Gikk fra mannen pga stebarn og eksen hans

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med min mann i 6 år. Han har to barn fra før, jeg har ingen. Jeg har i alle år hatt en veldig krevende jobb som har hatt sine positive og negative sider. Jeg har dratt inn gode penger for familien, men jeg har også vært en god del på jobb. Nå har det seg slik at vi måtte selge huset vårt pga at barnemor flyttet laaangt vekk med barna. Da hadde vi dem kun annenhver helg. Vi betalte et relativt ok bidrag (7300,-) men dette var hun ikke fornøyd med. Konfliktnivået dem i mellom har vært ekstremt de siste årene. Ettersom det ble vanskelig å ha samvær med barna pga avstand, ble det noen gode runder hjemme om hva vi skulle gjøre. Til slutt måtte vi flytte. Dette satt veldig langt inne hos meg, men jeg forstår jo at samværet ikke gikk opp. 

Vi kjøpte oss et fint hus, og alt er flott her... men jeg måtte si opp jobben min. Min mann foreslo da at jeg skulle ta meg litt tid hjemme for å bare roe ned og "kose meg litt". (dette har vi råd til) Han ønsket at jeg var mer hjemme og syns dette var en veldig god anledning til at vi kunne ha mer tid sammen. Det som nå har skjedd er at istedet for at jeg er på jobb og tjener gode penger, så fungerer jeg som hushjelp og barnepasser. Det ble fort slik at jeg måtte kjøre barna til barnehage/skole, hente dem, kjøre dem på trening, lage middag, se til at de fikk gjort lekser osv... i tillegg begynte min mann å jobbe mer. Han går hjemmefra kl 05:00 og er tilbake rundt 19.00. Akkurat i tid til å si natta og kose litt med barna før de legger seg. Vi har hatt noen diskusjoner på dette, og jeg har sagt at jeg hjelper mer enn gjerne til med barna nå når jeg er hjemme, men jeg syns ikke det er riktig at jeg skal ta ALT av ansvaret. Nå har vi barna 50/50, og jeg føler at det er mine barn og ikke hans. Jeg forstår at stemorrollen innebærer mye som man bare må "tåle", og det gjør jeg. Men nå er det slik at mor forventer at jeg stiller opp dersom ikke far kan, og far bare forventer at jeg tar alt av hans del. Jeg spurte min mann hva han tenkte om ferier og slikt, og da fikk jeg til svar at jeg går nå bare her hjemme, så da har han tenkt at jeg selvfølgelig tar barna i alle ferier, planleggingsdager og helligdager. 

Jeg ga beskjed om at dette ikke helt fungerte for meg, og at jeg ikke trivdes med denne tilværelsen. Jeg ønsket å gå tilbake til jobb, men da klikket han. Vi hadde blitt enig om at jeg skulle gå hjemme, og nå virker det som om han ikke vil at jeg skal gå tilbake i jobb fordi han vil ha barnepass. Jeg har selv valgt å ikke ha barn fordi jeg vil ikke være bundet opp på denne måten. Men istedet for at jeg har barn selv, så driver jeg å tar meg av to barn som ikke er mine... 

Det endte opp med en kjempekrangel, og jeg har pakket tingene mine og flyttet inn i en liten leilighet mens vi ordner det praktiske. Jeg ønsker å selge hus og alt, mens han tviholder og nekter å samarbeide. Han vil bare at jeg skal komme tilbake og beklager seg.. men jeg tror det er bare tull ettersom han nå er i en klemme med logistikken rundt disse barna. 

Hvor mye skal man forvente at en stemor stiller opp egentlig? Er jeg helt urimelig? Det er ikke det at jeg ikke gidder å hjelpe til i det hele tatt.. jeg bare skjønner ikke hvorfor ALT skal falle på meg. Hvis det er dugnad på skolen, så må jeg stille. Jeg har stilt hos helsesøster, tannlege, lege, foreldremøte osv. Det er jo ganske kleint.. og alle kan ikke gi meg all informasjonen en gang fordi jeg ikke er forelder til barna...

Anonymkode: 046ea...79f

[AnonymBruker]

Jeg stiller opp på alt. Moren til barna er fantastiske, og jeg har barna selv om kjæresten jobber mye. Jeg elsker de to jentene som om de var mine.  Jeg er ikke med på møter i barnehagen og skole,  men alt annet stiller jeg opp på. 

Til tider er det jeg som tar meg mest av barna, men når kjæresten har rolige dager på jobb så tar han det meste. Har jeg ferie samtidig som ungene så er det de jeg prioriterer. 

Hvorfor gikk du inn i et forhold med barn når du ikke ønsker det selv?  

Tidene med jentene er fantastisk og gir meg mye glede i hverdagen. Jeg kan ikke få barn og er takknemlig for de to. 

Jeg forstår ikke hva du gjør i det forholdet. Du skriver ikke et varmt ord om barna og da blir det feil. 

Like greit at det blei slutt tenker jeg. Hvis ikke du kan stille opp for barna og kjæresten i en periode så er ikke forholdet liv laga. Du kjører et show som ikke inkludere barn,  men kun faren dems. 

Anonymkode: 0a64e...11f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg stiller opp på alt. Moren til barna er fantastiske, og jeg har barna selv om kjæresten jobber mye. Jeg elsker de to jentene som om de var mine.  Jeg er ikke med på møter i barnehagen og skole,  men alt annet stiller jeg opp på. 

Til tider er det jeg som tar meg mest av barna, men når kjæresten har rolige dager på jobb så tar han det meste. Har jeg ferie samtidig som ungene så er det de jeg prioriterer. 

Hvorfor gikk du inn i et forhold med barn når du ikke ønsker det selv?  

Tidene med jentene er fantastisk og gir meg mye glede i hverdagen. Jeg kan ikke få barn og er takknemlig for de to. 

Jeg forstår ikke hva du gjør i det forholdet. Du skriver ikke et varmt ord om barna og da blir det feil. 

Like greit at det blei slutt tenker jeg. Hvis ikke du kan stille opp for barna og kjæresten i en periode så er ikke forholdet liv laga. Du kjører et show som ikke inkludere barn,  men kun faren dems. 

Anonymkode: 0a64e...11f

Jeg også stiller jo opp på alt. Tydeligvis mer enn hva du gjør! Jeg er veldig glad i de to barna, men jeg syns ikke at det BARE skal være mitt ansvar å ta meg av dem. Jeg gikk inn i et forhold fordi jeg likte mannen og har absolutt ingenting i mot barn. Vi koser oss veldig mye sammen, og barna ønsket selv å øke til 50/50 etter vi flyttet fordi de i hovedsak ville være mer med meg. Jeg har mange varme ord å skrive om barna jeg, jeg forsøkte bare å korte teksten ned for å høre om det er forventet at det er stemor som skal ta seg av alt dersom hun velger å gå inn i et forhold med en som har barn fra før. 

Det er ikke snakk om å stille opp i en periode.. denne "perioden" har vart i over ett år nå. Jeg kjører absolutt ikke et show som ikke inkluderer barn, men jeg vil ikke at alt skal være opp til meg. Er det så sykt urimelig å kreve at far tar sin del av sine barn? 

Anonymkode: 046ea...79f

[AnonymBruker]

Forstår deg godt TS. Det hadde jeg aldri godtatt!! Barna er dessverre taperne i en skilsmisse, men stemor skal ikke måtte ofre alt for å holde familien AS (som ikke inkluderer egne arvinger) gående. 

Jeg hadde takket for meg! 

Anonymkode: 15ae5...c41

[Nooni]

Jeg forstår frustrasjonen din veldig godt og følger deg i tankegangen om at far i stor grad tar avgjørelser basert på hva som gagner han. Hvis du er glad i jobben din, gå tilbake til jobb. Du tar mye ansvar for barna og det er fint, men så synes jeg også det er greit å forvente at det er biologisk mor og far som skal gjøre de største forsakelsene til det beste for barna. 

Endret 9. august 2019 av Nooni

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg stiller opp på alt. Moren til barna er fantastiske, og jeg har barna selv om kjæresten jobber mye. Jeg elsker de to jentene som om de var mine.  Jeg er ikke med på møter i barnehagen og skole,  men alt annet stiller jeg opp på. 

Til tider er det jeg som tar meg mest av barna, men når kjæresten har rolige dager på jobb så tar han det meste. Har jeg ferie samtidig som ungene så er det de jeg prioriterer. 

Hvorfor gikk du inn i et forhold med barn når du ikke ønsker det selv?  

Tidene med jentene er fantastisk og gir meg mye glede i hverdagen. Jeg kan ikke få barn og er takknemlig for de to. 

Jeg forstår ikke hva du gjør i det forholdet. Du skriver ikke et varmt ord om barna og da blir det feil. 

Like greit at det blei slutt tenker jeg. Hvis ikke du kan stille opp for barna og kjæresten i en periode så er ikke forholdet liv laga. Du kjører et show som ikke inkludere barn,  men kun faren dems. 

Anonymkode: 0a64e...11f

Du kan vel ikke for alvor mene at stemor skal oppdra fars barn "alene"? Det blir jo helt feil! Det er far som skal ta seg av barna sine!

Anonymkode: 17de2...ae4

[Pillarguri]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg stiller opp på alt. Moren til barna er fantastiske, og jeg har barna selv om kjæresten jobber mye. Jeg elsker de to jentene som om de var mine.  Jeg er ikke med på møter i barnehagen og skole,  men alt annet stiller jeg opp på. 

Til tider er det jeg som tar meg mest av barna, men når kjæresten har rolige dager på jobb så tar han det meste. Har jeg ferie samtidig som ungene så er det de jeg prioriterer. 

Hvorfor gikk du inn i et forhold med barn når du ikke ønsker det selv?  

Tidene med jentene er fantastisk og gir meg mye glede i hverdagen. Jeg kan ikke få barn og er takknemlig for de to. 

Jeg forstår ikke hva du gjør i det forholdet. Du skriver ikke et varmt ord om barna og da blir det feil. 

Like greit at det blei slutt tenker jeg. Hvis ikke du kan stille opp for barna og kjæresten i en periode så er ikke forholdet liv laga. Du kjører et show som ikke inkludere barn,  men kun faren dems. 

Anonymkode: 0a64e...11f

Jeg synes du er skikkelig urettferdig her.  TS har solgt hjemmet sitt, sluttet i jobben og flyttet til et nytt sted langt borte fordi barna flyttet med sin mor.  TS har stilt opp langt mer enn far (og kanskje) mor har gjort.  Det er ikke rimelig at stemor skal ta ansvaret for  stebarna i forbindelse med helse/skole møter etc.  Det skal mor og far gjøre.  Far har her bare skaffet seg en hushjelp og barnepike, og skjønner ikke at det ikke er det som TS ønsker seg. 

Jeg forstår godt at TS har fått nok av dette.  Det er ikke hennes barn.  Hun skal være et positivt tillegg til familien, ikke være den som tar alt ansvar.

[AnonymBruker]

Hehe, lurer på hva @O.G. synes om dette? 

Anonymkode: 9f2f3...c50

[AnonymBruker]

Han dro strikken for langt og lytter ikke til deg og din oppfattning av saken. Slikt er trist, men det er nå realitetene du står oppi. Hadde han vært ville til å lytte og kompromissere hadde det vært håp, men han tvinger deg til å gå. Lykke til i singellivet og evt. nye samlivs-eventyr.

Anonymkode: 9ca52...06d

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt, men synes overskriften din ble litt feil. Du gikk fra mannen fordi han er en dust, og det gjorde du helt rett i!

Anonymkode: 2a1c5...66a

[Måbarefåsiat...]

Kan ikke være særlig ok for barna å bli nedprioritert av foreldrene sine hele tiden...

[AnonymBruker]

Hadde aldri sluttet å jobbe for å være hushjelp og barnepass. Nei, vettu hva!! 

Anonymkode: 5875a...8b3

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Måbarefåsiat... skrev:

Kan ikke være særlig ok for barna å bli nedprioritert av foreldrene sine hele tiden...

Nei, det er jeg helt enig i! Og det er nok derfor barna stort sett vil være med meg fremfor foreldrene sine. De snakker ofte med meg om at de aller helst vil være med meg.. de føler vi kan snakke om alt.. jeg velger ikke side.. jeg ordner opp osv. Det er jammen ikke lett å ha stemor-rollen, men det er altfor mye ansvar å ha to barn som jeg ikke kan bestemme noe over utenom her hjemme. Jeg har prøvd å snakke med helsesøster om situasjonen i hjemmene til barna, men får bare beskjed om at dette har ikke jeg noe med. Jeg kan ikke snakke på barnas vegne, siden jeg ikke er forelderen. Mor er helt urimelig å snakke med, hun vil bare ha barnefri, og mener at far bare er vrang og vanskelig og at vi ikke betaler nok. Vi har dem 4 uker hver sommer, og da hører ikke barna noe fra henne. Jeg vet at jeg kommer til å savne barna, men jeg vet ikke om jeg orker alt det ansvaret resten av livet. Alle rundt barna forventer jo at jeg tar det siden jeg har valgt mannen.. men det er jo han jeg er mest forbanna på oppi dette... 

Anonymkode: 046ea...79f

[Handful]

Jeg syntes synd på deg og jeg syntes alvorlig synd på barna. Foreldrene deres vil jo ikke ha dem, og nå mister de deg som var den som brydde seg mest virker det som. Blir så sint på foreldrene!

Endret 9. august 2019 av Handful

[AnonymBruker]

Gratulerer! Nyt friheten! Flytt, få jobben og livet til tilbake

Anonymkode: 7cd40...aa6

[AnonymBruker]

Tror du har truffet på en narsissist som forventet at du skulle serve han og nå gir han deg følelsen av å være urimelig fordi du ikke har gjort som han ville.

Ville faktisk vurdert å kontakte familiekontoret og/eller barnevernet med tanke på barna.

Anonymkode: 789c2...2dc

[AnonymBruker]

Har tanken slått deg om at du blir utnyttet på det groveste? Både følelsesmessig og økonomisk. Du sier "vi" når du snakker om økonomisk bidrag. De er far sin sak, - helt aleine - å betale. Du har overtatt både mors og fars omsorgsrolle mens far jobber og er glad. Du har sagt opp jobben din og flyttet, - det er ren idioti. 

Så når du nå har flyttet i en liten leilighet og sitter der uten jobb.

 

 

Anonymkode: 55c26...f04

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, lurer på hva @O.G. synes om dette? 

Anonymkode: 9f2f3...c50

Jeg også! Elsker svarene til @O.G.. Ellers er jeg helt enig med deg, TS!

Anonymkode: 778f0...fa6

[bettsa]

Skjønner godt at du flyttet ts. Urimelig at alt skal falle på deg. Far trengte en barnepasser og hushjelp,  nå som du har flyttet ut sliter han med å få kabalen til å gå opp. Foreldrene skal ta seg av barna. 

[Gjest RødeFare]

Skal bare rette tittelen for deg: «Gikk fra ektemannen fordi han er en dårlig kjæreste og en dårlig far.»