Gå til innhold

PPU praksis


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg skal starte på PPU heltid nå, og kjenner jeg grugleder meg skikkelig. Jeg er sikker på at jeg kommer til å synes det er interessant med pedagogikken. Jeg håper jeg får lært om klasseledelse og slikt, og at jeg får mye verktøy som jeg kan få bruk for som lærer ved endt utdanning. Men jeg kjenner jeg også gruer meg litt. Jeg er redd for praksisen. Jeg er sikker på at jeg kommer til å like å være lærer når jeg blir varm i trøya, men jeg er redd jeg kommer til å være så innmari nervøs i starten. Og så er jeg redd for at jeg ikke klarer å besvare alle de faglige spørsmålene elevene kommer med. Jeg har master i ett av fagene mine, og årsstudium i det andre faget. Jeg kan jo derfor selvfølgelig det ene mye bedre enn det andre. Det er jo litt begrenset hvor dypt man gikk inn på ting i årsstudiumet, og jeg har sikkert glemt masse. 

Jeg vil vel egentlig bare høre om noen kan fortelle meg litt om praksisen i osloskolen for PPU-studentene. Er det mange som gruer seg til praksisen? Hvordan er det å undervise i praksisen? Fortell gjerne alt 😉 Og hvordan er seminartimene? Mye fremføringer?

Anonymkode: 47058...715

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du trenger ikke å bekymre deg for det faglige i forhold til elevene. Du kan mye, og selv ikke den mest erfarne lærer kan svare på alle spørsmålene elevene kan finne på å spørre om. Send spørsmålet tilbake, hva tenker elevene at svaret kan være, hvordan kan vi finne svaret. Når du ikke kan svare er det neppe så veldig relevant for hva elevene skal lære. 

Det viktigste er om du trives foran elevene. At det å være fokus for tretti elever er noe du liker og ikke gruer deg til. Akkurat dette kan ikke læres (tror jeg). 

Pedagogikk og fag lærer du, og blir bedre på gjennom hele yrkeskarrieren, men å like å stå i klasserommet det er fundamentet for lærergjerningen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Praksis kan ikke sammenliknes med å være lærer på ordentlig, og det skulle jeg ønske noen fortalte meg da jeg var student. Jeg vurderte å slutte på lektorstudiet fordi jeg hatet praksis så inderlig, men gjorde det ikke. Jeg traff heldigvis, helt mot slutten, en praksislærer som jeg snakket med og som fortalte meg dette. Hun anerkjente at det å være i praksis er tøft, og at det er en unaturlig situasjon der du skal fungere som lærer for elever du ikke kjenner, i en kort og oppstykket periode av klasserommet, samtidig som du kontinuerlig vurderes. Det er som å ha eksamen hver eneste dag i mange, mange uker. 

Jeg elsker å være lektor, jeg elsker å undervise og jeg elsker kontakten med elevene. Jeg er helt uenig med stan i at man ikke kan lære seg å like å være i fokus og ikke grue seg. Jeg grudde meg veldig, og jeg synes det var helt forferdelig i starten. Nå er jeg en god lærer som har naturlig autoritet i klasserommet og som er flink til å skape godt læringsmiljø.

Ingen forventer at du skal være superlærer første gang du står foran en klasse, og det er vanskelig å undervise når man ikke kjenner elevene. Kunnskap må også brukes, og når du får mer erfaring, får du flere måter å forklare fagstoffet på. Jeg synes det å "oversette" kunnskapen jeg har fra master på universitetet til et språk som elever i videregående kan forstå var noe av det vanskeligste. Så mitt råd er: senk skuldrene, slapp av og ha tro på deg selv. Om du synes det er dritt i starten, betyr ikke det at du ikke får det til eller har valgt feil yrke! Og antagelig er mange av dine medstudenter nervøse også.

Anonymkode: a9104...eab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var usikker på om jeg i det hele tatt noensinne kunne tenke meg å bli lærer da jeg begynte på PPU, tok det deltid ved siden av 100 % jobb, men endte med å faktisk trives i klasserommet, og utrolig nok spesielt på ungdomsskolen!

Jeg syns praksis var helt greit, men som den over her sier, det ligner nok lite på den faktiske lærergjerningen. Og et poeng til, ikke ha altfor høye tanker om kvaliteten på PPU. Nå tok jeg riktignok deltid, så mulig det ga flere utfordringer, men jeg har fortsatt ikke møtt en eneste medstudent som syns opplegget var noe særlig å skryte av. De bryter stadig "best practice" som de snakker om på forelesninger, for å si det sånn. Håper opplegget er bedre på heltid, men hvis ikke, så vit at du ikke er den eneste som har hatt dårlig erfaring med PPU ;) Og lykke til!

Anonymkode: 8792d...a51

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ta PPU om noen år og tenker som deg. Jeg tror at jeg vil elske å være lærer når jeg blir godt varm i trøya, men jeg gruer meg litt til praksis. Det er en helt ny situasjon og man skal i gang med undervisning for første gang (for min del hvert fall). Jeg har lest at praksis er noe helt annet enn å være lærer, og at veldig mange hatet praksisen og sluttet pga den. Mange fikk en overraskelse da de kom ut i yrket. Så det er jeg forberedt på. Jeg tenker at man må bare kaste seg ut i det, tenke at det er bare for en periode og at man sikker lærer masse av det. PPU er bare et år og så får man prøve seg på ordentlig. Jeg bruker også å tenke at mange har gjort og klart dette før meg, så da klarer jeg det vel også. Bare vær åpen, nysgjerrig og prøv ditt beste! 

For øvrig har jeg også lest at de første 2-3 årene som nyutdannet lærer er de «verste», så jeg er forberedt på at det kan gå noen år før jeg virkelig faller på plass k yrket. Finner mine metoder, veier og gode måter å undervise på. 

Anonymkode: 0f5bc...6b7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var totalt uforberedt da jeg begynte på PPU. Null erfaring fra klasseledelse, hadde aldri jobbet med ungdommer eller barn før heller. Gruet meg som pokker og var helt skjelven da jeg skulle ha min første undervisningstime, men det gikk helt greit og jeg ble bare tryggere og tryggere underveis i de ulike praksisperiodene. 

For min del tok det litt tid å finne god "flyt" i undervisningstimene. Alt fra å beregne aktiviteter ut ifra tidsbruk og læringsmål til hvordan gi tydelige beskjeder og håndtere små og store hendelser i klasserommet. Men det gikk seg til og det ble etter hvert gøy. Dessuten ble det også 10 ganger bedre da jeg begynte å jobbe. :) 

De siste par årene har jeg også være praksisveileder for studenter fra UiO. Opplegget som vi får fra Blindern er relativt "åpent". Det stilles noen krav til antall undervisningstimer og andre aktiviteter man skal delta i, men veldig lite om hvordan dette skal organiseres. Det er med andre ord et system som er åpent og fleksibelt, så det går an å snakke med veileder hvis du er veldig nervøs og om det er noe som kan tilrettelegges. Jeg har for eksempel latt nervøse studenter få ha en time sammen, eller deler av en time (oppstart, oppsummering, eller noe annet) før man har en hel undervisningstime alene. Man kan også si ifra om man ønsker veiledningen alene eller med medstudenter. 

Anonymkode: f8a81...255

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen hjertelig takk for at dere tok dere tid til å svare meg. Hvert eneste svar har beroliget meg, og jeg skal jammen meg gå tilbake til denne tråden underveis i studie når jeg trenger litt positive tanker 😃

Anonymkode: 47058...715

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til med studiet, og velkommen som kollega! 

Anonymkode: a9104...eab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...

Jeg har nå fullført første halvår av PPU-studiet, og forstår frustrasjonen til tidligere studenter! Nå trenger jeg litt oppmuntring til fortsettelsen merker jeg... 

Jeg har fullført to praksisperioder, og er om 1 uke halvveis i siste praksisperiode. Jeg har elsket praksisen ved de to første skolene. Denne gangen synes jeg det er veldig hardt. Jeg er alene i praksis denne gangen  (de fleste har parpraksis), og føler veldig på at jeg ikke har noen å diskutere undervisning eller andre ting med. Jeg føler meg veldig alene, og har fått en veileder som ikke deler noen tips og triks med meg. Jeg føler dermed at jeg må «finne opp kruttet» til hver time, noe som gjør det veldig vanskelig og tidkrevende. Jeg har forsøkt å snakke med veileder om at jeg synes det er vanskelig å finne på undervisningsopplegg hele tiden uten å få noe inspirasjon (jeg får heller ikke observere, for veileder ønsker jeg skal undervise mest mulig), men vi snakker ikke samme språk. Det er nå 5 uker igjen av siste praksisperiode, og jeg prøver å si til meg selv at dette kommer jeg meg gjennom, men merker at jeg er utslitt. Jeg har i tillegg to barnehagebarn hjemme og jobber to kvelder i uken, så det er jo litt mye om dagen. Jeg er ikke typen som noen gang har gitt opp, men nå kjenner jeg at det er hardt å fortsette. Noen trøstende ord fra dere som har vært gjennom blir godt mottatt akkurat nå!

Anonymkode: 47058...715

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kniper tenna sammen og kommer deg gjennom. Det er ille for alle, på en eller annen måte. Søk støtte hos venner og meld deg inn i lærergrupper på Facebook, der deles det masse opplegg. Send meg en PM, så kan jeg sikkert hjelpe deg også ☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nå fullført første halvår av PPU-studiet, og forstår frustrasjonen til tidligere studenter! Nå trenger jeg litt oppmuntring til fortsettelsen merker jeg... 

Jeg har fullført to praksisperioder, og er om 1 uke halvveis i siste praksisperiode. Jeg har elsket praksisen ved de to første skolene. Denne gangen synes jeg det er veldig hardt. Jeg er alene i praksis denne gangen  (de fleste har parpraksis), og føler veldig på at jeg ikke har noen å diskutere undervisning eller andre ting med. Jeg føler meg veldig alene, og har fått en veileder som ikke deler noen tips og triks med meg. Jeg føler dermed at jeg må «finne opp kruttet» til hver time, noe som gjør det veldig vanskelig og tidkrevende. Jeg har forsøkt å snakke med veileder om at jeg synes det er vanskelig å finne på undervisningsopplegg hele tiden uten å få noe inspirasjon (jeg får heller ikke observere, for veileder ønsker jeg skal undervise mest mulig), men vi snakker ikke samme språk. Det er nå 5 uker igjen av siste praksisperiode, og jeg prøver å si til meg selv at dette kommer jeg meg gjennom, men merker at jeg er utslitt. Jeg har i tillegg to barnehagebarn hjemme og jobber to kvelder i uken, så det er jo litt mye om dagen. Jeg er ikke typen som noen gang har gitt opp, men nå kjenner jeg at det er hardt å fortsette. Noen trøstende ord fra dere som har vært gjennom blir godt mottatt akkurat nå!

Anonymkode: 47058...715

Du kommer deg gjennom det. Kjipt med en sånn veileder, men sånn er det noen ganger.

Ikke finn opp kruttet til hver time, du kan godt kjøre lignende opplegg flere ganger. Søk inspirasjon på nett, let etter FB-grupper for lærere med dine fag osv. Får du ikke tips av veileder, får du finne det andre steder :)

Praksis er slitsomt, men det kan være greit å huske på at du ikke må lage verdens mest spennende opplegg til hver eneste time. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har forsøkt å snakke med veileder om at jeg synes det er vanskelig å finne på undervisningsopplegg hele tiden uten å få noe inspirasjon (jeg får heller ikke observere, for veileder ønsker jeg skal undervise mest mulig), men vi snakker ikke samme språk. 

Anonymkode: 47058...715

Om noen få måneder er du jo ferdig med PPU og da er dette hverdagen din hver dag hele skoleåret. Snakk med de andre lærerne på skolen, søk etter tips til undervisningsopplegg på internett og glem idéen om at man som lærer skal være underholder, det er bare tull. De fleste lærere jobber hovedsaklig "forelesningsbasert" og det er ikke fordi de er late, uinspirerte eller dårlige lærere, men fordi det er det som er realistisk å få til i et yrke som er så presset på tid og muligheter. På FB finnes det fine grupper for de fleste undervisningsfag, søk etter f.eks. "Undervisningsopplegg i naturfag" eller liknende. Den enorme variasjonen i undervisningsopplegg som du sikkert har hatt i praksis før kommer du helt ærlig aldri til å ha igjen og det trenger du heller ikke.

Anonymkode: a9104...eab

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 år senere...
AnonymBruker skrev (På 9.8.2019 den 9.36):

Jeg var usikker på om jeg i det hele tatt noensinne kunne tenke meg å bli lærer da jeg begynte på PPU, tok det deltid ved siden av 100 % jobb, men endte med å faktisk trives i klasserommet, og utrolig nok spesielt på ungdomsskolen!

Jeg syns praksis var helt greit, men som den over her sier, det ligner nok lite på den faktiske lærergjerningen. Og et poeng til, ikke ha altfor høye tanker om kvaliteten på PPU. Nå tok jeg riktignok deltid, så mulig det ga flere utfordringer, men jeg har fortsatt ikke møtt en eneste medstudent som syns opplegget var noe særlig å skryte av. De bryter stadig "best practice" som de snakker om på forelesninger, for å si det sånn. Håper opplegget er bedre på heltid, men hvis ikke, så vit at du ikke er den eneste som har hatt dårlig erfaring med PPU ;) Og lykke til!

Anonymkode: 8792d...a51

Lenge siden nå, men hvordan kan man ta det ved siden av 100% jobb når det er 12 uker praksis? Lot arbeidsplassen din deg ha så lang permisjon? Og hadde du råd til det?

Anonymkode: 41c5e...633

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...