Gode karakterer arves?

[AnonymBruker]

Er det slik at smarte foreldre som gjorde det bra på skolen( lå på karakter 5 til 6 i gjennomsnitt) får smarte unger som også gjør det bra på skolen? Isåfall Er dette tilfellet for deg som forelder? Eller er det en myte om det å få toppkarakterer på skolen ikke nødvendigvis betyr at dine barn også vil gjøre like bra som deg akademisk sett? 

Anonymkode: 0758b...2cf

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det slik at smarte foreldre som gjorde det bra på skolen( lå på karakter 5 til 6 i gjennomsnitt) får smarte unger som også gjør det bra på skolen? Isåfall Er dette tilfellet for deg som forelder? Eller er det en myte om det å få toppkarakterer på skolen ikke nødvendigvis betyr at dine barn også vil gjøre like bra som deg akademisk sett? 

Anonymkode: 0758b...2cf

Jeg aner ikke. Foreldrene mine var gjennomsnittlig. Jeg har toppkarakterer, men slitt ræva av meg for å oppnå de. 

Anonymkode: eb072...c8d

[AnonymBruker]

Ja, de som får gjennomsnittlige eller under gjennomsnittet dårlige karakterer burde steriliseres, slik at bare de med over gjennomsnittet gode karakterer får føre sine gener videre. Slik sikrer vi at alle elevene i generasjonene senere får karakterer som er over gjennomsnittet i klassene deres.

Anonymkode: 42158...61a

[AnonymBruker]

Evnene virker det som at barna har arvet. Men interesse, selvstendighet, motivasjon virker å være miljø... her er det ulikt på barna hvor mye de vil iallefall. Ene barnet er tydelig kjappere i hodet også. Men alle vil kunne få gode karakterer med det hodet de har fått, hvis de jobber litt for det.

Anonymkode: 7a8b0...ad0

[Ullvott]

Holdningene til skole, skolearbeid og utdanning er gjerne noe som overføres naturlig fra generasjon til generasjon. Man har også et arvelighetsaspekt ved at intelligens og hvor lett man lærer påvirkes av gener. Begge deler har innvirkning på karakterene. 

Det er ikke for ingen ting at både akademiske prestasjoner generelt, og enkelte yrker spesielt er en gjenganger i visse familier. Man kan likevel ikke uten videre overføre statisikk til individnivå, så det at en mor og far begge er akademikere med gode resultater i alle år betyr ikke automatisk at alle deres barn vil gjenta prestasjonene. 

Jeg har ikke barn selv, men blant venners barn ser det absolutt ut som skoleresultater og holdninger til skole arves, ja. 

Endret 10. august 2019 av Ullvott

[stan]

Litt kan være genetisk arv, men jeg tror det er mye viktigere de holdninger og vaner man overfører til sine barn. 

De som gjør det bra på skolen gjør det fordi de liker skolen, de har gode arbeidsvaner, skole prioriteres og kanskje litt evner. 

De som var gode på skolen kan i tillegg hjelpe ungene mer med faglige spørsmål. 

I Norge er det en sterk korrelasjon mellom foreldres akademiske presentasjoner og ungenes. Mens i mange land har foreldrenes økonomi mye mer å bety. 

[Anjatapinjata]

Tror det er litt individuelt. Mamma har slitt med skole osv, må lese mye for å huske, pugge til prøver ja det som kanskje er mest vanlig. Pappa er lettlært, over snittet smart, trenger ikke pugge osv før prøver. Han slutta dog på skolen når han var 16år å begynte å jobbe. Tok utdannelsen senere via jobb. Jeg har arvet pappa. Har alltid kjeda meg på skolen da alt går i for sakte tempo og jeg må være interessert for å bry meg. Aldri gjort lekser feks, men gjort det jeg må for å få karakterer osv. Alltid hatt snitt på rundt 5. Kunne med litt mer egeninnsats helt sikkert fått bedre snitt. Men så fikk jeg jobb uten å måtte vise til hverken fravær eller karakterer og er veldig fornøyd med hvor jeg har endt opp 😊

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg aner ikke. Foreldrene mine var gjennomsnittlig. Jeg har toppkarakterer, men slitt ræva av meg for å oppnå de. 

Anonymkode: eb072...c8d

Samme her!

Anonymkode: 81aaf...d30

[AnonymBruker]

Det er en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og skoleprestasjoner. Intelligens er jo også svært arvelig. 

Anonymkode: ed081...609

[AnonymBruker]

Jeg har "dumme" foreldre - med dårlige karakterer, og et litt korttenkt og lite reflektert syn på ting. 

Selv hadde jeg gode karakterer. Og kunne nok hatt toppkarakterer om jeg hadde hatt foreldre som fulgte opp. Gjorde ikke en eneste lekse hele ungdomsskolen men gikk ut med fem i de fleste fagene. Fire i resten. 

De er snille da. Foreldrene mine. Men frisør og mekaniker uten de store ambisjonene på hverken sine eller barnas vegne. 

Etter vgs har jeg gått videre på høyere utdanning, og ligger på godt over B i snitt. Når jeg fullførte bacheloren ble jeg den høyest utdanna i familien, fullfører snart master og snuser på p.hd.  Mine søsken er som meg - har evnene om de klarer å legge inn disiplinen. Så foreldrene mine har fått "smarte" barn, selv om de selv ikke har utvist så mye på skolefronten. 

Anonymkode: 2e514...46a

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, de som får gjennomsnittlige eller under gjennomsnittet dårlige karakterer burde steriliseres, slik at bare de med over gjennomsnittet gode karakterer får føre sine gener videre. Slik sikrer vi at alle elevene i generasjonene senere får karakterer som er over gjennomsnittet i klassene deres.

Anonymkode: 42158...61a

Haha 😅👍

Anonymkode: a0834...c35

[AnonymBruker]

Intelligens er arvelig, men det trengs mer enn bare intelligens for å få gode karakterer. Foreldre som har jobbet hardt for karakterene vil nok videreføre dette til barna, uavhengig av intelligens. Foreldre som har seilet uanstrengt gjennom skolen med toppkarakterer kan gå på en smell hvis de tar for gitt at barnet deres gjør det samme.

Skolen har også mye å si!

Anonymkode: 8d0d4...6f9

[Snabeltann]

Vanskelig å si... Da burde jo alle søsken være "jevngode". Jeg og mine søsken er ikke det. Mine tre barn er også svært forskjellige når det gjelder skoleprestasjoner. Eldste gikk ut av 10.kl i juni med 6 i matte f. Eks, mens søsteren får spesialundervisning i faget... 

Har du og dine søsken like karakterer? 

Endret 10. august 2019 av Snabeltann

[AnonymBruker]

Har ikke barn, men både mamma og pappa er svært intelligente. De kjedet seg på skolen begge to, den ene begynte å jobbe istedet for å gå vgs, og den andre tok yrkesfag. De har alltid hatt behov for å gjøre mye, hele tiden, alltid noe nytt. Denne nysgjerrigheten, arbeidslysten og stå-på-viljen har vi barna arvet. I tillegg til intelligensen. De har vært opptatt av at vi skulle finne oss noe vi likte å gjøre, samme hvilke karakterer vi fikk. Vi skulle gjøre en innsats vi selv var fornøyd med. Det har gått lekende lett for oss på skolen.

Så for vår del stemmer det bra, kombinert med at de fokuserte på andre viktige faktorer som arbeidsmoral, indre motivasjon og det å finne glede i jobb og fritid.

Anonymkode: e90fd...b97

[AnonymBruker]

Jeg fikk toppkarakterer på skolen uten å jobbe stort for det. Min søster måtte jobbe hardt for å ligge på middels. Samme foreldre. 

Mine barn har variert av mine egenskaper. Jeg har adhd, men det utgjort ingen utfordringer for meg angående karakterer, for hadde smarte venninner jeg konkurrerte med på en måte. Ga meg fokus og motivasjon nok til å holde fokus nok. Eldste min er utrolig lettlært, men har ADD (som adhd uten hyperaktivitet) og gidder ikke om noe ikke interesserer ham. Yngste husker også veldig bra, men også adhd og har ikke samme fokus i å konkurrere seg god som hjalp meg. 

Kun mellomste har sluppet unna min bokstav - arv, men har arvet hode fra far. Husker svært dårlig, og må pugge. 

Som annen nevner er det flere faktorer ved hvor godt man gjør det på skolen. For min del var det smarte venner som gjorde meg fokusert og motivert nok, og konkurranseinstinkt. Mine to som har arvet mitt problem har ikke hatt de elementene i sitt liv, dermed er det problemet mer utfordrende for dem, mens for min del ga det meg ikke utslag i at jeg mister så fokus at det gikk utover karakterer. 

Lærere har nok også mye å si. Min yngste har nå fått en lærer som er flink til å trykke på de riktige knappene, og karakterer har fått en oppsving. Istedenfor å forsøke å få ham til å tilpasse seg det å måtte sitte i ro og jobbe hele tiden bruker denne læreren "motoren" adhd på mange måter er til å presse frem fokus og belønne med aktiviteter som også fremmer læring. Han trigger nysgjerrighet og interesse, krever absolutt fokus, men har godt øye for når det er nødvendig med skifte av strategi. (Ikke sitte i ro og lese/skrive, men å utføre noe.) 

Det som er litt merkelig er at denne læreren har like stor klasse som alle andre, får de mest krevende elevene fordi han er så dyktig på å motivere dem med ulike utfordringer, og hver av foreldrene jeg snakker med sier det samme, at han klarer å lage tilpasset læring for deres barn også. 

Jeg forstår egentlig ikke at det er mulig engang, men da jeg spurte ham om hvordan en gang sa han "Nei det er ikke så vanskelig. Alle elever er jo ulike, så det kan man bruke til å skape fin dynamikk. Det noen er sterke på er andre svake på, og så blir det en flott helhet om man setter det sammen litt gjennomtenkt." 

Jeg ble ikke klokere av det, men lærer har nok mye å si for mange. 

Hvor smart man i utgangspunktet er betyr bare litt. 

Anonymkode: 5d5f1...9ba

[AnonymBruker]

Vi er tre søsken, med over snittet skarpe foreldre. Alle har hatt gode karakterer hele veien, og alle har mastergrad. Men vi har i ulik grad måttet jobbe for det, selv om vi hadde samme resultater hele tiden. Den mest bedagelige er også den som tar ting lettest. 

Som mange allerede har nevnt er arv en ting, miljø noe helt annet. Fokus var på å lære og forstå ting fra vi var veldig unge. De skapte positivitet og spenning rundt det å lære. Alt fra handleturer før skolestart for å kjøpe det utstyret vi ville ha, til at det ble innredet gode arbeidsplasser på alle soverom. Hver gang det var noe jeg slet med å forstå brukte de den tiden det tok å lære meg det. Hver gang det var en prøve på skolen, hadde vi høringer hjemme. De hang med helt ut videregående. Jeg husker skuffelsen da jeg ringte pappa fra Høyskolen, og han for første gang i livet ikke hang med på problemstillingen jeg ville diskutere. 

Anonymkode: 26294...04d

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke at det arves. Men jeg er sikker på at om begge foreldrene har høyere utdannelse, så er det større mulighet for at barnet tar + fullfører høyere utdannelse, enn hvis foreldrene ikke har det! Og det burde være vel så viktig! 

Anonymkode: 63049...bfb

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg fikk toppkarakterer på skolen uten å jobbe stort for det. Min søster måtte jobbe hardt for å ligge på middels. Samme foreldre. 

Mine barn har variert av mine egenskaper. Jeg har adhd, men det utgjort ingen utfordringer for meg angående karakterer, for hadde smarte venninner jeg konkurrerte med på en måte. Ga meg fokus og motivasjon nok til å holde fokus nok. Eldste min er utrolig lettlært, men har ADD (som adhd uten hyperaktivitet) og gidder ikke om noe ikke interesserer ham. Yngste husker også veldig bra, men også adhd og har ikke samme fokus i å konkurrere seg god som hjalp meg. 

Kun mellomste har sluppet unna min bokstav - arv, men har arvet hode fra far. Husker svært dårlig, og må pugge. 

Som annen nevner er det flere faktorer ved hvor godt man gjør det på skolen. For min del var det smarte venner som gjorde meg fokusert og motivert nok, og konkurranseinstinkt. Mine to som har arvet mitt problem har ikke hatt de elementene i sitt liv, dermed er det problemet mer utfordrende for dem, mens for min del ga det meg ikke utslag i at jeg mister så fokus at det gikk utover karakterer. 

Lærere har nok også mye å si. Min yngste har nå fått en lærer som er flink til å trykke på de riktige knappene, og karakterer har fått en oppsving. Istedenfor å forsøke å få ham til å tilpasse seg det å måtte sitte i ro og jobbe hele tiden bruker denne læreren "motoren" adhd på mange måter er til å presse frem fokus og belønne med aktiviteter som også fremmer læring. Han trigger nysgjerrighet og interesse, krever absolutt fokus, men har godt øye for når det er nødvendig med skifte av strategi. (Ikke sitte i ro og lese/skrive, men å utføre noe.) 

Det som er litt merkelig er at denne læreren har like stor klasse som alle andre, får de mest krevende elevene fordi han er så dyktig på å motivere dem med ulike utfordringer, og hver av foreldrene jeg snakker med sier det samme, at han klarer å lage tilpasset læring for deres barn også. 

Jeg forstår egentlig ikke at det er mulig engang, men da jeg spurte ham om hvordan en gang sa han "Nei det er ikke så vanskelig. Alle elever er jo ulike, så det kan man bruke til å skape fin dynamikk. Det noen er sterke på er andre svake på, og så blir det en flott helhet om man setter det sammen litt gjennomtenkt." 

Jeg ble ikke klokere av det, men lærer har nok mye å si for mange. 

Hvor smart man i utgangspunktet er betyr bare litt. 

Anonymkode: 5d5f1...9ba

Tips til din mellomste! Vis barnet bøker om studieteknikk før barnet begynner på ungdomsskolen/videregående/Høyskole (alt etter hvor langt vedkommende har kommet i studieforløpet nå). Hvis man kan klare å innarbeide seg en god teknikk for det å pugge i tide, så tror jeg mye kan være spart med hensyn til tid!

Anonymkode: 63049...bfb

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke at det arves. Men jeg er sikker på at om begge foreldrene har høyere utdannelse, så er det større mulighet for at barnet tar + fullfører høyere utdannelse, enn hvis foreldrene ikke har det! Og det burde være vel så viktig! 

Anonymkode: 63049...bfb

Jeg tror at om foreldre har litt utdannelse og er bevisste på at de bør hjelpe,støtte og motivere barna så er det større sjanse for at barna fullfører høyere utdannelsen. Det er min erfaring.  Jeg er godt voksen, mine foreldre bodde ikke sammen. Jeg vokste opp med en enslig mor uten utdannelse og forståelse for barn og barneoppdragelse. Jeg har lettere dyseleksi og lærevansker, mens  min bror hadde større grad av dyseleksi. Han lærte ikke å lese på skolen og min mor stilte aldri opp for å hjelpe. Det var en tante av oss som lærte han å lese. Min mor brydde seg aldri om å lære oss noe hjemme. Selv så har jeg litt lærevansker og leser og skriver senere enn andre men min mor ble bare sint og aggressiv når jeg ikke forsto tall og enkel regning som syv åring. Og kalte meg dum og udugelig og sammenlignet meg med de som var flinke på skolen. Hun forsømte oss slik at da jeg begynte på skolen så forsto jeg ikke engang enkle spørsmål fra lærene. Vi ble aldri ble snakket med eller utfordret intellektuelt hjemme. Det var mest kjeft og kritikk. Derfor fikk jeg mye angst og frykt og klarte meg ikke på skolen og i relasjoner til andre. Fikk kronisk migrene og angst som jeg har slitt med hele mitt voksne liv. Og på grunn av mangel på nettverk, foreldre og omsorg og hjelp så har jeg aldri klart å fullført noen høyere utdannelse.

Anonymkode: a9eb9...747

[AnonymBruker]

Mine foreldre har ikke videregående, var alkoholikere, og mindre smarte. Hjalp aldri meg med noe, jeg hadde en svært traumatisk barndom. Men jeg gjorde det bra på skolen. Far til barna mine har og foreldre uten videregående, og han gjorde det bra på skolen, han er smartere enn meg. For jeg må tross alt jobbe noe for å gjøre det bra. Mens han er et mattegeni. Dessverre har ingen av barna arvet han. De er smarte barn, som ikke har noe problemer på skolen. Men de må jobbe for resultatene. Og ene barnet sliter med matte. 

Anonymkode: 55e84...537