2 åring ute av kontroll..hjelp

[AnonymBruker]

Egentlig totalt galskap å ta opp et sånt tema på KG da man vet at vil få ekstremt mye stygt slengt etter seg...:( 

men jeg er desperat etter å lufte problemet...siden jeg ikke har andre å snakke med det om.

Klager jeg til min svigermor eller venninner så fryder de seg i kjølevannet av min mislykkethet. Og man får svar som "åh så kjipt, mitt barn er baaaaare snill han" 

Mitt barn nærmer seg 2 år og vi er på ferie. Og jeg synes det bare er krangling og grining. Ungen tester grenser absolutt konstant, og uansett hvor mange ganger man sier nei,  så fortsetter hun like herlig. 

Jeg legger jo tydelig merke til at mitt barn har en ufyselig oppførsel i forhold til de lokale barna, hun spytter ut og kaster mat, hun skriker om hun ikke får det som hun vil, hun tar ikke et nei.  Hun er snart 2 år og problemet har oppstått de siste ukene.  Hun har vært  bortskjemt før,  men nå ser man virkelig at hun begynner å bli ufyselig. Så det er på tideå gjøre noe før det går for langt. 

Vi prøver å være konsekvente.  Nei er nei.... man kan ikke hyle seg til viljen sin. Men akkurat nå føles det ut som 80% av dagen består av hyling, grining og krangling. Og hun hyyyyyyyyyler!!! 

Barnet mangler også språk, så det er mye frustrasjon knyttet til at hun ikke gjør seg forstått!! 

Tips??? Er deperat...

Anonymkode: 10734...750

[AnonymBruker]

Er det lenge igjen av ferien? Jeg ville kjørt full primadonnaservice resten av ferien, og så lagt en slagplan til dere kommer hjem 😉

Ta én kamp av gangen, så langt mulig. Gi positive beskjeder (legg den på fatet/la den ligge) fremfor å gi nei-beskjeder. Ros! Ros henne til krampa tar dere, for hver minste lille filleting dere kan oppdrive - og spesielt når hun følger beskjed. 'Gap opp så jeg får pusse tanna di - se der ja, for et flott gap!'

Unngå å bruke ordet 'nei' så langt mulig. Når hun hyler etter f.eks is, kan du fortelle når dere skal ha is, fremfor å si 'nei'. 'Vi skal ha is etter middag. Jeg skjønner at du vil ha nå, likevel skal vi vente til etter middag.' 

Bit tennene sammen, smil og tell til ti tusen om nødvendig. Dere er kommet til den fantastiske trassalderen. Den går over, sannsynligvis (forhåpentligvis). Og dess roligere, mer tålmodige og konsekvente dere er, dess raskere ser dere resultater. 

Men det er lov å vente til dere kommer hjem - det kan også være det vil gå lettere hjemme i kjente og forutsigbare omgivelser. 

Anonymkode: 535ed...b68

[AnonymBruker]

Dette er midlertidig. Fortsett å være konsekvente og tydelige, det vinner dere på senere. Akkurat nå må dere bare stå i det, dessverre. Ikke gi etter for trass og hyling. Vent til hun har roet seg og prat med henne da. 

Anonymkode: b8791...2c2

[AnonymBruker]

Det er bare fortsette å være konsekvent. Men velg dine kamper, ellers blir alt en kamp...

Mitt første barn var tidlig i "trassalderen" og jeg fikk også mye kommentarer pg jeg hadde det mye vondt pga det. Men jeg var konsekvent og holdt ut, han er nå en veldig veloppdragen og høflig gutt.

Så når nr 2 kom så visste jeg godt hva som kunne komme, men jeg fortsetter med å være konsekvent og bryr meg ikke så mye om hva alle andre mener, for det vil gå over. 

Anonymkode: 5db35...e03

[AnonymBruker]

Ville blitt beinhard på grenser og stimulert språk aktivt.

Tatt alle kamper og stått ved de til så om solen falt ned i morgen, gjort det selv og fikk MYE igjen for det senere.

Anonymkode: 0df42...86c

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det lenge igjen av ferien? Jeg ville kjørt full primadonnaservice resten av ferien, og så lagt en slagplan til dere kommer hjem 😉

Ta én kamp av gangen, så langt mulig. Gi positive beskjeder (legg den på fatet/la den ligge) fremfor å gi nei-beskjeder. Ros! Ros henne til krampa tar dere, for hver minste lille filleting dere kan oppdrive - og spesielt når hun følger beskjed. 'Gap opp så jeg får pusse tanna di - se der ja, for et flott gap!'

Unngå å bruke ordet 'nei' så langt mulig. Når hun hyler etter f.eks is, kan du fortelle når dere skal ha is, fremfor å si 'nei'. 'Vi skal ha is etter middag. Jeg skjønner at du vil ha nå, likevel skal vi vente til etter middag.' 

Bit tennene sammen, smil og tell til ti tusen om nødvendig. Dere er kommet til den fantastiske trassalderen. Den går over, sannsynligvis (forhåpentligvis). Og dess roligere, mer tålmodige og konsekvente dere er, dess raskere ser dere resultater. 

Men det er lov å vente til dere kommer hjem - det kan også være det vil gå lettere hjemme i kjente og forutsigbare omgivelser. 

Anonymkode: 535ed...b68

Takk for svar. 

Vi prøver å være positive, rose for gode ting..." tusen takk for at du gir meg skoen min" og sånne ting. Vi haret stort fokus på å rose god oppførsel.

Men jeg kan ikke gi henne full primadonnaservice her.. når hun insisterer på å trille vogna selv på en gate stapp fullav mennesker og hun kjører vogna inn i bena på gamle damer....da MÅ jeg pgså styre vogna, selv om hun blir rasende...

Og når hun nekter å holde meg i hånda eller bæres på små veier hvor folk kjører kjempe fort, da MÅ jeg også tvinge henne... 

Eller når hun klatrer opp en bratt gammel tretrapp som er livsfarlig og jeg ber henne om å komme ned igjen 15 ganger...så MÅ jeg bare hente henne...

og nåf hun har bæsjet, men nekter å skifte.... osv osv 

Osv.... noen ting må hun bare tvinges til. 

Ellers så godsnakker vi og lirker til den store gull medaljen, vi spør pent om hun kan pusse tenner 10 ganger, vi synger puss puss så f0r du en suss. Men til slutt så må man bare pusse de tennene... man må bare! 

Hilsen TS

Anonymkode: 10734...750

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville blitt beinhard på grenser og stimulert språk aktivt.

Tatt alle kamper og stått ved de til så om solen falt ned i morgen, gjort det selv og fikk MYE igjen for det senere.

Anonymkode: 0df42...86c

Språk har blitt stimulert masse hele tiden. Vi snakker,  leser sikkkert 20 bøker pr dag, synger og holder på, så der tror jeg ikke det er mer å hente. 

Vi prøver å være harde (konsekvente) men det medfører elstremt mye gråting, hyling og krangling...vi er helt utslitt. 

Anonymkode: 10734...750

[Gjest Albbas]

Kjære deg, hun har ikke fylt 2 en gang! Hun er ikke ufyselig, men hun har rett og slett ikke kognitiv kapasitet til å forstå (eller i det minste huske) at "nei er nei". Grenser er viktig, men det betyr ikke at hun er moden nok til å greie å forholde seg til grensene riktig ennå. Det er ikke noe galt med verken henne eller dere! Ferie gjør sikkert at det blir vanskelig for henne også, slik at ting eskalerer. 

Prøv å ikke la det negative fokuset ta overhånd. I stedetfor å alltid si nei, fokuser på det hun kan gjøre eller hvordan gjøre det riktig. "Maten skal i munnen", "maten må plukkes opp", "bruk myke hender" (hvis hun slår) osv. Det betyr ikke at hun magisk gjør som dere sier, men et stadig fokus på nei og ikke virker mot sin hensikt. Hvis hun skriker kan du anerkjenne følelsen (om du forstår den ) og eventuelt fjerne henne fra situasjonen. "Jeg ser at du ble sint fordi du ikke får kaste glass. Glasset kan knuse og skade." "Jeg hører at du er sint. Skrikingen forstyrrer andre så nå går vi en annen plass til du greier å finne roen". 

Og ja, manglende språk kan gjøre det verre. Hun ER ikke ufyselig, men hun kan gjøre "ufyselige" ting. Det blir bedre, men hun er jammen meg normal! 

 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er midlertidig. Fortsett å være konsekvente og tydelige, det vinner dere på senere. Akkurat nå må dere bare stå i det, dessverre. Ikke gi etter for trass og hyling. Vent til hun har roet seg og prat med henne da. 

Anonymkode: b8791...2c2

Takk for svar. Jeg skulle bare ønske hun hadde språk, sånn at vi faktisk kunne snakket litt sammen om det som skjer.  Det er vanskelig å vite hva hun forstår og ikke.

Anonymkode: 10734...750

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Albbas skrev:

Kjære deg, hun har ikke fylt 2 en gang! Hun er ikke ufyselig, men hun har rett og slett ikke kognitiv kapasitet til å forstå (eller i det minste huske) at "nei er nei". Grenser er viktig, men det betyr ikke at hun er moden nok til å greie å forholde seg til grensene riktig ennå. Det er ikke noe galt med verken henne eller dere! Ferie gjør sikkert at det blir vanskelig for henne også, slik at ting eskalerer. 

Prøv å ikke la det negative fokuset ta overhånd. I stedetfor å alltid si nei, fokuser på det hun kan gjøre eller hvordan gjøre det riktig. "Maten skal i munnen", "maten må plukkes opp", "bruk myke hender" (hvis hun slår) osv. Det betyr ikke at hun magisk gjør som dere sier, men et stadig fokus på nei og ikke virker mot sin hensikt. Hvis hun skriker kan du anerkjenne følelsen (om du forstår den ) og eventuelt fjerne henne fra situasjonen. "Jeg ser at du ble sint fordi du ikke får kaste glass. Glasset kan knuse og skade." "Jeg hører at du er sint. Skrikingen forstyrrer andre så nå går vi en annen plass til du greier å finne roen". 

Og ja, manglende språk kan gjøre det verre. Hun ER ikke ufyselig, men hun kan gjøre "ufyselige" ting. Det blir bedre, men hun er jammen meg normal! 

 

Takk for svar, når jeg skrev ufyselig, så mente ikke jeg at hun er ufuselig for oss. Vi elsker henne jo uansett.

Med ufyselig så mente jeg hvordan hun kan  oppfattes av andre. 

Et barn som slår, hyler, ligger på bakken og vræler blir jo oppfattet som ufyselig av andre, og særlig i dette landet hvor barna er meget veloppdratt 

Ts

Anonymkode: 10734...750

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det lenge igjen av ferien? Jeg ville kjørt full primadonnaservice resten av ferien, og så lagt en slagplan til dere kommer hjem 😉

Ta én kamp av gangen, så langt mulig. Gi positive beskjeder (legg den på fatet/la den ligge) fremfor å gi nei-beskjeder. Ros! Ros henne til krampa tar dere, for hver minste lille filleting dere kan oppdrive - og spesielt når hun følger beskjed. 'Gap opp så jeg får pusse tanna di - se der ja, for et flott gap!'

Unngå å bruke ordet 'nei' så langt mulig. Når hun hyler etter f.eks is, kan du fortelle når dere skal ha is, fremfor å si 'nei'. 'Vi skal ha is etter middag. Jeg skjønner at du vil ha nå, likevel skal vi vente til etter middag.' 

Bit tennene sammen, smil og tell til ti tusen om nødvendig. Dere er kommet til den fantastiske trassalderen. Den går over, sannsynligvis (forhåpentligvis). Og dess roligere, mer tålmodige og konsekvente dere er, dess raskere ser dere resultater. 

Men det er lov å vente til dere kommer hjem - det kan også være det vil gå lettere hjemme i kjente og forutsigbare omgivelser. 

Anonymkode: 535ed...b68

Her var  det mange gode tips.

Støtter spesielt det med ros. Vi roser masse, og sier konkret hvorfor barnet var flink eller hvorfor vi sier takk. "Så flink du var som gikk bort til bordet da jeg tok ut noe av stekeovnen." "Det var bra at du ..." Takk for at ..." Det er veldig viktig at barnet får vite hvorfor han/hun var flink og hva som var bra.

Det er viktig å koble seg på barnets følelser. Vis at du forstår frustrasjonen/følelsene hennes (jf. Jeg forstår at du vil ha iskrem nå). Noen ganger synes jeg det hjelper å si "ble alt sammen bare feil?" Og så tilby kos og trøst.

Forbered barnet på det som skal skje. Da blir det færre overraskelser på barnet, og spesielt overganger og endringer blir enklere å takle. Fortell "først gjør vi det, og så gjør vi det." "Etter at vi har åpna ytterdøra, skal vi gå inn og ta av oss skoene".

Bruk ord for å beskrive det som skal skje. Selv om barnet kan si lite selv, så forstår hun nok veldig mye. Barn er mitt begynte å prate masse omtrent på toårsdagen. Før det hadde barnet hatt språket inni seg.

Si ja dersom dere kan, der det egentlig ikke er noen grunn til at barnet kan få viljen sin.

Sier dere "Vi skal ikke ha is nå" eller uttrykker "nei" på en annen måte, er der kjempeviktig at dere ikke går tilbake på det. Det kan forvirre barnet. (Virker som dere er tydelige på dette allerede).

Hold ut. Det er knalltøft å stå i det, men det er lurt på sikt.

Anonymkode: 386c6...f83

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. 

Vi prøver å være positive, rose for gode ting..." tusen takk for at du gir meg skoen min" og sånne ting. Vi haret stort fokus på å rose god oppførsel.

Men jeg kan ikke gi henne full primadonnaservice her.. når hun insisterer på å trille vogna selv på en gate stapp fullav mennesker og hun kjører vogna inn i bena på gamle damer....da MÅ jeg pgså styre vogna, selv om hun blir rasende...

Og når hun nekter å holde meg i hånda eller bæres på små veier hvor folk kjører kjempe fort, da MÅ jeg også tvinge henne... 

Eller når hun klatrer opp en bratt gammel tretrapp som er livsfarlig og jeg ber henne om å komme ned igjen 15 ganger...så MÅ jeg bare hente henne...

og nåf hun har bæsjet, men nekter å skifte.... osv osv 

Osv.... noen ting må hun bare tvinges til. 

Ellers så godsnakker vi og lirker til den store gull medaljen, vi spør pent om hun kan pusse tenner 10 ganger, vi synger puss puss så f0r du en suss. Men til slutt så må man bare pusse de tennene... man må bare! 

Hilsen TS

Anonymkode: 10734...750

Selvsagt har også primadonnaservice sine grenser - der det kan gå ut over andre eller være direkte skadelig på kort eller lang sikt. De kampene må tas, ferie eller ei. 

Men ellers ville jeg latt mest mulig flyte inntil dere er tilbake i normal hverdag.

Anonymkode: 535ed...b68

[AnonymBruker]

Hvorfor si nei? Kjør på med positiv forsterkning og ignorering av negativ oppførsel. Det er foreldre som skaper trass når de insisterer på å krangle med en 2 åring. 

Anonymkode: fb980...fc5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor si nei? Kjør på med positiv forsterkning og ignorering av negativ oppførsel. Det er foreldre som skaper trass når de insisterer på å krangle med en 2 åring. 

Anonymkode: fb980...fc5

Det er ikke all negativ oppførsel som kan ignoreres. Feks kjørte 3-åringen her fullt drama når venninna tok en leke hun ville ha. Skrek og kastet ting. Da var det å ta henne under armen og gå rett hjem når hun ikke ga seg. 

Du har en normal 2-åring TS. Fortsett å sette grenser så ordner det seg. 

Anonymkode: 2ed09...65a

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Jeg skulle bare ønske hun hadde språk, sånn at vi faktisk kunne snakket litt sammen om det som skjer.  Det er vanskelig å vite hva hun forstår og ikke.

Anonymkode: 10734...750

Hun forstår mye mer en språket hennes skulle tilsi. Greit å huske. Derfor blir det gjerne frustrerende at hun ikke får til å uttrykke seg selv. 

Anonymkode: e7c70...9cb

[Gjest Albbas]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for svar, når jeg skrev ufyselig, så mente ikke jeg at hun er ufuselig for oss. Vi elsker henne jo uansett.

Med ufyselig så mente jeg hvordan hun kan  oppfattes av andre. 

Et barn som slår, hyler, ligger på bakken og vræler blir jo oppfattet som ufyselig av andre, og særlig i dette landet hvor barna er meget veloppdratt 

Ts

Anonymkode: 10734...750

Jeg skjønner det altså, men kanskje det er lettere å se på henne med mer positive øyne om du legger vekk hele ufyselig-tanken? 

Ungene der har garantert sine kjipe øyeblikk de også, men de er jo ikke på ferie... jeg vet ikke om noe land som har toåringer som alltid oppfører seg strålende. 

Pust med magen, dere er på rett spor! Et godt tips jeg har fått er å ikke telle til 10 når man har lyst til å eksplodere, men tenke på noe som krever mer av hjernen. For eksempel telle baklengs fra 20, eller prøve å huske teksten på en sang. Det avleder hjernen mer enn å telle til 10. Viser man selv sinne eller sterk irritasjon vil det smitte. Og går det dårlig så går det dårlig, dere har heldigvis en hverdag å returnere til og alt blir sikkert mer håndterlig da.

[Gjest Albbas]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor si nei? Kjør på med positiv forsterkning og ignorering av negativ oppførsel. Det er foreldre som skaper trass når de insisterer på å krangle med en 2 åring. 

Anonymkode: fb980...fc5

Det er jo ikke realistisk i det hele tatt. Toåringer må av og til beskyttes fra seg selv, og omverdenen må beskyttes. Dessuten bør de lære å håndtere negative følelser, ikke bare ignorere dem. Hvordan skal de lære å håndtere sinne hvis de bare blir ignorert? Sinne forsvinner jo ikke bare fordi det blir ignorert. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor si nei? Kjør på med positiv forsterkning og ignorering av negativ oppførsel. Det er foreldre som skaper trass når de insisterer på å krangle med en 2 åring. 

Anonymkode: fb980...fc5

Skal jeg la henne løpe rundt og slå folk med pinne? Kjøre vogna inn i bena på gamle damer? Ikke holde oss i hånda når vi går ved trafikkerte veier? La henne krype opp livsfarlige stiger? 

Positiv forsterkning funker kanskje hunder (har hund som er oppdratt sånn) men skulle jeg holdt på sånn med barnet hadde hun jo vært drept innen 3 dager....

Jeg sier ikke nei for morro skyld.

Ts

Anonymkode: 10734...750

[stepbystep]

Jeg har også en toåring hjemme. Det som funker for meg er at h*n får lov til å bli med på alt. Ungen ønsker å klare alt selv, og skal gjøre alt selv og det får h*n lov til, så langt det lar seg gjøre. 

H*n smøre skiven sin selv, er med å vasker opp, lage mat, ta ut av oppvaskmaskinen, vaske huset, vanner blomstene osv.  Når jeg feks. tar ut av oppvaskmaskinen, så spør jeg ungen om h*n vil være med å hjelpe, på den måten så føler h*n seg inkludert. Hvis det absolutt ikke lar seg gjøre, men ungen vil gjøre det - så tar jeg ungen vekk fra situasjonen og sier " Jeg forstår at det kan være frustrerende og at du er lei deg, for at du vil gjøre det, men du kan feks. heller hjelpe til med dette" Så viser jeg noe annent h*n kan gjør. 

Ungen min forstår 95% av det jeg sier, men har ikke så mye ord, så det er veldig frustrerende på ungen, noe jeg prøver å vise forståelse for og så prøver vi sammen å finne en løsning på hva som er gale. 

Når h*n begynner å grine og jeg ikke vet hvorfor, så pleier jeg å si "ikke grin, fortell eller vis Mamma hva du vil. Mamma forstår ikke hvorfor du griner, så du må vise mamma hva du vil"  Ungen viser at h*n forstår det, og slutter å grine, så må jeg peker meg fram på hva h*n vil. Hvis h*n ikke får lov til det, så forklarer jeg h*n det og avlede ungen med noen annent. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, stepbystep skrev:

Jeg har også en toåring hjemme. Det som funker for meg er at h*n får lov til å bli med på alt. Ungen ønsker å klare alt selv, og skal gjøre alt selv og det får h*n lov til, så langt det lar seg gjøre. 

H*n smøre skiven sin selv, er med å vasker opp, lage mat, ta ut av oppvaskmaskinen, vaske huset, vanner blomstene osv.  Når jeg feks. tar ut av oppvaskmaskinen, så spør jeg ungen om h*n vil være med å hjelpe, på den måten så føler h*n seg inkludert. Hvis det absolutt ikke lar seg gjøre, men ungen vil gjøre det - så tar jeg ungen vekk fra situasjonen og sier " Jeg forstår at det kan være frustrerende og at du er lei deg, for at du vil gjøre det, men du kan feks. heller hjelpe til med dette" Så viser jeg noe annent h*n kan gjør. 

Ungen min forstår 95% av det jeg sier, men har ikke så mye ord, så det er veldig frustrerende på ungen, noe jeg prøver å vise forståelse for og så prøver vi sammen å finne en løsning på hva som er gale. 

Når h*n begynner å grine og jeg ikke vet hvorfor, så pleier jeg å si "ikke grin, fortell eller vis Mamma hva du vil. Mamma forstår ikke hvorfor du griner, så du må vise mamma hva du vil"  Ungen viser at h*n forstår det, og slutter å grine, så må jeg peker meg fram på hva h*n vil. Hvis h*n ikke får lov til det, så forklarer jeg h*n det og avlede ungen med noen annent. 

Takk for svar.

Hun får være med på ting rundt i huset, det går fint, det er ikke her det skjærer seg hos oss. Hun elsker å bidra på ting.

Men, Det kan være at hun tar en pinne og begynner å slå rundt seg feks. Hun kan ikke slå med pinnen, fordi man får vondt.

Så må man si. Ikke slå med Pinnen, da får mamma veldig vondt, du må være snill, se her..... men hun bare ler og slår mer...

Etter å ha sagt nei 5 ganger, advarer man og sier at hvis du slår mer nå, så må jeg ta pinnen. 

Hun fortsetter og slår bare enda hardere..

Til slutt tar man fra henne pinnen og legger  den bort.  Hun svarer med å hyl grine,  legge seg på gulvet og skrike.... kaste ting rundt seg ..

Når det blir 50 sånne hendelser pr dag blir det veldig negativt.

Ts

Anonymkode: 10734...750