Nekte barn mat

[AnonymBruker]

Når barnet er 5 år er det helt ok. Såfremt barnet har fått en tydelig beskjed i forkant. Jeg gjør det samme hjemme. Ved surr og tull ved middagsbordet er det en beskjed om å slutte hvis ikke er vi ferdig med å spise.

Hører ikke barnet på det så blir middagen tatt av, og det er ikke noe mat før til kveldsmat.

Valg har konsekvenser, og det må også barn lære seg.

Anonymkode: 77128...e64

[AnonymBruker]

Mat skal aldri brukes i eller som straff. Aldri. Det siste man ønsker er matrelaterte problemer i fremtiden. Kall meg sær, men for meg så er det null toleranse for trusler og eller noen form for straff rundt mat. Å bli nektet dessert er en ting, dessert er ikke livsnødvendig og man tar ikke skade av det på lik linje som å måtte gå sulten. Altså, gjentakende trusler rundt dessert er ikke greit, å straffe barn ved at de må sitte å se på at andre spiser dessert er absolutt ikke greit (det er en slem straff). Å bruke dessert som en læring om konsekvenser og belønning - greit, straff som er direkte slemt og ondskapsfullt - ikke greit. Sånn at det er forklart. 
Så jeg synes ikke det er greit i det hele tatt. Å flytte barnet, ja, men ikke å nekte mat. Det ville jeg ha sagt ifra om, at det er uakseptabelt å nekte barnet mat. 

Anonymkode: d9c07...dfd

[AnonymBruker]

 

 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har man litt vett og forstand, noe bhg ansatte skal ha, så bruker man ikke mat som maktmiddel på barn, ungdommer eller andre. 

Hvordan vet du hva som skjedde? 

Anonymkode: bb400...322

Barnet er 5 år gammel og fortalte meg da vi kom hjem

Ts.

Anonymkode: da9b6...5b6

[Gjest O.G.]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mat skal aldri brukes i eller som straff. Aldri. Det siste man ønsker er matrelaterte problemer i fremtiden. Kall meg sær, men for meg så er det null toleranse for trusler og eller noen form for straff rundt mat. Å bli nektet dessert er en ting, dessert er ikke livsnødvendig og man tar ikke skade av det på lik linje som å måtte gå sulten. Altså, gjentakende trusler rundt dessert er ikke greit, å straffe barn ved at de må sitte å se på at andre spiser dessert er absolutt ikke greit (det er en slem straff). Å bruke dessert som en læring om konsekvenser og belønning - greit, straff som er direkte slemt og ondskapsfullt - ikke greit. Sånn at det er forklart. 
Så jeg synes ikke det er greit i det hele tatt. Å flytte barnet, ja, men ikke å nekte mat. Det ville jeg ha sagt ifra om, at det er uakseptabelt å nekte barnet mat. 

Anonymkode: d9c07...dfd

Men hvorfor har ikke ungen lært at idioti ved matbordet er fy, fy før det begynte i barnehagen?

[AnonymBruker]

Hen er seriøst det teiteste ordet som finnes. Gud bedre! Og det de gjør i barnehagen kalles oppdragelse. Hvis han/hun tuller ved bordet, dør han/hun ikke av å stå over et måltid. 

Anonymkode: b8380...48c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når barnet er 5 år er det helt ok. Såfremt barnet har fått en tydelig beskjed i forkant. Jeg gjør det samme hjemme. Ved surr og tull ved middagsbordet er det en beskjed om å slutte hvis ikke er vi ferdig med å spise.

Hører ikke barnet på det så blir middagen tatt av, og det er ikke noe mat før til kveldsmat.

Valg har konsekvenser, og det må også barn lære seg.

Anonymkode: 77128...e64

Er delvis uenig. 
Greit å avbryte og fjerne etter å ha prøvd å forhandle med barnet. Men å gå sulten frem til kvelds synes jeg er en stygg straff. 
Burde heller tilby brødskive eller noe annet 2-3 timer senere. Slik at det blir et separert måltid og ikke en forlengelse av første måltidet. Altså å forhandle og krangle, også fjerne maten. Også går barnet på stua og får da maten servert om igjen etter 5 minutter, det blir en forlengelse av måltidet og det viser jo bare å tulle og tøyse er lov og at barnet får gjøre som hen selv vil, uten konsekvenser. Mens det med å gi annen mat etter 2-3 timer blir mer som et eget måltid uten at du taper krangelen og uten at barnet mister betydningen av konsekvenser, om du forstår hva jeg mener. Det er mer vinn-vinn situasjon, mens din versjon er bare et stort og slemt tap for alle mann. Fordi barnet risikerer å må gå sulten frem til neste måltid, noe som ikke er greit i noen omstendigheter. 

Anonymkode: d9c07...dfd

[Gjest AthenaRavenLuna]

Ikke greit å nekte mat, men du burde gjøre noe med bordskikken hjemme, altså lære ungen bordskikk.

[MissPierce]

Kommer ann på barnets alder, men 3+ så får de en advarsel om at de er ferdige og  må gå i fra bordet om de ikke slutter å tulle, og hører de ikke etter så er de ferdig for nå. De får mulighet til å spise litt senere. Men som regel er de ikke sultene, og det er grunnen til at de tuller og tøyser.

Vi sitter 10 stk ved ett bord, og tullete oppførsel smitter over på andre. Da ender man opp med at ingen får i seg maten sin. 

Har vel skjedd en håndfull ganger at barna faktisk må gå i fra bordet på alle de 11 årene jeg har jobbet i bhg, for de slutter som regel å tulle når jeg reiser meg opp for å ta bort maten. 

Men hvorfor får en 5 åring sitte å tulle ved bordet hjemme? 

 

[AnonymBruker]

En femåring er da mer enn gammel nok til ¨læres bordskikk, som at man ikke sier bæsj ved bordet. Hvorfor oppdrar du ikke ditt eget avkom?

Anonymkode: 1d308...1dc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mat skal aldri brukes i eller som straff. Aldri. Det siste man ønsker er matrelaterte problemer i fremtiden. Kall meg sær, men for meg så er det null toleranse for trusler og eller noen form for straff rundt mat. Å bli nektet dessert er en ting, dessert er ikke livsnødvendig og man tar ikke skade av det på lik linje som å måtte gå sulten. Altså, gjentakende trusler rundt dessert er ikke greit, å straffe barn ved at de må sitte å se på at andre spiser dessert er absolutt ikke greit (det er en slem straff). Å bruke dessert som en læring om konsekvenser og belønning - greit, straff som er direkte slemt og ondskapsfullt - ikke greit. Sånn at det er forklart. 
Så jeg synes ikke det er greit i det hele tatt. Å flytte barnet, ja, men ikke å nekte mat. Det ville jeg ha sagt ifra om, at det er uakseptabelt å nekte barnet mat. 

Anonymkode: d9c07...dfd

Ok, men et konkret eksempel fra middagen vår i dag. Vi har en 5 åring og en 2 åring. I dag hadde vi noe som ikke er favoritten til 5 åringen, men hun spiser det. Etter å ha spist noe fant hun ut at det var lurt å spise ris med fingrene. Da fikk hun først en hyggelig beskjed om å bruke bestikket sitt. Det valgte hun å ignorere. Så satt hun i gang med å kaste riskorn i hodet på lillebror. Da fikk hun en klar beskjed om at hvis hun fortsatte da så regnet vi med at hun ikke var sulten og at maten ble tatt bort.

Hun hørte ikke, og da var hun ferdig med å spise for min del. Og hun sitter her nå å klager på at hun er sulten, men kommer ikke til å få noe før kveldsmat om 20 min. Hun er jo egentlig ikke sulten, hun har bare lyst på brød, som hun syns er bedre enn middagsmaten.

Jeg syns dette er en rimelig konsekvens, hva ville du ha gjort?

Anonymkode: 77128...e64

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er delvis uenig. 
Greit å avbryte og fjerne etter å ha prøvd å forhandle med barnet. Men å gå sulten frem til kvelds synes jeg er en stygg straff. 
Burde heller tilby brødskive eller noe annet 2-3 timer senere. Slik at det blir et separert måltid og ikke en forlengelse av første måltidet. Altså å forhandle og krangle, også fjerne maten. Også går barnet på stua og får da maten servert om igjen etter 5 minutter, det blir en forlengelse av måltidet og det viser jo bare å tulle og tøyse er lov og at barnet får gjøre som hen selv vil, uten konsekvenser. Mens det med å gi annen mat etter 2-3 timer blir mer som et eget måltid uten at du taper krangelen og uten at barnet mister betydningen av konsekvenser, om du forstår hva jeg mener. Det er mer vinn-vinn situasjon, mens din versjon er bare et stort og slemt tap for alle mann. Fordi barnet risikerer å må gå sulten frem til neste måltid, noe som ikke er greit i noen omstendigheter. 

Anonymkode: d9c07...dfd

Nå vet ikke jeg hvor lang tid dere har mellom middag og kveldsmat, men her spiser vi middag 17:00, og kveldsmat 19:15/30, så det er jo ikke akkurat en evighet mellom måltidene....

Anonymkode: 77128...e64

[AnonymBruker]

Jobber i barnehage og kjenner praksisen til måltider. Hvis det er noen barn som bare sitter og tuller, får de advarsel (gjerne mange også). Til slutt sier jeg "hvis du går i fra bordet/tuller mer nå, går vi ut med en gang" (advarsel til store barn). Klarer ikke barnet sitte i ro da, blir det tatt vekk. Da har gjerne barnet spist litt og orker ikke mer. Er barnet derimot mer sulten, får det en skive når det har gått ut.

Et annet scenario er at barnet får bytte plass til et annet bord (evt. annet rom), og maten blir da tatt med. Er barnet sulten, spiser det. Er barnet ikke sulten, fortsetter det å tulle. 

Anonymkode: e754a...d34

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er delvis uenig. 
Greit å avbryte og fjerne etter å ha prøvd å forhandle med barnet. Men å gå sulten frem til kvelds synes jeg er en stygg straff. 
Burde heller tilby brødskive eller noe annet 2-3 timer senere. Slik at det blir et separert måltid og ikke en forlengelse av første måltidet. Altså å forhandle og krangle, også fjerne maten. Også går barnet på stua og får da maten servert om igjen etter 5 minutter, det blir en forlengelse av måltidet og det viser jo bare å tulle og tøyse er lov og at barnet får gjøre som hen selv vil, uten konsekvenser. Mens det med å gi annen mat etter 2-3 timer blir mer som et eget måltid uten at du taper krangelen og uten at barnet mister betydningen av konsekvenser, om du forstår hva jeg mener. Det er mer vinn-vinn situasjon, mens din versjon er bare et stort og slemt tap for alle mann. Fordi barnet risikerer å må gå sulten frem til neste måltid, noe som ikke er greit i noen omstendigheter. 

Anonymkode: d9c07...dfd

Eget måltid mellom middag og kvelds? Vet ikke når dere spiser middag, men her er det ikke så mange timene mellom middag og kvelds at barnet lider noen nød akkurat. 

Anonymkode: 47233...aa1

[Nowayback]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så det er greit for deg at små barn blir sultet mens de er i bhg?

Anonymkode: 05ab6...b95

Hvis de ikke kan oppføre seg, må de lære seg å tåle konsekvensene. Ingen dør av å sulte noen timer, det er i grunn ganske fin lærdom.

Veldig bra løst av denne ansatte!

[AnonymBruker]

Må heller ikke glemme at de andre barna, som ikke tøyser og tuller, har rett på matro slik at de får spise (også uten bæsjeprat ved matbordet). 

TS : Dere bør spille på lag med barnehagen så barnet ditt lærer bordskikk og kan spise mat med andre tilstede 

Anonymkode: a22c9...ba2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Må heller ikke glemme at de andre barna, som ikke tøyser og tuller, har rett på matro slik at de får spise (også uten bæsjeprat ved matbordet). 

TS : Dere bør spille på lag med barnehagen så barnet ditt lærer bordskikk og kan spise mat med andre tilstede 

Anonymkode: a22c9...ba2

Signerer!

Anonymkode: e754a...d34

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, men et konkret eksempel fra middagen vår i dag. Vi har en 5 åring og en 2 åring. I dag hadde vi noe som ikke er favoritten til 5 åringen, men hun spiser det. Etter å ha spist noe fant hun ut at det var lurt å spise ris med fingrene. Da fikk hun først en hyggelig beskjed om å bruke bestikket sitt. Det valgte hun å ignorere. Så satt hun i gang med å kaste riskorn i hodet på lillebror. Da fikk hun en klar beskjed om at hvis hun fortsatte da så regnet vi med at hun ikke var sulten og at maten ble tatt bort.

Hun hørte ikke, og da var hun ferdig med å spise for min del. Og hun sitter her nå å klager på at hun er sulten, men kommer ikke til å få noe før kveldsmat om 20 min. Hun er jo egentlig ikke sulten, hun har bare lyst på brød, som hun syns er bedre enn middagsmaten.

Jeg syns dette er en rimelig konsekvens, hva ville du ha gjort?

Anonymkode: 77128...e64

Det logiske da er jo å gi kveldsmat i stedet for middag, da det bare er 20 min til. Dessuten så er jo middag og kveldsmat unormalt nære hverandre, det er ikke normalt å hoppe fra et måltid til det neste, kanskje for det kongelige med 14-retters måltid men ikke for mannen i gata i en normal hverdag  Så i dette eksemplet så er det en ganske enkel situasjon for min del. Gi kveldsmat da, siden det er bare 20 min unna allikevel. 

Når et barn liker noe, men det ikke er favoritten så inngår man et kompromiss. Spis x antall munnfull med middagsmat, så får man brød. Selv voksne vil spise mer av det de liker best, og minst av det man liker minst. Hvorfor skal man tvinge barn til å gjøre det motsatte egentlig?  

Anonymkode: d9c07...dfd

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta her.

Barnet er 5 år gammel og da jeg hentet hen var barnet veldig SULTEN og etter at hen spiste middag klagde hen over smerter i magen. Det er ofte sånn at hen får vondt i magen om hen går uten mat over lengre tid. Hen sa at hen spiste frukt men skivene fikk hen ikke lov til fordi det var da hen begynnte å tulle etter å ha spist frukten. De andre barna fikk skiver etter frukten. 

Godt å få bekreftet at det ikke var greit å nekte et barn mat.

Tenker å ikke å si ett ord om det da jeg har dårlig erfaring fra andre barnehager. Det er også andre grunner som er private som gjør at jeg unngår å si ifra ting som ikke er greit til de ansatte. Har erfart tidligere at jeg sa ifra eller diskuterte med de ansatte i en annen bhg og det ble et hvelvete for både meg og ungene mine. Har lært å lukke øyene og late som om det ikke skjedde noe. Vet det er dumt men har erfart dette på flere forskjellige bhger.

Anonymkode: da9b6...5b6

Hvor ofte går hn vondt i magen fordi hn går lenge uten mat. Ofte sånn, ser ikke helt bra ut. Hvis du har problemet i flere forskjellige barnehager bør du se litt på deg selv, og se om du kan gjøre mer ifh oppdragelse. 

Anonymkode: 756de...10d

[MissPierce]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jobber i barnehage og kjenner praksisen til måltider. Hvis det er noen barn som bare sitter og tuller, får de advarsel (gjerne mange også). Til slutt sier jeg "hvis du går i fra bordet/tuller mer nå, går vi ut med en gang" (advarsel til store barn). Klarer ikke barnet sitte i ro da, blir det tatt vekk. Da har gjerne barnet spist litt og orker ikke mer. Er barnet derimot mer sulten, får det en skive når det har gått ut.

Et annet scenario er at barnet får bytte plass til et annet bord (evt. annet rom), og maten blir da tatt med. Er barnet sulten, spiser det. Er barnet ikke sulten, fortsetter det å tulle. 

Anonymkode: e754a...d34

Føler det er samme type praksis i de fleste bhg. I hvert fall i de jeg har jobbet. 

Jeg sier alltid: Nå vil jeg at du slutter å tulle, og at du sitter ordentlig på stolen. Neste gang så blir beskjeden: Om du ikke slutter nå, så er du ferdig med å spise, og da tar jeg bort maten din. Tredje gang så blir det : Jeg reiser meg og sier, da er du ferdig, og nå ta jeg vekk maten. 

Ender 99% av gangene opp med at de slutter å tulle, og enten spiser litt til eller i hvertfall er rolig. Da takker jeg for at de sluttet å tulle. 

Vi spiser såpass ofte i bhg, at de går aldri lenge uten mat. Er det siste måltidet, så får foreldrene beskjed og barnet får mulighet til å spise litt senere. 

 

[Nowayback]

1 time siden, Kittykat skrev:

Det er overhodet i kke greit å nekte barn mat, uansett grunn. Barnet ble flyttet til et annet rom og barnet kunne fått spist maten feridg der. Man er på viddene hvis man nekter et barn mat, i mine øyne. Snakk med barnehagen og få klarhet i om barnet ble nektet mat eller ikke. Ble barnet nektet mat, så hadde jeg gjort det klinkende klart at det bør ikke skje igjen.

*Generasjon overbeskyttet*. Si meg på hvilken måte man tar skade av å være litt sulten i noen timer? Post-traumatisk stress?

Barna får lære seg folkeskikk og bordskikk, og hvis ikke foreldrene har lært dem det, så får de lære det på den tøffe måten i barnehagen.