Dumpet fordi menn er interessert i meg

[AnonymBruker]

For noen mnd siden ble jeg singel da kjæresten gjennom flere år slo opp. Det er såklart flere årsaker til bruddet, men jeg fikk inntrykk av at en av hovedgrunnene var at han ikke takler at jeg anses som attraktiv dame. Han er en pen mann, og har hatt en del ons/ligg og en slags kjæreste før meg, men jeg har bedre drag enn ham- som nok er vanlig at kvinner har, og kanskje litt mer enn det også. Jeg har former og er vennlig og imøtekommende, liker å snakke med folk. Hadde to-tre lange forhold før ham, og noen småflørter, ingen ons. Tidligere i forholdet vårt var han stolt fordi han hadde kapra meg og at andre ville ha meg, han hadde vunnet, liksom. Så virket det som det snudde. Vi sluttet nesten å gå ut og spise sammen så ikke kelnere skulle prøve å flørte med meg (gikk kun til yndlingsstedet vårt). Jeg ser i ettertid at vi ikke klarte å kommunisere godt nok om disse tingene. Jeg skjønte ikke hans uro, og han ville egentlig ikke prate om det heller, jeg bare merka at han kunne bli sur. Jeg var ikke utro, kledde meg pent men diskret, og avviste høflig men bestemt om folk vil flørte eksplisitt. Drakk lite uten ham og gikk tidlig hjem fra fest hele forholdet, for å ikke havne i noen kleine situasjoner. Likevel var jeg visst "for mye" for ham. Greit nok det, alle passer ikke med alle, selv om jeg ble lei meg fordi jeg var veldig glad i ham...

Nå dater jeg en ny mann, og det går riktig bra så langt. Men jeg er redd for at noe liknende kan skje igjen. De har jo ikke totalt ulik personlighet, f.eks var han her rask til å si at vi måtte være eksklusive, og lurte feks på om jeg hadde vært med andre fordi han oppdaga noen blåmerker på intime steder (de var det han som lagde selv, jeg får lett blåmerker). Og nå tok han initiativ til å snakke om tidligere forhold etc. Hva kan jeg gjøre for å evt trygge ham hvis dette kan bli et problem også her? Hva ville du likt, om du var sammen med meg?

Anonymkode: 85b1a...9de

[Gjest Minesveiper]

Når det kommer til eksen din, så synes jeg du strakk deg mer enn langt nok for at han skulle føle seg trygg. Mannen du dater nå trenger ikke å være av samme typen som eksen. Det er ikke sikkert at du vil oppleve samme problem.

Det plager egentlig ikke meg at en dame jeg er med får mye oppmerksomhet fra ukjente menn her og der. Jeg synes det er kjipere hvis damen har flere kompiser som er forelsket i henne. Det er ikke noe gøy å være rundt dem.

[AnonymBruker]

Hm.

Jeg er nok litt "djevelens advokat" her, men kan prøve å bringe et annet perspektiv.

Hvor mye oppmerksomhet en kvinne får og hvor mange menn som flørter og prøver seg på henne, handler ikke bare om attraktivitet. Det er selvsagt en stor del av det, men det handler også mye om hvilke signaler hun sender ut. Husk at det for de fleste menn er ganske fryktinngytende og skummelt å snakke med en kvinne de oppfatter som veldig attraktiv (med unntak av et fåtall som turer på uansett), de er da avhengige av at hun sender signaler at dette er ok. Så kvinnene som får mest oppmerksomhet og henvendelser er de som kommuniserer (på et eller annet vis) at de er tilgjengelige.

Dette er jo selvsagt en god ting, spesielt om man er singel. Det at mange kvinner mangler denne evnen er nok en medvirkende faktor i at de er ufrivillige single. Men det kan nok bli for mye av det gode, spesielt om man allerede er i et forhold. Man er kanskje ikke lenger bevisst på det selv, og kaster ubevisst ut nettet selv om man egentlig ikke skal ha mer fisk.

Jeg har selv alltid vært fysisk attraktiv og får mye oppmerksomhet fra menn - med det mener jeg at jeg merker at menn ofte ser på meg, snakker om meg osv. Men jeg har alltid vært reservert i mitt kroppsspråk og væremåte, som gjør at det kun er et mindre utsnitt av menn som vil ta kontakt, hvilket er greit for meg. At noen synes jeg virker kald, reservert eller arrogant kan jeg leve med - jeg er heller ikke så utadvendt at jeg er opptatt av så mange nye bekjentskaper.

Min søster er ganske annerledes. Hun også er fysisk attraktiv, men mer flørtende i sin væremåte. Hun ser nok ikke dette helt selv, men som hennes søster kan jeg observere det. Hun har tidligere fått en kommentar fra en venninne om at hun alltid er "på", og ble da forbannet.

Kjæresten min nå er også en fyr som "selger seg inn" litt. Han er en kjekk mann, og vet det, og i tillegg vant med et yrke der han må prate med mange, og ofte. Det har allerede dukket opp scenarier der dette har irritert meg litt. Han mener han bare er normalt vennlig og liker å prate, men for meg er det litt urovekkende at dette er et moment allerede nå. Vi har tross alt ikke vært sammen så lenge, og når vi er ute til middag vil jeg jo gjerne ha hans fulle oppmerksomhet. Det gjør jo også at jeg lurer på hvordan ting blir med tiden - når forelskelsen har lagt seg, vil han bare ha kontakt med alle andre rundt oss, fremfor meg?

Så når jeg legger godviljen til kan jeg forstå kjæresten din. Dvs. det er jo ikke noe rett og galt her. Man kan slå opp med noen uten å måtte rettferdiggjøre årsaken. Mange vil kanskje si han er usikker, sjalu og håpløs. Det kan godt være. Eller det kan hende han bare ønsker seg en annen type jente. Du trenger ikke forsøke å være henne heller, bare finne en som matcher deg bedre.

Anonymkode: a4b7c...6ca

[herzeleid]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hm.

Jeg er nok litt "djevelens advokat" her, men kan prøve å bringe et annet perspektiv.

Hvor mye oppmerksomhet en kvinne får og hvor mange menn som flørter og prøver seg på henne, handler ikke bare om attraktivitet. Det er selvsagt en stor del av det, men det handler også mye om hvilke signaler hun sender ut. Husk at det for de fleste menn er ganske fryktinngytende og skummelt å snakke med en kvinne de oppfatter som veldig attraktiv (med unntak av et fåtall som turer på uansett), de er da avhengige av at hun sender signaler at dette er ok. Så kvinnene som får mest oppmerksomhet og henvendelser er de som kommuniserer (på et eller annet vis) at de er tilgjengelige.

Dette er jo selvsagt en god ting, spesielt om man er singel. Det at mange kvinner mangler denne evnen er nok en medvirkende faktor i at de er ufrivillige single. Men det kan nok bli for mye av det gode, spesielt om man allerede er i et forhold. Man er kanskje ikke lenger bevisst på det selv, og kaster ubevisst ut nettet selv om man egentlig ikke skal ha mer fisk.

Jeg har selv alltid vært fysisk attraktiv og får mye oppmerksomhet fra menn - med det mener jeg at jeg merker at menn ofte ser på meg, snakker om meg osv. Men jeg har alltid vært reservert i mitt kroppsspråk og væremåte, som gjør at det kun er et mindre utsnitt av menn som vil ta kontakt, hvilket er greit for meg. At noen synes jeg virker kald, reservert eller arrogant kan jeg leve med - jeg er heller ikke så utadvendt at jeg er opptatt av så mange nye bekjentskaper.

Min søster er ganske annerledes. Hun også er fysisk attraktiv, men mer flørtende i sin væremåte. Hun ser nok ikke dette helt selv, men som hennes søster kan jeg observere det. Hun har tidligere fått en kommentar fra en venninne om at hun alltid er "på", og ble da forbannet.

Kjæresten min nå er også en fyr som "selger seg inn" litt. Han er en kjekk mann, og vet det, og i tillegg vant med et yrke der han må prate med mange, og ofte. Det har allerede dukket opp scenarier der dette har irritert meg litt. Han mener han bare er normalt vennlig og liker å prate, men for meg er det litt urovekkende at dette er et moment allerede nå. Vi har tross alt ikke vært sammen så lenge, og når vi er ute til middag vil jeg jo gjerne ha hans fulle oppmerksomhet. Det gjør jo også at jeg lurer på hvordan ting blir med tiden - når forelskelsen har lagt seg, vil han bare ha kontakt med alle andre rundt oss, fremfor meg?

Så når jeg legger godviljen til kan jeg forstå kjæresten din. Dvs. det er jo ikke noe rett og galt her. Man kan slå opp med noen uten å måtte rettferdiggjøre årsaken. Mange vil kanskje si han er usikker, sjalu og håpløs. Det kan godt være. Eller det kan hende han bare ønsker seg en annen type jente. Du trenger ikke forsøke å være henne heller, bare finne en som matcher deg bedre.

Anonymkode: a4b7c...6ca

Veldig enig i det du skriver her. Det kan rett og slett handle om at en sender signaler, eller fremstår, på en måte som gjør at andre oppfatter en som tilgjengelig, og at dette sliter på den andre parten i forholdet. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hm.

Jeg er nok litt "djevelens advokat" her, men kan prøve å bringe et annet perspektiv.

Hvor mye oppmerksomhet en kvinne får og hvor mange menn som flørter og prøver seg på henne, handler ikke bare om attraktivitet. Det er selvsagt en stor del av det, men det handler også mye om hvilke signaler hun sender ut. Husk at det for de fleste menn er ganske fryktinngytende og skummelt å snakke med en kvinne de oppfatter som veldig attraktiv (med unntak av et fåtall som turer på uansett), de er da avhengige av at hun sender signaler at dette er ok. Så kvinnene som får mest oppmerksomhet og henvendelser er de som kommuniserer (på et eller annet vis) at de er tilgjengelige.

Dette er jo selvsagt en god ting, spesielt om man er singel. Det at mange kvinner mangler denne evnen er nok en medvirkende faktor i at de er ufrivillige single. Men det kan nok bli for mye av det gode, spesielt om man allerede er i et forhold. Man er kanskje ikke lenger bevisst på det selv, og kaster ubevisst ut nettet selv om man egentlig ikke skal ha mer fisk.

Jeg har selv alltid vært fysisk attraktiv og får mye oppmerksomhet fra menn - med det mener jeg at jeg merker at menn ofte ser på meg, snakker om meg osv. Men jeg har alltid vært reservert i mitt kroppsspråk og væremåte, som gjør at det kun er et mindre utsnitt av menn som vil ta kontakt, hvilket er greit for meg. At noen synes jeg virker kald, reservert eller arrogant kan jeg leve med - jeg er heller ikke så utadvendt at jeg er opptatt av så mange nye bekjentskaper.

Min søster er ganske annerledes. Hun også er fysisk attraktiv, men mer flørtende i sin væremåte. Hun ser nok ikke dette helt selv, men som hennes søster kan jeg observere det. Hun har tidligere fått en kommentar fra en venninne om at hun alltid er "på", og ble da forbannet.

Kjæresten min nå er også en fyr som "selger seg inn" litt. Han er en kjekk mann, og vet det, og i tillegg vant med et yrke der han må prate med mange, og ofte. Det har allerede dukket opp scenarier der dette har irritert meg litt. Han mener han bare er normalt vennlig og liker å prate, men for meg er det litt urovekkende at dette er et moment allerede nå. Vi har tross alt ikke vært sammen så lenge, og når vi er ute til middag vil jeg jo gjerne ha hans fulle oppmerksomhet. Det gjør jo også at jeg lurer på hvordan ting blir med tiden - når forelskelsen har lagt seg, vil han bare ha kontakt med alle andre rundt oss, fremfor meg?

Så når jeg legger godviljen til kan jeg forstå kjæresten din. Dvs. det er jo ikke noe rett og galt her. Man kan slå opp med noen uten å måtte rettferdiggjøre årsaken. Mange vil kanskje si han er usikker, sjalu og håpløs. Det kan godt være. Eller det kan hende han bare ønsker seg en annen type jente. Du trenger ikke forsøke å være henne heller, bare finne en som matcher deg bedre.

Anonymkode: a4b7c...6ca

Søstrene mine som likner meg av utseende. Hun ene er ganske reservert (og fikk nylig en kjæreste som er ganske lik henne der). Hun andre er veldig sprudlende og åpen, men ingen tror hun flørter, for energien hennes er mer søt enn sensuell.

Jeg ble tidligere ansett for å være litt kald/ arrogant. Jeg har vel mer reservert som tenåring. Jeg jobbet med meg selv angående det, og da løsna ting veldig både med kjærester, venner og jobb, at jeg ble godt likt, og jeg likte selv å få lett kontakt med folk.

Jeg har en jobb der jeg må snakke med mange, og stort nettverk som frivillig i organisasjoner, blir kjent med venners venner på fest etc. Jeg er også sånn som kan starte en samtale med noen på bussen hvis stemninga ligger til rette for det. Hvis jeg er i dårlig humør, kan jeg derimot fortsatt komme ut som ganske avvisende. Men jeg går sjelden ut når jeg er sånn. Og jeg faker gjerne et smil for å være hyggelig, selv om jeg er trøtt - jeg føler jeg blir gladere av det selv. Så ja, det er vel noe i energien min, selv om jeg har anstendig oppførsel. Jeg er tilstede når jeg møter folk. Liker å få folk til å føle seg sett. Jeg har både mannlige og kvinnelige venner. 

Han jeg dater nå, har omtrent ikke mannlige venner, nesten bare kvinnelige, men det gjør meg ikke sjalu pga jeg vet at han tenner på en helt bestemt type dame. Men han har brødre og annen mannlig familie, og jeg blir litt nervøs for å treffe dem i fall noen skal tenke at jeg flørter. Eller hvis vi går ut sammen etc. Foreløpig har vi jo bare øyne for hverandre. Men jeg tenker framover. 

Jeg vil ikke ha eksen min tilbake, eller kritisere ham, jeg bare håper at det kan være noen for meg, som har mage til å tåle min væremåte. For jeg kan ikke begrense meg enda mer enn jeg gjorde med eksen, da vil jeg føle meg helt kvalt. 

Anonymkode: 85b1a...9de

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Søstrene mine som likner meg av utseende. Hun ene er ganske reservert (og fikk nylig en kjæreste som er ganske lik henne der). Hun andre er veldig sprudlende og åpen, men ingen tror hun flørter, for energien hennes er mer søt enn sensuell.

Jeg ble tidligere ansett for å være litt kald/ arrogant. Jeg har vel mer reservert som tenåring. Jeg jobbet med meg selv angående det, og da løsna ting veldig både med kjærester, venner og jobb, at jeg ble godt likt, og jeg likte selv å få lett kontakt med folk.

Jeg har en jobb der jeg må snakke med mange, og stort nettverk som frivillig i organisasjoner, blir kjent med venners venner på fest etc. Jeg er også sånn som kan starte en samtale med noen på bussen hvis stemninga ligger til rette for det. Hvis jeg er i dårlig humør, kan jeg derimot fortsatt komme ut som ganske avvisende. Men jeg går sjelden ut når jeg er sånn. Og jeg faker gjerne et smil for å være hyggelig, selv om jeg er trøtt - jeg føler jeg blir gladere av det selv. Så ja, det er vel noe i energien min, selv om jeg har anstendig oppførsel. Jeg er tilstede når jeg møter folk. Liker å få folk til å føle seg sett. Jeg har både mannlige og kvinnelige venner. 

Han jeg dater nå, har omtrent ikke mannlige venner, nesten bare kvinnelige, men det gjør meg ikke sjalu pga jeg vet at han tenner på en helt bestemt type dame. Men han har brødre og annen mannlig familie, og jeg blir litt nervøs for å treffe dem i fall noen skal tenke at jeg flørter. Eller hvis vi går ut sammen etc. Foreløpig har vi jo bare øyne for hverandre. Men jeg tenker framover. 

Jeg vil ikke ha eksen min tilbake, eller kritisere ham, jeg bare håper at det kan være noen for meg, som har mage til å tåle min væremåte. For jeg kan ikke begrense meg enda mer enn jeg gjorde med eksen, da vil jeg føle meg helt kvalt. 

Anonymkode: 85b1a...9de

Jeg ville ikke tatt sorgene på forskudd.

Jeg tenker at hvis det ikke fungerer med en gitt person, kan det være en dårlig match. Får man liknende problemer med flere, bør en gå i seg selv.

Anonymkode: a4b7c...6ca