Når man ikke har lyst...

[Gjest seroxata]

Your lucky bast.....

Nå kommer regnet. HI HI

høøøh? nå er jeg ikke helt med her?

[Gjest lurven]

tenner man ikke på partneren lenger, så betyr det seriøse problemer! jeg hadde det slik med eksen, ble nesten kvalm med tanken på sex med han.. men vi fant ut at vi ikke skulle være sammen mer.

Han jeg er sammen med nå, hadde en eks som ikke ville ha sex. han var heldig om han fikk det to ganger i halvåret... han holdt ut i tre år :o uten å være utro.. Hva får kvinnfolk til å oppføre seg slik?

kan jo være manger grunner til det.

men det er kanskje best å ikke være sammen med den dama da

[Gjest Anonymous]

Ikke jeg heller. Men er&var IKKE imponert over fyren. Han kunne gitt lyd fra seg.

Ha en god 17 Mai alle sammen. :-)

høøøh? nå er jeg ikke helt med her?

[Gjest Erik Sjon]

[Gjest ikke pålogget nå]

Ja, det er en vond og vanskelig situasjon både for han og meg. Forstår jo at han blir frustrert. Og vil jo gjerne gi han det han vil ha, og har til og med prøvd. Tenkt det flere ganger at: i dag skal jeg gjøre det, og det skal bli bra. Men så kommer jeg hjem til han, og så orker jeg bare ikke. Det er helt fryktelig.

Han har jo vært utrolig tålmodig også, han har sterk seksualdrift for å si det sånn. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.

Morten: Takk. Du setter det akkurat på rett punkt. Kanskje jeg må revurdere en del ting rimelig raskt. Jeg ødelegger jo han også :cry:

[Gjest ikke nå]

Jeg har hatt det slik mange år. Og jeg har hatt sex fordi jeg føler at han fortjener det. Til slutt klarte jeg ikke mer, og gav beskjed om at jeg flyttet ut slik at han kan finne seg en annen.. Da oppdaget han hva som egentlig skjedde. Han mener han er fornøyd med sexlivet og godtar at jeg trenger tid. Og det er ingen andre han vil ha.

SKal jeg bli eller skal jeg flytte?

[smidja]

Jeg har hatt det slik mange år. Og jeg har hatt sex fordi jeg føler at han fortjener det. Til slutt klarte jeg ikke mer, og gav beskjed om at jeg flyttet ut slik at han kan finne seg en annen.. Da oppdaget han hva som egentlig skjedde. Han mener han er fornøyd med sexlivet og godtar at jeg trenger tid. Og det er ingen andre han vil ha.

SKal jeg bli eller skal jeg flytte?

Det er det bare du selv som kan svare på. Hvorfor vil du ikke ha sex? Hvis du er helt ærlig med deg selv, så svarer du på det spm. Er det fordi du ikke ELSKER han, men føler han er mer kompis enn kjæreste? Eller er det andre ting som gjør det? Om det er det første, så er jo svaret at ja, du skal flytte. Om det er det andre, så er svaret nei, du skal ikke flytte, men prøve å løse det sammen med mannen din. Det gjelder vel dere begge to, både deg og trådstarter

[Bø]

Men vil ikke alle forhold gå gjennom "kompis-faser"? Jeg vet ikke jeg altså... Den vurderingen virker så uendelig vanskelig. Hvordan kan man vite om følelsene vil komme tilbake? Hvor lenge skal man vente? Hvor dårlig skal man ha det før man går? Jeg vet mange sier man bør gå om man "bare er gode venner". Men er ikke godt vennskap et godt utgangspunkt for et godt samliv? Men da forutsetter det vel at man også har sex sammen...

Jeg har dette utklippet liggende hjemme: "Skilsmisse er ikke alltid den beste løsningen, selv om ekteskapet går dårlig. Lykken og de gode følelsene vender ofte tilbake bare du er tålmodig, viser forskning ved University of Chicago. I en samlivsstudie som omfattet 5232 gifte personer viste det seg at to tredjedeler av ekteskapene som hadde vært i ferd med å gå i oppløsning, fungerte godt igjen i løpet av fem år."

[Gjest ikke pålogget nå]

Så måtte det skje...

Vi hadde sex i går. Ennå jeg overhodet ikke hadde lyst. Jeg lot han gjøre det, jeg protesterte ikke, men jeg hjalp han heller ikke. Jeg bare lå der og følte meg som et slakt. Jeg ble kvalm og uggen, følte meg helt ute. Ville så gjerne glede han, men orket ikke å ta på han eller noe annet. Jeg gråt under hele akten, og masse etterpå. Gråt i dag, og gråter innimellom ennå.

Livet er helt forferdelig akkurat nå, om noen har noen råd, så kom med de er dere snille :cry: :veldigsur:

[Leo]

Når du føler det slik, er det i hvert fall ingen tvil om at noe er alvorlig galt! Min erfaring er at når sexlysten så til de grader er fraværende, så er det fordi forholdet ikke lenger er "liv laga". Jeg stiller også spørsmålstegn ved hva slags mann dette er som kan gjennomføre et samleie med et menneske som ikke bare er fullstendig passivt, men som i tillegg gråter!?

Livet er generellt for kort til å ha det slik og kanskje er dere begge mest tjent med at forholdet avsluttes.

[Gjest lukky]

Flott. Fantastisk. Kjempebra.

Hadde han det like bra? Eller syntes han det var helt topp ?

"Vennligst" ikke vær sammen lengre. Utvilsomt det beste.

[Gjest i samme båt]

Så måtte det skje...

Vi hadde sex i går. Ennå jeg overhodet ikke hadde lyst. Jeg lot han gjøre det, jeg protesterte ikke, men jeg hjalp han heller ikke. Jeg bare lå der og følte meg som et slakt. Jeg ble kvalm og uggen, følte meg helt ute. Ville så gjerne glede han, men orket ikke å ta på han eller noe annet. Jeg gråt under hele akten, og masse etterpå. Gråt i dag, og gråter innimellom ennå.

Livet er helt forferdelig akkurat nå, om noen har noen råd, så kom med de er dere snille    :cry:  :veldigsur:

Jeg kan ikke gi deg så mange råd desverre, sitter i samme situasjonen selv..

Og jeg VET hvor jævli dette er. Det kan knapt forklares de følelsene man da får og det for den man skulle være så glad i/er glad i på andre måter.

Og den evige vurderingen, hvor mye betyr de ulike delene av samlivet, hvor ille må det bli...etc etc.

Vanskelig er det :cry:

[Gjest ikke pålogget nå]

i samme båt: Det er litt trøst å vite at jeg ikke er alene...

Han vet ikke at jeg gråt, det skjulte for han. Vil jo ikke gjøre han vondt heller. Og så har vi ikke hatt sex siden slutten/midten av januar, så han orket vel ikke holde igjen når jeg endelig ikke gjorde motstand :cry:

[Laina]

Jeg hørte en av dsse sexologene gi et råd om slikt en gang...

Dersom sexlysten var borte, og man ønsket å "jobbe" den tilbake, skulle man innføre sexforbud. Man skulle enes om en tid som man absolutt ikke skulle ha sex. 2 uker, 1 mnd, 2 mnd. Alt ettersom. Denne tiden var det viktig at BEGGE var enige om, og overholdt, slik at ingen fikk følelsen av sexpress, da det bare hemmer sexlysten.

I denne sexforbudsperioden skulle man bruke mye tid på kos! Ta på hverandre, massasje, bade/dusje sammen, kjærtegne hverandre. La kroppene lære seg til at kroppskontakt er behagelig. Lære seg til å fokusere på hva som er behagelig for den andre parten UTEN at det skal føre til sex. Etter en stund ville høyst sannsynlig sexlysten vekkes. Om begge partene skulle ønske sex etter en stund, var det viktig å overholde tidsfristen man hadde satt seg.

Jeg har aldri prøvd dette selv, men tror absolutt det kan virke i enkelte tilfeller. Det er nok ganske opphissende etterhvert når man bare kan nyte. Uten å føle noe press. Og vite at man ikke "får lov" til å ha sex. Man vet man kan slippe den andre parten til, uten at h*n tar det som en selvfølge at det blir sex etterpå. Men det er svært viktig at begge partene overholder avtalen. En av de viktigste aspektene med denne treningen er nettopp at man ikke skal føle noe press.

Men for at dette skal være mulig å gjennomføre, må man jo ihvertfall klare å være nær partneren sin. Jeg tror hun sexologen sa at dette også var en fin måte å "fornye" forholdet på. Om man slet i samlivet, var dette en fin form for terapi på andre plan også, fordi man fikk satt fokus på nytelse, glede, oppdage sider ved partneren som man hadde glemt at var der. Enkelte par kunne finne igjen forelskelsen og kjærligheten etter denne "terapien".

Om dette har noe for seg, vet jeg jo ikke, siden jeg aldri har prøvd det. Men det er det eneste tipset jeg kan gi. Håper det ordner seg for dere. På den ene eller andre måten.

[Gjest i samme båt]

Jeg hørte en av dsse sexologene gi et råd om slikt en gang...

Dersom sexlysten var borte, og man ønsket å "jobbe" den tilbake, skulle man innføre sexforbud. Man skulle enes om en tid som man absolutt ikke skulle ha sex. 2 uker, 1 mnd, 2 mnd. Alt ettersom. Denne tiden var det viktig at BEGGE var enige om, og overholdt, slik at ingen fikk følelsen av sexpress, da det bare hemmer sexlysten.

I denne sexforbudsperioden skulle man bruke mye tid på kos! Ta på hverandre, massasje, bade/dusje sammen, kjærtegne hverandre. La kroppene lære seg til at kroppskontakt er behagelig. Lære seg til å fokusere på hva som er behagelig for den andre parten UTEN at det skal føre til sex. Etter en stund ville høyst sannsynlig sexlysten vekkes. Om begge partene skulle ønske sex etter en stund, var det viktig å overholde tidsfristen man hadde satt seg.

Jeg har aldri prøvd dette selv, men tror absolutt det kan virke i enkelte tilfeller. Det er nok ganske opphissende etterhvert når man bare kan nyte. Uten å føle noe press. Og vite at man ikke "får lov" til å ha sex. Man vet man kan slippe den andre parten til, uten at h*n tar det som en selvfølge at det blir sex etterpå. Men det er svært viktig at begge partene overholder avtalen. En av de viktigste aspektene med denne treningen er nettopp at man ikke skal føle noe press.

Men for at dette skal være mulig å gjennomføre, må man jo ihvertfall klare å være nær partneren sin. Jeg tror hun sexologen sa at dette også var en fin måte å "fornye" forholdet på. Om man slet i samlivet, var dette en fin form for terapi på andre plan også, fordi man fikk satt fokus på nytelse, glede, oppdage sider ved partneren som man hadde glemt at var der. Enkelte par kunne finne igjen forelskelsen og kjærligheten etter denne "terapien".

Om dette har noe for seg, vet jeg jo ikke, siden jeg aldri har prøvd det. Men det er det eneste tipset jeg kan gi. Håper det ordner seg for dere. På den ene eller andre måten.

Jo, har også lest dette. Men når man fint kan gå i mnd og mnd som denne personen siden januar, og meg selv enda lengre, og jeg får kos ellers..og man fortsatt ikke kan tenke seg sex med personen i det hele tatt

Men det er ikke noe galt med sexlysten forøvrig...

:cry:

[Gjest Madam Felle]

Hvorfor pine seg igjennom det, når du egentlig bare burde avslutte forholdet? Du vil få det bedre, og det vil virkelig han også. Dere har nå prøvd en god stund, og når du ikke har lyst på han i det hele tatt, men gråter deg igjennom akten, da er det noe gale.

Så gjør deg selv en tjenestwe, ved å avslutte forholdet. Det er ikke alle forhold som kan reddes.