen. Så spør du hva han tenker om saken, hvordan har han det?  Savner han mer tid med dere? Vær forståelsesfull og ikke dømmende for at han er mye tilstede hos de andre, bare fortell hvordan det er fra ditt ståsted. Kunne dere gjøre noe hyggelig sammen til helgen dere tre? Du har lyst til... (søndagstur, badeland, bare kose dere hjemme). 
Legg det hele fram med vekt på at du er glad i ham, savner ham, ønsker mer tid med ham. Og at du er lei deg. Ikke at du er sur på ham, at han er en dritt mot dere, at han burde følt noe annerledes og gjort så mye annerledes, men at du har det slik du har det nå. Hvordan få det bedre for alle tre? 

Anonymkode: 50547...7ad

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville avvente å ta det opp til at ting har roet seg litt etter dødsfallet? Vil ikke si at rett tidspunkt er nå. Utover det forstår jeg godt at det er vanskelig om han generelt tilbringer mye tid alle andre steder- så det er definitivt noe jeg ville pratet med han om- men nei, kanskje ikke akkurat nå. 

Anonymkode: f9be4...f06

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig, jeg stod i samme situasjon, men på motsatt side enn deg her i vinter. Og jeg eksploderte da jeg fikk høre at jeg brukte for mye tid med mine andre nærmeste. Jeg skjønner at det er tøft å være sammen med noen som ikke er tilstede. Men jeg hadde et veldig behov for å være sammen med dem, for å klare meg gjennom det bedre. Og jeg nekter å la gamle og syke mennesker sitte alene uten å hjelpe dem om jeg kan. Det er rett og slett ufattelig egoistisk tankegang. 

Anonymkode: 91e9e...733

Du velger aldri andre over din egen familie.. Tenker du ikke på at dine barn savner sin forelder, og har behov for begge i livet sitt? 

 

Anonymkode: ad89a...819

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig, jeg stod i samme situasjon, men på motsatt side enn deg her i vinter. Og jeg eksploderte da jeg fikk høre at jeg brukte for mye tid med mine andre nærmeste. Jeg skjønner at det er tøft å være sammen med noen som ikke er tilstede. Men jeg hadde et veldig behov for å være sammen med dem, for å klare meg gjennom det bedre. Og jeg nekter å la gamle og syke mennesker sitte alene uten å hjelpe dem om jeg kan. Det er rett og slett ufattelig egoistisk tankegang. 

Anonymkode: 91e9e...733

Man velger å få barn. Og det er absolutt ingen som hindrer ts mann i å ta med barnet sitt på sine aktiviteter. 

Ville du synes det var ok at du sa til ungene dine at "jeg ser dere når dere er noen år eldre - akkurat nå hjelper jeg tante Ingrid, og du får ikke være med"? 

Sånn helt på alvor?

Han visste for 3 år siden at de var syke og at han ville hjelpe. Og da må man rett og slett si "nei, jeg har ikke tid ti legen familie". Det er helt ok, det. Å late som en har tid for så å dumpe ungen som 2-åring? Ikke ok.

Anonymkode: 871fa...71a